Endringer om pærebrann

Mattilsynet kommer med forslag til endringer i pærebrannforskriften. Dette endringsforslaget, som også omfatter endringer i reglene om flytting av bier, vil bli sendt på høring etter påske 2024.
I påvente av den kommende endringen av pærebrannforskriften, oppfordrer Mattilsynet birøktere som befinner seg i kommunene med ny-oppdaget pærebrannsmitte om å gjøre tiltak for å unngå videre spredning til nye områder der sykdommen så langt ikke er påvist.
– Dette kan være å gjennomføre flytting før 1. mai eller alternative tiltak (se nedenfor), sier Line Ruden som er seksjonssjef i seksjon planter og innsatsvarer i Mattilsynet. Hun oppfordrer videre til å ta kontakt med det lokale Mattilsynet for nærmere informasjon og veiledning.

Pærebrann er en alvorlig bakteriesykdom på epler, pærer og prydbusker i rosefamilien. Pærebrann kan spres med bier.

I 2023 ble sykdommen påvist i 15 nye kommuner: Hareid, Sykkylven, Vanylven, Fedje, Høyanger, Stad, Kvitsøy, Sauda, Utsira, Arendal, Flekkefjord, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Vennesla. Også i de foregående årene er det funnet smitte i flere nye områder, og det kjente utbredelsesområdet for sykdommen har dermed økt betydelig. Avdekking av funn i stadig nye områder de siste årene indikerer samtidig at vi ikke har full oversikt over utbredelsen av pærebrann. På bakgrunn av dette arbeider Mattilsynet med forslag til endringer i pærebrannforskriften. Dette endringsforslaget, som også omfatter endringer i reglene om flytting av bier, vil bli sendt på høring etter påske.

Hvordan spres pærebrann med bier?
Pærebrann spres med bakterieslim fra infiserte planter. Dette slimet kan spres med regn, vind, insekter og flytting av infiserte planter. Pollinerende insekter slik som bier o.l. tiltrekkes av dette sukkerholdige slimet som kleber seg fast på insektets kropp og bringes videre til andre mottakelige planter primært via deres blomst. Ved flytting/vandring av bifolk kan bakterien bli med og fremdeles være levedyktig og spre seg videre når biene flyr ut fra ny plass.

Tiltak for å hindre spredning
Bakterien er ufarlig for biene og dør ut i bifolket i løpet av 48 timer. For å hindre spredning av pærebrann ved vandring av bifolk er innesperring i 48 timer derfor en sikker metode. Birøkteren må dog være klar over at slik innesperring kan føre til av bifolket kollapser (dør) på grunn av stor varmeproduksjon som følge av stress. Ved innesperring av bifolk kan kjølelagring være et aktuelt tiltak for å hindre slik kollaps i varme perioder. Alternativ til innesperring kan være å vandre via et område som er fritt for pærebrannvertplanter, og la bifolkene stå der i et par døgn før videre vandring.

Mer informasjon om pærebrann, vertplanter, sykdom og spredning finner du på Mattilsynets nettsider. Du finner også mer utdypende om pærebrann på våre medlemssider

Om pærebrannforskriften

Det finnes tre kontrollområder i dagens pærebrannforskrift: pærebrannsone, bekjempelsessone og forebyggende sone. Både pærebrannsonen og bekjempelsessonen omfatter områder med smitte av pærebrann, men håndteringen av sykdommen i de to sonene er ulik. Det er forbudt å flytte bikuber (brukte bikuber, bier og yngeltavler), parebifolk og bidronninger ut av områdene som tilhører pærebrannsonen og bekjempelsessonen i perioden fra 1. mai til 10. oktober. Tilsvarende flytteforbud gjelder fra pærebrannsonen til bekjempelsessonen.

Apimondia – bli med på eventyret!

23.-27. september 2025 arrangeres den globale birøkterkongressen i København med inntil 10.000 deltakere. Se bilder fra de to foregående Apimondia-kongressene.

Til Apimondia i København 2025 kommer birøktere fra hele Norge, Danmark og Sverige, og tradisjonsrike birøkternasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike. Birøktere vil finne veien fra USA, Australia, Spania, Portugal, Tyrkia, og ikke minst de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Ukraina vil være der, Romania, Ungarn, og flere Sør-Amerikanske land som er blant de største honningprodusentene i verden, sammen med flere afrikanske og asiatiske nasjoner, samt Midt-Østen.

Det er vanskelig å beskrive Apimondia for en som ikke har opplevd det. En fargerik, glad og hyggelig opplevelse, der du kan prate birøkt med folk fra hele verden. Om du ikke snakker mange språk så klarer en alltids å få kontakt, for alle er birøktere har noe til felles! Her er bildene som sier mer enn ord – fra de to foregående kongressene.

Glimt fra Apimondia 2022 i Istanbul, Tyrkia:

Glimt fra Apimondia 2023, Santiago de Chile:

Varm eplemost med honning og salt karamell

Vi anbefaler denne varme drikken! Takk til Matprat.no for lånet.

Syrlig eplemost, søt karamell og bittelitt salt smaker så godt! Vi har testet – og kan anbefale denne!
Den opprinnelige oppskriften sier brunt sukker men som alle vet: honning kan forbedre smaken i enhver oppskrift, når den erstatter sukker.

4 porsjoner:
50 g mild honning
1 ts vaniljesukker
0,5 ts salt
3 dl kremfløte
1 l råpresset eplemost
4 stk. hel kanel
2 ss karamellsaus

SLIK GJØR DU
Bland honning, 1/3 av fløten, vaniljesukker og salt i en kjele og kok opp under stadig røring. Senk varmen litt og rør til alt er helt oppløst.
Hell eplemosten forsiktig i kjelen og rør godt.
Kok opp, senk varmen og la blandingen småkoke i minst fem minutter.
Visp resten av fløten til krem.
Hell drikken i glass og server med en kanelstang i hvert glass og topp med krem og litt karamellsaus.

Kilde: Matprat.no, foto: Sara Johannessen/Matprat.no

Vinnerne – her er de:

Klikk deg inn på listen over vinnerne i NM i honning.

Fotograf Roar Ree Kirkevold forsøker her å samle en glad gjeng NM-vinnere! Dette er første glimt fra finalearrangementet i NM i honning som gikk av stabelen lørdag 27. januar i Landbrukets Hus i Oslo.
Flere av finalistene og vinnerne var tilstede på finalearrangementet. Vi vil dele flere bilder og mer moro fra NM – følg med i våre kanaler Facebook, Instagram og LinkedIn

Årets birøkter – Fremtidens birøkter

Årets birøkter 2023 – på grunn av to like sterke kandidater gjorde juryen en vri og tildelte tittelen til begge:
Jon Olav Vehus, Åmli og Dan Sundhordvik, Bergen. Utdrag fra juryens begrunnelse:
Jon Olav Vehus: Årets birøkter har i flere år bidratt til erfarings- og kunnskapsdeling, og bidrar til å løfte og synliggjøre birøkten internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Han er aktiv i lokallaget og flere av birøkterne han har lært opp driver stort i dag. Jon Olav har et stort samfunnsengasjement og tenker stadig ut nye metoder for å nå ut med til barn og unge, snart med «verdens største bikube», som gir nærkontakt med honningbier og kunnskap om honning og pollinering.
Dan Sundhordvik: Årets birøkter er samfunnsengasjert og opptatt av bærekraft og kortreist mat. Dan foredler flere sortshonninger og bidrar til pollinering i Hardanger. Han er innovativ og har med kontinuerlig testing oppnådd sunne bier og gode resultater i et krevende vestlandsklima, der han også etablerte ny parestasjon for buckfastbier, noe som er viktig for lokalt avlsarbeid. Aktiv i lokallaget og sier alltid ja til å bidra i kurs og møter, i tillegg til biekunnskapen han sprer i sitt daglige virke på barneskolen.

Fremtidens birøkter 2023 ble tildel Erik Roede, Asker. Juryens begrunnelse:
Erik Roede: Fremtidens birøkt handler om å reflektere tiden vi er inne i, se fremover og skape muligheter. Etter at krigen brøt ut i Ukraina har mange flyktninger kommet til Norge, og Erik har vært primus motor med å integrere flyktninger i et nettverk av birøktere i Asker. De har fått verdifull hjelp til å innpasse seg i et nytt land, der birøkt representerer fremtidstro og livsglede.

Juryen for Årets og Fremtidens birøkter 2023 har bestått av:
Eli Åsen, juryleder og nestleder i Norges Birøkterlag
Benedicte Myhre, leder Jæren Birøkterlag
Knut Tisthal, Honningcentralen
Alf Helge Søyland, årets birøkter i 2021

Landsdelsvinnere

De står ikke i listen nedenfor, så her er listen over beste honning per landsdel samt beste byhonning:

ØSTLANDET
Kristina Mørk Jacobsen, Veierland Gårdsutsalg, for Lind flytende

VESTLANDET
Håkon Tjøstheim, for klokkelyng

SØRLANDET
Siri Bjellerås, Queen B for skogsbær

NORD-NORGE
Joachim Gullesen, Honning i Nord, for flerblomstret rørt

TRØNDELAG
Gunn Marie Øyen for kystlyng

BESTE BYHONNING
Victoria Eve Rokstad, Homansbien for honningdugg

NM arrangeres av Hanen, Bybi og Norges Birøkterlag.

Rekrutterer ny generalsekretær

Arbeidet med å rekruttere ny generalsekretær har startet.

En av styrets og styreleder Thor Håkon Førelands viktigste oppgaver er nå å ansette ny generalsekretær til Norges Birøkterlag.

-Arbeidet med å rekruttere ny generalsekretær har startet, sier Føreland, som gjerne ser at organisasjonen og medlemmer hjelper til med å spre oppmerksomhet om den ledige stillingen i sine nettverk.


Det vil trolig ta tid før ny person er på plass, så Føreland trer inn i et tidsbegrenset deltidsengasjement for å ivareta personalansvar og økonomi.

Selskapet Visindi er engasjert for å hjelpe til i prosessen, og stillingsannonsen ligger både på FINN.no og på Visindis nettside.

NM i honning

NM i honning er arrangert 5 ganger siden 2017, og det sjette norgesmesterskapet går av stabelen i Landbrukets Hus i Oslo 27. januar. Samtidig feires tre birøktere som er stemt fram av organisasjonen for sin innsats.

Norges beste honninger


Lørdag førstkommende 27. januar hylles norske honninger, biene og birøktere fra hele landet. Det er tid for å dele ut prisene i NM i Honning. Norsk honning er av ypperste kvalitet, så dommerne har jobbet med stort fokus for å finne frem til nyansene og gi karakterer på ulike parametre. Det har vært i overkant av 170 påmeldte honninger fra hele landet, og det er til sammen 52 finalister.

HANEN, ByBi og Norges Birøkterlag inviterer derfor til fagdag med prisutdeling med påfølgende festmiddag. Vi har et felles ønske om høyere forbruk av norsk honning, og et større sortiment av norsk honning i det norske markedet. Da må vi starte med å lære opp de som skal lage mat til oss i fremtiden. Derfor har elevene på Norsk Restaurantskole blitt kurset av HonningHub og Mjøderiet, for så å sette sammen en fabelaktig festmiddag med drikkepakke i honningens navn!

Heder til tre birøktere

Bransjen ønsker å hedre personer som bidrar til å fremme birøkt i Norge, og det finnes utallige birøktere som legger ned en uvurderlig innsats. Kunnskapsformidlere og faglig dyktige birøktere, samfunnsengasjerte, som driver lagsarbeid, og som styrker birøktnæringen ved å fremme honning som produkt. En jury har valgt og vil hedre hele tre birøktere til utnevnelsene «Årets birøkter» og «Fremtidens birøkter», og disse tre vil være tilstede. Det er Norges Birøkterlag og Honningcentralen som står bak utnevnelsene.

Program

Kl. 15.00-16.00 – Mingling, honningpunsj og musikalsk innslag med Dan Sundhordvik.

Kl. 16.00-18.20 – Fagdag og prisutdeling:
Frelsesarmeen – Bi-jobben
Heving kategori ved HANEN/Bernt Bucher Johannessen
Rekruttering ved Ragna Ribe Jørgensen og Håkon Tjøstheim
Vinnerkåring NM i honning (14 vinnere) og utnevnelser av Årets birøkter og Fremtidens birøkter

Kl. 18.30 – Festmiddag på Norsk Restaurantskole

Kontaktpersoner presse:

Trude Elisabeth Henrichsen, Hanen, tlf. 930 94 595
Astrid Bjerke Lund, Norges Birøkterlag, tlf. 928 28 808

Valg til nytt styre – kandidater søkes

Ønsker du å bidra til å bringe Norges Birøkterlag videre? Det er tid for å tenke om du, eller noen du kjenner til, vil stille tid og evner til rådighet for Norges Birøkterlags styre.

Organisasjonens beste

-Organisasjonen har store og viktige oppgaver i det neste året, for eksempel skal ny generalsekretær ansettes og komme godt på plass, og midlene fra salg av aksjene i Birøktens Hus skal forvaltes, sier leder i valgnemnda i Norges Birøkterlag, Karl Jørgen Songedal, som også er fylkesleder i Aust-Agder.
Norges Birøkterlags valgnemnd har en viktig jobb for lagsdemokratiet. De skal foreslå kandidater til et hovedstyre som oppfyller mange ulike krav og ønsker. Kjønn, distrikter, driftsformer, hobby, næring, alder og en rekke andre kriterier. I disse dager foreslår landets fylkesledere kandidater, og valgnemnda starter arbeidet med å legge brikkene i puslespillet. Valgnemnda legger fram sin innstilling av kandidater på årsmøtet 6. april 2024.
I styret i en organisasjon med 4 100 medlemmer behøves gode folk som evner å se de lange linjene og ta beslutninger til organisasjonens beste. Ikke vær beskjeden, foreslå deg selv hvis dette er noe du har lyst til. Kandidater sendes til fylkesleder i ditt fylkeslag så raskt som mulig og gjerne før nyttår. Fylkeslagene har frist til å sende kandidater 20. januar.
Send kandidater til din fylkesleder, som du finner her: norbi.no/finn-fylkes-og-lokallag/

Som enkeltmedlem har du også anledning til å sende forslag til en av de andre medlemmene i valgkomitéen:
Randi W. Frisvold, Møre og Romsdal: randi.w.frisvoll@me.com
Vegard Helland, Hordaland: vegard@bi1.no
John Erik Hansen, Hedmark: joerikh@online.no
Roar Skauge, Trøndelag: roar.skauge@tensio.no

På bildet: Det sittende styret, fra v. Bjarte Tennfjord, Eli Åsen (nestleder), Thor Håkon Føreland (styreleder), Alexander Du Rietz, Gunstein Treldal og 1. vara Kari-Anne Forsmo Thygesen. Ikke tilstede: 2. vara Anja Laupstad Vatland.

Årsmøtet er 6. april 2024

Det er årsmøtet som velger styret, og i år er følgende på valg: Styreleder Thor Håkon Føreland – styreleder skal velges for 1 år, styremedlemmene Bjarte Tennfjord og Gunstein Treldal – to styremedlemmer skal velges for 2 år, og begge varamedlemmene som skal velges for 1 år. Følgende er altså på valg: Styreleder Thor Håkon Føreland, styremedlemmene Bjarte Tennfjord og Gunstein Treldal og begge varamedlemmene. Disse er blitt forespurt av valgnemnda hvorvidt de ønsker gjenvalg. Med unntak av 2.varamedlem Anja Laupstad Vatland tar alle som er på valg, gjenvalg.

Tre medlemmer til valgnemnda er også på valg og her ønskes også kandidater.

Generalsekretær fratrådt

Hilde Merete Øverby har fratrådt som generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Styret i Norges Birøkterlag og Hilde Merete Øverby har blitt enige om at Øverby fratrer. Hun tiltrådte stillingen 15. august 2022 og fratrådte sin stilling 30. november 2023.

Norges Birøkterlag har de siste årene gjennomgått store endringer. Øverby har bidratt aktivt i mange av endringsprosessene i organisasjonen. Under hennes ledelse har organisasjonen forbedret interne IT-systemer og utvidet porteføljen med flere spennende forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi ønsker henne lykke til på veien videre og takker for samarbeidet, sier styreleder Thor Håkon Føreland.

Det har vært et privilegium å få jobbe i et sterkt og kunnskapsrikt fellesskap for å fremme interessene til norske birøktere. Det har vært utrolig lærerikt og gøy. Jeg har blitt kjent med mange flotte og engasjerte birøktere, sier Øverby.

Styret og Øverby har over noe tid hatt ulik oppfatning om hvordan Norges Birøkterlag fremover skal drives og har også hatt ulik strategisk tilnærming i enkeltsaker. Vi er enige om at vi nå har kommet til et veiskille og at dette er den beste løsningen for Norges Birøkterlag, sier Føreland.

Jeg ønsker neste generalsekretær lykke til. Norges Birøkterlag består av aktive, dyktige birøktere og ansatte, og organisasjonen har alle mulige forutsetninger for å lykkes i fremtiden, sier Øverby.

Kontaktperson er styreleder Thor Håkon Føreland.

En stor ressurs for birøkt

Birøkter Terje Reinertsen gikk bort sist lørdag etter en tids sykdom. Generalsekretær Hilde Merete Øverby i Norges Birøkterlag vil vektlegge det unike mennesket og birøkteren som nå har gått ut av tiden.

Mottok Kongens fortjenstmedalje

-Terje Reinertsen har gått egne veier for å gjøre honningbiene i stand til å håndtere varroamidden uten medikamenter, noe som har gitt ny kunnskap til et internasjonalt birøktermiljø. For arbeidet med varroaresistente bier mottok Terje Reinertsen også Kongens fortjenstmedalje tidligere i år, sier hun.

Terje Reinertsen er godt kjent blant birøkterne for sitt mer enn 40 års lange engasjement for å fremme birøkt og biehelse. Norges Birøkterlags standpunkt er at om vi skal hjelpe biene å takle dagens og framtidas problemer må vi ha kunnskap om biene og legge til rette slik at de kan håndtere skadegjørere, som varroamidd, på en naturlig måte. Forskere fra flere steder i verden har vært hos Reinertsen og studert hans bier for å forstå hvordan det har seg at de klarer seg fint uten tradisjonell behandling. Norges Birøkterlag har et pågående forskningsprosjekt på Reinertsens bier, der biolog Melissa Oddie forsker på resistente bier og har fullført sitt doktorgradsarbeid om temaet. Reinertsens birøkt har også vært utgangspunkt for flere masteroppgaver og vitenskapelige publikasjoner som har vakt anerkjennelse internasjonalt.

Melissa, som er ansatt i Norges Birøkterlags sekretariat, har hatt rikelig med anledninger til å oppleve Terjes birøkt på nært hold, og her en av hennes refleksjoner:

What Terje could do with the bees looked like magic, when in truth, he was taking in hundreds of small pieces of information from each hive to assess its performance, a technique refined through decades of experience.

biolog og bieforsker Melissa Oddie

Ønsker å videreføre kunnskapen

-Norges Birøkterlag startet nylig et prosjekt for å forsøke å ta vare på og videreføre Reinertsens unike kompetanse og kunnskap om avl av varroaresistente bier, fortsetter Hilde. Vi håper å gjøre kunnskapen tilgjengelig for birøktere. Midler fra Sparebankstiftelsen DNB bidrar til prosjektet.
-Arbeidet blir utfordrende uten Terje, men vi skal gjøre vårt for at «Reinertsen-bienes» egenskaper skal videreføres, i samarbeid med Terjes kone, Anita Reinertsen, og miljøet i Nedre Romerike birøkterlag.

Les nekrologen i Aftenposten


Bildet i artikkelen er tatt sommeren 2023, av Hilde Merete Øverby, Norges Birøkterlag.

Robuste bier (Better-B)

Norges Birøkterlag og 17 andre europeiske partnere går sammen for mer robuste bier (Better-B).

Norges Birøkterlag og 17 andre europeiske partnere går sammen for mer robuste bier (Better-B).

logo Better-B


Honningbisamfunn er ofte dårlig tilpasset for å takle ytre påkjenninger som klimaendringer, utfordringer med plantevernmidler og parasittangrep, og dette forverres av moderne birøktpraksis. Nøkkelen til motstandsdyktig birøkt er å benytte kreftene i naturen for å gjenopprette harmoni og balanse, både inne i bisamfunnet og mellom bisamfunnet og dens omgivelser. Better-B-konsortiet mener at veien til mer robuste bier kan spores hos bisamfunn som er forlatt, ville bisamfunn som har overlevd i naturen eller bisamfunn som er valgt ut etter spesielle kriterier. Imidlertid mangler slike bisamfunn vanligvis mange av de gunstige egenskapene som er viktige i moderne birøkt. Vår løsning er å forstå prosessene og mekanismene som naturen velger, og å tilpasse moderne birøktpraksis deretter, og, når det er hensiktsmessig, å benytte mulighetene som avansert teknologi gir. Dette er hva Better-B står for. Implementeringen av vår nye tilnærming til birøkt vil skje i nært samarbeid med våre samarbeidende birøktere. Å finne tilbake til motstandsdyktighet, harmoni og balanse må skje på tre nivåer: i miljøet, hos honningbia og i birøktpraksisen, og alle tre nivåer adresseres i Better-B.

Foto: oss alle på det offisielle oppstartsmøtet 3. – 4. juli 2023 i Gent (Belgia).

Vårt konsortium av 18 partnere fra 14 land, koordinert av Ghent University ved professor Dirk de Graaf, har blitt tildelt 6,3 mill. Euro av EU, Storbritannia og Sveits for å forbedre birøktens motstandskraft mot abiotiske påkjenninger som klimaendringer, tap av habitat og farlige kjemikalier.

Følg oss på LinkedIn og les alt om våre prosjekt- og konsortiepartnere på nettsiden vår https://www.better-b.eu/.
Better-B Media Kit inneholder elementer som kan brukes i trykte og digitale medier ved omtale av prosjektet.

Finansiering

Better-B prosjektet har mottatt finansiering fra den Europeiske Union, den sveitsiske stats sekretariat for utdanning, forskning og innovasjon (SERI) og Storbritannias forskning og innovasjon (UKRI) under Storbritannias regjerings Horizon Europa finansieringsgaranti (tilskudd nr. 10068544)

Årets birøkter 2023

Norges Birøkterlag og Honningcentralen går igjen sammen om å løfte enkeltpersoner i birøktnæringen. Årets birøkter og Fremtidens birøkter skal kåres.

Det er to år siden forrige kåring, da Alf Helge Søyland og Tiger Olafson ble kåret til henholdsvis Årets birøkter 2021 og Fremtidens birøkter 2021 med stor stas, diplom, gaver og videooverrekkelse på Norges Birøkterlags semidigitale årsmøte. Nå er det igjen tid for å hedre våre kollegaer.

Oppfordring fra juryen

– Det er mange gode forbilder blant birøkterne i Norge. De er viktige ressurspersoner som fortjener en klapp på skuldra, sier Eli. Hun er juryleder for kåringen av Årets birøkter 2023 og Fremtidens birøkter 2023, i tillegg til at hun er nestleder i styret i Norges Birøkterlag.

-Organisasjonen trenger din hjelp for å finne fram til de beste, slik at vi kan gjøre stas på de og si takk for innsatsen, legger hun til. Jeg håper du vil nominere en birøkter som du mener fortjener denne utmerkelsen.



Frist 1. november

Både birøktere og lokallag kan sende forslag på kandidater – det er fylkeslaget som skal ha forslagene. Siste frist for å nominere er 1. november.

Kriterier Årets birøkter

En person som har bidratt til å fremme birøkt i Norge. Kategorien er bevisst vid, nettopp fordi mange ulike perspektiv verdsettes og er viktige for å fremme birøkt, honningbier og honning. Eksempler på områder, personen kan ha bidratt på ett eller flere av disse:

  • Produksjon av kvalitetshonning og andre bieprodukter
  • Faglig dyktighet
  • Næringsbirøkter som har bidratt til å styrke næringen
  • Birøkter som bidrar med erfarings- og kunnskapsdeling
  • Innsats i organisasjonen.
  • Samfunnsengasjement knyttet til temaer som biologisk mangfold, naturvern, inkludering, delingskultur, engasjement for barn og unge.
  • Undervisning, veiledning og sosialt entreprenørskap.
  • En som med innsats over tid har bidratt til å utgjøre en positiv forskjell for næringen.
Kriterier Fremtidens birøkter

Her har vi to veier til kandidatur: Kandidater kan være barn, ungdom eller ung voksen. med et særlig engasjement for bier og birøkt. En som bidrar positivt til fremtidens birøkt. For eksempel: En som tross sin unge alder har et stort engasjement for birøkt, arbeider med bier eller steller egne kuber.
Den andre veien til kandidatur er å drive innovativ og utforskende birøkt, for nye, fremtidsrettede løsninger. For effektiv drift, god dyrevelferd, nye tekniske eller digitale systemer.

Om du har en spesiell person i tankene som ikke helt faller inn under kriteriene kan du likevel sende et begrunnet forslag, for juryen er romslig og alle forslag blir vurdert.

Slik nominerer du:

Send navn på kandidat og begrunnelse for forslaget (5-10 linjer tekst) til ditt fylkeslag. Adresser finner du på norbi.no Dersom du ønsker å gå utenom fylkeslaget kan du sende din kandidat rett til Astrid i sekretariatet, som vil formidle til den nasjonale juryen. Fristen er altså 1. november 2023.

Søknad om tilskudd som kompensasjon for sukkeravgift for 2023

Om du kjøper avgiftsbelagt (vanlig) sukker til å fôre biene med, får du tilskudd som kompensasjon for sukkeravgiften for inntil et maks antall kilo. Ordningen gjelder for deg som har 6 kuber eller flere, og tilskuddet gjelder kun for det du faktisk har brukt. Frist for å søke er 15. oktober 2023, og du søker på "Min Side".

Tilskudd som kompensasjon for sukkeravgift er en ordning som Norges Birøkterlag hjelper sine medlemmer med å administrere.
«Søknad om tilskudd som kompensasjon for avgift på sukker som brukes til birøkt» er hjemlet i Forskrift om særavgifter, § 3-16-4. Tilskudd til birøkt

Søknaden om tilskudd som kompensasjon for sukkeravgiften gjøres på nett før 15. oktober. Det er ikke lenger mulig å søke på papir.

Søknadsprosessen starter på «Min side», der finnes det et valg som heter «Sukkeravgift – søknad». Følg eventuelt denne linken: https://norbi.profundo.no/minside/sukkeravgift

OBS: Dersom det er første gang du logger på Min Side, bruk funksjonen «Glemt passord».

Veiledning for hvordan du søker om refusjon av sukkeravgiften finner du her: Søknadsprosess sukkeravgift.

Oppgi det sukkeret du har brukt

Alle birøktere med mer enn 5 innvintrede bifolk (6 bifolk eller flere) kan søke om tilskudd. Lokallaget plikter også å attestere søknader fra birøktere som ikke er medlemmer. Tilskuddet regnes ut på grunnlag av satsen for sukkeravgift pr 1. september, antall innvintrede bifolk (to­- eller tre-­dronning­kuber regnes som ett bifolk) og antall kilo forbruk av sukker til bifôr. Tilskuddet i 2023 = sukkeravgiften, kr 8,84 pr. kilo. Tilskud­det ytes selvsagt bare for de kvanta sukker som virkelig er brukt, men med en øvre grense på 25 kg pr bikuber i ­Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Roms­dal, Nordland, Troms og Finnmark. For bikuber i de andre fylkene er øvre grense 20 kg.

Det er viktig at du oppgir det totale forbruk av sukker når du søker, altså summen av antall kg. sukker som er forbrukt til bifôr på samtlige kuber. Oppgi det reelle forbruket, uavhengig av om det er mer eller mindre enn de oppgitte kvotebegrensningene. Det oppgitte sukkerforbruk forhøyes til nærmeste hele kilo.

De som har brukt invertert ferdigfôr, slik som “Api ­Invert” produsert i Tyskland eller “Bifôr” fra Sverige kan ikke søke om tilskudd, da dette sukkeret ikke er avgiftsbelagt.

Forskjellige vektgrenser

Dersom søkeren er bosatt i den del av landet der grensen er 20 kg, og har bier der øvre grense er 25 kg, eller omvendt, så sendes søknaden til det lokallaget der kubene står. Ta kontakt med Norges Birøkterlags sekretariat for bistand – post@norbi.no

Dokumentasjon og utbetaling

Alle søknader om tilskudd skal kunne dokumenteres etter særavgiftsforskriften § 2-8. Dokumentasjonen må vise at mengden sukker det søkes tilskudd for faktisk er brukt til birøkt, for eksempel ved kvitteringer på anskaffet sukker. Norges Birøkterlag videreformidler til Skatteetaten hvilke søknader som er tilstrekkelig dokumentert og ikke, mens Skatteetaten fatter vedtak om tilskudd. Skatteetaten gir ikke tilskudd for udokumenterte søknader. Klager over manglende tilskudd rettes til Skatteetaten. Skatteetaten har anledning til å kontrollere de som mottar tilskudd, herunder kreve dokumentasjon fremlagt.

For å få utbetalingen må søkers kontonummer oppgis. (Kontonummer som står på andre navn enn søkerens, MÅ ikke brukes.)
Det trekkes et administrasjonsgebyr for hver søknad til utgiftsdekning. Etter at søknadene er behandlet blir de oversendt Skatteetaten som overfører det sam­lede refusjonsbeløpet til Norges Birøkterlag. Du som birøkter vil normalt få refusjonen på konto i månedsskiftet januar/februar neste år. Det følger ingen bilag med utbetalingen, så hvis du trenger et bilag, må du ta vare på søknaden.

Lokallagene behandler og godkjenner søknadene om tilskudd. Informasjon om prosessen vil bli sendt leder i hvert lag.

Ikke medlem? 

Søkere som ikke er medlemmer i Norges Birøkterlag må ta kontakt med administrasjonen på post@norbi.no og oppgi følgende informasjon: Navn, adresse, e-post, mobilnummer, fødselsdato og hvilket lokallag som skal behandle søknaden.

OBS: Søknadsfristen er 15. oktober, som er en søndag. Det medfører at siste frist for å kontakte administrasjonen på epost er fredag 13. oktober kl. 1200.

NM i Honning

Nå skal NM i Honning igjen gjennomføres!

Arrangementsstyret for NM består av HANEN, Norges Birøkterlag(NB) og ByBi. HANEN er prosjektleder for gjennomføring av NM i honning, og ByBi og NB bistår blant annet med spisskompetanse fra ByBi HonningHub, rekruttering, kommunikasjon og evaluering. Styret er også takknemlig for at både Honningcentralen og Norges Birøkterlag gir et økonomisk bidrag til NM i honning.

Norsk birøkt har lang tradisjon som et solid og ærlig håndverk. Vi ønsker at et NM i Honning skal gi norske birøktere mer stolthet over honningen sin og motivere til produksjon og innovasjon for større mangfold av ulike norske honninger på det norske markedet. Norsk honning er et kvalitetsprodukt som skal feires.

Nytt: finalearrangement 27. januar

NM blir lørdag 27. januar 2024 i Oslo, i Landbrukets Hus og med påfølgende festmiddag. Finalister vil få informasjon og invitasjon til å delta i midten av desember. Det er begrenset antall plasser og «først til mølla»-prinsippet gjelder, så følg med i neste nyhetsbrev hvis du har lyst til å bli med.

Konkurransen

Hvem kan delta

Alle birøktere og honningforselgere i Norge. Jury-medlemmer kan ikke delta.

Her er lenke til Hanen der du finner påmelding.

Viktige datoer

01.09: Påmelding og innsending av honninger åpner
15.10: Siste dato for mottak alle honninger, foruten røsslyng/klokkelyng
15.11: Siste mottak for røsslyng/klokkelyng
15.12: Kvalitetsvurdering, første bedømming og semifinale gjennomføres innen 15. desember. Alle finalister får informasjon om at deres honning går til finalen.
23.01.24: Finaledagen med bedømming. Kun for dommere.
27.01.24: Seremoni og festmiddag. Påmelding til seremonien og festmiddagen kommer.

10 honningkategorier

Du kan delta i så mange kategorier du ønsker. De fleste honninger i Norge er flerblomstret, derfor er flerblomstret også den største kategorien. Av sortshonninger er det tradisjonelt kun én stabil på markedet, nemlig honning fra røsslyng..

Om du har høstet en honning du antar er en sortshonning, men er usikker, så ønsker vi at du noterer ned hvilken sort du tror det er, og med en kort begrunnelse for din antakelse (sted, tid i sesongen, vegetasjon i området ol). Om en honning ikke tilfredsstiller krav til beskrevet sortshonning, vil vi flytte den til riktig kategori. Du vil da få beskjed.

Du kan melde på både flytende og rørt, også kalt kremet, honning. Noen honninger holder seg flytende og vil ikke kunne røres. Andre må røres fordi de krystalliserer raskt. Dette innebærer at noen må meldes på som flytende og andre som rørt.

KONSEKVENS

Flytende og/eller rørt: flerblomstret honning
Flytende honning: Honningdugg, skogsbær, klokkelyng, lind
Rørt honning: Røsslyng, bringebær, løvetann


KATEGORIENE:

  1. Flerblomstret flytende
  2. Flerblomstret rørt
  3. Røsslyng rørt
  4. Bringebær røret
  5. Honningdugg flytende
  6. Skogsbær flytende
  7. Klokkelyng flytende
  8. Lind flytende
  9. Løvetann rørt
  10. Andre sortshonninger


PREMIER

Vinnere kåres til gull, sølv og bronse i hver av de 10 kategoriene. Gullvinnerne vil motta en sensorisk beskrivelse av vinnerhonningen sin. I tillegg vil det kåres gullvinnere i disse kategoriene:

  1. Beste by-honning
  2. Beste landsdelshonning: Nordnorge, Vestlandet, Trøndelag, Østlandet, Sørlandet
  3. Beste storskalaprodusent/storskalaforselger (over ett tonn av èn honning)
  4. Dommerens favoritt


KRITERIER

Kun årets honning. Honningen må være 20% eller under i fuktighet, 23% for røsslynghonning, og uten defekter (fermentering, fremmedaroma ol).

Honninger bedømmes i forhold til sensoriske faktorer:

  • Utseende: Farge, fravær av fremmedelementer, overflaterenhet, kvalitet på røring, kvalitet på flytende konsistens, visuelle ujevnheter (rimfrost, lagdeling ol)
  • Duft
  • Konsistens
  • Smak/aroma
  • Intensitet
  • Lengde

Flerblomstret honning
Dommerne leter etter intensitet, kompleksitet og smaksrikdom. De vurderer munnfølelse, om
smaken endrer seg eller er monoton i munnen. Og lengde og variasjon i ettersmak.

Sortshonning
En sortshonning har en karakteristisk duft og smak/aroma, uavhengig av tid og sted.
Dommerne vurderer hvor typisk sortshonningen er; hvor nært opptil standarden den
oppleves.

Slik deltar du i NM

Gå til påmelding hos Hanen

Du skal sende inn rundt 500 g av hver deltakerhonning. Du belastes for deltakeravgift én gang, og produktavgift for hvert produkt du melder på i NM. Deltakeravgiften er på 342,- inkl. mva. og gebyr, og produktavgiften er 537,- inkl. mva. og gebyr per påmeldte honning. I tillegg tilbys du ekstra tjenester (valgfrie): Sensorisk skriftlig beskrivelse pr mail, 660,- og sensorisk skriftlig beskrivelse pr mail inkl. 15 min digital samtale, 1048,-.

En vanskelig sommer

Vi hører fra flere at årets honningproduksjon har vært dårlig.

Vi hører fra flere at årets honningproduksjon har vært dårlig. Alt etter hvor man er i landet har det vært kald vår, tørke på forsommeren, mye regn og tildels ekstremt mye regn på slutten av sommeren. Noen steder har lyngen fått tørkeskader på våren og derved også sviktet, mens andre steder har klart seg bra.

Næringsbirøktere har mulighet til å søke erstatning etter Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, som forvaltes av Landbruks- og matdepartementet. Det tilskuddet er dessverre aktuelt for noen i år. Tilskudd kan gis for svikt i honningmengde i forhold til gjennomsnittsproduksjon i kg per bikube i produksjon.

Produksjonen i skadeåret må være lavere enn 70% av normalproduksjonen for å utløse tilskudd (30% «egenandel»).

Meldefrist 15. september

Link til Landbruksdirektoratets nettside om svikt i honningproduksjon. Her er det også link for å melde om skade under «Logg inn/skjema» via Altinn. Du skal melde fra til kommunen først, du kan ikke vente til du er ferdig med slynging for å fastslå skadeomfanget. Frist for å melde inn er 15. september. Melding om skade gjøres via Altinn.

Sparebankstiftelsen DNB bidrar

Denne uken har vi mottatt beviset på nye prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen DNB. Det var prosjektleder Ole Auten (bildet) som mottok beviset for at Norges Birøkterlag er tildelt nær 2,8 mill NOK som over de neste 3 årene skal bli til flere nye birøkterkurs og til å fortsette med skolebirøkt.

Moderne læremetoder

Prosjektet som fikk midler består av flere parallelle aktiviteter, og bygger på informasjon og dokumentasjon som hentes fra andre prosjekter og pågående forskning. Vi vil søke å dokumentere «best practice» innen birøkt gjennom å bruke filmer av birøktere som har en god driftsteknikk og god dyrehelse/ dyrevelferd. Disse filmene skal brukes i undervisning av kommende birøktere. 

Videoproduksjon og formidling med nye verktøy skal tas i bruk for å øve en kommende birøkter på et stort utvalg av scenarier som vil kunne oppstå i deres egen birøkt, ved at de må gjøre vurderinger og valg av handlemåter som er riktig ut i fra det som observeres. Gjennom en strukturert utdanningsplan vil man kunne presentere mange forskjellige eksempler på både normale og avvikende tilstander som birøkteren må forholde seg til. Disse kan eksempelvis være ulike stadier i utviklingen i en bikube, som krever ulike tiltak fra birøkteren for å sikre best mulig dyrevelferd i framtiden, eller typiske symptomer på sykdommer eller skadelige tilstander som må håndteres korrekt.

Gevinstene ved å øve på denne måten er flere: for det første vil man kunne nyttiggjøre seg av andres erfaringer uten at det påvirker ens egen birøkt negativt, og læringsutbyttet forventes å være langt større enn ved kun å se på bilder av sykdomsutbrudd i en bok. Videre er denne måten å øve på langt mer skånsom for honningbiene, som unngår stresset det medfører å bli undersøkt gjentatte ganger i forbindelse med kurs uten at det er strengt nødvendig. Det er også mulig å gjennomføre treningen til tider som ville vært ugunstig for biene, for eksempel når det er kulde og regn ute. Man kan da jobbe innendørs i trygge omgivelser, og instruktørene vil ha positiv kontroll på læringsmiljøet.

Skolebirøkt

Vi skal fortsette ordningen med birøkt i skolehager, som har fått gode tilbakemeldinger, og det er et ønske fra skolene og birøkterne om å videreføre og utvikle samarbeidet. Det er 6 skoler som pr. i dag har hatt birøkt i sine skolehager, og det vurderes at det er potensial for å utvikle og utvide omfanget til 10 skolehager.

Tilgjengeliggjøre Reinertsens praksis

Prosjektet omfatter et dokumentasjonsarbeid av Hurdalsprosjektet og Terje Reinertsens arbeid med avl for varroaresistente bier, og gjøre dette tilgjengelig for flere.

Prosjektet starter opp i 2024 og pågår i 3 år.

Kystlyngfestivalen 2023

Kystlyngfestivalen 25. -26. august. Her møtes birøktere og andre nysgjerrige på det vakre Lyngheisenteret en times reise nord for Bergen. Mye kunnskap å hente for alle som er nysgjerrig på Norges flaggskiphonninger; honning fra røsslyng og fra klokkelyng.

25.-26. august går den store Kystlyngfestivalen av stabelen. Her møtes birøktere og andre nysgjerrige på det vakre Lyngheisenteret en times reise nord for Bergen. Mye kunnskap å hente for alle som er nysgjerrig på Norges flaggskiphonninger; honning fra røsslyng og fra klokkelyng. Og særs relevant om du driver med birøkt langs den norske vestlandskysten. Regn og blest gjør birøkt her til en vanskelig balansegang.

Fredagen møtes noen av Norges mest erfarne kystrøktere og deler av sin kunnskap, både teoretisk, og også på vandring ute i den blomstrende kystlyngen rundt Lyngheisenteret. Godt med tid til spørsmål, undring og kunnskapsdeling.

Lørdagen rettes fokuset mot kystlyngheiene. Dette er et utryddingstruet landskap. Lyngheiene vi skal vandre i et av de mest intakte i verden. Norge har et spesielt ansvar og har gitt kystlyngheiene status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldsloven. Sjekk ut det omfattende foredragsprogrammet.

Festivalen avsluttes med paneldebatt, honningsmaking og et stort festmåltid.

Hordaland birøkterlag har regien, i samarbeid med ByBi, Lyngheisenteret og Rogaland birøkterlag. Her finner du hele programmet og lenke til påmelding.

Nytt tilfelle av lukket yngelråte, i Telemark

Det er i juli 2023 påvist bakteriesykdommen lukket yngelråte (American foulbrood) i en bigård i Kviteseid kommune i Vestfold og Telemark. Siste nytt 22.september 2023 er en ny smittet bigård i Kviteseid, en kontaktbigård til den første smittede.

Siste oppdatering 22.september 2023:

Desverre ett nytt tilfelle av Lukket yngelråte i Kviteseid. Onsdag 20. september er det funnet DNA fra Paenibacillus larvae ss larvae fra prøve fra en kontaktbigård i Kviteseid. En tidligere innsamlet prøve fra denne bigården ble analysert 2. august med inkonklusivt resultat (ikke entydig resultat) og vi ba om ny prøve. Her har utviklingen gått mot sikker positiv status.

3. august 2023:

Utbruddet av lukket yngelråte i Kviteseid i Telemark i juli virker heldigvis som et svært begrenset utbrudd; prøvetaking av alle kontaktbigårdene til den smittede bigården avdekker i dag, 3. august, ingen smitte!

Norges Birøkterlag har nå i dag hatt møte med Mattilsynet og NMBU Veterinærhøgskolens analyselab, og status er slik:

  • Den berørte bigården har avlivet bifolka og sanering og destruering pågår
  • Denne bigården er båndlagt for kjøp/salg/flytting av biemateriell
  • Alle kontaktbigårder, og en sverm fanget i området, er ferdig analysert og ingen smitte er påvist. Båndleggingen av disse bigårdene oppheves fra Mattilsynet i dag.

Det er lov å vandre til og fra Telemark, MEN: det oppfordres til ikke å vandre til eller fra der smitten ble påvist, idet smittekilden er uavklart. Muligheten for at det ligger smittesporer ute i naturen eller i en gammel bygning el. l. er tilstede

2. august 2023:

Alle kontaktbigårdene i Telemark har levert voksnedfallprøve og er analysert for lukket yngelråte. Mattilsynet kommer med informasjon torsdag 3. august om status og veien videre. Enn så lenge oppfordres birøktere til å vise varsomhet og ikke vandre til eller fra Kveiteseidområdet.

13.07.2023: Mattilsynet har 12. juli 2023 påvist bakteriesykdommen lukket yngelråte (American foulbrood) i en bigård i Kviteseid kommune i Telemark. Norges Birøkterlag informerer i dag tillitsvalgte i fylkene Telemark og Vestfold, og i tillegg alle medlemmer i et nyhetsbrev, om utbruddet. Medlemmer i Telemark og Vestfold mottok sms om utbruddet. Se nyhetsmeldingen på Mattilsynets nettside her.

Ett bifolk har fått påvist smitte og bigården er båndlagt. Mattilsynet har ansvaret for prosessen videre, og vil kartlegge eventuelle kontaktbigårder, som vil bli båndlagt til det foreligger prøvesvar. Norges Birøkterlag fraråder birøktere å flytte bier eller utstyr i området, og ber om at man heller ikke besøker hverandres bigårder inntil Mattilsynet får oversikt over utbruddet.

Om sykdommen

Lukket yngelråte er en alvorlig bakteriesykdom på bienes yngel. Om sykdommen får spre seg, kan det få alvorlige konsekvenser for næringen (redusert honningproduksjon/tap av betydelige mengder bifolk). Sykdommen er rapportert fra alle kontinenter hvor det drives birøkt, og vi har hatt enkelte tilfeller også i Norge, siste gang i Østfold i 2022, før det tilbake i 2012. Sykdommen er dødelig for bisamfunn, men ikke farlig for mennesker.

Lukket yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2 (tidligere B-sykdom). Mistanke om sykdommen skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Sykdommen forårsakes av bakterien Paenibacillus larvae. Bakterien danner sporer som smitter larvene med foret. Sporene er svært motstandsdyktige og kan overleve i flere år i miljøet.

Slik bekjempes sykdommen

Utbruddet bekjempes gjennom båndlegging og sanering av bigårder hvor smitten er påvist. Videre blir smittekontakter til gården sporet opp, undersøkt og alle bigårder i en radius på tre kilometer rundt smittet bigård vil også bli inspisert og prøvetatt for å utelukke eventuell smitte.

Nå er smittevern viktig

-Smitte skjer via kontakt med andre bisamfunn, kontaminert honning, kontaminert utstyr. Ikke lån utstyr av andre, skift klær når du besøker andre bigårder, rengjør utstyr nøye, ha så få smittekontakter som mulig. Hyppig voksskifte anbefales, ikke ta i bruk gammelt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til. Dette sa seksjonssjef Jarle Bergsjø i Mattilsynet i forbindelse med utbruddet i Østfold i 2022.

Les om sykdommen hos Mattilsynet: https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/lukket-yngelrate

 

Les mer om sykdommen på norbi.no

Les saken om smittevern ved lukket yngelråte, artikkel fra Birøkteren 2023 :

 

Les mer om sykdommen på norbi.no.

Utvikler smarte kuber

Sivilingeniøren Christophe Brod utvikler en løsning på det honningbienes store fiende, varroamidden. Franskmannen som kommer fra en birøkterfamilie hoppet av karrieren i telekom og er klare for å gjøre revolusjon i birøkten med Onibi-kuben.

Utvikler smarte bikuber med varme og overvåkning

Helt konkret utvikler Beefutures smarte bikuber, som skal bøte på middproblemet.
– Varroamidd tåler imidlertid ikke varme særlig godt. De dør for eksempel om det er veldig varme sommerdager, og man kjenner godt til middens varmetoleranse. Vi har derfor utviklet ny teknologi som varmer opp kuben til et nivå biene kan tolerere og støtte, mens midden dør, sier Brod.

Samtidig presiserer han at selv med varmebehandling vil man ikke bli kvitt midden helt, og med en stadig varmere klode og tidligere vår, har middens livssyklus blitt utvidet. Målet er derfor ikke å utrydde midden, men å greie å holde den i sjakk på et akseptabelt nivå.

Her kan du lese hele intervjuet med Christophe Brod, på Forskningsparkens nettside.

Faglig støtte fra Norges Birøkterlag

Fagkunnskap fra sekretariatet og erfarne birøktere har bidratt i innovasjonsprosessen, og flere Onibi-kuber brukes i feltforsøk sommeren 2023.

Les om Innovative kuber og andre prosjekter her https://norbi.no/prosjekter/

Foto: Angelique Culvin

Varroafunn i nye områder

Inntil det er endelig avklart om det er spredning til andre kommuner i den varroafrie regionen ber vi birøktere som skal kjøpe og selge bifolk være ekstra varsomme. Og det er god grunn til å minne på regelverket og på det sterkeste anbefale birøktere tiltak for å hindre spredning.

Norges Birøkterlag anbefaler:

Selv om du bor i et varroafritt område så sjekk egne bifolk for varroa! Varroamidd kan spres ved feilflukt, vandring, kjøp og salg, og et områdes status som «Varroafri» kan endres fra et år til et annet.

Bor du i region A eller B (varroafritt) og selger bier til andre, så dokumenter at du har undersøkt for varroa i inneværende sesong. Ingen har lyst til å være den som sprer varroa til nye områder!

Vi minner om regelverket:

Alle som skal selge eller flytte bifolk skal ha sertifisert bigården. Det betyr at bifolka skal ha blitt undersøkt for sykdommer og varroa (lovverket sier i.l.a. de siste to årene, det er her vi anbefaler å gjøre det årlig). Varroaundersøkelsen foretas ved å se etter varroamidd på diagnosebrettet, se Mattilsynets hjemmeside for informasjon. Birøktere som har gjennomført sertifiseringskurs kan gjøre det selv, andre må be en veterinær fra Mattilsynet om å utføre sertifiseringen.

Husk: det er ikke lov å flytte bier fra region C (der det er varroa) til region A eller B (med unntak av dronninger som under lupe er visuelt undersøkt for varroamidd).

Registrer bigården din på Mattilsynets sider. Vi ser det igjen; ved utbrudd er det utrolig viktig at Mattilsynet vet hvor bigårdene ligger for å kunne sette inn nødvendige tiltak raskt!

Produser vinterbier i juli og august

Skal du sikre god overvintring, det vil si at flest mulig bier lever over hele vinteren og langt utover våren, må larvene som skal bli vinterbier sikres gode oppvekstvilkår. Har du bier som lever lenge, vil disse være med på at du får god yngling neste vår og sterke bifolk.

Biåret begynner nå i midten av juli. Det du gjør i siste halvdel av juli og i august avgjør om du får sterke bifolk og mye honning i neste sesong.

Denne artikkelen er skrevet av tidl. generalsekretær Trond Gjessing for Birøkteren 7-8 i 2018 (forrige tørkesommer) og gjengitt i sin helhet her.

Fôring i juli og august

Vi må ikke fôre biene på en slik måte at de lagrer det som honning som vi senere høster. Dette for å sikre at vi ikke forfalsker honningen. Men vi må passe på at ynglingen opprettholdes i slutten av juli og i august for å få sterke bifolk til innvintring. Da kan det hende vi må fôre dersom trekket slår feil.

Send med nok fôr

Har du biene stående langt hjemmefra i august, må du passe på at de har nok mat med seg. Dette sikrer du ved å sette igjen nok honning og/eller
sende med litt tørrsukker, masksukker (blanding av sukker og egen honning) eller fôrdeig. Dette fôret tar de bare dersom det ikke er noe annet å
hente, de vil overleve, men det gir ikke nok stimulanse til å sikre god nok produksjon av nok yngel.

Spekulasjonsfôring

Skal man opprettholde god nok yngelproduksjon i lengre perioder med dårlig trekk, enten det er på grunn av været eller at trekket har tørket ut, må man simulere et trekk. Dette gjør man ved å gi 1/3-1/2 liter 35-40% sukkerlake daglig eller tilsvarende annenhver dag. Sukkerlaken skal
være såpass tynn, så slipper biene å fly ut for å hente vann. Men pass på at ikke honningen blir forfalsket. For å sikre dette, kan en lage «sukkerlaken» av honning fra egen bigård eller ved å sette på fôrkar og legge i skrellevoks (husk da å ta av koppen over hullet slik at biene får tilgang til hele karet). Husk at dersom du bruker honning MÅ du bare bruke fra egen bigård for å unngå faren for smitte av bisykdommer.

Viktigst med proteinfôr

Vel så viktig som tilgang på nektar eller sukkerlake er tilgangen til proteiner for å produsere gode vinterbier som lever lenge utover neste vår. Protein er viktig både for yngelen og de voksne biene. Er det godt trekk, vil biene som regel finne pollen, men er det dårlig trekk MÅ det fôres med pollen eller pollenerstatning. Pollen og pollenerstatning gis best som en deig. Denne kan kjøpes ferdig, men kan også lages ved å blande pollen en har høstet selv med en tykk sukkersirup (3 deler sukker til 1 del vann). Husk at det, av smittemessige hensyn, ikke er tillatt å bruke pollen fra andres bigård. Sjekk at det proteinfôret du evt. kjøper ikke inneholder pollen høstet av bier.

Unge dronninger

For å opprettholde eggleggingen på ettersommeren er det veldig viktig å ha unge dronninger. Unge dronninger legger mange flere egg enn eldre dronninger og dette stimulerer til aktivitet i et bifolk med flere trekkbier ute for å hente nektar og pollen til de nye avkommene.

Ved produksjonstap, les mer om erstatningsordning på medlemsssidene, økonomi

Jordbruksoppgjøret 2023

Norges Birøkterlags hovedmål for jordbruksforhandlingene 2023 har vært å:

  • opprettholde og utvikle birøkt i hele Norge
  • stimulere til nyetablering
  • sørge for avsetning av produktene som våre honningbier produserer, gjennom tiltak som øker forbrukerkunnskap og synlighet
  • bidra til økt verdiskaping og matsikkerhet gjennom å tilby pollineringstjenester – en innsatsfaktor for landbruket

Verdier, utfordringer og tiltak

Situasjonen i Europa har utløst usikkerhet, økte kostnader og økt behov for matberedskap. Birøktnæringen er av vesentlig betydning for pollinering.
Norges Birøkterlags krav i jordbruksoppgjøret styrker «drivere» for næringsbirøkt gjennom å vektlegge tiltak som øker forutsigbarhet, lønnsomhet og bærekraftig utvikling. Dette er nødvendig for å stimulere til vekst i en sårbar, viktig næring med behov for økt rekruttering.
Verdi av næringen: Vi er inne i en tid hvor vi erfarer sårbarhet nasjonalt, og en økt betydning av kortreist sjølforsyning i et miljø- og sikkerhetsperspektiv. Birøktnæringen vil være av vesentlig betydning for matberedskap og oppnåelse av bærekraftsmål –gjennom pollineringstjenester som verdifull innsatsfaktor for økt produksjon.

Det har over tid vært et politisk mål å øke forbruket av frukt og grønnsaker fra nivået i 2017, og dette skal primært skje gjennom økt norsk produksjon. I en omlegging av norsk jordbruk som følge av endrede forbruksmønster og et mål om å gjøre oss mindre avhengige av import av dyrefôr, vil tilgang på honningbier til pollinering av insektpollinerte kulturvekster være en viktig forutsetning i hele vårt langstrakte land.

Det vises til jordbruksoppgjøret tilbake i 2019, hvor Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krevde en storsatsing på norske poteter, frukt, bær og grønnsaker. Tall fra budsjettnemda for jordbruket 2022 viser at så lite som 5 % av konsumet det her vises til var dyrket i Norge, en nedgang fra 2017 hvor 6 % av frukt og bær var dyrket i Norge.

Norges Birøkterlag påpeker honningbienes avgjørende betydning for å lykkes i denne satsningen. Mange plantekulturer er avhengig av insektpollinering for å oppnå en stor avling av god kvalitet. Honningbiene er den viktigste pollinatoren ved kommersiell produksjon av frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon av grønnsaker. Næringen selv retter økt søkelys på verdiskaping innen pollineringstjenester

Årets krav

Birøkt er en produksjon med store variasjoner i avling mellom år, og avlingen varierer mellom områder som følge av forskjeller i klima, jordsmonn og vegetasjon. Biene spiller en særdeles viktig rolle i økosystemet med hensyn til pollinering, og er også avgjørende med hensyn til spesifikk pollinering av jordbruksprodukter som frukt, bær og frøproduksjon av grønnsaker, kløver og lignende. Tilskudd må holde tritt med siste års kostnadsutvikling for opprettholde og stimulere til aktivitet. Generelt bifolktilskudd må økes fra kr 800,- til kr 900,- pr bifolk, gjelder for de som oppfyller krav for å være berettiget produksjonstilskudd. Generelt bifolktilskudd må økes fra kr 800,- til kr 900,- pr bifolk.

Innføring av merkevarenøytral markedsføring av norsk honning og andre biprodukt gjennom eksisterende opplysningskontorordning.
Norges Birøkterlag ønsker å stimulere til økt konsum av norsk honning og biprodukter. En opplysningstjeneste vil gi merkenøytral rådgivning til forbruker, og øke norskandelen av disse produktene. Norges Birøkterlag ber om 1.5 millioner til å drifte opplysningskontorordning for honning og andre biprodukter gjennom portalen MatPrat.no

Godt resultat

I avtalen som ble inngått mellom Norges Bondelag og staten fikk birøkten økt produksjonstilskudd med 50 kroner. I sist oppgjør (2022) gikk tilskuddet per bifolk opp fra kr. 600 til 800, og denne gangen til kr. 850. Dette er produksjonstilskudd til de som har 25 bifolk eller mer, eller er berettiget tilskudd fra andre produksjoner.
En stor nyhet i årets oppgjør er at Norges Birøkterlag er tildelt midler til opplysningskontorordning. Dette kravet er fremmet flere år på rad. 1,5 mill. kroner er i 2023 bevilget til markedsføring av norsk honning gjennom MatPrat, og nå kan dette arbeidet settes i gang.

Rovdyrskade

Når det gjelder rovdyrskader finnes det ikke noen erstatningsordning som omfatter honningbier, men det kan gis tilskudd til forebyggende tiltak.

(Foto: Ole Knut Steinset, Statens Naturoppsyn) Flere lurer på hva som gjelder når bigårdsplasser blir ødelagt av bjørn eller andre rovdyr. Det finnes en erstatningsordning: «Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt» (Korttittel: Forskrift om rovvilterstatning for husdyr); som gjelder denne problematikken, men honningbier og bigårder er ikke omfattet av denne.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-30-677

Det henvises derfor til en tilskuddsordning, «Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak», der det kan gis tilskudd til ulike tiltak, bla. «rovdyravvisende gjerder».

Målgruppen (jfr. § 2) «…for tilskudd etter denne forskrift er foretak med produksjonsdyr i landbruket, kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også søke om tilskudd.»

Det finnes altså ikke noen erstatningsordning i dag som omfatter honningbier, men det kan gis tilskudd til forebyggende tiltak.

Norges Birøkterlag oppfordrer birøktere i utsatte områder om å snakke med sitt forsikringsbyrå og be om tilbud på forsikring for slike skader. Både IF og Storebrand kjenner til birøkt.

Ved mistanke om rovdyrskade

Ved mistanke om rovdyrskade skal du kontakte nærmeste lokale rovviltkontakt. Oversikt over rovviltkontakter i landet finnes her: https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/kontakt-statens-naturoppsyn/

Hvorfor skal du kontakte rovviltkontakten om mulig rovdyrskade?
Fordi rovviltkontakten vil dokumentere skaden og fører statistikk. Slik statistikk kan hjelpe Norges Birøkterlag for å arbeide for bedre rammebetingelser. Skader, endringer i omfang, geografi gir argumenter for å fremme birøkternes sak.

Om lovverket

Relevant regelverk:
«Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt» (Korttittel: Forskrift om rovvilterstatning for husdyr);
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-30-677

§ 2.Definisjoner
I forskriften menes med
a. husdyr: sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver (…)
Videre:
§ 3.Hvem som har krav på erstatning
Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.
Det ytes likevel ikke erstatning når:
a. dyreeier har et produksjonsomfang som er lavere enn det som gir rett til produksjonstillegg etter jordbruksavtalen,(…)
Retningslinjer til § 2
Bokstav a og b:
Forskriftens virkeområde er avgrenset til å gjelde situasjoner der én av de fem rovviltartene: gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn fører til tap eller skade på husdyrartene sau, geit, storfe og hest, samt de nevnte typer brukshunder. Dette innebærer at det normalt ikke ytes erstatning for tilfeller der rovvilt volder tap eller skade på andre husdyrarter, selv om skaden er påvist ved undersøkelse i samsvar med § 6. Miljødirektoratet kan likevel i særlige tilfeller fravike dette, jf. § 18.

§ 18.Erstatning for andre arter i særlige tilfeller (https://lovdata.no/forskrift/2014-05-30-677/§18)
Miljødirektoratet kan etter søknad fra dyreeier i særlige tilfeller utbetale erstatning for tap av eller skade på andre husdyrarter enn de som er nevnt i § 2 bokstav a. Et vilkår for å ta slike søknader under behandling er at undersøkelse i samsvar med § 6 har påvist at rovvilt har forårsaket tapet eller skaden. Erstatningen i slike tilfeller fastsettes i samsvar med reglene i § 11 sjette ledd og § 12 annet ledd.

Retningslinjer til § 18
Bestemmelsen åpner for at det i særlige tilfeller kan utbetales erstatning for andre husdyrarter enn de som er nevnt i § 2 bokstav a. Hovedprinsippet om at det er tap for næringsinteresser som baserer sin inntekt på bruk av utmarksbeite som skal erstattes ligger imidlertid fast. Det samme gjelder prinsippet om at produksjoner hvor det finnes effektive forebyggende tiltak skal henvises til dette. Arter som for eksempel struts, fjørfe, gris og hjortevilt i oppdrett faller derfor utenfor ordningen. Det samme gjelder skader på bifolk/bikuber. Det vil imidlertid være mulig å søke om offentlig tilskudd over ordningen for forebyggende tiltak for å forebygge slike skader. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan oppstå andre taps- eller skadetilfeller som ut fra en rimelighetsvurdering burde erstattes, eksempelvis ved rovviltangrep på lama brukt som vokterdyr på utmarksbeite. Det er slike tilfeller unntaksbestemmelsen tar sikte på å dekke. Med sikte på å få en enhetlig vurdering av slike søknader, er myndigheten lagt til Miljødirektoratet med Klima- og miljødepartementet som klageinstans.

Se også retningslinjer til § 10
Erstatningsregelverket bygger i stor grad på tillit til at dyreeier gjennomfører nødvendige tiltak for å unngå eller redusere tap, og samtidig tillit til at de opplysninger som gis er riktige og tilstrekkelige for erstatningsmyndighetens vurdering. Dersom erstatningsmyndigheten finner at vilkår som er gitt i eller i medhold av forskriftens § 4 og § 5 ikke er tilfredsstillende oppfylt, skal erstatning avkortes eller bortfalle i sin helhet. Dersom det gis avkorting eller avslag med hjemmel i denne bestemmelsen, skal erstatningsmyndigheten i vedtaket orientere om begrunnelsen for avkortingen/avslaget.

§18 gir ikke gir åpning for å søke erstatning, men derimot innskrenker denne mer enn §2, jfr:
«Arter som for eksempel struts, fjørfe, gris og hjortevilt i oppdrett faller derfor utenfor ordningen. Det samme gjelder skader på bifolk/bikuber».

Samtidig henvises det til Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak https://lovdata.no/forskrift/2013-01-01-3/§5

I §5 listes ulike tiltak, bla. «rovdyravvisende gjerder» som jo er det som brukes både i Trøndelag og Hedmark.

Vil du bidra i et forskningsprosjekt?

Vi trenger 100 voksne bier, 60-100 gram honning og to spiseskjeer nedfall fra samme kube.
Prosjektet "patogen screening" er et skritt på veien til å etablere enklere metoder for å overvåke sykdom hos honningbier. Ved bruk av honning ønsker vi å overvåke patogener - sykdomsfremkallende organismer - i honningbier.

 

Honning for å overvåke sykdom

Prosjektet Patogen screening er et skritt på veien til å etablere enklere metoder for å overvåke sykdom hos honningbier. Ved bruk av honning ønsker vi å overvåke patogener – sykdomsfremkallende organismer – i honningbier.

Honningbier, Apis mellifera, er våre minste husdyr og på grunn av sin levemåte særlig følsom for endringer i miljøet. Klimaendringer og endringer i areal bruk har ført til økt sykdoms- og parasittpress. Høy vintertap av bifolk er en konsekvens som har blitt et kostbart problem for næringen. For å raskt kunne håndtere utbrudd av patogener er det ønskelig at referanselaboratoriet for bie-parasitter ved NMBU etablerer metoder for å enkelt kunne påvise kjente bi-patogener.

Vi trenger din hjelp

Til prosjektet leter vi nå etter prøver fra både bikuber uten sykdom og fra bikuber med klinisk sykdom av disse sju patogenene: trakémidd (Acarapis woodi), trypanosomer (Lotmaria passim, Crithidia mellificae), mikrosporidier (Vairimorpha (Nosema) apis, V ceranae), amøbe (Malpighamoeba mellificae) og soppen som forårsaker kalkyngel (Ascosphaera apis). Så hvis du har bikuber som du mistenker, eller vet, har, eller har hatt, en av de ovennevnte patogener er vi spesielt interessert i å komme i kontakt med deg!

Ta kontakt innen 30. juni

Fra deg som deltar i prosjektet trenger vi 100 voksne bier (vi viser deg hvor mye og hvordan), 60-100g honning og to spiseskjeer nedfall fra samme kube. Gjerne fra flere kuber i samme bigård. Hvis du kan tenke deg å bidra i prosjektet vil vi gjerne høre fra deg! Send en epost til: linn@norbi.no før 30. juni. Du får da tilsendt en pakke med prøveemballasje, instruksjoner og frankert returemballasje som du returnerer før begynnelsen av september.

Mer om prosjektet

Prosjektet etablerer først qPCR for de nevnte seks patogener basert på eksisterende DNA-prøver ekstrahert fra honning i et tidligere prosjekt. Deretter testes qPCR metoden på DNA ekstrahert fra honning, bunnfall og voksne bier fra samme bikube, både med og uten klinisk sykdom. Målet er å etablere molekylære metoder som effektivt og ikke-invasivt kan påvise ulike bi-patogener.

Her kan du lese mer om prosjektet: https://norbi.no/prosjekter/patogen-screening/

HANEN er med i NM i honning

HANEN, ByBi og Norges Birøkterlag skal arrangere NM i honning!

På bildet fra v. Bendik Walderhaug, ByBi, Julie Øyan, Hanen og Astrid Bjerke Lund, Norges Birøkterlag (Foto: Tonni Jørgensen).

På bakgrunn av HANENs erfaring med gjennomføring av konkurranser tok ByBi og Norges Birøkterlag kontakt med HANEN for å høre om de kunne bistå som prosjektleder på en eventuell ny gjennomføring av NM i honning, og det ville de!

Bedømming, premieutdeling og festmiddag skal gjennomføres i Oslo i slutten av januar 2024.

Arrangementsstyret består av HANEN, Norges Birøkterlag og ByBi. HANEN er prosjektleder for gjennomføring av NM i honning, og ByBi og NorBi bistår blant annet med spisskompetanse fra ByBi HonningHub, rekruttering, kommunikasjon og evaluering. Styret er takknemlig for at Honningcentralen gir et økonomisk bidrag til NM i honning.

Hanen er næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske, og har et nasjonalt sekretariat med kontor i Landbrukets Hus i Oslo. Hanen står bak en rekke prosjekter og priser: World Cheese Awards 2023, Ostelandet, Siderlandet, Norges beste gårdsbutikk, Årets beste drikke 2023, Årets lokalmatgründer med mer.

På lengre sikt så er visjonen å bruke kunnskapen vi tilegner oss fra NM i honning til å utvikle konkurransen enda mer, og skape en plattform for mangfoldet av honning i Norge.
Ved å profilere deltakerne og vinnerne kan vi forsterke norske birøkteres stolthet over honningen sin, motivere birøktere til innovasjon for å øke sortiment av norske varianter i butikkhyllene, samt stimulere til økt etterspørsel etter norsk honning i Norge.

-Å øke norskandelen i honningforbruket her hjemme er viktig for birøkterne, og dette er en av flere grunner for hvorfor NM er viktig for oss. Vi er glade for å bidra mer i samarbeidet med ByBi, og topp å få med Hanen på laget, sier Hilde Merete Øverby, generalsekretær i Norges Birøkterlag, i forbindelse med avtaleinngåelsen.

Vi gleder oss alle sammen til et blomstrende samarbeid!

Verdens biedag 20. mai 2023

20. mai er verdens biedag! Dagen er innstiftet av FN som en dag med fokus på våre viktige pollinatorer, som honningbier, ville bier og humler. Over hele landet skjer det arrangementer som bidrar til mer kunnskap om pollinerende insekter og hvordan vi best kan ta vare på de.

Arrangementer over hele landet

Prøv deg som insektsforsker, Botanisk Hage, Oslo
Verdens biedag er en fin anledning til å lære mer om de pollinerende insektene, som bier og humler – disse insektene som er så viktige for oss mennesker. I Botanisk hage i Oslo får du prøve deg som forsker i arrangementet i regi av SamBi-prosjektet: Deltakerne får oppleve blomsterenga i Botanisk hage på en ny måte, med insektsguide, insektsnett og insektsglass. Her skal vi prøve å gjenkjenne og registrere hvilke insekter vi finner. Biologer og andre fagpersoner vil veilede alle deltagere, og det blir også møte med birøktere som jobber med honningbier. Les mer om arrangementet her

Verdens biedag på biblioteket i Fyllingsdalen, Bergen
Ved biblioteket i Fyllingsdalen, Bergen, får de besøk av Bergen og Omegn birøkterlag på Verdens biedag. De vil snakke om temaer som pollinering og bienes rolle, insekter og ville pollinatorer, norsk honning og kvalitet, hvordan biene lever i kubene i løpet av et år, hvordan det er å være birøkter og hvordan man kan komme i gang med birøkt, hvordan det er å være ny som birøkter, og om aktivitet i birøkterlaget og kurs de holder. Det blir både en kikk på utstyr, bidrakt og honningsmaking. Les mer om arrangementet her

Bienes dag på Eidsvoll
Eidsvoll Birøkterlag arrangerer Bienes dag i samarbeid med Eidsvoll 1814, med moro for hele familien fra kl. 11, i og utenfor Eidsvoll 1814. Her blir det info om bier og birøkt i teltet, du kan se nærmere på bier, det blir smaksprøver av honning, honningsalg og hos Eidsvoll 1814 blir det aktivitetsverksted for barn hvor de kan lage bier i papir, og det er mulighet for å kjøpe honning og honningkake i kaféen. Les mer om arrangementet her

Humlevandring i Follo
Bli med på Humlevandring med humleekspert Sturla Kristoffer Naas Johansen på Verdensdagen for bier 20. mai. Etter en kort introduksjon på Nordre Follo bibliotek avdeling Kolben går turen i retning Nedre Ekornrud, mens Sturla viser fram og forteller om ulike humler og deres verdi for mennesker og natur. Arrangementet varer ca. 2 timer og er svært familievennlig. Arrangeres av Nordre Follo MDG i samarbeid med Nordre Follo bibliotek, Naturvernforbundet og La Humla Suse. Les mer om arrangementet her

Bieaktiviteter i Steinkjer
I Steinkjer blir det demonstrasjonskube med bier på torget lørdag 20. mai (værforbehold). På Steinkjer barneskole blir det også besøk av birøktere 25. mai, også denne gangen med demonstrasjonskube, og det er Nord Innherred Birøkterlag som står for begge arrangementene.

Villbie-vandring ved Inger Munch brygge, Oslo
Møt opp på broen ved blomsterenga og skulpturen Moren foran MUNCH, lørdag 20. mai kl. 12.
PhD-student ved UiO, Marianne S. Torvanger, forteller om bier og blomster, og hvordan nyetablerte blomsterenger kan bidra til å sikre artsmangfoldet av bier og blomster i landskapet rundt.
Arrangementet er et samarbeid mellom Oslo kommunes kunstsamling og NINA – Norsk institutt for naturforskning. Les om arrangementet her

Bienes dag på Bergen bibliotek
Bli med oss og markere Verdensdagen for bier som er 20. mai. Det blir høytlesing og verksted i anledning Bienes dag. Vi leser om bier før vi har verksted hvor vi lager forskjellige bier som du kan ta med deg hjem. Fredag 19. mai 11:30 på hovedbiblioteket, Bærekraftslaben (U. etg). Les om arrangementet her

SMÅKRYP og MARKBLOMSTER for småfolk, Nydalen, Oslo
Hva gjør humla for å slippe å bli våt når det regner? Hvordan klarer flua å gå opp-ned i taket uten å falle ned? Klarer blomster å snu ansiktet sitt mot sola? Marit Røgeberg Ertzeid forteller fra sine egne bøker Småkryp for småfolk og Markblomster for småfolk. Marit leser og dramatiserer fra kl.11.00 og etterpå kan dere tegne blomster og insekter på tegnebordet. Les om arrangementet her

Vet du om flere som arrangerer Verdens biedag 20. mai eller deromkring? Meld gjerne fra til astrid@norbi.no så tar hun det inn i denne listen.

Dette er tips til aktiviteter for lokallaget:
  • besøk en skoleklasse eller en barnehage, ta på bidrakt, vis frem en utbygget vokstavle, prat om bier og la de smake honning
  • still opp på aktivitetsdager i handelsstanden, på museet, bondens marked eller andre steder
  • lag en enkel mulighet for å lære mer om insekter, med materiellet fra SamBi-prosjektet
  • kontakt bondelaget og be om å få 10 minutter på neste møte, om matfatet for insektene: selje, villbringebær, blomster og veikanter
  • kontakt veimyndighetene og be de vente med å klippe kantene til etter blomstringen er over
  • og det er mange andre ting man kan gjøre for å gi oppmerksomhet til bier og deres betydning for oss mennesker – bare fantasien setter grenser!

Undersøker klopyralid i honning

Norges Birøkterlag, NIBIO og Københavns Universitet gjennomfører i år en undersøkelse for å se om raps som er behandlet med plantevernmiddelet Matrigon gir målbare konsentrasjoner av virkestoffet klopyralid i honning fra bifolk som står i umiddelbar nærhet til slike rapsfelt.

NYTT: Plassere bifolk ved 2 kontrollfelt med raps.

AKTUELT NÅ: Vi har 2 felt med vårsådd raps, det ene ved Eidsberg kirke i Indre Østfold, det andre ved Hof i Vestfold. Begge rapsfeltene er usprøytet og inngår som en kontroll til felt som er sprøytet. På begge felt trenger vi å plassere ut 1-2 bifolk ved starten av rapsblomstringen. Se kartet: https://goo.gl/maps/fUKXsyeY6p4d6K6KA

Vi søker birøktere som kan sette ut bifolkene i umiddelbar nærhet til forsøksfeltene og ta ut en honningprøve fra honning som er kommet inn i den perioden hvor rapsen blomstret. Det skal tas ut 2 prøver á 15 ml fra et av bifolkene i hver bigård som deretter sendes inn til NIBIO.

Disse feltene har vi birøktere til allerede: 12 rapsfelt med høstsådd raps. Rapsfeltene er plassert på begge sider av Oslofjorden – klikk deg inn på kartet og se markerte felt i rødt:
på østsiden https://goo.gl/maps/H7DKkcadmUGjFSYL7
og på vestsiden https://goo.gl/maps/jmAQ8w3Qk5jQZaV1A

Ta kontakt så snart som mulig:

Birøktere som engasjeres godtgjøres med 2000,- NOK per bigård. Norges Birøkterlag vil sende ut en detaljert instruks for prøvetaking samt prøverør til honningen. Rapsblomstringen er rett rundt hjørnet så interesserte birøktere bes ta kontakt med Bjørn Dahle så raskt som mulig bjorn@norbi.no og oppgi hvilke(t) rapsfelt du ønsker å sette ut bifolk (du kan velge flere rapsfelt). Holder du musepekeren over punktet får du opp adressen.

Bakgrunn

Matrigon er et vanlig brukt plantevernmiddel ved dyrking av oljevekster som raps og ryps. En dansk undersøkelse hvor de fleste bigårder er omgitt av store arealer med raps har funnet konsentrasjoner av klopyralid som er virkestoffet i Matrigon. I vår undersøkelse ønsker vi å se om bruk av Matrigon i Norge kan gi tilsvarende konsentrasjoner av klopyralid i honning som man har funnet i Danmark, eller om tilgangen på andre trekkplanter gjør at dette er et mindre problem hos oss. Om noen uker vil vi få oversikt over prøvefelt med vårsådd raps/ryps og vi vil da kjøre en tilsvarende rekruttering av birøktere som kan plassere ut bifolk ved disse forsøksfeltene.

Les mer på prosjektsidene.

Undersøkelse om vintertap

Vi kjører vår årlige spørreundersøkelse gjennom det internasjonale forskernettverket COLOSS. Vi håper du vil bidra og svare på undersøkelsen. Siste frist er 31. mai.

Vinteren går mot slutten og det er snart tid for å gjøre opp status for hvordan biene har klart seg gjennom vinteren. Vi kjører vår årlige spørreundersøkelse, og setter stor pris på om du svarer på denne.

Spørsmålene omfatter ikke bare vintertap – bifolk som dør i løpet av vinteren. Det handler også om driftsteknikk, geografisk plassering, varroabehandling og næringstilgang som kan påvirke vintertapene. Spørreundersøkelsen gjennomføres i mange land i samarbeid med det internasjonale forskernettverket COLOSS, og hjelper oss å forstå årsakene til vintertap, ikke bare i Norge, men også på tvers av landegrenser.

Spørreundersøkelsen må besvares digitalt, og det tar fra 6-20 minutter å besvare spørsmålene, avhengig av størrelsen på birøkten din. Spørreundersøkelsen er åpen og vi ber om at du rapporterer tilstanden i birøkten fra din gjennomgang som ligger nærmest opp til 1. mai. Vi vet at det er geografiske forskjeller i Norge: noen er allerede i gang i mars/april mens andre må vente nesten til juni. Vi velger 1. mai for å få en oversikt som passer de fleste og som gjør at vi kan få svar på en standardisert måte. Spørreundersøkelsen er tilgjengelig fram til 31. mai. De første resultatene fra spørreundersøkelsen publiseres i Birøkterens juli/august nummer.

Egen dokumentasjon

Etter innsending får du mulighet til å ta vare på dine svar ved å skrive ut eller lagre en pdf av svarene dine. Ta vare på det til egen dokumentasjon hvis du ønsker.

Hjelpedokument til å ta med i bigården

Hvis du ønsker kan du laste ned og printe ut et hjelpeark som du kan ta med i bigården. Det gjør det lettere å huske til du kan logge deg på foran pc’en. Klikk for hjelpedokument i PDF

Du kan besvare undersøkelsen på engelsk eller norsk, her finner du lenke. For de fleste får du svart på 20 minutter, vi gjør oppmerksom på at etter 1 time blir du kastet ut av undersøkelsen og må starte på nytt.

Norsk – undersøkelsen er åpen til 31.05.2023

https://www.bee-survey.com/index.php/844189?lang=nn

In English – survey is open until May 31th

https://www.bee-survey.com/index.php/844189?lang=en

Bøndene har skjønt alvoret

De fleste bønder tar hensyn til insektene. 2/3 av norske bønder oppgir at de tar hensyn til pollinerende insekter når de rydder jordekanter og langs veier – arealer som de selv disponerer. Dette går frem av spørreundersøkelsen Omnibus i landbruket, fra oktober 2022, der et representativt utvalg har svart.

De fleste bønder tar hensyn til insektene. 2/3 av norske bønder tar hensyn til pollinerende insekter når de rydder jordekanter og langs veier – arealer som de selv disponerer. Dette går frem av spørreundersøkelsen Omnibus i landbruket, fra oktober 2022, der et representativt utvalg har svart. Avisen Nationen skrev om dette temaet 13.04.2023.

Fra undersøkelsen, spørsmål og svar:

Langs jorder og veikanter mange steder i landet vårt vokser det selje og andre vekster som gir mat til insekter. Hvordan forholder du deg til dette, på areal som du forvalter? Velg det svaralternativet som best beskriver det du gjør. Der jeg rydder, lar jeg noe av seljekrattet /andre vekster stå igjen.
66,3 % av de som svarer sier altså at de tar hensyn , og lar selje og andre vekster som er viktig for insekter bli stående igjen. – Dette redder mange humler og bier med mat før blomstringer setter inn for fullt, sier generalsekretær Hilde Øverby i Norges Birøkterlag.

Selje, hassel og or

Tidlig vår er en krevende tid for insekter – de våkner til liv med vårsol og plussgrader, og trenger proteiner til larvene som skal bli til mange nye individer. Selja og andre salix-arter, hassel og or er matfat til mange insekter, og er spesielt viktig for de pollinerende insektene, som humler, ville bier og honningbier.

Inviterer til dugnad for insektene

De pollinerende insektene er nødvendige for frukt, bær og raps, og for frøproduksjon. Norges Birøkterlag og Hilde Øverby er glad for at landbruket har forstått alvoret, og vil gjerne ha med alle på dugnad for å utvide matfatet for de pollinerende insektene. Insektsbestanden på verdensbasis har gått kraftig tilbake, mye på grunn av at naturområder blir tatt til andre formål. Da må vi ta mer hensyn på de arealene som er igjen.
– Det beste er om seljekrattet får stå, men det går fint å beskjære det og ta bort det som er til hinder for arbeidet på jordet. Vi er glad for at bøndene tar hensyn, og vil gjerne ha med oss alle i å ta vare på matfatet for insektene, sier Øverby.

Selje. Foto: Eli Åsen
Selje. Foto: Eli Åsen

Krever tiltak mot falsk honning

Globalt er falsk honning blitt et stadig større og mer omfattende problem, og Norges Birøkterlag går nå sammen med søsterorganisasjoner i Norden og Baltikum om å kreve tiltak. I Norge har vi, ifølge Øverby, en mer oversiktlig situasjon enn våre naboland i EU ved at Norge har én stor aktør på honningmarkedet, Honningcentralen (HC). – Honningcentralen har, slik vi oppfatter det, gode rutiner for kvalitetssikring av importert honning. De øvrige importørene i Norge har vi ingen kjennskap til.

Generalsekretær i Norges Birøkterlag, Hilde Merete Øverby, opplyser at globalt er falsk honning blitt et stadig større og mer omfattende problem.

– Vi står derfor sammen med våre nordiske og baltiske kollegaer, og har nettopp signert på et opprop for bedre merking, oppdaterte kontrollmetoder og analyser av importerte partier, sier Øverby.

Norsk Birøkterlag krever nye grep

I Norge har vi, ifølge Øverby, en mer oversiktlig situasjon enn våre naboland i EU ved at Norge har én stor aktør på honningmarkedet, Honningcentralen (HC).

– Honningcentralen har, slik vi oppfatter det, gode rutiner for kvalitetssikring av importert honning. Det finnes også andre, mindre aktører som importerer honning til dagligvaremarkedet, inkludert kjedenes egen import, hvor vi snakker om betydelige mengder honning. Disse har vi dessverre ingen kjennskap til. Norges Birøkterlag er bekymret med hensyn på de nye tallene på falsk honning i det europeiske markedet, sier Øverby.

Flere grunner til å velge norsk

– Norges Birøkterlag tar på vegne av våre 4000 medlemmer situasjonen alvorlig. Norsk honning er et rent og fantastisk smakfullt produkt med mange gode egenskaper. Falsk importhonning kan også påvirke forbrukernes tillit til produktet på generell basis og det er ikke bra.

Hun framholder at Norges Birøkterlag jobber hardt for å styrke birøkten i Norge.

Naturlig nok anbefaler vi forbrukere å kjøpe norsk honning, kjennetegnet med Nyt Norge-merking eller direkte fra en birøkter. Kvaliteten på norsk honning, er meget høy, som følge av strenge krav til drift og kvalitet. Det er derfor trygt å kjøpe norsk honning, sier Øverby og legger til:

– I tillegg støtter forbrukeren opp under en liten næring og bidrar til pollinering som er en viktig innsatsfaktor i norsk landbruk, som igjen er viktig for matsikkerheten og beredskapen vår.

For å trygge vår smale, men viktige næring, ser vi behov for å opprettholde og styrke importvernet. Samtidig er det viktig med opprinnelsesmerking av honning. I dag står det gjerne «Honning fra land utenfor EU», noe som i seg selv ikke gir forbrukerne noen form for trygghet.

Norges Birøkterlag mener derfor at myndighetene også bør stille høye krav til merking og kontroll ved import, med tanke på å sikre forbruker god trygghet for kvalitet, renhet og sporbarhet.

Nationen 17.04.2023 omtaler saken - les her (betalingsmur)

Røsslynghonning

Italienske konnosører kaller den lynghonningenes Rolls-Royse. For dem en sjelden delikatesse, for oss en vanlig del av kjøkkenhyllene.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 6/22. 

Røsslyng er Norges nasjonalblomst! Den finner vi i skogs- og fjellområder, i tillegg til langs kysten. Vi har kun 10% av totale lyngheiarealer igjen. Kystlyngheien har siden 2015 fått status som Utvalgt naturtype i Naturmangfoldsloven, og er vernet. Norge har en spesiell status i Europa – her har vi hatt tradisjonen med drift i lyng helt opp til 1960-tallet. Vi besitter derfor en verdifull kunnskap, og har tatt på oss ansvaret å forvalte lyngheier som en felles europeisk kulturarv.

Botanikk og birøkt

Lyngen vokser fra tørre vidder og skrinne jordsmonn, til våte myrer. Den liker seg på sure bergarter, foretrekker fuktig luft, og blomstrer derfor rikere ved kysten enn innlands. De rødfiolette blomstene åpner seg fra slutten av juli til godt uti september, når heiene endrer seg til høstens fargeprakt. Røsslyngen er lunefull og krevende. Den er sårbar for tørke og lav luftfuktighet. Den tåler ikke frost, og kan, uten snedyne om vinteren, få frostskader. Frosten kan hindre nektarflyt i flere påfølgende år, og lyngheiene ser da brunsvidde ut.

Tross det dramatiske tapet av denne verdifulle vegetasjonstypen, er det såpass mye igjen at vi høster ut lynghonning i hele Skandinavia. Fordi røsslyng dominerer i større felt, er det mulig å høste den ut som monofloral honning, eller som vi sier, sortshonning. Lynghonning er tradisjonelt den eneste stabile sortshonningen i norske butikkhyller.

Røsslynghonning er meget intens og karakteristisk og overdøver de fleste andre norske nektartyper. Den setter lett smak på mildere honninger. Om man ønsker å høste ut andre typer sortshonning, så må lyngtavler holdes adskilt og kun brukes på lyngen. Høsting og honningbehandling av røsslyng omtales for øvrig annet sted i Birøkteren 6/22.

Særegen og intens

Den er velkjent for oss, men sydover i Europa er honningen lite kjent. Da jeg var på sensorikk-kurs med italienske honningeksperter fra Albomiele, var lynghonning ikke med i smakssortimentet. Den ble omtalt som Scotish heather honey, svært eksotisk for selv kursholderne, og høyt ettertraktet med sin komplekse intense smak og unike karakter.

Sørover i Europa finner vi også lynghonning i hyllene, men ikke våre typer. Når italienerne omtaler Erica-honning, refererer de til honning fra den vårblomstrende trelyngen, Erica Arborea. I litteratur finner vi også honning fra snelyng, Erica Carnea, som vokser i alpene og høstes i mai.

Røsslynghonning honningkort:
Kystalliseringstendens

Den holder seg flytende med holdbarhet ca 3 uker, gjerne lenger, men usikkert – altså ferskvare som flytende. Den spontankrystalliserer i grove korn som gir en ubehagelig munnfølelse. Selges oftest som rørt.

Farge

En opak honning som flytende, kanel til kaffe med et rød-oransje skinn. Lysner som rørt mot oker og safran.

Sensorisk analyse

Aroma:
Intensitet: middels til sterk
Treaktig, skogsbunn. Brent karamell. Varm med røkte toner. Fruktig som plommekompott, med bittert preg.
Smak:
Intensitet: sterk
Smak og aroma er relativt like.
Bitter kaffe, varm med røkte toner. Svak på sødme mot toffee og plomme. Middels syrlig.
Lang ettersmak, noe kjemisk.

Dette er en forkortet versjon, fullstendig artikkel på
https://bybi.no/rosslynghonning/

Tiltak mot lukket yngelråte

Sykdomsutbrudd kan få store konsekvenser. Her er Norges Birøkterlags anbefalinger før sesongen 2023

Alle birøktere bør bruke dette utbruddet som en påminnelse. Sykdomsutbrudd kan dukke opp, konsekvensene er store, og vi oppfordrer alle til å følge ekstra godt med i egen bigård.

De som ikke har mye erfaring bør søke hjelp hos noen med mer kunnskap dersom det avdekkes svekkelser eller noe unormalt hos bifolka.

Alle birøktere må ta smitterisiko på alvor.

Norges Birøkterlag minner om at overtrekksokker/rene støvler er en selvfølge ved besøk i andre bigårder, og man tar absolutt ikke med egne hansker, kubeskrape eller annet utstyr som kommer i kontakt med bikubene.

Norges Birøkterlag vil oppfordre lagsbigårder til å gjennomgå sine rutiner rundt smittetiltak. Informasjon sendes spesifikt til alle lokallagsledere.

Dette sykdomsutbruddet minner oss på hvorfor birøktere skal utføre helsekontroll (tidligere Sertifisering) av bifolk før kjøp/salg/flytting/vandring. Minner om viktigheten av å utføre helsekontrollen slik man lærer på sertifiseringskurset.

De som til tross for godkjent Sertifiseringskurs ikke har mye erfaring anbefales på det sterkeste å søke hjelp fra noen med kunnskap om biesykdommer dersom de skal selge eller flytte bifolk.

Spesielle oppfordringer for birøktere i området med utbrudd av lukket yngelråte høsten 2022:

  • Norges Birøkterlag oppfordrer alle i Haldenområdet til å utvise ekstra varsomhet og «føre-var-holdninger» denne sesongen.
  • Alle som var kontaktbigårder som nå er fristilt oppfordres på det sterkeste til å samle voksnedfall for en ny analyse når yngelsesongen er i gang – på denne siden finner du info om analysen.

Bringebærhonning

Bringebærhonningen er frisk, delikat og kompleks!

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi

Men mild er den, bringebærhonningen. Bringebærhonning er faktisk så mild at det er sjelden noen av oss har smakt den. For bringebær blomstrer i juni og juli, når biene har en rik blomstermeny – fort gjort for dem å besøke blomster som raskt skjuler bringebærenes sarte nektar.

Dyrket bringebær gir nektar, men det er særlig villbringebær som byr på de store mengder. Villbringebær har en egenskap som er til hjelp for oss birøktere – det er en pionerplante. Dvs at den skyter villig sine skudd på mark hvor vegetasjon er blitt fjernet, som i hogstfelt og på branntomter.

Vegard Hellands bringebærhonning er testet 95 prosent ren. Derfor blir den brukt som mal. Les om Vegard og hvordan han høster bringebærhonning, i Birøkteren 3/2022.

Bringebærhonning honningkort

Denne honningen er ikke beskrevet i internasjonale artikler, og er ukjent i profesjonelle miljøer i Europa. Her har vi en deilig og særegen honning som har potensialer til et stort marked. Bringebærhonning krystalliserer meget raskt og finkornet. Den selges mest som rørt og får en deilig silkemyk konsistens. Fra lys strå farge som flytende, til nesten hvit som rørt.

AROMA
Middels intensitet. Tydelig hylleblomst: honningens markør. Flott balanse søtt/syrlig, kompleks og ren. Friskt syrlig preg av gress, ferskt høy, syriner, grønt eple og sitronskall. Sødmen er lett og rund. Treaktig mot høy og løvskog.

SMAK
Ligner aroma. En sødme mot melis og bruspulver, ising.

PROTOTYPER
Bringebærhonningene vi i HonningHub bruker som prototyper for sensorisk beskrivelse er to eksempler: bergenseren Vegard Helland sin gullhonning fra NM i Honning 2020. Vegard drar på imponerende fire trekk hver sommer: fruktblomstring i Hardanger, lind i byen, røsslyng i Øygarden, og til hogstfeltene på Voss etter villbringebærene. Pollenanalysen av Vegards Voss-honning viser 97.5% bringebær, resten er mildere nektartyper som eple, hvitkløver og selje. Vi bruker også gullvinner fra NM i Honning 2022, bringebærhonningen til Per Lyder Frøvoll fra Eggedal.

Vegard tipser om at hogstfelt kun har et vindu hvor bringebærnektaren flyter. Blomstring starter i store nok mengder etter to/tre år etter hogst, og varer i ca tre/fire år før bjørken overtar. Eller – om hogstfeltet replantes, før granen vokser seg større. Sjekk med skogselskapet at feltet ikke sprøytes. Og gå ikke inn i slike replantingsfelt med kubene, da kan de små granplantene ødelegges.

Biene kjenner sin besøkelsestid når bringebærene blomstrer.

Skogsbærhonning

Ute i vårlyngen finner biene råstoff til en kulinarisk perle.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi til Birøkteren 1/2022.

Bærlyng, Vaccinium, er en slekt i lyngfamilien, Ericales. Denne består av rundt 450 arter, og er vanlig på hele den nordlige halvkule. Den inkluderer våre fire ville arter: blåbær, tyttebær, blokkebær og tranebær. Alle fire blomstrer tidlig i sesongen, mai-juni (landsvariasjoner), for så å sette bær rundt to måneder senere. Bærlyng er surjordsplanter og vokser både i bar- og løvskog fra kyst til fjell. Blokkebær og tranebær finnes i så små mengder at vi ikke regner dem som vesentlige i skogsbærhonning.

Som de fleste lyngarter, lever blåbær (Vaccinium myrtillus) i symbiose med et rikt lyngmykorrhiza. Disse skogens druer er elsket av oss alle. Det sursøte bæret med sin kraftfarge minner om barndom, blå tenner og pannekaker. Blåbær vokser best skyggefullt og fuktig, gjerne i skog der gran dominerer, men finnes også i bjørk- og furuskog. Blomstringen starter allerede i mai (Østlandet).

Blåbær gir mye av både nektar og pollen, men skal blåbærnektar bli til honning, må solen varme godt. Tyttebær, Vaccinium vitisidaéa, er også vanlig og velkjent her til lands. Voksne nyter tyttebær til viltkjøttet, mens barna fråtser i trollkremen. Tyttebærplantene liker åpnere terreng enn blåbær. Gjerne rundt knauser i den myke underskogen til furutrærne. Vi f inner dem til fjells og i hogstfelt. De liker mer tørr mark og blomstrer noe senere enn blåbær, gjerne til godt ut i juni. Tyttebær gir mye nektar, litt mindre pollen.

Skogsbærhonning honningkort

Skogsbærhonning er den eneste fler blomstrete honningen som det i dag utvikles et honningkort for. Ulike skogsbærhonninger vil variere noe både i farge og aroma avhengig av landskap og biotop. Grunnpreget i aromaprofilen er likevel så stabil fra år til år og mellom ulike geografiske områder, at vi mener et slikt arbeid gir mening.

Skogsbærhonning er i tillegg særdeles delikat, og fortjener å bli tilbudt som et særegent produkt. Den holder seg dessuten flytende i lengre tid. Den egenskapen er viktig i et marked som etterspør flytende honning.

Blåbær i juni.

Krystalliseringstendens

Krystallisering vil skje, så skogsbærhonning må beskrives som ferskvare. Vår erfaring er fra fire måneder til flere år. Honningen krystalliserer ulikt avhengig av trekkplanter. Notér; «smeltes opp i vannbad» på etiketten.

Farge

Fra gyllent dyp strå til Cognac med et rødblått skjær.

Sensorisk analyse

Aroma:
Middels intensitet
Karakteristisk og underfundig, kompleks og elegant. En marsipanaktig sødme, fra syrligsøt lett friskhet i lysere honninger til tyngre melassepreg med svak bitterhet i mørkere. Toner av honningmelon, sukat og ferske urter (sitronmelisse).
Middels lengde.
Smak: 5 Som aroma

Prototypen

ByBi Honninghub har vurdert ti honninger som bakgrunn for å utarbeide et honningkort for skogsbærhonning. Honningen vi bruker som en prototype er gullvinner fra NM 2020 av birøkter Svanhild Fosser (se egen artikkel i Birøkteren1/2022).
Vi mottok honningen flytende rett etter slynging, og oppbevarer den i kjølig romtemperatur (17/18 grader). I uåpnete glass er den fremdeles flytende (jan 2022), i åpnete glass startet krystalliseringen etter ni måneder.


Pollenanalysen til prototypen viser 49% Rosaceae (rosefamilien), 31% Ericales (lyngfamilien), samt en ubetydelig mengde andre arter (Vicia, Salix, Trifolium mm). Mange vekster i familiene Rosaceae og Ericales lar seg ikke spesifisere ytterligere gjennom pollenkorn. Birøkterens observasjon av vegetasjon, samt alminnelig kjennskap til landskapet og honningbienes beiteadferd, gir god basis for ytterligere spesifisering: Rosaceae er her sannsynligvis villbringebær, og Ericales tyttebær og noe blåbær.


Bigården til Svanhild Fosser ligger i Degernes, Østfold, i en typisk barskog med gran og furu. Det er tatt ut mange trær de siste årene, så skogen har åpne hogstfelt. Svanhild mener tyttebærene har gitt størst preg til honningen. Hun har observert tepper av hvite tyttebærblomster, og plukket spann på spann med tyttebær senere.
– Blåbærblomstene derimot frøs i maikulden, forteller hun. Tyttebær blomstrer til godt uti juni, så hun høstet sent, 23 juni.
Overvekt av tyttebær og bringebær i prototypen gir en lysere og friskere Skogsbærhonning, enn en med mye blåbærnektar. Bringebærhonning har en mild aroma, noe som gjør at selv med en overvekt av bringebærnektar, så slår skogsbærhonningens aroma tydelig gjennom. At krystallisering lar vente på seg i lang tid, tross mye av den rasktkrystalliserende bringebær, er svært uventet.

Tyttebær i blomst.

Å høste ut skogsbærhonning

En skogsbærhonning skal være så stabil i aromaen at den er gjenkjennbar for både birøkter og publikum. Blåbær, tyttebær og villbringebær vil alle tre være til stede i honningen i ulike mengder.

Bienes tidligste trekk på forsommeren går med til å bygge opp bistyrken etter en lang vinter. For å kunne høste ut vårhonning, kreves god overvintring, rask vårutvikling og sterke bifolk. Det kreves også varmt vær på forsommeren.
Under gunstige forhold vil det være mulig å høste mindre menger. Jon Olav Vehus har fått en egen artikkel her i Birøkteren, for han er muligens Norges mest erfarne birøkter på skogsbærhonning. (Les om han i Roar Ree Kirkevolds bok Birøkterteknikker 2, s. 380).
For å få litt volum på produksjonen, må drivfôring utføres her til lands. Sukkeret må ikke komme i honningen, så her drivfôrer vi med utvannet honning. Best er å bruke fjorårets skogsbærhonning fra samme bigård. Alternativt en mild honning fra samme bigård. Bringebærhonning er mild, men krystalliserer raskt.
Om du balanserer fôrmengde slik at biene spiser det meste av fôret selv, vil dette gå bra.

Jon Olav Vehus anbefaler todronningdrift, noe som gir rask biutvikling på våren og god mulighet for litt mengde skogsbærhonning. Vær forsiktig med honningrester i skattekasse-tavlene. Intense honninger som røsslyng og løvetann vil kunne ødelegge for den fine aromaen i skogsbærhonningen. Eventuelt kan du la biene spise de slyngete tavlene tomme ved å sette dem tilbake på kuben en dag eller to etter slynging (året før selvfølgelig). Eller du gi biene byggevoks i skattekassene.

Skogsbærhonning blir det nok uansett ikke store mengder av, men dette er en limited edition, hvor hver dråpe av denne luksushonningen er verdifull.

Kongens fortjenstmedalje til Terje Reinertsen

Tildelingen av Kongens fortjenstmedalje gjøres av ordfører Anders Østensen fra Gjerdrum kommune, på et møte om resistente/varroatolerante bier lørdag 18. mars 2023, på Kløfta.

Forkjemper for medikamentfri birøkt

Varroamidden er en parasitt som fører til svekkelse av bisamfunn over hele verden. Terje har systematisk arbeidet for å utvikle varroatolerante bier over flere tiår. Det er dette arbeidet som er bakgrunnen for at han nå tildeles Kongens fortjenstmedalje.

Verdens natur og klima er i endring. Biene har alltid vært viktige, men de kommer til å bli enda viktigere i tiden som kommer ettersom de fleste insektbestander er i tilbakegang. Pollinering er livsviktige for oss og vår produksjon av mat, og biene er eksperter på dette. Samtidig ser vi at biene i dag er utsatt for et større trykk av sykdommer og parasitter, inkludert varroamidden som dessverre sprer virusinfeksjoner blant bier på en veldig effektiv måte.

For at vi skal hjelpe biene med å takle dagens og framtidas problemer må vi forsøke å forstå biene fra bienes eget ståsted og hjelpe dem til å kunne takle dette på en naturlig måte. Terjes arbeid med varroaresistens/toleranse er et veldig viktig skritt i retning av dette. Så viktig at forskere fra flere steder i verden har vært hos ham og studert biene for å forstå hvordan det har seg at de klarer seg fint uten tradisjonell behandling.

Birøkternorge er ydmyke og takknemlige over den innsatsen Terje Reinertsen har gjort. I lange tider har han gått sin egen vei og jobbet for det han har trodd på, og gjort fremskritt med å avle frem bier som selv håndterer varroamidden, og dette er bier verden vil trenge videre.

Generalsekretær Hilde Merete Øverby i Norges Birøkterlag
Forskningsprosjekter

Det siste tiåret har Norges Birøkterlag samarbeidet med Terje i flere forskningsprosjekter for å avdekke hvilke mekanismer biene bruker for å håndtere varroamidden på egenhånd som også er viktig for den vitenskapelige verden. En del av suksessen kommer av at han alltid tar seg tid til å fortelle og forklare det han gjør, både for birøkterkollegaer og forskere. Vi er stolte av at Terjes birøkt har vært utgangspunkt for én doktorgrad i biologi, flere masteroppgaver, og vitenskapelige publikasjoner som har vakt anerkjennelse internasjonalt.

Om seminar om varroaresistente bier, og med høytidelig overrekkelse av hedersbetegnelsen ved ordføreren i Gjerdrum – påmelding innen 20. februar her.

Kalkyngel – hva er det egentlig?

En muggsopp forårsaker hvite, harde biepupper i cellene. Disse kalkyngel-mumiene dør før de forlater cellene. Men hvordan blir bier smittet med soppen, og hva kan vi gjøre for å forebygge sykdommen?

Oversatt fra tysk av Kari-Ann Thygesen, bearbeidet av seniorrådgiver Bjørn Dahle, og gjengitt med tillatelse fra Franziska Odemer og bladet Bienen und Natur/ nr. 8, 2022.  

Kalkyngel er en invasiv mykose som infiserer bier: muggsoppen Ascophaera apis, som er utbredt over hele verden, påvirker bare bien. Selv om sykdommen kan være dødelig for larvene, er den ikke dødelig på for det enkelte bifolket. Det kan imidlertid gi betydelige tap av bistyrke og mangelSom birøkter finner man ofte kalkyngel-mumiene foran inngangen eller i bunnen av bikuben. I så fall fjerner biene den syke yngelen fra cellene og kaster dem ut av bikuben. Da er hygieneatferden fortsatt intakt. Hvis du ser inn i bifolket, vil du ofte legge merke til et hull i yngleleiet som ikke lenger er dekket over hele overflaten. I yngelleiet kan man imidlertid også finne isolerte kalkyngelmumier eller små klumper dekket med hvitmugg. De sitter løst i cellen og faller ut av cellene når rammene holdes horisontalt. på påfyll av unge arbeidsbier. I tillegg rapporteres det om en redusert honningproduksjon på fra 5 til 37 prosent (1). Stress kan senke bifolkets immunsystem og medføre at soppen bryter lettere gjennom fysiske og kjemiske barrierer, som det voksaktige laget av biens kutikula (ytre skall).

Voksne bier er ikke mottakelige for ascophaera apis. Trekkbier kan imidlertid overføre sykdommen til andre bier via mat som inneholder sporer. Disse gir igjen den forurensede maten til larvene. Mellom ulike bifolk kan muggsoppens sporer bli spredd ved at birøkterne benytter det samme utstyret til flere bifolk. Sporene kan samle seg på alle områder av bifolket; i hårene på bien, i voksen, i pollen, i maten og også i kubeutstyr, og forblir levedyktig i over 15 år (2).

Hvordan gjenkjenner vi bifolk infisert med kalkyngel?

Ascosphaera apis kan infisere larver av arbeidere, droner og dronninger. 1-4 dager gamle larver er mest mottakelige. De infiserte larvene spiser mindre og mindre til de stopper helt. Inne i larvenes tarm spirer sporene, og de hvite, trådformede cellene i soppen (mycelet) bryter gjennom tarmveggen.

Etter å ha penetrert tarmveggen, vokser muggsoppen inn i kroppshulen og bryter ut gjennom den bakre enden av larven. Mycelet vokser deretter fra den bakre til den fremre enden av larven, og dekker til slutt hele larven med et tykt lag av filamentøse celler.

Bien dør som en strekklarve, i sjeldne tilfeller som en før-puppe. Soppens mycel tørker opp og biene blir til harde hvit-gule «mumier». De kan også virke grønn-svartaktig. Dette skjer når hunn- og hannsporer spirer og danner mycelier som møtes.

Som birøkter finner man ofte kalkyngel-mumiene foran inngangen eller i bunnen av bikuben. I så fall fjerner biene den syke yngelen fra cellene og kaster dem ut av bikuben. Da er hygieneatferden fortsatt intakt. Hvis du ser inn i bifolket, vil du ofte legge merke til et hull i yngleleiet som ikke lenger er dekket over hele overflaten. I yngelleiet kan man imidlertid også finne isolerte kalkyngelmumier eller små klumper dekket med hvitmugg. De sitter løst i cellen og faller ut av cellene når rammene holdes horisontalt.

Kalkyngelmumier på flybrettet. Foto: Franziska Odemer

Hva kan vi birøktere gjøre mot kalkyngel?

Kalkyngel er en faktorsykdom: Hvis flere faktorer som er gunstig for soppen oppstår samtidig, er det større sannsynlighet for at biene blir syke. Lave temperaturer og høy luftfuktighet fremmer soppvekst. Derfor finnes de ofte tidlig på våren eller høsten, og i dårlig ventilerte bikuber (3). (Red.anm: Artikkelforfatter Franziska Odemer sier i denne tyske artikkelen at kalkbrot faktisk er «kaltbrut» – kald yngel, ref. denne faktoren). I tillegg påvirkes forekomsten og alvorlighetsgraden av forskjeller i soppstammer, samt helse, stressfaktorer og genetikk hos biene: Bifolk med uttalt hygienisk oppførsel har et redusert antall soppsporer i lagret fôr og utbygd voks. Bifolk som lider av varroa er mer utsatt for kalkyngel på grunn av et svekket immunsystem. Studier tyder på at bakterier i biens tarm kan dempe sykdommen (4).

Det finnes ingen medisiner mot kalkyngel og de er heller ikke nødvendige. Behandling med probiotika kan gi positiv påvirkning av tarmbakteriene (5). Sterke kolonier med uttalt hygieneatferd driver selvhelbredelse. Hvis mulig, velg et tørrere, varmere sted. For å oppmuntre renseinstinktet, kan du innskrenke bienes plass, fôre de, eller flytte de til et bedre trekk. Varroabehandling er avgjørende for å beskytte biene mot andre stressfaktorer.

Kalkyngel kan ha økt på grunn av menneskelige aktiviteter (6). Du bør ikke flytte rammer eller bikubemateriale mellom bifolkene, og du bør desinfisere kubeskrapen regelmessig. Fjern i tillegg gamle yngelrammer, da disse er gunstige for kalkyngel (7). Godt ventilerte bikubesystemer har en forebyggende effekt. Ved svakere kolonier med høyt nivå av kalkyngelangrep, er det nødvendig å sanere.

Å sanere ved ombygging

Først fjernes honningen med tanke på høsting. Deretter innsnevres kuben: og yngelrommet skilles fra dronningen via et dronninggitter – dronningen settes i en ny kasse med nye rammer. Da kan yngelen klekkes, og de gamle yngel- og fôrrammene fjernes og smeltes ned. Soppsporene ødelegges ved smelting, det er ikke nødvendig å brenne eller kaste voksen. Det er best å utføre metoden under et trekk, eller sørg for at det desinfiserte bifolket har nok mat.

Figuren er gjengitt fra Bienen und Natur 8/2022 og har tekst på tysk. Utviklet av Dr. Otto Boecking.

Til slutt bytter vi dronningen. Hvis kalkyngel kommer tilbake etter alt dette, kan den genetiske linjen være årsaken til de mottakelige biene. Bifolk som er mottakelige for kalkyngel bør man ikke avle videre på, en bør velge friske gener utenfra.

Med denne ombyggingsprosedyren kan birøktere rense bifolkene sine for kalkyngel, uten å miste yngelen.

Forskningsartikler som er referert i artikkelen:

1: Zaghloul et al., 2005

2: Flores et al., 2005

3: Borum et al., 2008

4: Omar et al., 2014 og Khan et al., 2020

5: Iorizzo et al., 2021

6: Aizen et al., 2009

7: Koenig et al., 1986

Sukkeravgiften er forsinket

17.04.2023: Pengene ble utbetalt 15. mars til birøktere som har krav på refusjon.

14.02.2023: Skatteetaten har behandlet saken og foretatt vedtak om utbetaling til birøktere som har krav på refusjon av sukkeravgift. Det vil fortsatt gå en tid før pengene er på konto hos oss, og vi estimerer at den enkelte vil motta refusjonen rundt 15. mars 2023.

06.02.2023: Skatteetaten oppgir i dag at saken om sukkeravgift vil bli behandlet om kort tid. Det betyr at det fortsatt vil gå noen uker før utbetalingen kan foretas fra Norges Birøkterlag til mottakerne. Det er ikke mulig nå å si noe mer nøyaktig om når pengene vil være hos den enkelte birøkter.

30.01.2023: Mange av våre medlemmer venter på utbetaling av refusjon av sukkeravgiften – «tilskudd som kompensasjon for avgift på sukker som brukes til birøkt». Pengene blir normalt utbetalt i månedsskiftet januar-februar.

Norges Birøkterlag har per 30. januar ikke mottatt noen penger fra Skatteetaten, og kan av den grunn heller ikke iverksette noen utbetaling. Norges Birøkterlag har vært i kontakt med Skatteetaten og fått opplyst at det så langt ikke er gjort noe vedtak om utbetaling, og det er ikke mulig å si noe sikkert om når dette kan skje. Etter at vedtaket om utbetaling er gjort vil det også gå noe tid før pengene overføres til Norges Birøkterlag, og vi vil også trenge noe saksbehandlingstid for å sikre at alle utbetalinger gjøres til rette vedkommende.


Vi er klar over at sukkeravgiftsrefusjon er viktig for mange av våre medlemmer, derfor følger vi opp saken og deler siste nytt her. Du finner lenke til saken på forsiden av nettsiden. 

Ordningen rundt sukkeravgiften er hjemlet i en egen forskrift, og Norges Birøkterlag har ikke innflytelse på ordningen, annet enn at Norges Birøkterlag har påtatt seg å administrere selve utbetalingen til birøkterne.

Her kan du lese om ordningen: https://norbi.no/birokt/soknad-om-refusjon-av-sukkeravgift-for-2022/

Vaksine for honningbier

Nå har forskere utviklet en vaksine som beskytter honningbier mot den fryktede bakteriesykdommen lukket yngelråte. Vaksinen er godkjent av amerikanske landbruksmyndigheter for bruk i USA, og det er første gang en vaksine skal tas i bruk på insekter. I første omgang er det et utvalg næringsbirøktere som skal få prøve ut vaksinen.

Hvorfor skal vi bry oss med biene?

Biene er uvurderlige for framtiden vår fordi de hjelper til i matproduksionen. I følge FDA, U.S. Food and Drug administration, så kommer en tredjedel av all maten fra avlinger som er pollinert av honningbier. Når biene er ute for å samle nektar sørger de samtidig for at vi får kaffe, tomater, jordbær og epler.

Uten biene vil systemet kollapse, men flere arter ville bier er utrydningstruet på grunn av måten mennesker bruker naturen på. Sykdommer og parasitter gjør også livet vanskeligere for honningbier. Om vaksinen kan beskytte disse er det er steg i riktig retning.

-Amerikanske birøktere bruker antibiotika systematisk for å holde sykdommen nede, og det har en flere negative konsekvenser både for bienes helse og for reststoffer i bikuben, sier seniorrådgiver Bjørn Dahle i Norges Birøkterlag. Han legger til at dokumentasjonen på den nyutviklede vaksinen viser at den virker omtrent som Covid-vaksinen – man blir litt mindre syk.

Friske bier i Norge

– Dette er en spennende medisinsk nyhet, men det er lite sannsynlig at vaksinen vil bli tatt i Norge med det første, sier Astrid Bjerke Lund i Norges Birøkterlag. Sykdommen lukket yngelråte er utbredt over store deler av verden men her har vi heldigvis svært sjelden utbrudd. Sykdommen ble oppdaget i en bigård i Halden i august i fjor, da var det rundt ti år siden sist. I Norge er sykdommen på nasjonal liste 2 (B-sykdom), noe som betyr at Mattilsynet setter i gang flere tiltak for stanse sykdommen. Bifolket avlives, kubemateriell destrueres og omkringliggende bigårder blir underlagt restriksjoner til de er prøvetatt, for å hindre smittespredning.

-Norske bier er generelt friskere og lever uten de preparatene som brukes i andre deler av verden, og varroamidden som nå er den største skadegjøreren for biene våre bekjempes med driftsteknikk og organiske syrer som finnes naturlig i kuben, sier hun. Birøktnæringen her har mange flinke folk, og vi har også rutiner både for god hygiene og for kjøp og salg av utstyr og bier, dette hindrer spredning av sykdom. Mange arealer i Norge ligger også godt til rette for birøkt og god dyrevelferd, selv om klimaet og værforhold kan være utfordrende.

Vaksine gjennom mat

Og hvis du ser for deg at de søte små skal stikkes av en sprøytespiss: nei, dronningen får vaksinen ved at en immun bakterie blandes i mat; dronninggelé, som hun spiser. Antistoffene går til hennes eggstokker, og larvene som fødes – og derved alle biene i kuben – blir immune.

Vaksinen er resultatet av forskningen til østerrikske Dalial Freitak og finske Heli Salmela ved Helsingfors universitet, i følge Svenska Yle. De visste at det burde gå an å gjøre larvene immune via dronningen, men de var ikke sikre på hvordan – før nå. Forskningen resulterte i en vaksine og i 2018 ble selskapet Dalan Animal Health startet i Georgia hvor Dalial Freitak er forskningssjef, og fem år senere er vaksinen klar til bruk.

Vil du være med å bringe Norges Birøkterlag videre?

Norges Birøkterlags valgnemnd har en viktig jobb for lagsdemokratiet. De skal foreslå kandidater til et hovedstyre som oppfyller mange ulike krav og ønsker. Kjønn, distrikter, driftsformer, hobby, næring, alder og en rekke andre kriterier. I disse dager foreslår landets fylkesledere kandidater og valgnemnda starter arbeidet med å legge brikkene i pusle-spillet. Kandidater legges fram for årsmøtet 25. mars.

– Et hovedstyre i en organisasjon med 4 500 medlemmer skal sørge for stabil retning, men også være åpne for nye ideer og å utnytte de mulighetene som finnes for alle typer medlemmer, sier valgnemndas leder Paul Gjervan.

Han vil gjerne at også du som enkeltmedlem har anledning til å foreslå deg selv eller noen du mener vil bringe Norges Birøkterlag videre i utviklingen. – Vi skal levere vår innstilling i løpet av januar, og derfor vil vi gjerne høre fra deg som har noe på hjertet ganske fort, sier han. Send gjerne din kandidat direkte til ham på epost paul.gjervan@saksvik.no. Det er viktig at du sender med en god begrunnelse for forslaget. Vi trenger også kandidater som ikke er «kjendiser» i systemet. Det finnes mange ressurspersoner her ute, legger han til.

Kurslederkurs 4.-5. februar 2023

Norges Birøkterlag vil ønske velkommen til kurslederkurs for aktive og nye kursledere innen birøkt.

Kursledere i lokallagene er sentrale både i å fange opp og rekruttere nye birøktere og medlemmer, og for å sette nye birøktere inn i de grunnleggende ferdighetene som behøves. Kvaliteten på kursene er og skal være høy, fordi de formidler faglig god birøkt som påvirker kvaliteten både i produktene, biehelse og holdninger til dyrehelse og dyrevelferd, noe som har påvirkning på omdømmet til næringen. Samtidig er det behov for mer spesialiserte kurs for de som ønsker utvikling, og det er stor interesse for å lære mer.

Kurslederkurset planlegges gjennomført som en fysisk samling i nærheten av Gardermoen, fra lørdag 4. til søndag 5. februar 2023, og en avsluttende nettbasert samling med presentasjon av oppgaver. Kurset krever at man har tilgang til PC/ tilsvarende, samt noe kunnskap om nettmøter.

Lokallagsledere, nestledere og kursledere har fått informasjon om tilbudet og formidler dette til aktuelle kandidater i sine lag. Dersom du ønsker å bidra som kursleder og vil delta på kurslederkurs, bør du kontakt leder i ditt lokallag så raskt som mulig.

Sparebankstiftelsen DNB støtter gjennomføringen av kurslederkurs i Norges Birøkterlag.

Honning skal ikke legges ut i naturen


Foto er lånt fra Torgeir W. Skancke/ Norges jeger-og fiskeforbunds nettside. Norge er et av de landene i verden som har færrest alvorlige biesykdommer. Men for å opprettholde denne statusen, kreves en intens og konstant overvåking av alle deler av bienes liv. Enkelte biesykdommer kan overleve som sporer skjult i honning. Sporene er helt ufarlige for mennesker, men kan være katastrofale for honningbier.

Honning skal ikke legges ut i naturen
Honningbier som får tilgang til honning fra en annen bigård enn sin egen, kan bli utsatt for alvorlig biesykdom; åpent og lukket yngelråte. Dette er en trussel mot den generelt friske norske biebestanden, og er aktualisert ved det nylige utbruddet av lukket yngelråte i Halden.
Vi kjenner til at honning av og til benyttes som mat til ekorn, i mårfeller, grevlingfeller eller som mat til dyr i dyrehager og på fóringsplasser for humler og andre insekter. Slik honning kan bli plukket opp av arbeiderbier og fraktet hjem til kuben, og medføre en risiko for smittespredning.

Pressemelding
Norges Birøkterlag har sendt en pressemelding for å nå dyrehager, jaktmiljøer, naturfotografer, forskere og statsforvalterne, med en advarsel mot å spre honning i naturen, og advarselen gjelder all honning, både norsk og utenlandsk. Norges Birøkterlag oppfordrer til bruk av andre varer til slike formål. Vi er glade for at Norges Jeger- og Fiskeforbund deler informasjonen videre, les saken her.

Hele pressemeldingen er å finne under Norges Birøkterlags standpunkt

Se også artikkelen En teskje feil honning er nok, av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Semikarbasid i lynghonning: forekommer det naturlig?

Et parti med lynghonning til eksport er stoppet. Grunnen er at EU har endret grenseverdiene for et markørstoff som kan avdekke ulovlig antibiotikabruk. Markørsstoffet forekommer sannsynligvis naturlig i røsslyngplanten.

Et parti med lynghonning til eksport er stoppet. Grunnen er at EU har endret grenseverdiene for et markørstoff som kan avdekke ulovlig antibiotikabruk. Markørsstoffet forekommer sannsynligvis naturlig i røsslyngplanten.

For å sikre at maten til forbruker er ren og sunn har vi tydelige regler og kontroller av diverse innholdsstoffer i matvarene som blir produsert og omsatt i Norge. Blant annet blir honning kontrollert for spor etter ulovlig antibiotikabruk.
EU har nå endret grenseverdier for nedbrytningsprodukter av en bestemt klasse antibiotika på grunn av en revurdering av sensitiviteten av analysene, og endringen byr på store problemer for norsk birøktnæring. En av nedbrytningsproduktene fra antibiotikabruk er semikarbasid (SEM), og SEM ser ut til å være til stede i lynghonning i mengder som overskrider de nye grenseverdiene.

Det finnes en rekke studier som viser at SEM forekommer naturlig i noen dyr og planter: ferskvannskreps1 , kloreker2, sandreker3 og noen rødalger4. I tillegg til naturlig forekomst av stoffet, er det også flere kjemiske prosesser som kan føre til dannelse av SEM:
I egg har SEM blitt påvist etter behandling med natriumhypokloritt, som brukes til desinfeksjon i fabrikker. I bakevarer har SEM blitt oppdaget, fordi azodikarbonamid kan nedbrytes til blant annet SEM når den varmebehandles. Og nettopp azodicarbonamide har blitt tilsatt mel på grunn av dens blekende og brøddeigteksturforbedrende egenskap5.
Samme stoff azodikarbonamid, har også blitt brukt for å lage pakninger i lokket til glass. Dette ble en stor sak tidlig på 2000-tallet da SEM ble funnet i babymat, som hadde lekket inn i maten fra pakningen i lokket6. Videre har SEM blitt påvist i en rekke melkeprodukter7.
På grunn av de utallige måter SEM kan dannes, og muligheten for naturlig forekomst i en rekke matvarer, sås det sterk tvil i forskningsmiljøet om nytten av SEM som markør for ulovlig bruk av antibiotika8. Til og med selve EU-regulativet 18719 lister et unntak for grenseverdien for ferskvannskreps basert på Saari og Peltonen10 :

“Due to the natural occurrence of SEM in crayfish at levels above the RPA, only levels of AOZ, AMOZ, AHD and DNSH above the RPA are a clear indication of the illegal use of nitrofurans and their metabolites. The RPA of 0,5 μg/kg for SEM in crayfish shall only be applied, when the illegal use of nitrofurazone on crayfish has been established.»

Tilsvarende unntak ønsker vi å etablere også for norsk lynghonning. Mistanken om at SEM dannes naturlig i røsslynghonning (Calluna vulgaris) er dokumentert i litteraturen11.

Prøvetaking honning. Foto: Oksana Bekkevold, Honningcentralen.
Honning blir samlet inn rett fra tavlen, silt og deretter sendt til analyse. Foto: Oksana Bekkevold, Honningcentralen.

Nå har vi sammen med Honningcentralen og en birøkter i Telemark igangsatt et forprosjekt for å se på forholdene i Norge. Forprosjektet er finansiert gjennom midler fra Vestfold og Telemark fylkeskommune (FORREGION-VT). Analyse er gjort av en rekke honningprøver tatt rett fra tavlene hos birøktere på ulike steder i Norge (se bildet). Her er SEM påvist i honningprøver fra alle birøkterne som deltar. Det er påfallende at SEM finnes i lynghonning, men ikke i sommerhonning fra samme birøkter. Og at SEM ble funnet i prøver fra et stort geografisk område. Dette gjør det usannsynlig at SEM skyldes ulovlig antibiotikabruk.


Litteratur:

[1] Saari and Peltonen, “Novel Source of Semicarbazide.”

[2] Poucke et al., “Investigation into the Possible Natural Occurence of Semicarbazide in Macrobrachium Rosenbergii Prawns.”

[3] McCracken et al., “The Occurrence of Semicarbazide in the Meat and Shell of Bangladeshi Fresh-Water Shrimp.”

[4] Hoenicke et al., “Formation of Semicarbazide (SEM) in Food by Hypochlorite Treatment.”

[5] e.g. Noonan, Begley, and Diachenko, “Semicarbazide Formation in Flour and Bread.”

[6] Stadler et al., “Semicarbazide Is a Minor Thermal Decomposition Product of Azodicarbonamide Used in the Gaskets of Certain Food Jars.”

[7] e.g. Stadler et al., “Why Semicarbazide (SEM) Is Not an Appropriate Marker for the Usage of Nitrofurazone on Agricultural Animals.”

[8] Hoenicke et al., “Formation of Semicarbazide (SEM) in Food by Hypochlorite Treatment”; Bendall, “Semicarbazide Is Non-Specific as a Marker Metabolite to Reveal Nitrofurazone Abuse as It Can Form under Hofmann Conditions”; Stadler et al., “Why Semicarbazide (SEM) Is Not an Appropriate Marker for the Usage of Nitrofurazone on Agricultural Animals.”

[9] U, “COMMISSION REGULATION (EU) 2019/1871 of 7 November 2019 on Reference Points for Action for Non-Allowed Pharmacologically Active Subst A nces Present in Food of Animal Origin and Repealing Decision 2005/34/EC.” Colin Crews, “Potential Natural Sources of Semicarbazide in Honey,” Journal of Apicultural Research 53, no. 1 (January 1, 2014): 129–40

[10] L. Saari and K. Peltonen, “Novel Source of Semicarbazide: Levels of Semicarbazide in Cooked Crayfish Samples Determined by LC/MS/MS,” Food Additives and Contaminants 21, no. 9 (2004): 825–32

[11] Colin Crews, “Potential Natural Sources of Semicarbazide in Honey,” Journal of Apicultural Research 53, no. 1 (January 1, 2014): 129–40


AV LINN FENNA GROENEVELD,
PROSJEKTANSVARLIG

Honning mot hoste

Honning er effektivt mot hoste, og mindre skadelig enn de behandlingsalternativene vi kjøper på apoteket. Norges Birøkterlag anbefaler å ta en teskje med norsk honning for å lindre ved forkjølelse, hoste, øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt. Helsemyndighetene i Storbritannia har anbefalt honning siden 2018.

FOTO: Mertens, Kerstin/ Samfoto
-Honning virker like godt som andre behandlingsalternativer, sier Astrid Bjerke Lund, kommunikasjonsansvarlig i Norges Birøkterlag. Forskere har bekreftet dette; honning gir effektiv lindring mot hoste ved øvre luftveisinfeksjoner. I Storbritannia gikk helsemyndighetene ut i 2018 og anbefalte honning som førstevalg mot hoste. Rådene gjelder til voksne og barn over 5 år.

Tomt for hostesaft

Influensasesongen nærmer seg og mange apoteker melder i høst at de er i ferd med å gå tom for flere typer hostesaft. Men det er ingen grunn til å fortvile: du har kanskje den beste hostemedisinen i huset allerede: honning.

Honning som førstevalg støttes av forskning

Honning er effektivt, og mindre skadelig enn de behandlingsalternativene vi kjøper på apoteket. I tillegg gjør den ingen skade i forhold til den økende antibiotikaresistensen. Dette er konklusjonen til tre forskere ved Oxford University i 2020 etter at de gjennomgikk en rekke litteratur om honning. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet BMJ Evidence Based Medicine i august 2020.
Etter gjennomgang av tilgjengelig forskning på området gikk National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia ut og anbefalte at leger skal fremme honning som førstevalg når akutt hoste skal behandles. Konklusjonen er at honning er effektivt for å redusere symptomene på akutt hoste som følge av øvre luftveisinfeksjoner, https://www.nice.org.uk/guidance/NG120
Med akutt hoste menes hoste som varer i kort tid (dager eller uker). Retningslinjene i Storbritannia er ment for akutt hoste relatert til infeksjoner i øvre luftveier (for eksempel forkjølelse eller influensa), akutt bronkitt og andre nedre luftveis- eller brystinfeksjoner (unntatt lungebetennelse). NICE fant bevis fra tre randomiserte kontrollerte studier, som alle undersøkte bruk av honning hos barn og unge.

Slik gjør du det

Ta en teskje honning og la den smelte sakte på sin vei ned halsen. Honning kan også løses opp i varm drikke, men gjerne når det er slått godt av seg. Ved temperaturer over 42 grader forsvinner nemlig noen av honningens ensymer. Honning inneholder vitaminer, mineraler, aminosyrer og plantestoffer, og det er kjent at honning har en antibakteriell effekt. Om du er syk i mange dager er det alltid best å konsultere lege.

Et mer bærekraftig valg

-Antibiotikaresistens er et globalt problem. La oss ikke bidra til mer resistens – med honning gjør man ingen skade i så henseende, sier Bjerke Lund.
Norsk honning får du kjøpt i dagligvarebutikker, på REKO-ring, Bondens Marked eller direkte fra en birøkter.

Les mer:

Honning best på å lindre hoste, Norsk Helseinformasjon (NHI)

Så bra fungerer honning mot luftveisinfeksjoner, forskning.no

Pressekontakt: Astrid Bjerke Lund, 928 28 808

Påvist lukket yngelråte i Østfold

Det er i september 2022 påvist bakteriesykdommen lukket yngelråte (American foulbrood) i Haldenområdet.

01.06.2023:

Siste oppdatering: Mattilsynet har gjennomført analyser av voksnedfall fra alle kontaktbigårder, med ett unntak som skal analyseres ila de neste 14 dagene, og ingen nye funn er oppdaget. Med dette bekreftes Mattilsynets tidligere uttalelser om at man har god kontroll på utbruddet av Lukket Yngelråte i Haldenområdet. Men man oppfordrer fremdeles til å viser føre-var-holdning denne sesongen. Vi vil varsle om når den aller siste analysen er utført.

 

09.02.2023:
Mattilsynet bekrefter
Mattilsynet føler seg ganske trygge på at de har god kontroll på utbruddet av lukket yngelråte i Haldenområdet. En større smittespredning ble nok avverget ved at utbruddet skjedde seint i sesongen.

Det er fremdeles 13 kontaktbigårder som er underlagt båndlegging. Det er ikke påvist smitte i disse, men voksnedfallsprøvene ble tatt for seint på sesongen til at analyseresultatet er pålitelig nok. Det må tas nye voksnedfallprøver når yngling starter. Mattilsynet har gitt disse birøkterne muntlig og skriftlig informasjon om status og videre saksgang. Etter «Retningslinje for bekjempelse av Lukket Yngelråte» har disse bigårdene forbud mot å flytte bier, bieprodukter og brukt bikube-materiell fra alle bigårdsplasser, slyngerom, lagringsplasser etc. som den driftsansvarlige benytter. Dersom biene i kuben virker friske, kan honning fra kontaktbesetninger omsettes som normalt til humant konsum.

Alle andre kontaktbigårder er fristilt båndlegging, og kan altså forberede seg på en helt normal birøktersesong.

I bigårdene med positivt funn av lukket yngelråte må birøkter forholde seg til tiltak gitt av Mattilsynet:

  • Forbudet mot forflytning av bier og brukt bimateriell som ble pålagt ved mistanke om sykdommen skal fortsette å gjelde.
  • Nye bier og bikubemateriell skal ikke føres til anlegget.
  • Biene er avlivet og anlegget saneres etter en oppsatt plan

Mer om sykdommen og anbefalinger her

10.11.2022: Det er foreløpig ikke gjort flere nye positive funn av lukket yngelråte. I møte med Mattilsynet i dag ble det uttrykt forsiktig lettelse over at utbruddet virker å være av begrenset omfang. Det ventes flere prøvesvar de neste dagene.

01.11.2022:Siste oppdatering: det er fremdeles totalt 4 smittede driftsenheter, alle i Østfold. Mattilsynet jobber med prøvetaking av kontaktbigårdene til de siste påviste enhetene. De rammede birøkterne utarbeider sine planer for sanering av driftsutstyr, lokaler og bigårdsplasser, planene skal godkjennes av Mattilsynet. Idet dette er klassifisert som en Nasjonal liste-2 sykdom har berørte birøktere krav på erstatning for alt som pålegges destruksjon.

18.10.2022:
Alle kontakter etter utbruddet i september er fortsatt båndlagt. Av 9 prøver må én prøve tas på nytt og er uavklart. 6 var negative og 2 positive, de er begge i Halden. Begge får i dag vedtak om avliving, og det skal legges plan for sanering.
Disse 2 positive har foreløpig 11 kontakter som er båndlagt og skal levere nedfallsprøver. Med kontakter menes bigårder innen 3 km’s radius til de smittede, samt kontakter gjennom flytting/ handel av bier og brukt utstyr. Det jobbes videre med kartlegging av mulig flere kontakter.
Norges Birøkterlag anmoder om å unngå flytting av bier og brukt utstyr til Mattilsynet har gjort jobben sin og vi har full oversikt.

06.10.2022:
En av de to smittede bigårdene i Halden drev i samarbeid med en birøkter som også har bier på Romerike.
Status for kartlegging av smitte per nå:
Alle kontakter og birøktere innen 3 kilometers omkrets til smittefunnet har fått båndleggingsvedtak og har blitt prøvetatt: 3 kontakter og 5 birøktere innenfor 3 km radius Østfold. Prøver hentes 10.10. 1 kontakt på Hadeland venter på prøvesvar. 3 kontakter og 4 birøktere innenfor 3 km radius på Romerrike – har fått prøvesvar på 2 av disse: begge negative.

Jobben med å utarbeide saneringsplan for bimateriell og utstyr er i gang.

29.09.2022:
Alle bifolk i de to gjeldende bigårder ble avlivet i henhold til protokoll.

26.09.2022:
Alle kontaktbigårder har nå blitt kontaktet av Mattilsynet.

25.09.2022:
Siste nytt: Norges Birøkterlag har fått muntlig beskjed at den gjeldende birøkteren ikke har vært på lyngvandring og ellers ikke flyttet på sine bifolk denne sommeren. Vi har også fått beskjed om at Mattilsynet jobbet før helgen (23.09) med å kontakte alle «kontaktbigårder», som er alle som birøkteren har hatt birøktmessig kontakt med de siste årene.

23.09.2022: Nyhetsmelding fra Mattilsynet:

Lukket yngelråte påvist på bigård i Østfold

Mattilsynet fikk torsdag 22. september melding fra NMBU om at sykdommen lukket yngelråte er påvist på en bigård i Østfold. Mattilsynet har startet arbeidet med å bekjempe sykdommen og hindre smittespredning.

-Birøkteren varslet selv Mattilsynet da han så sykdomstegn i noen av kubene sine. Det er flott at birøkteren var årvåken og varslet Mattilsynet om dette. Vi dro og ut og tok prøver, som så ble analysert hos Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Nå er diagnosen klar, og det innebærer at vi setter i gang med flere tiltak for å hindre smitte, sier Jarle Bergsjø, seksjonssjef i avdeling Østfold og Follo i Mattilsynet.

 

Om sykdommen

Lukket yngelråte er en alvorlig bakteriesykdom på bienes yngel. Om sykdommen får spre seg, kan det få alvorlige konsekvenser for næringen (redusert honningproduksjon/tap av betydelige mengder bifolk). Sykdommen er rapportert fra alle kontinenter hvor det drives birøkt, og vi har hatt enkelte tilfeller også i Norge, siste gang i 2012. Sykdommen er dødelig for bisamfunn, men ikke farlig for mennesker.

Lukket yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2 (tidligere B-sykdom). Mistanke om sykdommen skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Sykdommen forårsakes av bakterien Paenibacillus larvae. Bakterien danner sporer som smitter larvene med foret. Sporene er svært motstandsdyktige og kan overleve i flere år i miljøet.

Slik bekjempes sykdommen

Utbruddet bekjempes gjennom båndlegging og sanering av bigårder hvor smitten er påvist. Videre blir smittekontakter til gården sporet opp, undersøkt og alle bigårder i en radius på tre kilometer rundt smittet bigård vil også bli inspisert og prøvetatt for å utelukke eventuell smitte.

Nå er smittevern viktig

-Smitte skjer via kontakt med andre bisamfunn, kontaminert honning, kontaminert utstyr. Ikke lån utstyr av andre, skift klær når du besøker andre bigårder, rengjør utstyr nøye, ha så få smittekontakter som mulig. Hyppig voksskifte anbefales, ikke ta i bruk gammelt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til, oppfordrer seksjonssjef Jarle Bergsjø i Mattilsynet.

 

Les om sykdommen hos Mattilsynet: https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/lukket-yngelrate

Norges Birøkterlag sendte allerede ut informasjon til alle våre medlemmer i Østfold, da det kom mistanke om utbruddet. Vi informerte om mistanken, og anbefalte birøkterne om å ikke flytte eller omsette bier eller utstyr, og heller ikke besøke hverandres bigårder inntil videre.

Les mer om sykdommen på norbi.no.

NM øker honninginteressen

Rekruttering forutsetter en interessant og lønnsom næring, og et velfungerende økt marked for norsk honning, sa generalsekretær Hilde Øverby til Birøkteren nr 7/2022. NM i honning stimulerer til nettopp dette. Les mer fra Hilde Øverby, hoveddommer Anastasia Dykyy og birøktentusiast Tone Bryn.

NM stimulerer til rekruttering og til et solid marked

Intervjuer, tekst og de fleste av bildene er ved Ragna Ribe Jørgensen i HonningHub /komiteen for NM i Honning 2022.

Jeg ringte Norges Birøkterlags nye generalsekretær Hilde Øverby for å høre hennes syn på viktigheten av et NM i honning. Hun refererte til Norges Birøkterlags langtidsplan 2022-26 hvor en økning av norskandelen på honning i butikkene står sentralt.
– Jeg vil tro at NM øker birøkteres fokus på honning, sier Hilde, og gjør dem stolte av produktet sitt. NM motiverer til å jobbe med markedsprofilering, og med kommunikasjon om norsk honning ut mot folk. Dette krever ekstra innsats av birøkteren, og NM applauderer denne ekstra innsatsen, fortsetter hun. NM er en gylden mulighet til en meget etterlengtet folkeopplysning rundt honning.

Generalsekretær Hilde Øverby heier på NM i honning og den positive oppmerksomheten rundt våre norske honninger (Foto: Roar Ree Kirkevold).

Nordmenn bruker jo nesten ikke honning, sier jeg, bare rundt 3-400 g per person pr år, mot hele 1,2 kg i Sverige.
Hilde følger opp; – Ja, og i tillegg til å stimulere til økt forbruk av honning, må forbrukere veiledes til å velge norsk honning. En undersøkelse viser jo at folk ønsker norsk honning, men at både bevisstheten om hva som er norsk, og tydelig nok norsk-merking er mangelfull. Hilde legger til;

– Entusiaster og hobbyrøktere vil vi alltid ha, de som gir bort honning til familie og venner. Men for å opprettholde en solid røkternæring, sier det seg selv at vi må ha næringsbirøktere. Og næringsbirøktere er avhengig av et solid marked. NM er faktisk vel så viktig for dem, og Hilde oppfordrer både dem og de store honningforhandlerne til å delta i NM. Jeg er så enige, og NM har derfor en egen pris til storskalaprodusenter/-forhandlere.

Hilde syntes NMs fokus på de sensoriske kvaliteter ved honning er spennende. – Det er masse publisitet og oppmerksomhet rundt varer som ost, kaffe og vin hvor smak står i sentrum. Nå er det honningens tur! Hilde drømmer om å etablere et «Årets honningslipp» hvor folk strømmer til for å få tak i årets nyslyngete honning. Økt smakskompetanse gjør honning mer interessant.
– Vi smaker på bienes beiting, vi lærer oss å kjenne hvordan ens lokalmiljø smaker, hvor stilig er ikke det, sukker Hilde. Hilde skal melde seg på NM og krysser fingrene for en pris, hun har jo (som oss alle) verdens beste honning!

Smak – så enkelt, men likevel så vanskelig

Tone Bryn er birøkter og er utdannet farmasøyt, og har planer om å gjøre bruk av mer enn honning fra biene sine (Foto: Ragna Ribe Jørgensen).

– Jeg likte ikke honning, jeg. Tone Bryns reise inn i honningens aromatiske verden startet faktisk der. Tone er birøkter i Askerlaget på sjette året. Frem til nylig mente hun honning var altfor søtt. Tone er oppvokst med HCs blikkboks og Nugatti side om side i skapet. Og her er vi ved honningens største utfordring; produktplassering er informasjon, det skaper forventninger. Fremdeles står honning der og sturer i syltetøyhyllene i butikkene. At honning er søt, det hører vi ofte, men å gå videre i dens smaksrikdom er sjelden.

Tones interesse for bier kom fra en fasinasjon av de mange helsefremmende effektene til bienes produkter. Sammen med Ottar etablerte hun Askerbiene som driftes ut fra Granvoll gård som ligger på Askerhalvøya. De har ca. 70 bifolk fordelt på rundt 10 bigårdsplasser i nye Asker kommune. Tone ble overrasket da hun kjente ulik smak på honningen fra de ulike bigårdene, slik ble interessen for honningens kulinariske sider ble vekket. Med stor iver og mye engasjement vil hun og Ottar utforske flere typer sortshonning, og om man kan overføre erfaring fra vinproduksjon i utviklingen av karakteristisk honning.

I tillegg til å være birøkter er Tone farmasøyt og har doktorgrad i immunologi, og hva var vel mer naturlig enn å utforske og utvikle sunne og rene hudpleieprodukter med ingredienser fra egne bier? Hun startet BeeKi og har et laboratorium med store og små flasker, pipetter og vekter. Her jobber hun med ulike oljer, bivoks propolis og div uttrekk.

Tone ser litt fortvilet ut når jeg tar opp tre norske sortshonninger som hun skal få prøve seg på. Jeg minner Tone på at hun stadig bruker sensoriske begreper. Tone er nesten italiensk i sin iver og gestikulering. Selv om Tone altså jobber med dufter, så føler hun seg svært usikker når det gjelder honning. Og det er sødmen som er utfordringen, mener jeg; forventer man at honning kun er søt, så smaker man kun sødme. Sødmen blokkerer opplevelsen av de over 600 aromastoffene i honningen. Å komme fordi blokkeringen krever trening og full oppmerksomhet.

Egentrening

Alle kan lære seg å bli trygg på å vurdere smak og aroma, hevder Anastasiya Dykyy, som er hoveddommer i NM (Foto: Ragna Ribe Jørgensen)



Hoveddommer i NM Anastasiya Dykyy kan ikke få uttrykt tydelig nok hvor viktig egentrening er. Å gjenkjenne smaksnyanser er i vanskelig, men med trening økes kompetansen. Alle kan lære seg å bli trygg på å vurdere smak og aroma, hevder hun. Dette vil gi større glede av honningen, og vil gjøre birøktere flinkere til å kommunisere smaksrikdom ut til kunder.

-Alle norske honninger er supre produkter, så vi vil at alle honninger applauderes i NM, ikke bare finalistene, smiler Anastasiya. Derfor får alle deltakere sin egen profil på NM-nettsiden honninghub.no hvor de kan få så mange foto og så mye tekst de vil. I profilen inkluderes også kontaktinfo. Anastasiya oppfordrer birøktere til å skaffe seg tre-fire NM-honninger, samle andre birøktere i nabolaget, og invitere til smakstreff. -Vi i HonningHub er tilgjengelig digitalt. Vi deltar på smakstreff hvor vi først gir en kort innledning, deltar på smaking av et par honninger, og så jobber deltakerne alene videre – meget nyttig, forteller Anastasiya. -Vi tilbyr også sensorisk analyse av deltakerhonninger. Denne inkluderer i tillegg til en sensorisk beskrivelse, et 15 min. digitalt minikurs hvor honningen analyseres sammen med deltakeren.

Denne er jeg ikke begeistret for, sa Tone om honningen som hun forbant med en løvetannåker. (Foto: Ragna Ribe Jørgensen).

La oss se hvordan det gikk med Tones honningsmaking. Tone lukter. -..Denne er jeg ikke begeistret for. Kvalmende faktisk. Som tett og innestengt luft. Jeg assosierer dette med noe gult. Som en løvetannåker. Tone finner her det som kalles duftmarkører, dette vil være hennes markør for gjenkjennelse av denne spesifikke honningen: kvalmende / løvetannåker. Så smaker hun. -Mmmm, dette er overraskende, den smaker jo ikke tungt og innestengt i det heletatt. Helt annerledes. Nydelig! Rund, ikke for søt, fet, men frisk.

Tone gjør en fabelaktig innsats, på tross av at hun var så usikker. Litt tips og veiledning fra deg var meget nyttig, sier hun. Og da jeg forteller at dette faktisk er løvetannhonning, ble hun svært stolt.

Atomberedskap i Norge

Hva skjer hvis det skulle komme radioaktivt nedfall i Norge? Mattilsynet har oppdatert og relevant informasjon på sine nettsider, også som gjelder honningproduksjon. Her kan du få innsikt i hvilke tiltak som kan bli besluttet. Les om dette her: https://www.mattilsynet.no/mat/radioaktivitet

Hva skjer hvis det skulle komme radioaktivt nedfall?

På grunn av krigen som pågår og risikoen rundt Zaporizjzja kjernekraftverk følger myndighetene tett med på situasjonen. Ved en situasjon som berører Norge, vil håndteringen være avhengig av geografi, vind, type radioaktivt nedfall og mengde mv. Ifølge Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) vil ikke et utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina føre til akutt fare for folk i Norge. Det kan likevel bli aktuelt med tiltak i matproduksjonen.

Avstanden er så stor at utslippet vil fortynnes kraftig før det kommer hit, men dersom vinden blåser mot Norge, kan norske næringsmidler bli forurenset, skriver dsa.no.

Varsling til matprodusenter, herunder birøktere

Varsling vil gå ut fra Kriseutvalget for atomberedskap. Det som er relevant for honningprodusenter vil gå videre via Mattilsynet. Norges Birøkterlag vil bistå i varsling av sine medlemmer. Det aller meste av honningen er nå hentet inn fra terrenget. Eventuelle tiltak vil kunne tre i kraft fra neste sesong, og eksempel på tiltak er å flytte kuber til mindre forurensede områder.
Mattilsynet har oppdatert og relevant informasjon på sine nettsider. Her kan du få innsikt i hvilke tiltak som kan bli besluttet. Les om dette her: https://www.mattilsynet.no/mat/radioaktivitet

Norsk honning fortjener et NM

Konkurranse er ikke det viktigste. Det viktigste er å vise hele landet den store smaksrikdommen i norsk honning. Dette sier Anastasiya Dykyy fra HonningHub, honningsensoriker og hoveddommer i NM i Honning 2022. Hun ser NM som et viktig verktøy for å øke både birøkteres og folk flests kunnskap om honning.

Tekst: Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub


Anastasiya Dykyy fra HonningHub, honningsensoriker og hoveddommer i NM i Honning 2022, ser NM som et viktig verktøy for å øke både birøkteres og folk flests kunnskap om honning. Hun har erfaring fra Italia. Italienerne har jobbet med honning og sensorikk i flere tiår og kommunisert dette ut på markeder og i butikker. Resultatet er en høy kjennskap til hva en honning skal smake – alle vet at akasie er lys, mild og søt og minner om bakt pære og fersk voks, mens solsikke har lite sødme med et overraskende preg av tomatsaus. I Norge er det slik at selv lynghonning, som har vært i butikkhyllene i all tid, ofte ikke gjenkjennes blant nordmenn, tross dens meget særegne intenst krydrete, røkte og litt bitre smak. Anastasiya forteller at NM-komiteen frydes over alle de spennende honningene som sendes inn. Dommere vil vurdere dem, ja, men vel så viktig er kunnskapsspredning, understreker hun. Deltakerhonningene settes inn i vårt referansebibliotek og vi ønsker å gjøre dette tilgjengelig for birøktere og folk generelt.

ENDRING Frist for å sende inn din honning er 1. oktober, men for lyng (røsslynghonnning og klokkelynghonning) er fristen 1. november – her er mer info om hvordan du gjør det: https://bybi.no/nm-i-honning-2022/

Norske birøktere er dyktige til å frembringe et rent og ærlig produkt. Norsk honning som vi får inn til NM er dermed i de aller fleste tilfeller korrekt presentert. Det som varierer, er smaksnyanser.

Anastasiya Dykyy, hoveddommer NM i honning

Anastasiya får støtte av Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i næringsorganisasjonen Hanen og en viktig bidragsyter i oppsvinget av norsk ost og norsk sider det siste tiåret. Nasjonale mesterskap er uvurderlige verktøy på veien til suksess, sier han. Slik synliggjøres produkter ut mot publikum, og samtidig boostes produsentenes stolthet over sitt fabelaktige produkt. NM er et middel, ikke et mål, sier Bernt, og håper alle Norges birøktere sender honningen sin inn.

Om vurderinger og kategorier

De fleste honningkonkurranser i verden dreier seg om kvaliteten på honning, dvs fravær av urenheter, overflate, vanninnhold, samt merkeregler m.m. NM i Honning 2022 har en annen vektlegging. Anastasiya forteller at vi konsentrerer oss om det sensoriske, om karakteren av smak og aroma. – Norske birøktere er dyktige til å frembringe et rent og ærlig produkt. Norsk honning som vi får inn til NM er dermed i de aller fleste tilfeller korrekt presentert. Det som varierer, er smaksnyanser. Og det er det sensoriske ved honning, som ved alle matprodukter, som betyr mest for folk. Det er smaken som avgjør om man liker produktet og vil ha det i kjøkkenskapet, sier Anastasiya.

NM i honning er et middel, ikke et mål,

Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen

Flerblomstret

Det mange kategorier man deltar i. Flerblomstret er en selvfølge. De aller fleste honninger i Norge, og verden for øvrig, er flerblomstret. Anastasiya berømmer norske flerblomstrete honninger for deres ofte komplekse og unike smaksrikdom. Å beskrive dem byr på en spennende utfordring fordi det ikke finnes én standard, her kan alle slags aromaer overraske, som ananas og aprikos, champignon og lær, bitterkaffe og chili.

Lyng og bringebær

Røsslyng, eller lynghonning, er også en selvfølge. Dette er jo den eneste stabile sortshonning i butikkene i Norge, lynghonningers Rolls-Royce kaller italienerne den. Kategorien bringebærhonning er komplisert, med en smak og aroma som er ukjent for de aller fleste. Dens sarte og florale og lett syrlige preg skjules raskt om biene høster inn fra annen flora. Vi tar den med fordi bringebær er en vekst vi i Norge kjenner svært godt til og som vi har mulighet til å høste ut mengder av.

Andre sortshonninger, vi hjelper med rett kategori

Så satte vi opp andre sortshonninger. Anastasiya kommenterer denne kategorien ved å peke på at en viktig ambisjon med NM er læring og kompetanseheving. -Vi ønsker å motivere norske birøktere til å høste ut ulike sortshonninger. Ofte er man jo usikker på om sortshonningen er tilstrekkelig monofloral. Vi ønsker likevel at folk sender den inn til NM og noterer hvilken sort de tror det er. I NM i 2020 fikk vi inn mange andre sortshonninger, som skogsbær, geitrams, lind, klokkelyng og honningdugg. Flere av disse var nok feilmerket. Men vi ønsker at birøktere prøver seg likevel. Honninger som er feilmerket, diskvalifiseres ikke, men overføres til rett kategori.

Anastasya Dykyy,HonningHub, er honningsensoriker og hoveddommer i NM (Foto: Privat).

Det kåres beste honning fra landsdel, beste i by og beste honning fra storskalaprodusent /-forhandler

Videre, fordi vi ønsker et NM som feirer norske birøktere og norsk honning, har vi også kategoriene beste byhonning, og beste landsdelshonning – nord-, midt- og sør-Norge. Det er også viktig å få med storskalaprodusentene og forhandlerne, de som produserer og eller selger mer enn 500 kg av én og samme honning. De har sin egen kategori, beste storskalaprodusent og -forhandler.

Astrid Bjerke Lund i Norges Birøkterlag ønsker å forsterke den positive effekten av NM i Honning 2022. Etter NM 2020 holdt HonningHub smakskurs for fylkeslederne, som igjen tok med kunnskap og honninger ut i lokallagene. – Flere lokallag arrangerer uhøytidelige honningkonkurranser og smaksarrangementer, og i år vil vi gjerne ha mer av dette. Pandemiutfordringene er heldigvis over, og vi vil dele tips og råd for hvordan gjennomføre. Vi har flere lokallag som vi kan lære av, sier Astrid.

For deg som vil delta i NM, fristen for å sende inn din(e) honning(er) er altså:
1. oktober (sommerhonning) og
1. november (lynghonning)
– her er info: https://bybi.no/nm-i-honning-2022/

Apimondia 2025 til København

Norges Birøkterlag, Sveriges Biodlares Riksförbund og Danmarks Biavlerforening vant forrige uke vertskapet for verdens birøkterkongress APIMONDIA i 2025. Det var delegatene på forrige ukes kongress i Istanbul som stemte frem den skandinaviske birøkterkongressen. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt og vært involvert i prosessen med å vinne kongressen.

APIMONDIA Scandinavia skal finne sted i Bella Center i København i september 2025. Dermed vil konferansesenteret Bella Center i den danske hovedstaden fylles med opptil 10.000 deltakende birøktere, forskere og andre med interesse for birøkt. Kongressen byr på utstillinger, møter, samt vitenskapelige og praktiske presentasjoner. I forbindelse med kongressen vil det bli arrangert proffturer rundt i Danmark, Sverige og Norge, slik at mange av deltakerne kan få et spennende innblikk i våre land og vår birøkt.

Hvordan gikk det til?

Norges Birøkterlags styre gjorde for flere år siden et vedtak om at vi ønsket å søke som arrangører sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark. Hovedgrunnen var et ønske om å gjøre kongressen lettere tilgjengelig for våre norske medlemmer. Tidligere og nåværende generalsekretærer og styreledere har arbeidet i komitéstyret, og birøkter Vivian Stølen vært NB’s representant i planleggingsmøtene for skandinavias bud. Etter intens jobbing under kongressen i Istanbul vant vi avstemmingen, da 58 stemmer gikk til Skandinavia og 38 stemmer gikk til konkurrenten Ungarn.

Hva er egentlig Apimondia?

Apimondia er en internasjonal organisasjon av birøkterorganisasjoner som siden 1895 har jobbet sammen for birøkt. Organisasjonen samler birøktere, utstyrsprodusenter og forskere som befatter seg med birøkt, apiterapi, pollinering, utvikling og økonomi. Hovedmålet for Apimondia er å bidra til informasjonsutveksling og diskusjoner der birøktere, forskere, honningselgere og andre kan møtes, lytte og lære av hverandre.

Organisasjonen planlegger og gjennomfører en verdenskongress hvert 2. år, og det er medlemsorganisasjonene som bestemmer hvem som får arrangere neste gang. Årets kongress skulle vært i Russland i 2021, men ble først utsatt til 2022 pga. koronapandemien, og deretter flyttet fra Russland til Istanbul på grunn av Russlands krigføring i Ukraina. Så neste kongress blir i 2023 i Santiago, Chile, og i 2025 blir det altså i København. Her finner du mer info: https://www.apimondia.org/

Profftanker med Vegard Helland

Vegard Helland er birøkter med 50 kuber og honningleverandør både gjennom Honningcentralen og eget salg. Han leverer også pollineringstjenester.

Spørsmål:

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?

Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?

Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?

Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Vegard Helland er en engasjert multikunstner, fylkesleder i Hordaland Birøkterlag, og trekker i trådene både for Vossamøtet og NM i honning. Her er hans svar:

Mye mer importhonning om 10 år
Jeg tror dessverre at det er vanskeligere om 10 år, med mye mer importhonning. Nå har vi aktører som kriger mot hverandre. Honningcentralen’s (HC) røktere står mot de som selger egen honning. Men det er ikke dumt for HC at jeg deler ut 10.000 smaksprøver til folk som tror de ikke liker honning. De får smaken, og plukker også med seg honning fra butikken neste gang.

Mens vi kriger, tar andre over markedet, sier han oppgitt. Andre enn oss, som selger billigere, bedre, de er tøffere og putter ting oppi honningen som forbrukerne vil ha. Hovedkonkurrenten til HC er ikke oss som selger selv, det er alle som kan ta inn utenlandsk honning.

Selge mer norsk honning
Jeg tror vi må bli større på eksport, med våre eksklusive nordiske smaker, sier Vegard. En annen sak er at markedsbudsjettet til HC ikke holder, og de er ikke tett nok på forbrukeren. Virkeligheten i dagens marked er at ting skifter fort. Da vinner gjerne de små og innovative.

Alle vi i birøktnæringen må jobbe mer strategisk med honningen, og gjøre den til en felles sak. Vi bør utvikle nye produkter, vise hvordan ulike blomster gir ulike smaker og opplevelser. Norske birøktere trenger å stå sammen og fortelle den samme historien: om de mange unike norske honningene, og om bienes betydning i naturen både som pollinatorer for landbruket og som del av det biologiske mangfoldet. Det er forbrukeren vi må vinne, det er de som skal etterspørre den norske honningen.

Kjempeproblem med lyngheiene
-De gror igjen med stor fart, og lyng erstattes med gress og buskas. Det er en naturlig konsekvens av mindre beitedyr. Sauene liker å beite på ung fersk lyng, derfor ble lyngheiene brent ned jevnlig. Det er også den unge lyngen som gir nektar, og når dyreholdet reduseres, drives det ikke brenning lenger. Her i Bergen hadde vi en kjempebrann i fjor, men det er tryggere med en kontrollert brenning, tidligere generasjoner har erfaring med hvordan det skal gjøres.

Travelt med flere trekk
Jeg jobber hardt for å ta ut de sortshonningene som jeg har grunnlag for, sier Vegard foran årets sesong. Jeg bruker helkasse yngelrom, og alt over det er halvkasser. I Hardanger høster jeg vårhonning, så høster jeg honningen fra villbringebær. Deretter kan det bli lind. Her har vi både lind og parklind. I 2021 fikk vi ikke noe nektar av parklinden, men den vanlige linden ga noe innover i fjordene.

Mitt problem er at trekkene går over i hverandre. Etter pollineringen blir det å hurte og sturte videre. På lyngen er viktig å følge med, der er det lite annet som biene kan trekke på. Jeg kan høste mye med flytende klokkelynghonning, den blomstrer like lenge som den vanlige lyngen.

En kortere versjon av Profftanker med Vegard Helland står på trykk i medlemsbladet Birøkteren nr. 7 (september) 2022.

Hilde Merete Øverby ny generalsekretær

Hilde Merete Øverby blir ny generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Hilde Merete Øverby (54) blir generalsekretær i Norges Birøkterlag. Hilde har bred ledererfaring fra en rekke ulike organisasjoner, både bank, samvirke og kultursektor. Hun er hobbybirøkter, sertifisert i våres, og hun er på plass i sekretariatet på Kløfta 15. august. Organisasjonen ønsker henne hjertelig velkommen.

Hilde Merete Øverby starter i august (Foto: Sjarm Foto)

Profftanker med Kjartan Dahl

Kjartan Dahl driver Kjartans Honning og Solhøy Bigård sammen med kona Marianne. Han er profesjonell birøkter og forhandler, og deler tanker om både norsk honning, klimaendringer og fremtiden for birøktnæringen.

Kjartan Dahl, 56 år, Trøgstad i Østfold. Har trappet ned til 150 bifolk. Kjøper og selger norsk honning under eget brand.

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?

Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?

Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?

Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Om 10 år
Tror det kan bli tøffere. Vi bør prøve å ha en balanse på den norske honningproduksjonen og salget for å kunne holde en bra pris til de norske birøkterne. Jeg tror det blir utfordrende å være næringsbirøkter ( hvor du bare lever av salg av honning) i Norge. Tror det kan være lurt å ha andre inntektsmuligheter også så som produksjon av dronninger, pollineringsinntekter og salg av avleggere. Det er tungt fysisk arbeid i bigården, det krever pågangsmot, kunnskap, og i sesongen skal du gjøre alt samtidig. Jeg tror også det kan være fornuftig å ha muligheten til en annen inntekt på vinteren.

Den norske honningen, som er et udiskutabelt kvalitetsprodukt, skal fremsnakkes av oss birøktere, sier Kjartan. Vi må stå sammen, uavhengig av om du leverer til grossist, selger selv eller bare driver som hobbybirøkter. Vi bør og skal være stolte og enige om det fantastiske naturproduktet den norske honningen er.

Kjartan Dahl, Kjartan’s honnning


La oss se til biene og lære
Han driver Kjartans Honning og Solhøy Bigård sammen med kona Marianne, og har tenkt på hva som skal til for å selge mer norsk: Den norske honningen, som er et udiskutabelt kvalitetsprodukt, skal fremsnakkes av oss birøktere, sier Kjartan. Vi må stå sammen, uavhengig av om du leverer til grossist, selger selv eller bare driver som hobbybirøkter. Vi bør og skal være stolte og enige om det fantastiske naturproduktet den norske honningen er.

Litt spøkefullt trekker han parallellen til et bisamfunn i oppbyggingsfasen: Den er idealet for oss også: å handle som om vi er én organisme og jobber for ett felles mål: å fremme den norske honningen.

Gjør det lett å velge den norske
Det er et problem når 80 % av innholdet i honninghylla i dagligvarebutikken er utenlandsk honning. Folk tror de kjøper norsk, for den har lenge vært dårlig merket dessverre. Butikkene er ansiktet utad, og de styres av kjedene. Vi må jobbe mot butikkene for å få større plass til den norske honningen i dagligvarehyllene. Jeg har selv valgt å fremme den norske honningen og de norske birøkterne ved å kun ha norsk honning for salg. Tenker det er veldig viktig å heie på de norske birøkterne som legger ned en stor arbeidsinnsats i sesong for at alle skal kunne nyte dette naturproduktet og som også pollinerer vår norske flora. Dette har en kjempestor samfunnsverdi.

Grønn ørken
Her i østlandsområdet har naturen endret seg slik at våren kommer senere, kanskje hele 2-3 uker senere nå enn på 1990- 2000 tallet, sier Kjartan. Så har sprøytingen blitt redusert og bøndene har blitt flinkere til å sprøyte til riktige tider. Bøndene oppfordres nå til å så blomster i jordekantene og det er vanvittig fint. Tidligere forekom det også sprøyteskader: Vi fant rett og slett masse døde bier utenfor kuben, etter gårdbrukerens bruk av plantevernmidler. Slikt ser vi heldigvis ikke lenger.

Men hovedutfordringen hos oss er at vi får mer «grønn ørken». Vi er omringet av kornåkre, og skogene er tettet igjen med kratt. Resultatet blir mindre naturmangfold og mindre blomstring.

Bundet inne på slyngerommet
Etter 37 år som birøkter på heltid er Kjartan i ferd med å trappe litt ned, men han har et tips til deg som satser: – Mange tror de sparer mye tid på å kjøpe automatiske slyngelinjer, men den binder deg til å være inne på slyngerommet. Utstyret er for avansert, du kan ikke sette hvem som helst til å betjene det, og så får du ikke drevet i kubene og gjort jobben hos biene. Jeg mener det er bedre å leie inn folk til å slynge og frigjøre din egen tid til røkting av biene eller om det blir tid igjen: fritid.

En kortere versjon av Profftanker med Kjartan Dahl står på trykk i medlemsbladet Birøkteren nr. 6  (juli) 2022.

Bikuber blir stjålet

Birøkter Hjalmar Egeli i Horten ble frastjålet 22 bifolk 18. eller 19. juni. I mai ble 18 bifolk tatt fra en bigård på Klemetsrud. Vi kjenner også til et par andre tilfeller i år. Det er absolutt ikke greit at folk stjeler bier.

Birøkter Hjalmar Egeli i Horten ble frastjålet 22 bifolk 18. eller 19. juni. I mai ble 18 bifolk tatt fra en bigård på Klemetsrud. Vi kjenner også til et par andre tilfeller i år. Det er absolutt ikke greit at folk stjeler bier. Vi ønsker at alle som opplever dette melder saken til politiet og også gir beskjed til birøkterlaget lokalt og sentralt post@norbi.no

Råd for å sikre bigård

Som tidligere omtalt både i Birøkteren og i nyhetsbrev: det er flere tiltak du kan gjøre for å redusere risiko, snakk med forsikringsselskapet, velg bigårdsplassering med omhu, og ta bilder og merk utstyret ditt for dokumentasjon. Se mer her og sjekk hele listen bl.a. med lenker til leverandører på medlemssidene

Kort spørreundersøkelse

For å gjøre gode prioriteringer fremover ønsker Norges Birøkterlag å vite litt mer om denne typen kriminalitet, og hvor ofte det forekommer. Vi har derfor laget en spørreundersøkelse som det tar 1 minutt å svare på. Vi ønsker at så mange birøktere som mulig svarer på undersøkelsen som er anonym:

SVAR PÅ 3 SPØRSMÅL

Tusen takk for at du svarer på undersøkelsen!

Honningbiene er del av løsningen

DEBATT: Den 7. juni 2022 skriver Alf Tore Mjøs og Rudolf Svendsen, begge ved Museum Stavanger, at honningbier fortrenger villbier, og at nye bikuber ikke løser noe som helst. To dager senere svarer Norges Birøkterlag på innlegget. Honningbier er del av løsningen, og birøkt er Norges grønneste næring. Norske birøktere tar ansvar for naturen, og nå henter vi ny kunnskap om bier og insekter i naturen vår slik at birøkt kan drives bærekraftig også i årene fremover.

DEBATT: Den 7. juni skriver Alf Tore Mjøs og Rudolf Svendsen, begge ved Museum Stavanger, at honningbier fortrenger villbier, og at nye bikuber ikke løser noe som helst. De tar feil. Norske birøktere tar ansvar for naturen, og nå henter vi ny kunnskap om bier og insekter i naturen vår slik at birøkt kan drives bærekraftig også i årene fremover.

Her kan du lese kronikken fra Mjøs og Svendsen 7. juni i Stavanger Aftenblad (betalingsmur). Her er svaret fra 10. juni, fra Norges Birøkterlag. Les den nedenfor her eller på nett: Stavanger Aftenblad/betalingsmur.

Insektene blir færre
For å male opp det store lerretet: vi mennesker endrer vår bruk av naturen og tar mer og mer plass på jorda, vi bygger ned naturen til fordel for vei, by, bygninger, landbruk og andre ting vi behøver. Vi har sluttet å bruke beiteområder, som nå gror igjen, og naturmangfold går tapt. Klimaendringer, bruk av plantevernmidler og forurensning spiller inn. Gjennom år og generasjoner det blitt mindre natur å leve i for dyr, fugler og insekter. Så de blir færre.
Om biene forsvinner så blir også menneskene borte fra jorda. Vi trenger biene til pollinering. Blomstrende vekster som bær, frukt, grønnsaker og oljevekster (raps) pollineres av insekter, og på samme måte pollineres maten som produksjonsdyrene våre spiser, så både hamburgeren du kjøper, enten den er laget av linser eller kjøtt, og kaffen, og sjokoladen du spiser til kaffen – alt trenger insektspollinering.

En klimanøytral innsatsfaktor i landbruket
La oss være enige i at mat og selvforsyning er viktig, noe vi har fått flere påminnelser om nylig. Ville bier, humler og honningbier bidrar alle til pollinering, og honningbiene er førstevalget for profesjonelle pollineringstjenester. Hvorfor? Fordi det er effektivt. Bisamfunnet består av flere tusen bier allerede tidlig om våren, og når morellene blomstrer kan store arealer pollineres i løpet av få dager. Ville bier og humler starter med ett individ hver vår: med en dronning som har overvintret og må bygge opp samfunnet alene. De gjør en utmerket jobb, men de er for få til at det monner i kvalitet og mengde for fruktbonden.
En av birøkterlagets målsetninger er at det skal være honningbier tilgjengelig i hele landet, for pollinering til landbrukets grøntsatsning og til pollinering av naturen ellers. En innsatsfaktor på linje med gjødsel og vann.

Vi henter kunnskap
Som Alf Tore Mjøs og Rudolf Svendsen har også våre forskere i birøkterlaget studert forskningsresultater fra utlandet, om birøkt og ville pollinatorer. Vi vet at birøkt drives intensivt noen steder i verden. Sårbare insekter kan slite med å finne mat dersom honningbier forsyner seg av samme matfat. Sykdommer og parasitter kan smitte mellom ulike insekter ved at de besøker de samme blomstene. Men for norsk birøkt er dette ikke ennå blitt undersøkt, og vi har lavere bikubetetthet og mer udyrket natur. Kun tre prosent av Norge er dyrket mark. Å dømme norsk birøkt etter en studie i California virker noe overilt?
Birøkterlaget ønsker å undersøke. I år starter derfor et større forskningsprosjekt sammen med Norsk institutt for naturforskning, der man gjennom fire år skal gjøre feltforsøk i norsk natur og se på om og hvordan honningbier påvirker andre insekter. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, og skal gi gode verktøy som sikrer at birøktere kan drive bærekraftig.

Biene på taket
Til nå er vi enige om dette; honningbier er ikke truet. De har en birøkter som passer på, de har isolerte kuber om vinteren, og får mat og sykdomsforebygging.
Så hevder debattantene at å sette ut bikuber i skolehager, på hotelltak og hos bedrifter er skadelig. Tvert i mot: Klimatrussel og miljøbekymringer kan gjøre oss handlingslammende, når nyhetene stadig blir verre. Vi føler at ingenting nytter. Da blir bikuber nær folk ‘nudging’, en liten dytt for naturen. Å få et innblikk i bienes verden gjennom arbeidsplassen er en enkel innfallsport til ny naturforståelse. Bier er konkrete, de finner mat i blomster, de lever her vi er. Så går man hjem og planter blomster, og øker matfatet for biene ved å la løvetannen stå og klippe mindre av plenen. Handlingslammelse endres til mestring og følelsen av å ha bidratt. Vi kan alle gjøre litt!

Profftanker med Vivian Stølen

- Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene. Dette er oppfordringen fra Vivian Stølen.

Vivian Stølen, Grimstad, 67 år, har 80 bifolk sammen med mannen (tidligere 300).

  • Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
  • Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
  • Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
  • Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?
Bra om folk spiser mer honning

Om vi får folk i Norge til å spise mer honning, da kan vi ha det bra som birøktere også om 10 år.

Utfordre en kokk!

Vivian har en enkel men effektiv metode for å vinne nye kunder over til honningen: – Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene.

Flytende honningen en trend

I vårt område er det mulig å høste skogsbærhonning, sier Vivian i Grimstad. Blåbæra blomstrer allerede i april her. Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det kan bli mulig å få tak i den. En må jo ha sterke kuber tidlig, gjerne slik at bifolket står på 2-3 kasser. Skal vi kanskje vandre på pollentrekk i mars-april ned til kysten, der selje og andre tidlige planter blomstrer først. Så skiller det en uke eller to innover i landet, oppover i skogen der blåbæra er. Et annet alternativ er å slå sammen to kuber? Ta vare på dronningene som blir tatt ut, de kan bli ekstra bifolk eller reservedronninger til senere. – Jeg tror vi må utvikle og teste nye driftsteknikker for å lykkes med sortshonningen, sier Vivian.

Jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.

Vivian Stølen
Ansvar for insektene

Jeg og mannen min har erfart selv at vi får mer honning per kube, når vi reduserer antallet kuber f.eks. fra 20 til 10 i én bigård. Hvordan vet vi om de 20 kubene påvirker andre insekter? Jeg ønsker å vite mer sikkert hvordan birøkt skal kunne drives bærekraftig, og ønsker det nye prosjektet til Norges Birøkterlag velkommen.

For egen del er jeg endelig pensjonist og kan fokusere på det som er gøy! Så min utfordring til meg sjøl nå er inseminering av dronninger. Jeg har holdt på med det tidligere, men har hatt en pause på 10-15 år. Vi har buckfast, og med inseminering kan vi velge farslinjen, lage nye kombinasjoner, og kunne velge nye dronninger ut fra det.
Ellers er jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.

Og etter 40 år er Vivian Stølen heller ikke utlært, sier hun.

En kortere versjon av Profftanker med Vivian Stølen står i Birøkteren nr. 5  (juni) 2022.

Studietur: Pollen og bibrød

I løpet av 3 dager besøker vi selvstendige birøktere på egen gård, og birøkterbedrifter som høster, foredler og handler med bienes produkter. Vi reiser med liten buss både vestover og nord-østover fra Riga, nær grensen til Estland.

I løpet av 3 dager besøker vi selvstendige birøktere på egen gård, og birøkterbedrifter som høster, foredler og handler med bienes produkter. Vi reiser med liten buss både vestover og nord-østover fra Riga, nær grensen til Estland.

• Bibrødhøsting fra småskala til storskala – demo av ulike treskemaskiner.
• Lære om pollenhøsting, etterbehandling, emballasje, markedsføring og salg.
• Info om produksjon av honning og sortshonning, pollen og sortspollen, bibrød, pluss litt om propolis og dronninggelé, samt oppbevaringskrukker laget av bivoks.
• Bruksområder for pollen og bibrød. Informasjon om kundene, hvem er de og hvordan bruker de pollen og bibrød.
• Møte med en apiterapeut, som også er utdannet lege. Informasjon om ulike behandlinger.

Om studiereisen

Turen egner seg for deg som gjerne har litt eller mye erfaring med å høste pollen og/eller bibrød, og ønsker å lære mer om emnet. Latvia har lange tradisjoner på feltet. Det pågående pollenprosjektet finansierer planlegging og organisering internt i Latvia. Engelsktalende reiseleder er Valters Brusbardis, og norsk reiseleder er Astrid Bjerke Lund fra birøkterlaget, som også er prosjektleder for pollenprosjektet, https://norbi.no/prosjekter/

Faglig og sosialt

Det blir en hektisk og sosial tur med medlemmer i Norges Birøkterlag. Reiseetappene gjennom Latvia gir oss anledning til å lære mer om landet. Alle måltidene spiser vi sammen på reisen, så det blir god anledning til å bli kjent og ha det hyggelig. Det vil trolig være forholdsvis enkel standard, og vi arbeider for å få enkeltrom på overnattingsstedene, noe vi foreløpig ikke kan garantere. All informasjon på turen blir på engelsk.

Mer om Valters Brusbardis

Med oss på hele turen er Valters Brusbardis. Han jobber som konsulent i den Latvian Beekeepers Association. Er selv erfaren birøkter, snakker engelsk. Han har ledet veldig gode studieturer tidligere, og kjenner de fleste birøkterne og bedriftene som vi besøker.

Pris

Pris ca. 4000. + fly t/r Riga (dette bestiller og bekoster du selv).

16.-19. august

Studieturen starter på Riga International Airport tirsdag 16. august kl. 12.
(vi anbefaler at du flyr fra Oslo med Air Baltic, 09.25-11.55)
Studieturen avsluttes i Riga torsdag 18. august ved middagstid. Vi har program hele dagen og vet ikke nøyaktig tidspunkt når vi er ferdige. Hotell i Riga til den 19. august er inkludert. Deretter er du fri til å reise hjem, eller fortsette noen dagers sightseeing i Riga på egen hånd.

Begrenset antall plasser

Det er plass til inntil 13 deltakere. Dette er for at hver og én skal ha best mulig utbytte.
Dersom du har allergier eller trenger spesiell kost må du gi beskjed ved påmelding. Påmeldingen er bindende, og betaling forfaller 1. august 2022. Kontakt Astrid Bjerke Lund om er interessert: astrid@norbi.no

18 bifolk stjålet i Oslo

Storbirøkteren Alexandru Chersan fikk sjokk da han oppdaget at 18 av 23 bifolk var stjålet fra hans bigård ved Klemetsrud (Dette er rettet fra Stovner som var første informasjon).

Av Roar Ree Kirkevold.
Dagen før hadde Alexandru Chersan arbeidet med kubene sine der de sto ca. 30 meter fra hvor du kommer til med bil. Klokken syv neste morgen var storbirøkteren på plass igjen, men da var det kun fem bifolk igjen av de 23.

– De har tatt kasser, bier og alt unntatt pallene de sto på og takene, forteller han på vei til politiet for å melde tyveriet. Han bor 500 meter unna, men fikk helt sjokk da han så hva som hadde skjedd med biene sine. Det første han gjorde etter å ha kommet seg litt, var å ringe Susanne Maria Dörfler som han kjenner fra før.

Hun rådet ham til å gå til både politi og media så fort som mulig.

– Slike tyver trenger litt tid for å bytte utstyr og for å plassere biene. Dessuten har Alexandru helt spesielle og egenproduserte bunnbrett som er lett gjenkjennelige, forteller Susanne. Hun sier at denne plassen var der hvor han produserte dronningene sine.

– Jeg er ikke forsikret fordi jeg spurte det forsikringsselskapet som har forsikret bilen min, men de svarte bare at de ikke forsikret bier, sier Alexandru til Birøkteren.

– Helt typisk i alle land. Utlendinger kjenner ikke til andre lands muligheter, som at bier regnes som landbruk og at det absolutt er mulig å forsikre når du kontakter riktige selskap, sier Susanne Maria Dörfler.

Flere media plukket opp saken:

https://www.nrk.no/osloogviken/birokter-pa-klemetsrud-frastjalet-18-bikuber-1.15981512

https://www.tv2.no/a/14825236/

https://www.nationen.no/landbruk/alexandru-ble-frastjalet-18-av-23-bikuber/

Vårt Oslo

Avisa Oslo

VG.no


Lag bråk!

Norges Birøkterlag er klare i sine råd:

Ha biene så skjermet for tilfeldig innsyn som mulig og be noen i nabolaget om å følge med. Særlig om det kommer biler til «merkelige tider». I byene er dette naturligvis vanskeligere, men desto viktigere er det at biene ikke synes fra der folk ferdes.

Det beste er å ha biene bak stengte veibommer.

Ta bilder av kuber og utstyr, og vurder om du skal chipmerke utstyret slik at det kan sporet. Noen bruker viltkameraer som overvåkning, men her gjelder klare regler.

Forsikring er et must for større birøkt. Ikke gi deg før du får en avtale. Både Gjensidige og If forsikrer bier.

Når du opplever tyveri, skal du:

Melde fra til politiet, men også til det lokale birøkterlaget og til Norges Birøkterlag.

Legg ut bilder og skriv om tyveriet på sosiale medier.

Kontakt lokalavisene på stedet, pluss NRKs distriktskontor. Her gjelder det å få så mye oppmerksomhet som mulig, og så fort som mulig. Lag bråk!

Et godt oppgjør for birøkt

Opprinnelig krav, som vi fremmet i organisasjonen i høst, var en økning på kr 100 per bifolk. I møter med bondelagene og staten denne våren har vi imidlertid argumentert for at den kraftige og uventede økningen i kostnader, som vi ikke så for oss da vi startet prosessen med jordbruksforhandlinger, også rammer birøktnæringen hardt. Det har vi fått fullt gehør for, og vi er takknemlig for at dette gir en god og stabil grunnstøtte for næringsbirøkt.

I innledning jordbruksforhandlingene stod Norges Birøkterlag med hovedkrav om «Birøkt i hele Norges langstrakte land», med økt kubetilskudd som ett viktig virkemiddel. Kravet ble innfridd i jordbruksavtalen som ble signert 16. mai.

Bifolktilskuddet opp fra kr. 600 til kr. 800

Opprinnelig krav, som vi fremmet i organisasjonen i høst, var en økning på kr 100 per bifolk, fra 600 til 700 kr. I møter med bondelagene og staten denne våren har vi imidlertid argumentert for at den kraftige og uventede økningen i kostnader, som vi ikke så for oss da vi startet prosessen med jordbruksforhandlinger, også rammer birøktnæringen hardt. Det har vi fått fullt gehør for, og vi er takknemlig for at dette gir en god og stabil grunnstøtte for næringsbirøkt.

Økonomisk forutsigbarhet
Bifolktilskuddet er for birøktere med 25 bifolk eller flere, eller fra første bifolk dersom man har krav på produksjonstilskudd fra annen landbruksproduksjon. De som mottar dette bør forvalte det inn i egen drift, f.eks til å utbedre utstyr eller leie hjelp i travle perioder eller til avløser.

– Bondeorganisasjonene har forstått våre krav, og hvordan kravene sammen bidrar til å sikre birøkt i hele landet vårt, sier generalsekretær Camilla Larsen. Økt kubetilskudd gir birøkteren trygghet i dårlige år. Vi fikk ikke en markedsføringsordning som vil hjelpe næringen med avsetning på den norske honningen. Dette kravet vil vi ta med oss videre til neste års forhandlinger.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom MatPrat og Norges Birøkterlag
Hva kan Matprat hjelpe oss med? Et hovedmål for Norges Birøkterlag er å øke norskandelen av honning og andre biprodukter, og vi har derfor inngått en intensjonsavtale om profilering på Matprat.no’s portal. Gjennom historier, filmer, tekster skal vi påvirke forbruker til å kjøpe norsk honning. Portalen har 60 millioner unike treff på et år, og ca. 50 % av Norges befolkning er innom siden i løpet av et år. Oppsummert er dette en unik mulighet for å sette honning og andre biprodukt på kartet. Vi tar altså dette kravet med videre, og satser på gjennomslag neste år.

Generalsekretær

Birøkt utgjør en forskjell i naturen, i landbruket og for alle dem som lærer våre minste husdyr å kjenne. Som leder av vår solide organisasjon, blir du en sentral person i denne bransjen.

Vår generalsekretær Camilla Larsen har takket ja til en stilling i Veterinærforeningen, og vi søker ny generalsekretær til Norges Birøkterlag.

Birøkt utgjør en forskjell i naturen, i landbruket og for alle dem som lærer våre minste husdyr å kjenne. Som leder av vår solide organisasjon, blir du en sentral person i denne bransjen.

Norges Birøkterlag er birøkternes faglige organisasjon med rundt 4500 medlemmer. Organisasjonen er partipolitisk nøytral, og har som formål å ivareta medlemmenes interesser og fagområder relatert til birøkt.

Se hele utlysningen på FINN

Viktig seier

En viktig seier er dratt i land ved at det fortsatt er krav om varmebehandling av bivoks.

Denne våren har sekretariatets Ole Auten, seniorrådgiver Bjørn Dahle og generalsekretær Camilla Larsen jobbet iherdig. Norge har tilpasset dyrehelseregelverket til EU, og i den forbindelse har det vært møtevirksomhet med embetsverket og utforming av flere høringssvar. Vi har greid å påvirke EUs krav og regelverk og fått det bedre tilpasset norske forhold.

De fleste landene i EU har mye mer sykdom på biene, og derfor er det ikke et generelt krav om varmebehandling av bivoks (autoklavering) i EU. Nytt regelverk uten autoklavering ville vært ødeleggende for helsen til våre norske bier, og vi er svært glad for å ha fått gjennomslag. Med fortsatt autoklavering kan vi ivareta den gode helsestatusen.

Vi kommer tilbake til hvordan endringene ellers får konsekvenser for deg som birøkter og for kompetansekurset (sertifisering).

Du kan lese våre høringssvar i denne og andre saker her: Se høringssvar gitt fra Norges Birøkterlag

Mer om Lover og regler

Lindehonning

Sortshonning: Lind. Både parklind og kalklind er gode nektarkilder, og byr på et vesentlig trekk i bystrøk siden linden gir nektarflyt i juli da blomstring er på hell. Har du kubene dine nær lindetrær, vil du de fleste år få lind i honningen din. Denne er meget intens og lett gjenkjennelig.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 4/22. 


En forførende gylden honning, skinnende som solen selv. MÅ smakes. Sikkert en delikat eksplosjon i munnen – men der blir vi kraftig overrasket.

Lindetroll kalles de. Det er ikke stammene og trekronene som er trollaktig, men røttene. For linden har den egenskap at rota overlever selv om resten av treet forsvinner, naturlig eller ved menneskets hogst. Lindetrerøttene er meget mulig de eldste levende organismer vi har i Norge, de er gjerne opptil 5-6000 år gamle. Opp av den gamle trollrota skyter linden sine stammer, gjerne et ti-talls av gangen, og vokser seg store og vakre.

Historikk

Dette er kalklindetrær, Tilia cordata. Disse, sammen med alm, eik og hassel, dannet de første skogene som vokste opp i varmeperioden etter siste istid, dvs for mellom 9-5000 år siden. Store varmekjære edelløvskoger spredte seg utover det sørlige Norge. Etter hvert startet en storstilt felling for å gjøre plass til åkerlandsskap, tømmer ble brukt til båter, og fiber til tauverk. Nå er det kun et par hundre kalklindeskoger igjen, alle er bitte små, og de fleste ligger rundt Oslofjorden. Kalklindeskog er spesielt rike på biologisk mangfold, i særdeleshet er det registrert mange rødlistede sopparter. Vi har et spesielt ansvar å beskytte disse små stykker med «urnatur». Særlig fordi disse restskogene er et nesten sær-norskt fenomen. Kalklindeskogene er derfor definert som Utvalgt naturtype (2011) med egen handlingsplan.

Utover 1700-tallet begynte danske embedsmenn å importere en annen linde-art, Tilia x europaea (krysning mellom Tilia cordata/småbladet og Tilia platyphyllos/storlind). Dette er parklinden vi finner plantet i de fleste parkanlegg i storbyene våre. Parklinden er hardfør (H5) og dyrkes helt opp til Vesterålen. Å rusle langs de enorme lindealèene i Frognerparken i Oslo under blomstring byr på et eventyr av dufter til et orkester av biesumming. Hele 14000 parklind er plantet i Oslo, som er 22% av totalen og det mest forekommende treet i byen. Ut av blomstene trekkes det oljer som inneholder fine aromaemner som gir eksklusive parfymer. Du kan finne ut av hvilken lindeart du observerer ved å sjekke undersiden av bladene; T cordata har rustbrune hår i nervevinklene, mens parklinden har lyse hårdusker.

Landskap og høsting

Blomsten er en samling av rundt ti blomsterstander, og et vingeformet høyblad. Blomsterfargen er gulhvitt og nesten usynlig – ofte oppdager vi blomstringen først når orkestret av bier summer som fra høyttalere i tretoppene. Lind blomstrer i juli, parklinden litt før kalklinden. Bladene er hjerteformet («cordata»). Ofte finner man «galler» på bladene. Disse dannes av en liten mygg og kan ha ulik utseende, selv ser jeg ofte mengder med små røde pyramider på lindebladene. At døde humler observeres i hopetall under lindetrær kommenteres ofte. Ulike årsaker har vært vurdert, mest sannsynlig er at blomstene slipper attraktive duftstoffer etter at nektarflyten er over, og at humlene derfor sulter i sin søken etter mat.

Stabil lind sortshonning kommer for det meste fra Sentral- og Øst-Europa, og fra store felter i Russland og Kina. Både parklind og kalklind er gode nektarkilder, og byr på et vesentlig trekk i bystrøk siden linden gir nektarflyt i juli da blomstring er på hell. Har du kubene dine nær lindetrær, vil du de fleste år få lind i honningen din. Denne er meget intens og lett gjenkjennelig. For å høste ut lind sortshonning må du følge med på trekronene. Så fort du observerer bier på trekk, setter du på tomme skattekasser, gjerne halvkasser for å konsentrere honningen. Nektarflyten er vanskelig å forutse fordi den varierer fra år til år. Men er været varmt og fuktig er sjansen stor. Treffer du, så kan du glede deg til store mengder av denne særdeles fremmedartede og spennende honningen.

Prototypen

Prototypen vi har brukt i utarbeidelse av et honningkort er et samarbeid fra 2019 mellom ByBi HonningHub, biolog og birøkter Kristina Mørk Jakobsen fra Veierland, og et landsted på Veierland. Veierland har endel kalklindeskog og ved landstedet står en imponerende lind, med hele elve stammer opp fra den gamle rota. Kristina satte kubene sine ved treet når biene startet sin beiting der. Hun tipser om å plukke lindeblomster, knuse dem lett i hånden for å få ut aromastoffene, og legge rikelig av dem i flyåpningen – noe som forøvrig er en tradisjon i Tyskland for å lede bienes trekkadferd. Når biene var ferdig med beitet etter et par uker, høstet Kristina skattekassene. Suksess! En nesten ren lindehonning, dokumentert av pollenanalyse. Kristine fortsetter å høste lindehonning, men renheten har ikke vært så klar som i 2019. Enda!

Honningdugg gir en spennende honning og er et svært viktig trekk i august for å motivere dronningen til å legge vinterbie-egg. Slik honning vil bli omtalt i et senere Birøkteren. Men her må likevel nevnes at lind produserer mye sevje, som er utgangspunkt for honningduggen. Så mye plantesaft produserer lindetrær gjennom størstedelen av sommeren at lindebladene ofte glinser, og biler som parkerer under trærne blir dekket av seig masse. Honning fra honningdugg smaker ikke det samme som blomsterhonningen, og har en mye dypere farge. Det kan skje at bier som trekker i lindeblomstringen, samtidig får med seg honningdugg inn i kubene. Da vil lindehonningen bli mørkere selv om aromaprofilen bevares, noe Kristina opplevde med hennes 2021-honning.

Honningkort for lindehonning

Lindehonning er beskrevet i IHC, publisert i Apidologie 35 (2004). De ulike lindeartene gir honning som har samme sensoriske profil.

KRYSTALLISERINGSTENDENS
Krystalliserer sakte i grove krystaller. Relativt høy elektrisk konduktivitet.

FARGE
Gylden lys stå som flytende, med et grønnlig skjær. Smørkremfarget som rørt. Honningdugg fra lind kan forekomme i honningen, noe som vil gi en dypere fargetone.

SENSORISK ANALYSE
En intens honning med en sofistikert og voksen karakter, som er resultat av et komplekst spektrum på rundt hundre ulike aromaemner.

Aroma:
Intens. Sterkt kjemisk, noe medisinal. Preg av eukalyptus, kamfer, mint og mentol. Røkelse og kvae
Smak:
Ligner aroma. Tydelig forfriskende med kjølende mentoltoner. Middels sødme og syrlighet. Lang avslutning med bitre noter av grønne nøtter, kan føles astringerende. (Lind produserer små mengder med koffein som gir en bitter ettersmak).

IHC (International Honey Commission, Apimondia) – HONNINGKORT

IHC (International Honey Commission, Apimondia) er verdens honningautoritet. Et vesentlig arbeid her er å utvikle honningkort, Honey Cards, for ulike sortshonninger verden over. Formålet er å utarbeide en standard beskrivelse som gjør honninger gjenkjennbare, uansett geografisk høstested og årgang. Beskrivelsen baseres på pollenanalyse, fysisk-kjemisk analyse og sensorisk analyse. Dette er et pågående arbeid, pr dd er 15 honninger definert.

ByBi HonningHub oversetter og justerer IHCs honningkort til norske forhold. Det finnes honninger som er gjenkjennbare i Norge og som det ikke er utarbeidet honningkort for, noe vi vil utvikle.

IHC er hovedkilde til internasjonal regulering av honning gjennom Codex (FAO), som igjen er overordnet lovverk både regionalt (som EUs honningdirektiv) og nasjonalt (som Norges forskrift om honning). Mens det kun er IHC som beskriver sensoriske kvaliteter ved honning, forholder de andre seg til aspekter som sukkerinnhold, ledningsevne, Ph , enzymaktivitet, mm, samt merkeregler.

Nå er også arbeid satt i sving med å utarbeide ISO-standarder (både propolis, pollen, dronninggelè, i tillegg til honning). Dette er et nitidig arbeid som tar lang tid å få på plass.

Jordbruksforhandlinger 2022

Norges Birøkterlag har satt "Birøkt i hele Norges langstrakte land" som sitt hovedkrav, hvor økt kubetilskudd og nøytral markedsføring via opplysningskontorordning for honning, er virkemidlene som skal bidra til å nå dette målet.

Vi har blitt hørt av bondeorganisasjonene!

Vi er svært fornøyde over å bli hørt i jordbruksforhandlingene. Bondelagene inkluderte i sitt samlede krav til staten birøktnæringens hovedkrav. Norges Birøkterlag har satt «Birøkt i hele Norges langstrakte land» som sitt hovedkrav, hvor økt kubetilskudd og nøytral markedsføring via opplysningskontorordning for honning, er virkemidlene som skal bidra til å nå dette målet.

– Bondeorganisasjonene har forstått våre krav, og hvordan kravene sammen bidrar til å sikre birøkt i hele landet vårt, sier generalsekretær Camilla Larsen. Økt kubetilskudd gir birøkteren trygghet i dårlige år, og en markedsføringsordning hjelper næringen med avsetning på birøktens mest sentrale produkt; den norske honningen.

– Jordbruksoppgjøret er et langsiktig arbeid for styret og oss i sekretariatet. Samtidig er det viktig at våre medlemmer og tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag har informert på lokale møter i bondeorganisasjonene, snakket om birøkt og fremmet kravene våre. Det har også betydning at birøktere er medlem i bondelaget eller bonde- og småbrukarlaget.

Nå følger vi forhandlingene tett, og håper staten og forhandlingspartene blir enige om et jordbruksoppgjør som landbruket kan leve med.

Heier på landbruket

Birøkterlaget heier på bondeorganisasjonene som kjemper mot nedbygging av landbruk i Norge i en tid hvor vi hvor bør arbeide for økt selvforsyning. Landbruket opplever betydelig økte kostnader på sentrale innsatsfaktorer som strøm, drivstoff og kunstgjødsel, og samtidig krever mange at inntektsgapet til andre næringer må tettes.

Vi er helt avhengig av å påvirke på grasrotplanet for å nå opp hos bondeorganisasjonene, og mange birøktere har møtt opp på bondelagsmøter lokalt og talt birøktens sak. Dette gir gjennomslag, og vi takker alle tillitsvalgte og medlemmer som har bidratt til dette!

Camilla Larsen, generalsekretær
Økt bifolktilskudd

Kravet om økt bifolktilskudd bunner i at birøkt er en produksjon med store variasjoner i avling mellom år, og avlingen varierer mellom områder som følge av forskjeller i klima, jordsmonn og vegetasjon. Biene spiller en særdeles viktig rolle i økosystemet med hensyn til pollinering, og er også avgjørende med hensyn til spesifikk pollinering av jordbruksprodukter som frukt, bær og frøproduksjon av grønnsaker, kløver og lignende.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom MatPrat og Norges Birøkterlag

Hva kan Matprat hjelpe oss med? Et hovedmål for Norges Birøkterlag er å øke norskandelen av honning og andre biprodukter, og vi har derfor inngått en intensjonsavtale om profilering på Matprat.no’s portal. Gjennom historier, filmer, tekster skal vi påvirke forbruker til å kjøpe norsk honning. Portalen har 60 millioner unike treff på et år, og ca. 50 % av Norges befolkning er innom siden i løpet av et år. Oppsummert er dette en unik mulighet for å sette honning og andre biprodukt på kartet.


Se kravene fra Norges Birøkterlag 2022:

Se kravene som ble levert staten 27.04.2022:

Tilbudet fra staten: https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2022/statens-tilbud-vs-jordbrukets-krav

Profftanker med Eilif Ramberg

- Håper at birøkt er mye det samme om 10 år, og at vi klarer å drifte med de forholdene vi har og ha mulighet til lønnsom birøkt, med lite sykdomspress på biene, og med naturen vår, sier Eilif, som er i oppbyggingfase.

Andre birøkter ut i serien «Profftanker» er Eilif Ramberg
Alder: 39 år
Hvor: Steinkjer
Birøkt: Honningprodusent, 100 bifolk – er i oppbyggingsfase.

  1. Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
  2. Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
  3. Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
  4. Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Vi som birøktere har en kjempejobb å gjøre for å bli mer synlige i landbruket. Vi er usynlig i dag!

Eilif Ramberg

Uro kan ødelegge

Håper at birøkt er mye det samme om 10 år, og at vi klarer å drifte med de forholdene vi har og ha mulighet til lønnsom birøkt, med lite sykdomspress på biene, og med naturen vår, sier Eilif, som er i oppbyggingfase. Uro blant birøkterne kan føre til at vi ødelegger for oss selv, resultatet kan bli danske tilstander med dumpingpriser på honning.

Den krema honningen opp på pallen igjen

Vi er i et generasjonsskifte av honningspisere. Den eldre generasjon bruker honning på skiva og tar ei skje hver morgen. For de unge er det enkelt å klemme på flaska, og den flytende honningen har sin plass, men vi må også løfte den norske krema honningen tilbake på plass.
-Jeg har hatt med folk i butikken som peker på boksen og tror den inneholder en sukkerblanding, sier han. Vi må få forbrukeren til å forstå verdien av den norske honningen igjen, og for å få det til, trengs kunnskap om hva honning er. Jeg tror opplysningskontorordning kan være god hjelp, for å markedsføre norsk honning generelt.

Pollinering et argument for å velge norsk. For noen kundesegmenter teller det at man hjelper norsk landbruk og matproduksjon når en kjøper norsk honning.

Fascinert av faunaen

Etter at jeg ble birøkter for 5 år siden har jeg blitt mer oppmerksom på blomstringstid. Der jeg bor er det 2 mil ned til sentrum. Vårutviklingen hos meg ligger én uke etter, det er utrolig mye som skiller på den vesle avstanden. Birøkteren på Steinkjer er ikke blitt bekymra for klimaendringene ennå, men registrerer rare fenomén, som vinteren 2021 da de hadde 14 dager med 10-12 plussgrader i januar. Da var han på plass og etterfora, og det gikk bra.

Er i oppbyggingsfase

Jeg bygger meg opp som birøkter nå og produserer avleggere for egne bigårder. Jeg kjøpte nye bifolk i 2021, og avlet fram nye dronninger av de. Jeg gikk fra 40 til 100 kuber i fjor, og skal lage 30-50 nye i år. Så har han produksjonslokale, og ny helautomatisk slyngelinje fra Swienty, dette er mitt fokus i år.
Jeg leter stadig etter forbedringer med tankanlegg, lagringsmuligheter, og ønsker meg mer informasjon om hjelpemidler for HMS, løft, frakt fra A til B, og effektivisering av drift.

Ellers mener jeg vi som birøktere har en kjempejobb å gjøre for å bli mer synlige i landbruket. Vi er usynlig i dag! Vi bør markere oss ovenfor bondelaget og småbrukarlaget som sitter med mye påvirkningskraft ovenfor myndighetene. Yrkesbirøkterne er viktig for landbruket, og vi må vise hvorfor.

En kortere versjon av Profftanker med Eilif Ramberg er å finne i mainummeret av medlemsbladet Birøkteren,4/2022. 
På bildet: Birøkter Eilif Ramberg(foto: privat). 

Profftanker med Stig Rune Sagberg

Blant medlemmene våre finnes det noen hundre personer som tar birøkten med større alvor. Her gjøres investeringer, det tas risiko. Hvordan tenker de proffe birøkterne? lurte vi. Så vi har pratet med noen, og stilt fire spørsmål.

Førstemann ut i Profftanker er Stig Rune Sagberg.
Navn: Stig Rune Sagberg
Alder: 58 år
Hvor: Stange på Hedmarken
Birøkt: Trappet litt ned, nå 200 bifolk.

Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg.

Stig Rune Sagberg
  1. Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
  2. Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
  3. Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
  4. Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?




I 2032

-Om 10 år har jeg nok fortsatt bier, om helsa holder. Men det blir ikke enklere å være birøkter, sier Stig-Rune, som har vært birøkter på heltid i nær 50 år, hvorav 25 år på heltid. – Trolig vil både sykdomssituasjonen med økende virusproblemer, og klimaendringene gi oss større utfordringer.

Markedsføring må til

-Det var en periode lite tilgang på norsk honning, og da fikk importhonningen innpass. Det er bra at Honningcentralen har hånd om det, men jeg ser at det er vanskelig å løfte salget av den norske honningen etter dette, sier birøkteren, som mener vi må fortelle folk om betydningen av norsk matproduksjon, og at det behøves nok bier til å pollinere. I Norge trenger vi økt matproduksjon for å bli mer selvforsynt.

Vi kan også fortelle mer om floraen vår som gir honningen spesielle smaker. Honning er veldig mangfoldig, det merker jeg veldig godt, sier Stig-Rune, som har bigårder innenfor et område på 2,5 mil, og slynger honningen plass for plass. Han smaker seg fra plass til plass, gjennom bringebær, løvetannhonning, tyttebærlyng og honningdugg-trekk, som kan variere veldig i smak og farge.

Ellers bør vi nok ha en offensiv for å heve kvaliteten på honningen. Det selges både kornet honning og honning med for høy vannprosent der ute. De lokale birøkterlagene bør hjelpe til med å lære bort dette håndverket. Honning med dårlig kvalitet er dårlig markedsføring, og en svært stor del av norsk honning selges direkte.

Klimaendringene skjer fort

Som birøkter er jeg veldig opptatt av naturen, og den har tidligere tilpasset seg klimaet over lang tid. Nå skjer utviklinga så fort! Det er mer vind, det stresser biene. Våren kommer tidligere og tidligere. Tidlig yngling er ikke bra, det gir mer varroa, det sliter på vinterbiene som må hente vatn og ikke rekker tilbake inn i kuben – vi finner de i snøen foran kuben. Sen vår gir best utvikling. Blåbærblomstringa kommer tidligere, den har lett for å fryse og da mister vi et viktig stimuleringstrekk. Villbringen er utsatt for vær. Ved barfrost tørker stenglene ut av sola, de mangler fukt i stengelen. I tidligere tiders snørike vintre hadde vi ikke dette problemet.

Men mildere klima er også positivt, ved at vi får 3-4 uker mer høst. Det er lettere å fôre inn biene i september.

Mine fokusområder

Jeg prøver alltid å drive kvalitetsbirøkt og optimalisere, sier Sagberg. Jeg har fokus på gode dronninger, som jeg bytter i snitt etter 2 år. De som viser seg dårlige etter 1 år byttes. De gode kan vare i 3 somre. Vurderingen gjør jeg mest på mengden yngel, jeg vil ha stor yngelproduksjon. Jeg fordeler også alderen i en bigård, jeg bytter ikke alle dronningene samtidig, jeg tror det er bedre å ha ulik alder.

For å holde middtrykket nede, behandler jeg med oksalsyre på høsten, og så prøver jeg å få til droneskjæring, selv om det er mye jobb. Jeg ser at det har effekt.

Jeg står for det grundige birøkterfaglige, og er ikke så opptatt av tekniske løsninger med slyngelinjer og sånt. Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg, sier Stig Rune.

En kortere versjon av Profftanker med Stig Rune Sagberg er å finne i aprilnummeret av medlemsbladet Birøkteren,3/2022. 
På bildet: Stig Rune ved noen av sine "høyhus"(foto: privat). 

Unngå bigård under høyspentlinje

Magnetfeltet under høyspentkabler forårsaket en endring i atferdsmønstre hos honningbier, og disse kan ha en direkte innvirkning på hvor effektivt de henter mat og hvor godt de pollinerer. Anbefalingen til birøkterne er derfor å unngå plassering av bigårder under høyspentlinjer.

Elektrisk drevne enheter og kraftledninger genererer elektromagnetiske felt. Den teknologiske utviklingen har resultert i miljøforurensning med menneskeskapte elektromagnetiske felt. Det forskes på magnetfeltets innvirkning på levende organismer, men rapporter tyder på at magnetfelt gir en negativ påvirkning. Her er resultatet av et laboratorieforsøk gjort av samarbeidende forskere ved ulike institusjoner i Wroclaw, Polen: Exposure to Magnetic Fields Changes the Behavioral Pattern in Honeybees (Apis mellifera L.) under Laboratory Conditions

Illustrasjon

Bildet viser gjennomsnittlig antall bevegelser per bie, som er høyere aktivitet enn for de biene som ikke var eksponert for elektromagnetisk felt. Gå inn på forskningsrapporten for alle illustrasjonene. https://www.mdpi.com/2076-2615/12/7/855/htm

Konklusjon

Pollinatorer er svært viktige for miljøet og er også utsatt for magnetfelt. I denne studien ønsket forskerne å undersøke hvilke virkning, om noen, magnetfelteksponering hadde på oppførselen til en av de viktigste pollinatorene: honningbien. Frekvensen av det testede feltet tilsvarte de som var tilstede under høyspentlinjer, da honningbier ofte søker næring i disse områdene. Resultatene viste at magnetfeltet forårsaket en endring i atferdsmønstre med raskere skiftning mellom ulike atferder. Spesielt bekymringsfullt var tap av balanse. Atferdsendringene som ble påvist i laboratorieforsøket kan ha en direkte innvirkning på hvor effektivt de henter mat og hvor godt de pollinerer.

Anbefalingen til birøkterne er derfor å unngå plassering av bigårder under høyspentlinjer

Les hele forskningsrapporten her: https://www.mdpi.com/2076-2615/12/7/855/htm

Pollinering viktig for selvforsyning

Jordbruksforhandlingene 2022: Honningbiene er viktig i selvforsyningen.

Våre honningbier er en avgjørende innsatsfaktor for å sikre og øke grøntproduksjonen i Norge.

Styreleder Thor Håkon Føreland og generalsekretær Camilla Larsen representerer Norges Birøkterlag på Norges Bondelags representantskapsmøte 30. og 31. mars.

Føreland leverte en solid presentasjon over kravene vår næring har spilt inn i jordbruksforhandlingene for 2022. Se for øvrig våre krav som ble presentert til forhandlingsutvalget i Bondelaget 10. mars i år. Disse kravene ble gjentatt i dag, og sett i lys av behovet for økt selvforsyning i ustabile tider, er våre honningbier en avgjørende innsatsfaktor for å sikre og øke grøntproduksjonen i Norge.

Birøkternes krav

1. Sikre birøkt i hele Norges langstrakte land og sørge for avsetning av produktene som våre honningbier produserer gjennom:

a. Økt bifolktilskudd

b. Merkenøytral markedsføring – opplysningskontorordning

2. Tilskudd til velferdstiltak for næringsbirøktere – avløsertilskudd på kr. 150,- per bifolk

3. Særskilt produksjonstilskudd til økologiske produsenter på kr. 300,- per bifolk

Her er innspill til jordbruksforhandlingene, der Norges Bondelag og Bonde- og småbrukarlaget forhandler på vegne av Norges Birøkterlag:

https://norbi.no/wp-content/uploads/2022/03/Innspill-jordbruksforhandlingene-2022-31.03.22.pdf

Internasjonalt webinar 18.03

I regi av beeB-prosjektet arrangeres et såkalt Multiplier-event fredag 18.03: Bees and pollinators - better practices, better environment, better health.

Nå kan du høre en rekke foredrag relatert til bier og pollinatorer. Arrangementet er gratis, men du må registrerer deg.

Smakebiter fra programmet

Arrangementet er gratis, følg denne lenken for å registrere deg – gå ned på siden og trykk NEXT her:

https://kysitlus.emu.ee/index.php/772487?lang=en

Alle foredrag er på engelsk. Her er sakset fra programmet:

Honey bees as pollinators of wild plants and crops, by Kaarel Pent. Estonian University of Life Sciences.

Transhumance beekeeping in Spain: Management and current problems applied to beehives on the move, by Sergio Rodríguez Fernández. Beekeeper, Spain.

Entomovectoring: using pollinators to spread biocontrol agents for the control of plant pathogens, by Jari Temmermans. Ghent University, Belgium

Videre: wild bees, good practices, drone brood as food, og Pesticide residues in bee products – threat to humans?

Arrangementet er i regi av Estland ved Estonian University of Life Sciences. Norges Birøkterlag er partner i beeB-prosjektet, som er finansiert av Erasmusprogrammet og EU-midler.

Birøktwebinar hver tirsdag

Beefutures, varroa og honningforfalskning er noen av temaene for tirsdagswebinarene denne våren. Dette er gode muligheter for faglig oppdatering for deg som er medlem. Se informasjon både i Birøkteren nr. 2, i nyhetsbrev og om du logger på medlemssidene/Verdt å vite.

Erling Atzen, dansk birøkter på Rømø, helt syd i Danmark, fortalte 8. mars om en imponerende effektiv drift: Han klarer å ha en ganske normal fritid, selv om han i 2021 røktet 195 bifolk ved siden av full jobb. Han solgte også selv 10 tonn honning. 70 medlemmer deltok på webinaret. Opptak av webinaret er tilgjengelig for medlemmer en kort periode, du finner det på medlemssidene: medlemssider/verdt-a-vite/
Ikke medlem ennå? Les mer om medlemsfordelene her.

Beefutures, varroa og honningforfalskning noen av temaene

Flere muligheter for faglig oppdatering på birøktfaglige temaer. Se nedenfor.

Innovative bikuber

Tirsdag 15. mars kl. 19 – 20 kan du møte Beefutures Christophe Brod. Han er daglig leder i oppstartsbedriften Beefutures, og vil fortelle om deres innovative bikube Onibi som bl.a. har en modul for varmebehandling mot varroamidd. I etterkant blir det mulighet til å melde seg på et oppfølgende digitalt arrangement med demonstrasjoner.

Varroa – strategier før sesongen

Tirsdag 22. mars kl. 19 – 20 tar Bjørn Dahle, seniorrådgiver i Norges Birøkterlag, en gjennomgang av bekjempelsesstrategien mot varroamidd. Tema blir birøkterens vurderinger/ registreringer, tiltak, «nye» biotekniske metoder. Han vil også kort komme inn på honningbier som klarer seg uten varroabekjempelse.

Honningforfalskning

Tirsdag 29. mars kl. 19 – 20: Billig juksehonning flommer på verdensmarkedet. Ole Kilpinen, birøkter og konsulent i Danmarks Biavlerforening, rapporterer om dansk forbrukertillit, fôringsrutiner og driftsopplegg.
Oksana Bekkevold, kvalitetssjef i Honningcentralen, gir en ærlig rapport fra mottaksleddet, om analyser og mulig fôrinnblanding.

Manukahonning

Tirsdag 5. april kl. 19 – 20: Manukahonning selges over hele verden for medisinsk bruk, også til norsk helsevesen, til sårbehandling. Nå kan du møte Barry Foster, birøkter på New Zealand med over 1000 kuber og 40 års erfaring. Han vil gi oss et perspektiv på manukahonning; produksjon, salg og eksport.

Hvordan delta på webinarene?

Du som er medlem logger deg inn på medlemssidene. (Medlemsnummeret finner du bak på Birøkteren) Du finner webinarene under Verdt å vite. For deg som ikke er medlem: les mer om medlemsfordelene her.

Kick-off med Notodden Birøkterlag

– Endelig kan vi samles, sier arrangørene. (Foto: Roar Ree Kirkevold)
Notodden Birøkterlag arrangerer kick-off foran årets sesong: Arrangementet holdes på Notodden videregående skole og påmeldingen er åpen for alle.

Pris inkl. servering er kr. 300. OBS: PÅMELDING gjennom deltager.no
(Foto: Roar Ree Kirkevold)

Program 09-16:

09.00 Oppmøte hovedinngang Notodden vgs. Kaffe og kaker. I pausene kan du se på og bestille utstyr fra Telemark Biutstyr ved Tore Valen, som har utstilling av produkter i foajeen.

09.30 Flemming Vejsnæs, Danmarks Biavlerforening
Varroa i Danmark igennem 30 år. Der laves en sammenligning mellem varroa i Danmark og Norge. Danmarks er væsentligt mere belastet med varroa og virus end Norge. Flemming analyser forskellene imellem vores lande. Finder årsager og kigger på hvad det kan betyde for dansk og norsk biavl i årene fremover. Flemming gennemgår den danske og norske bekæmpelsesstategi. I Norge er der fokus på varroa tolerance. Men vi kan ikke som biavlere vente på at denne tolerance kommer til os af sig selv. Flemming fortæller hvad vi som enkelte biavlere kan gøre for selv at sikre stærke og sunde bier. Der sættes fokus på droner og udrensningstest.

12.00 Lunsj – meget enkel bevertning

12.45 Camilla Sundby, Norges Birøkterlag
Camilla Sundby snakker om verdien av Norges Birøkterlag sitt avlsarbeid via testing og seleksjon, og det synlige resultatet på gemytt, svermetrang og honningutbytte. Hun vil komme inn på hvordan birøktere kan bruke elementer fra dette inn i eget driftsopplegg.

13.45 Flemming Vejsnæs
Hold styr på dine bifamilier! Et af de største problemer for at blive en bedre biavler er at man opsamler erfaringer igennem et langt liv som biavler. Og her ser vi en af de største svagheder hos den enkelte biavler. Derfor har Danmarks Biavlerforning udviklet forskellige aps, som bliver præsenteret. Det er www.stadekort.dk, www.bisygdom.dk, www.stadevægt.dk, www.biplanter.dk

Det danske kvalitets mærke. Vi biavlere har meget med at fokusere på udenlansk honning og hvor dårligt er det. Vi prøver i Danmark at vende indad og have maksimal fokus på god dansk honningkvalitet. Vi har hidtil blot fuldt de samme kvalitetskrav som der er indenfor EU for udenlandsk honning. Derfor har Danmarks Biavlerforening etableret et honninglaboratorium hvor vi kigger på de vigtigste parametre for en god honning kvalitet. Flemming gennemgår en typisk dansk honning. Fremover kan danske biavlere sælge en dansk honning som opfylder bedre kvalitetskrav end hvad man ser på udenlansk honning. Nu har danske biavlere mulighed for at bruge et nyt kvalitetsmærke og sige at deres honning er kvalitetsmæssigt bedre end udenlandsk honning. Flemming ser frem til hvilke krav der stilles til norsk honning, andet end vand procenten til HC.

15.45 Avslutning og vel hjem


Kontaktperson for arrangementet Halvor Kåsin, hal.kasin@outlook.com
Arrangørene har ca. 100 faste stoler i auditoriet og håper på å fylle alle. Vi setter fram håndsprit osv. og oppfordrer alle til å holde god avstand.

Bærekraftig birøkt

Norges Birøkterlag er nå i startfasen på et forskningsprosjekt, bærekraftig birøkt, som vil se på om, og eventuelt hvordan, honningbier påvirker insektene i vår natur.

Kunnskap er makt

Vi kan ikke på forhånd vite hvilke resultat dette prosjektet vil gi, sier seniorrådgiver Bjørn Dahle. Noen steder bør kanskje tettheten av bisamfunn reduseres, fordi honningbiene kan ha negativ påvirkning på sårbare arter. Andre steder kan resultatene fra prosjektet bidra til åpne opp nye områder for birøkt, og gi vekstmuligheter for birøktnæringen, legger han til.

I 2019 bestemte Forsvarsbygg seg for å fraråde honningbier i alle sine skyte- og øvingsfelt, militærleirer og på festningene. Dette ble gjort som et føre-var tiltak, og var av hensynet til de ville insektene. Her kan du lese mer om beslutningen hos Forsvarsbygg. En kan tenke seg at kunnskap vil kunne reversere en slik beslutning, dersom forskningsresultater viser at tiltaket ikke er faktabasert, sier Bjørn Dahle. Andre steder igjen, kan svarene vi får, åpne opp for større tetthet av honningbier. Dette kan være i områder så ressursrike at det er plass til alle, eller at honningbiene ikke trekker på de blomstene som er livsgrunnlaget for de ville pollinatorene, legger han til.

Hvorfor må vi vite mer om ville pollinatorer?

Vi legger nå grunnlaget for fremtidens birøkt. Birøkt er en grønn næring. Menneskelig påvirkning på miljøet vårt er en av de store utfordringene vi har i dag. Matproduksjon er uvurderlig, og en knapphetsressurs. Det er av hensyn til natur og de som kommer etter oss, at vi må sørge for at produksjonen foregår på en bærekraftig måte, sier forsker og prosjektleder Melissa Oddie.

Det er etter hvert kommet mye litteratur som omhandler forholdet mellom honningbier og ville pollinerende insekter, men de klare svarene mangler. Vi har data fra flere land, eksempelvis Danmark og danske forhold, men norsk og dansk natur er ulik. Hos oss er bare 3 % av landet dyrket areal, mot 66 % i Danmark. Kubetettheten i nabolandet er mye høyere sett i forhold til areal. Så har også birøkt i Danmark fått et dårlig rykte, og opplever nå både sanksjoner og restriksjoner, sier generalsekretær Camilla Larsen, som er svært glad for at Forskningsrådet så betydningen av prosjektet, og valgte å tildele midler.

Du har hørt historien om den danske birøkteren fra en birøkterkonferanse i fjor? Tidligere hadde jeg en heltestatus i ethvert middagsselskap, jeg var han som produserte så flott honning ute i naturen. Nå holder jeg helst munn om at jeg er birøkter, for nå er jeg han som ødelegger naturen.

Prosjektet vil se på om, og eventuelt hvordan, honningbier påvirker insektene i vår natur. De ville pollinerende insektene har sine habitater og er integrerte i økosystemene. Noen av disse er avhengig av et fåtall vekster, de flyr ikke så langt og er svært sårbare, om de må konkurrere om maten.

Birøktere har blikk for naturen..

Forskningsprosjektet skal gi gode verktøy som sikrer at vi tar vare på naturen gjennom bærekraftig birøkt. For birøkt er en grønn næring som leverer en rimelig klimanøytral innsatsfaktor til landbrukets satsning på frukt og grønt, sier Camilla Larsen, som tror det blir økt etterspørsel etter profesjonell pollinering. Birøkt betyr distriktsbosetting, inntektsmuligheter og lønnsomhet, og dette er ikke en næring som skal skamme seg. Honningbier vil være en viktig verktøy for å nå målene om økt grønt produksjon i Norge. Spesifikk pollinering av frukt og bær, er en innsatsfaktor som bidrar til både mer produksjon og bedre kvalitet, om den utøves profesjonelt.
Og Melissa har sett flere eksempler på at birøktere er de første varslerne når natur bygges ned, og er de første til oppdage og si fra om uriktig sprøyting, skadelig kantklipp og forurensning.

..og tar en lederrolle

En tid inn i prosjektet, som går over fire år, blir birøkterne gitt en tydelig rolle i sine lokalmiljø, sier prosjektleder Melissa Oddie. En viktig del av prosjektet er telledager for insekter. Dette er folkeforskning som samler store mengder data på utvalgte datoer. Birøkterne skal lede arbeidet, som kan involvere for eksempel naboer, bedrifter, familier, skoleklasser og andre som får lære om insekter og gjøre enkelt feltarbeid.

Prosjektet starter i april, og gjennomføres sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og organisasjonen La humla suse. Det er hovedsakelig Forskningsrådet som finansierer prosjektet, men Norges Birøkterlag vil også bruke økonomiske bidrag fra blant annet sponsorene Espeland Smykker og nettbutikken BeeOrganic.

Jobbe for organisasjonens beste

Å være en del av et styre gir deg som medlem en ekstra mulighet til å påvirke hvordan organisasjonen skal se ut. Hva som skal være fokuset i ditt lokallag, ditt fylkeslag og for hele organisasjonen. Å sitte i et styre gir deg tett kontakt med mange gode birøktkollegaer, og du får ekstra innsikt i både organisasjonen og birøkten. Å sitte i et styre kan være givende både på det menneskelige og det faglige planet. Kunne du tenkte deg å jobbe for organisasjonen vår til neste år? Ta kontakt med valgkomiteen.

Skrevet av Eli Åsen, styremedlem

Nøkkelen ligger hos valgkomiteen

Årsmøter i lokallag og fylkeslag er viktige hendelser, og i kulissene jobber noen av de mest innflytelsesrike menneskene i organisasjonen vår.

Valgkomiteen gjør en kjempejobb med å finne personer som ønsker å gjøre en jobb for organisasjonen. Personene de foreslår til valg staker ut kursen videre for Norges Birøkterlag, på alle nivåer i organisasjonen.

Bier er i vinden

De siste to årene har Norges Birøkterlag opplevd stor interesse for birøkt. Bier er i vinden, og nye fatter interesse for honningbier. Derfor er det viktigere enn noen gang før at vi får mennesker inn i styrene, som er villige til å brette opp ermene og ta i et tak. Her trengs fokus på hvordan vi skal ta vare på de nye slik at de fortsetter med birøkten, spredning av avlsmateriale, fokus på sykdomsforebyggende arbeid og god bihelse, honningkvalitet samt mange andre temaer innenfor birøkten.

Hva ønsker du?

Hvilke personer ønsker du som styremedlem i ditt lokallag, i ditt fylkeslag eller sentralt i organisasjonen? Hvilken kunnskap skal de ha? Hvilke holdninger skal de ha? Hva er deres hjertesaker i birøkten?
Hvilken sammensetning skal styret ha? Utfyller styremedlemmene hverandres egenskaper?

Rekruttering, også til styret

Vi snakker mye om rekruttering i birøkten. Dette er viktig også i styresammenheng. For å bli næringsbirøkter så må man starte som hobbybirøkter. Likeledes bør man få gå et år eller to som styremedlem før man kan bli styreleder. Finnes det gode kandidater innad i styret? Eller må man rekruttere inn nye lederkandidater?
Valgkomiteen sitter med nøkkelen til å skape et godt styre, og dermed en god organisasjon som jobber for birøktens beste framover.

Kan du tenke deg å jobbe for organisasjonen vår?

Å være en del av et styre gir deg som medlem en ekstra mulighet til å påvirke hvordan organisasjonen skal se ut. Hva som skal være fokuset i ditt lokallag, ditt fylkeslag og for hele organisasjonen. Å sitte i et styre gir deg tett kontakt med mange gode birøktkollegaer, og du får ekstra innsikt i både organisasjonen og birøkten. Å sitte i et styre kan være givende både på det menneskelige og det faglige planet.

Kunne du tenkte deg å jobbe for organisasjonen vår til neste år? Ta kontakt med valgkomiteen. Ditt engasjement vil bli satt pris på!
Valgkomiteen sitter med nøkkelen til døra til de ulike postene i organisasjonen.

Høye strømpriser

Er regjeringens kompensasjonsordning for høye strømpriser relevant for deg som birøkter?
Norges Birøkterlag anbefaler at våre medlemmer setter seg inn i ordningen, den kan komme flere av våre medlemmer til gode. Kort fortalt er ordningen aktuell for birøktere som har høyt strømforbruk nå på vinteren, i forbindelse med landbruksrelatert virksomhet.

Er regjeringens kompensasjonsordning for høye strømpriser relevant for deg som birøkter?
Norges Birøkterlag anbefaler at våre medlemmer setter seg inn i ordningen, den kan komme flere av våre medlemmer til gode. Kort fortalt er ordningen aktuell for birøktere som har høyt strømforbruk nå på vinteren, i forbindelse med landbruksrelatert virksomhet.

Forbrukskoden styrer

Kompensasjonen gis ut fra registrert forbrukskode. Per i dag er forbrukskode 35 Husholdning inkludert. Landbruksrettede bedrifter og sameie/borettslag skal også inngå i ordningen. Kompensasjonen gis med andre ord til både privatpersoner og bedrifter som har forbrukskode husholdning, eller landbruk, og hvor gjennomsnittlig spotpris i prisområde er høyere enn 70 øre/kWh (ekskl.mva) i løpet av en måned. Da vil staten dekke 55% av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Ordningen gjelder strømforbruk i perioden 1.desember 2021 til 31.mars 2022, og er begrenset oppad til et forbruk på 5000 kWh per måned. Ordningen gjelder uavhengig strømavtale.

Kontakt nettleverandøren

Oppsummert: Dersom forbrukskoden er riktig vil man automatisk kompenseres, når stømforbruket overstiger kompensasjonskravet. Det er derfor viktig at birøkterbedrifter eller enkeltmannsforetak hvor dette er aktuelt, sjekker hvilken kode de har registrert bedriften sin som. Er den allerede registrert som landbruk, er/blir selskapet inkludert i ordningen. Vi anbefaler likevel at den enkelte sjekker egen virksomhet/enkeltmannsforetak, slik at eventuelle feil kan rettes opp så fort som mulig. Dette sjekkes hos den enkeltes nettleverandør/netteier, evt. kan daglig leder sjekke på elhub.no for å se hva bedriften er registrert som. Hvis selskapet er registrert med feil forbrukskode, bør birøkter be lokal netteier gjøre endringer slik at man kvalifiserer til koden landbruk.

Vi vil bistå våre medlemmer som har et høyt strømforbruk nå på vinteren i forbindelse med landbruksrelatert virksomhet, dersom de ikke automatisk faller inn under denne ordningen.

På jobb for deg og biene dine

Refleksjoner på tampen av 2021. Norges Birøkterlag driver aktiv påvirkning og samarbeider godt med beslutningstakere som er viktig for hele næringen vår. I 2021 har det pågått en viktig kamp mot vandringsbirøkt fra utlandet, fordi det kan påvirke det sykdomsforebyggende arbeidet som er nedlagt over langt tid. Vi har nå kommet dit at det i praksis er ikke er mulig med vandringsbirøkt med utenlandske honningbier, og vi ser på dette som en seier som vi legger sammen med årets julegaver.

Igjen er det tid for refleksjon over året som har gått.
Norges Birøkterlag arbeider målrettet for å sørge for best mulig rammevilkår for birøkt i Norge. Vi driver aktiv påvirkning, og samarbeider godt med beslutningstakere som er viktig for hele næringen vår. Et synlig resultat av arbeidet ser vi nå. Vi har vært svært bekymret for hvordan EUs nye dyrehelselov, hvor det tillates frakt av levende dyr over landegrensene, ville innvirke på norsk birøkt. Vi så særlig på hvordan vandringsbirøkt fra utlandet kunne påvirke det sykdomsforebyggende arbeidet som er nedlagt over langt tid, for å sikre en sunn bihelse i norske bifolk.

I den sammenheng har vi hatt flere møter med embetsverket i denne saken, samarbeidet med ulike interesse- og landbruksorganisasjoner, samt levert skriftlige høringsinnspill knyttet til nytt regelverk. Resultatet er endringer i «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» der paragraf 16 slår fast at det er forbudt å flytte bier midlertidig til Norge uten tillatelse fra Mattilsynet. Det vil i praksis si at vandringsbirøkt med utenlandske honningbier over norsk landegrense ikke er mulig.

I praksis er vandringsbirøkt med utenlandske honningbier over grensen ikke mulig.

Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag

Vi jobber også aktivt med risikoforebygging på andre områder. Vi ser at den asiatiske geithamsen, Vespa velutina, nå etablerer seg i flere europeiske land, og gir store problemer for birøkternæringen. Dette er en invaderende og uønsket art i Europa, med utbredelse per i dag til Hamburg og i Storbritannia. Den utgjør en ny og betydelig trussel mot honningbiene. Japansk geithams, Vespa mandarina, er en enda større veps, som nå er funnet i USA og Canada, altså utenfor dens naturlige utbredelsesområde.

Vi fremmet bekymringen vår for fremtidig etablering av asiatisk og japansk geithams i Norge. Og vi har blitt hørt!

I dialog med Mattilsynet har vi fremmet vår bekymring for eventuell fremtidig etablering av disse artene i Norge. Og vi ble hørt: Denne høsten gav Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø et mandat til å foreta risikovurdering på disse artene av geithams. Vi spilte også inn at de bør se nærmere på den europeiske geithamsen, Vespa crabro. Denne har vi i Norge, og som dere vet har den økt sin utbredelse relativt hurtig i store deler av Østlandet.

Takk for at du engasjerer deg.

Å lykkes med denne type påvirkning opp mot beslutningstakere er en felles dugnad. Å være synlig og troverdig, gir tillit inn i denne type dialoger. Vi i sekretariatet vil derfor takke alle dere som har bidratt med engasjement og delt informasjon med oss og lokalsamfunnet rundt dere. Sammen har vi lykkes.

God jul ønskes alle fra sekretariatet, vi ser frem til nytt år og nye muligheter.


En lignende tekst var også på trykk under Generalsekretæren har ordet, i Birøkteren 10/2021.

Kunnskap om bærekraftig birøkt og ville pollinatorer

Norges Birøkterlag er tildelt 11 millioner fra Norges Forskningsråd til forskning på bærekraftig birøkt. - Vi behøver mer kunnskap på dette området, og forskningsprosjektet som går over fire år skal utvikle modellverktøy for bærekraftig birøkt som vil verne om ville pollinerende insekter, sier generalsekretær Camilla Larsen.

Norges Birøkterlag ble 13. desember tildelt 11 mill NOK fra potten på 97 mill til innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter i landbruket og matindustrien. Prosjektet «Bærekraftig birøkt og bevaring av ville pollinerende insekter» skal gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og foreningen La humla suse.

Modelverktøy for å verne om ville pollinerende insekter

– Norges Birøkterlag står for en ansvarlig birøkt. Vår ambisjon er å bidra med pollineringstjenester til norsk matproduksjon og gi forbrukerne trygg norsk honning på bordet, samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet. Birøkterens arbeid er kunnskapsbasert, og de neste årene skal vi utvikle modellverktøy for bærekraftig birøkt som vil verne om ville pollinerende insekter, sier Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Svært relevante søknader

– Vi har fått inn svært relevante søknader i år som omfatter alle ledd i verdikjeden, fra primærleddet til industri og forbruker. Styrene er godt fornøyd med kvaliteten på de innvilgende søknadene, og ser fram til at disse prosjektene kommer i gang i 2022, sier styreleder for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustrien Anne Kathrine Fossum.

Her er mer informasjon om tildelingen:
https://www.forskningsradet.no/nyheter/2021/97-millioner-kroner-til-13-innovasjons–og-demonstrasjonsprosjekter-i-landbruket-og-matindustrien/

Julegavetips

Julegaver for birøkteren og andre: Bestill før 13. desember så har du de før jul.

Birøktteknikker 2

400 siders praktbok! Her drar vi inn i bienes og birøkterens forunderlige univers. Erfarne birøktere som Susanne Dörfler og Terje Reinertsen deler fra et vell av kunnskap.  Vi får innblikk i birøkt på Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Danmark, og kan lese om andelsbirøkt, næringsbirøkt, biodynamisk drift og mye mer.
Kr. 350 + frakt. Bestilling til post@norbi.no

Birøktteknikker 1

Boken på 18 kapitler er virkelig full av inspirasjon og gode tips! Roar Ree Kirkevold tar oss med på en reise hvor vi møter birøktere som har funnet sin egen måte å jobbe på i ulike deler av landet.  Vi leser om klassisk, økologisk og arktisk birøkt i tillegg til kjente begrep som Arud- og Bjørlykkemetoden, topplistkuber, dryppfôring, pollinering, bybier, demonstrasjonsbigård, økonomi og mye mer!
Pris kr. 350 + frakt. Bestilling til post@norbi.no


Birøktteknikk 1 og 2:
kr. 650,- + frakt 250,-

Bestilles på post@norbi.no innen 13. desember så kommer det frem til jul.

Dobbelt glede!

Alle blir glade for et nydelig «Redd en bie»-smykke!
De lages av Espeland Smykker på Årnes. De kan kjøpes i alle gullsmedbutikker, og for hvert smykke solgt, mottar Norges Birøkterlag kr. 50 til arbeidet med bienes helse. Kjøp i din lokale gullsmedbutikk.

Kaja, bestefar og honningkrukka

Kaja går i tredje klasse og er ofte på besøk hos bestefar. Det er noe hun gleder seg til. Bestefar har bikuber og Kaja lærer alt om biene. Hvordan de lever året rundt ute i naturen og inne i bikuba. Vi lærer også hvor viktig bier er for at blomstrende planter skal kunne formere seg.

Passer for barn fra småskolealder. Før 259,- nå kr. 100,- + frakt. Bestill til post@norbi.no

NB: Kun få eksemplar på lager.

Honningbehandling – pollen og propolis

Ny fagbok i Honningbehandling (2021) – nyttig for alle birøktere. Her får du svar på spørsmål du har rundt vannprosent, gjæring, slynging og røring, samt sortshonning, høsting av pollen og propolis.

Kr. 300,- fritt tilsendt til medlemmer (ut 2021), bestilles hos post@norbi.no

NM i honning 2022

Både Norges Birøkterlag, Honningcentralen, HonningHub og en stor skare med honningentusiaster ivrer for et NM i Honning 2022. Snart går startskuddet, og i den forbindelse trenger vi ytterligere 1-3 personer med i teamet.

Både Norges Birøkterlag, Honningcentralen, HonningHub og en stor skare med honningentusiaster ivrer for et NM i Honning 2022. Snart går startskuddet, og i den forbindelse trenger vi ytterligere 1-3 personer med i teamet.

Teamet består allerede av knallbra folk som tidligere har arrangert NM og andre store arrangementer. Kompetanse på honningforvaltning (mottak, registrering, m.v.), kommunikasjon, markedsføring, honningvurdering og bedømming er på plass.

Vi har et knallbra team, og mangler én eller flere personer til:

  • organisasjonsdannelse
  • økonomistyring/rutiner
  • å innhente sponsorer /være partnersjef
  • å lede selve prisutdelingen

Er du god på noe av dette, og har du fritid som du kan bruke? Send noen ord i dag til Leila Frid leila.frid@gmail.com

Kåring av årets birøktere

Nå skal Årets Birøkter og Fremtidens Birøkter kåres for 2021. Bli med på å heie frem gode birøktere! Send dine kandidater til ditt fylkeslag seinest 10. desember.

Norges Birøkterlag (NBL) samarbeider i år med Honningcentralen (HC) om utdeling av prisene Årets birøkter og Fremtidens birøkter. Vinnerne får reise og opphold på Honnemøtet den første helgen i januar 2022, hvor også tildelingene finner sted.
(Reise og opphold dekkes av NBL og HC, og deltakelse på konferansen dekkes av Oppland Birøkterlag).

Kåringen er med på å trekke frem birøktere som bidrar positivt for hele birøkt-Norge.

Nominér dine kandidater seinest 10. desember

Bli med å heie frem gode birøktere! Kandidater, med begrunnelse, sender du til fylkesstyret i ditt fylke – som kårer fylkesvinnere. Disse går videre til den nasjonale kåringen. Her finner du epostadresse til ditt fylkesstyre.

Kriterier: Årets Birøkter

En som har bidratt positivt i sitt fylke til å fremme birøkt i Norge. Kategorien er bevisst vid, nettopp fordi mange ulike perspektiv verdsettes og er viktige for å fremme birøkt, honningbier og honning i samfunnet. For eksempel:

  • Produksjon av kvalitetshonning og sortsproduksjon, kvalitet og faglig dyktighet, næringsbirøktere som styrker næringen, birøktere som sterkt bidrar med erfarings- og kunnskapsdeling.
  • Engasjement i lokalsamfunnene knyttet til biologisk mangfold, naturvern, inkludering, delingskultur, engasjement for barn og unge.
  • Undervisning, veiledning og sosialt entreprenørskap.
  • En som med sine perspektiver har bidratt til å utgjøre en forskjell for næringen.

Kriterier: Fremtidens Birøkter

En som bidrar positivt til fremtidens birøkt:

  • En som tross sin unge alder har et stort engasjement for birøkt og som steller egne kuber. Altså barn og unge med et særlig engasjement for bier og birøkt, og som kan bli en viktig ambassadør for hele næringen i fremtiden.
  • Eller en som driver innovativ birøkt, med fokus på fremtidens løsninger, for driftseffektive system og bevisst forhold til dyrevelferd, digitale kubesystem og personer eller selskap som bidrar med utvikling av innovativt materiell og lignende.

Er det noen som du ønsker å nominere, men som ikke er beskrevet i overnevnte kategorier, send inn likevel. Vi skal være en raus organisasjon som fremmer heder og ære til de som arbeider for næringens beste.

Gründerpris til birøkt

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet.

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet!

På Gran på Hadeland har familien Heier Du Rietz etablert en høyteknologisk honningproduksjon. Midt under pandemien startet bedriften ny virksomhet etter å ha investert stort i bygg og maskiner. Litt bekymring i starten er nå snudd til glede og stigende omsetning. Prisen de har vunnet er en utbetaling på 50 000 kroner, og Heier Du Rietz er nå med i konkurransen om den nasjonale prisen på 200 000 kroner.

En hobbygeskjeft med to bikuber har nå vokst seg betraktelig større. Bier fra 421 bikuber produserer nå honning fra gårdens områder med bringebær, fra utplasserte bikuber i Oslo og fra røsslyngen på Sølenfjellet. Les hele saken i Innovasjon Norges pressemelding.

Dette er en gründer som fremmer bienes viktige rolle i samfunnet og har skapt en levedyktig produksjon med innovasjon og nytenking i både røkting og foredling. De var også først ute med urbane bigårder i Oslo. Det skal bli spennende å følge denne gründeren videre, sier Sverre Håvard Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet og leder av juryen.

Våren 2014 åpnet Heier Du Rietz en av de første urbane bigårdene i Oslo – på taket av Mathallen. Bikubene var designet av Snøhetta.

På flere tak i Oslo er det nå etablert egne samfunn med bikuber. Det er inngått avtaler med blant annet kjøpesentre, hoteller og eiendomsselskaper. Honningen fra de urbane biene får sin egen identitet og etikett, som f.eks. «Storohonning».

Høstet honning selv

Birøkterne Christian og Sverre sørget for at museumsgjestene fikk være med på å fjerne voksforsegling med skrellegaffel og å slynge honning. Til slutt tappet deltakerne honning på et glass som de fikk med seg hjem. Dette var en spennende aktivitet som vakte stor interesse og engasjement både for unge og voksne!

På den årlige høsttakkefesten på Lørenskog bygdemuseum ble barn og voksne invitert til honningproduksjon i det nye utstillingslokalet i låven. Med birøkterne Christian og Sverre i spissen fikk deltakerne være med på å fjerne voksforsegling med skrellegaffel og å slynge honning. Til slutt tappet deltakerne honning på et glass som de fikk med seg hjem. Dette var en spennende aktivitet som vakte stor interesse og engasjement både for unge og voksne!

Bikuber på bygdemuseet

Bygdemuseet er senter for alle skolehagene i Lørenskog.

– Vi vil formidle matens vei fra jord til bord, skriver Lørenskog bygdemuseum i en kommentar. – Vi har egne bikuber på bygdemuseet hvor vi produserer honning som selges i landhandelen. På sikt ønsker vi å inkludere birøkt som en del av det museumspedagogiske tilbudet på stedet.

Takk til Lørenskog Bygdemuseum for tekst og Martin Hellebostad Skjønhaug, fotos.

Spennende og litt tungt(?) å dra slynga? Tenk å kunne fylle sitt eget glass med honning 🙂 Foto: Martin Hellebostad Skjønhaug

Fagutvikling til næringsbirøktere

Norges Birøkterlag tilbyr fagsamlinger og studieturer. Disse er til inspirasjon og kunnskapspåfyll for deg som fortsatt skal ha birøkt som næringsvei de neste årene, og som i dag har minimum 25 bifolk.

Norges Birøkterlag arrangerer samlinger og studieturer. Arrangementene planlegges etter innspill og ønsker vi har fått fra birøktere, og skal gi inspirasjon og fagutvikling til næringsbirøktere med 25 bifolk eller fler. Vi vil streve etter å «spisse» temaet på studieturer og fagdager for å kunne gå litt i dybden.
Samlingene planlegges med en egenandel.
Det er begrenset antall deltakere og først til mølla, så vær rask med å melde deg på når invitasjonene legges ut.

Programskisse 2021/2022:

Driftsteknikk:

Bedriftsbesøk til Honningfabrikken, november 2021 – klikk her for å laste ned invitasjon, PDF

Bedriftsbesøk til familien Treldal, desember 2021 – klikk her for å laste ned invitasjon, PDF

Studietur til Tyskland, mars/april 2022 (sammen med avl)

Studietur, utlandet, høsten 2022

Avl og dronningproduksjon:

Fagdag februar/mars 2022

Studietur til Tyskland, mars/april 2022

Insemineringskurs for 1-2 personer, Polen, sommeren 2022

Pollen og propolis:

Studietur til utlandet, juni 2022


Videre planlegges det fagsamlinger i 2023. I tillegg til de ovennevnte, vil produksjon av sortshonninger, avleggerproduksjon og økonomi være aktuelle temaer.

Påmelding:

Du melder deg på via nettsiden, se Kurs- og aktivitetskalender, og gå inn på fylket ditt i den blå firkanten https://norbi.no/kurs/

Honning-suksess i Bergen

BKK-biene på Solheim i Bergen produserte hele 190 kilo. Birøkter Manuel Hempel er fornøyd etter sommerprosjektet med byens største kraftleverandør.

BKK-biene på Solheim i Bergen produserte hele 190 kilo. Birøkter Manuel Hempel er fornøyd etter sommerprosjektet med byens største kraftleverandør.

De flittige små sto på sommeren igjennom. Og midt i tjukke byen produserte «BKK-biene» på Solheim hele 190 kilo honning. – Og hadde det ikke vært så tørt, ville det blitt enda mer!

– Vi begynte med fire kuber, og så økte jeg med én til i løpet av sommeren. Totalt ble det rundt 38 kilo honning per kube, forklarer Manuel Hempel som til dagen er stipendiat, og jobber med klimaspørsmål hos Norce. Les hele saken i Bergensavisen (betalingsmur)

Birøkt i skolehagen

På Kråkerøy ungdomsskole driver elevene birøkt i forbindelse med valgfaget «Levende kulturarv». Sparebankstiftelsen DNB støtter prosjektet med utstyr og bikuber gjennom Norges Birøkterlag.

Samarbeider med birøkterlaget

De heldekkende draktene har skolen fått av det lokale birøkterlaget. – Det var også dem som har koble oss med eieren av biene, Henrik Foss, forteller lærer Benedikte Løkhaug i artikkelen i Fredrikstad Blad.

Norges Birøkterlag, ved rådgiver Ole Auten, bekrefter at biene har det aller best når de får være i fred og jobbe i kuben.
– Det ideelle er å være minst mulig i kubene og ikke forstyrre mer enn nødvendig.
Han kan fortelle at birøkterlaget i 2020 fikk tildelt midler fra Sparebankstiftelsen DNB, og dette gjør det mulig å bidra til bl.a. skoleprosjektet på Kråkerøy.

Skolen startet med skolehage i 2018, birøkt har vært en del av pensum, men først i år har de altså egne bier og utstyr sponset med midler gjennom birøkerlaget.
– På denne måten bidrar vi til at elevene lærer om kretsløpet, hvordan bienes samfunn fungerer, og de tar et ansvar for insektene. Vi er selvfølgelig glade for at de lærer både det teoretiske og det praktiske på skolen, og at de samarbeider med en lokal røkter, sier Auten.

De fleste elevene har fulgt lærerens råd om gummistøvler eller høye sokker for å unngå stikk fra biene. For å tette helt igjen bistår elevene hverandre. FOTO: Geir A.Carlsson, for Fredrikstad Blad.
Les hele saken og se flere foto i Fredrikstad Blad (betalingsmur)

Nyhet: Honningbehandling

I fagboken Honningbehandling finner du svar på alt du lurer på når du slynger, tørker og rører honningen. Grundig gjennomgang av hele prosessen inkludert hva som kan gå galt.

Nå foreligger fagboken om Honningbehandling, pollen og propolis! Det er en grundig og praktisk lærebok for kurs i honningbehandling og til alle som vil lære mer om alt du gjør med honningen fra du høster til den er klar for konsument. Boken har også kapitler om hvordan samle, høste og selge pollen, propolis og sortshonninger og innføring i sensorisk analyse av honningen.

Fraktfritt til deg ut året


Boken er på 120 sider, pris kr. 300. Ut året sender vi den fraktfritt til medlemmer. Bestill den på post@norbi.no (husk å oppgi medlemsnummer).

Bier i Finland

Våren 2020 ble det påvist positivt funn av bakterien som gir åpen yngelråte, fra bie-nedfallsprøver fra en større næringsbirøkter i Agder. Prøvene var kun svakt positive, og 5 bifolk ble kjørt til Finland for å forske på sykdommen, som er en B-sykdom og derfor blir møtt med inngripende tiltak i Norge.

Våren 2020 ble det påvist positivt funn av bakterien Melissococcus plutonius fra bie-nedfallsprøver fra en større næringsbirøkter i Agder. Prøvene var kun svakt positive, og det var et stort ønske om å finne ut mer. Norges Birøkterlag søkte derfor Mattilsynet om dispensasjon til å forske på 5 av de positive bifolkene. Dette ble innvilget med forutsetning om at forsøket ikke ble utført i Norge.

Ikke funnet sykdoms-DNA per nå

5 bifolk ble derfor satt på kjølebil og transportert 24 timer til et avsidesliggende sted i Finland. Her har to birøktere i vårt naboland tilbudt seg å stelle biene for oss, og delta inn i arbeidet med forsøket. Høsten 2020 og våren 2021 ble det tatt nye prøver av bifolkene i Finland. Prøvene er analysert av NMBU, og det er per nå ikke funnet DNA fra bakterien som gir sykdommen åpen yngelråte.
Dette er et spennende forskningsresultat, som kan danne grunnlag for en mindre inngripende bekjempelsesstrategi enn den vi har hatt frem til i dag.

Først litt historikk

For litt over 10 år siden opplevde flere birøktere i Agder at bifolkene deres ble syke og døde. Sykdommen som gav døde bifolk kom fra bakterien M. plutonius, som gir åpen yngelråte. Åpen yngelråte er klassifisert som en B-sykdom i Norge, altså en alvorlig sykdom som Norge ønsker å utrydde.
Ved hjelp av realtime PCR-analyser og påfølgende sanering ved positive funn på et tidlig stadium, før videre re-smitte, har tilstedeværelsen av M. plutonius i bie- nedfallsprøver blitt dramatisk redusert siden utbruddet i 2010/2011. I fjor var det kun ett tilfelle med positive funn. Kanskje er tiden nå inne for justeringer og mindre inngripende tiltak? Det er dette vi ønsker å finne ut med bifolkene i Finland. Her har du bakgrunnsstoff om vårt arbeid med åpen yngelråte: https://norbi.no/birokt/vi-ma-vite-mer-om-sykdommen-apen-yngelrate-for-a-ta-gode-valg-for-fremtiden/

Igangsettelse av prosjekt

Norges Birøkterlag argumenterte godt for å få tillatelse og dispensasjon til å utføre forskning på bifolkene i Finland, samt at aktuell birøkter skulle slippe å sanere alle sine bifolk, men få dispensasjon til å beholde majoriteten av dem under ekstra tilsyn. Ekstra restriksjoner ble iverksatt fra Mattilsynets side, for å hindre smitte til omkringliggende bigårder. Dette mener vi var en god løsning både for birøkteren og Norges Birøkterlag.
Det er viktig å presisere at det er Mattilsynet som sitter på det formelle ansvaret og myndighet knyttet til krav om sanering. Vi har opplevd Mattilsynet som løsningsorientert i denne saken, og at de har vist stor fleksibilitet med hensyn til å imøtekomme vårt ønske om å forske på sykdommen. De har også vist fleksibilitet ovenfor birøkter ved at de har gitt dispensasjon fra et regelverk de i utgangspunktet er satt til å overholde. Les om prosjektet her.

Det er en svært trist sak for alle som har måttet sanere biene sine de siste 10 årene. For næringen er det avgjørende at endringer i nåværende strategi gjøres på faglig grunnlag. Vi trenger derfor mer kunnskap for å gjøre justeringer, og vi trenger formell forskningsdokumentasjon for at offentlige instanser skal stille seg positive til justeringer og bedre løsninger.
Igangsettelse av prosjektet var derfor svært viktig for organisasjonen, og vil på sikt gi oss mer informasjon om sykdommen og hvordan vi kan håndtere best mulig. På denne måten kan vi forbedre både bekjempelsesstrategien, utvikle oss og næringen, og ivareta god dyrevelferd.

Fremtiden

Dersom forskningsprosjektet kommer frem til at åpen yngelråte kan forhindres i å blomstre opp med mindre inngripende tiltak enn den bekjempelsesstrategien som vi har i dag, er det et avgjørende og forskningsmessig godt arbeid som organisasjonen har bidratt inn i. Vi har hatt, og vil ha flere tverrfaglige møter med Mattilsynet og referanselaboratoriet etter hvert som vi får mer data fra prosjektet. Norges Birøkterlag er fremoverlent, og ønsker endringer såfremt det er faglig forsvarlig.


Det er avgjørende for et godt sluttresultat at vi følger prosjektet og bifolkene over tid, uansett resultater underveis. Resultatene denne våren er drøftet i sekretariatet og med fagpersonell på NMBU. Vi ser for oss at biene i Finland følges minimum ut 2022 eller til våren 2023. På den måten kan vi sikre kvalitet i forskningsdesignet og prosjektet, og svarene vi finner vil være av en slik kvalitet at de de kan danne grunnlag for endringer som både Mattilsynet, NMBU, andre forskningsinstitusjoner og Norges Birøkterlag som fagorganisasjon kan stille seg bak.


En god dialog om åpen yngelråte og bekjempelse av sykdommen danner grunnlag for bedre forståelse og samhandling. Sekretariatet setter pris på tilbakemeldinger og utdyper gjerne våre tanker rundt Finlands prosjektet og eller sykdommen generelt.

Nasjonale vintertap

Vintertap 2020-2021 i de nordiske og baltiske landene.

Vintertap 2020-2021 i de nordiske og baltiske landene.

I år er Norge på den høyere delen av skalaen når vi sammenligner vintertap med våre naboer i de nordiske og baltiske landene. Dette skyldes det relativt høye vintertap vi har hatt i år, særlig i Viken fylke (se Birøkteren nr. 6 og nyhetsbrevet for juni).
Den gode kontakten vi har med våre naboland kan hjelpe oss med å forstå hvorfor noen år er det høyere og andre år lavere vintertap.

Åland er en øygruppe mellom Sverige og Finland, og er del av Finland. På Åland er det ikke påvist varroamidd, og det er en sannsynlig sammenheng til de lavt vintertap.

Grafen er laget under Coloss Network Monitoring Group av Maritta Martikkala, Finland; Ole Kilpinen og Flemming Vejsnæs, Danmark; Luis Cadahia-Lorenzo, Norge; Björn Gustavsson og Preben Kristiansen, Sverige; Aivar Raudmets, Estland; Valters Brusbardis, Latvia; og Laima Blažytė, Litauen (https://coloss.org/projects/monitoring).

Gullpenger fra biesmykker

Sist uke mottok vi en sjekk på 200.000 og tilsammen har vi mottatt kr. 650.000 over de siste 3 årene fra Sigmund Espeland AS. For hver solgte smykke fra smykkekolleksjon «Redd en bie», gir Sigmund Espeland kr. 50,- videre til Norges Birøkterlag.

Sist uke mottok vi en sjekk på hele 200.000, og tilsammen har vi mottatt kr. 650.000 over de siste 3 årene fra Sigmund Espeland AS. For hver solgte smykke fra smykkekolleksjon «Redd en bie», gir Sigmund Espeland kr. 50,- videre til Norges Birøkterlag.

Camilla Larsen, generalsekretær i Norge Birøkterlag, er svært glad for pengegaven: − Dette er gullpenger i dobbelt forstand. De gir oss mulighet til å formidle viktig kunnskap om bier, og honningbier spesielt, biologi og naturen vår. Og til å delta i prosjekter som ellers ville vært vanskelig å få til. På bildet fra v. Unni Skogly og Vibeke van der Laak, Espeland, og Astrid Bjerke Lund, Norges Birøkterlag (FOTO: Stine Hennissen, Raumnes).

Bier for enhver smak hos Sigmund Espeland AS! Smykkene selges i gullsmedbutikker over hele landet (Foto: Astrid Bjerke Lund, Norges Birøkterlag).

En stor takk til alle som kjøper smykkene

Norges Birøkterlag er svært takknemlig for gaven, og vi vil gi en stor takk til Sigmund Espeland AS, for at de deler av overskuddet sitt til vår organisasjon! Vi vil også si hjertelig takk til alle som kjøper de flotte biesmykkene.

Til arbeidet for å fremme honningbier og biomangfold

Tidligere pengegaver har i stor grad blitt benyttet til å støtte bevaringsarbeidet av den brune bien, som regnes som Norges nasjonalbie. Ulike prosjekter som fremmer brunbien har blitt prioritert, eksempelvis Norsk Brunbielags «Avl på norske brunbier» og Interreg prosjektet, som er et norsk-svensk samarbeidsprosjekt som undersøker egenskapene til blant annet brunbier.
Med støtte fra tidligere pengegaver, har organisasjonen også utviklet en policy om forholdet mellom honningbier og ville bier. Denne baserer seg på nåværende forskning, og setter søkelys på behovet for mer forskning under norske forhold og verdien av et føre- var prinsipp.
Fremover ønsker Norges Birøkterlag å utarbeide informasjonsmateriale om bier, utvikle og tilby veiledning for en bedre bihelse, samt gjennomføre forskning på sykdommen åpen yngelråte. Denne bakteriesykdommen var primærårsaken til store tap i populasjonen av den brune bien i Agder, og er fremdeles er en fryktet sykdom. Med støtte fra Sigmund Espeland AS arbeider vi nå med to egne prosjekt som vil gi oss mer informasjon om denne sykdommen.


Norges Birøkterlag takker for en avgjørende og viktig gave til vårt arbeid for å fremme honningbier, birøkt og biomangfold.

Se de fine smykkene her – de er i salg i norske gullsmedbutikker.

Les artikkelen i lokalavisen Raumnes.

Mulighetenes kuber

Santiago Valdez jobber i Mulighetenes Hus i Vennesla, en frivillig organisasjon som hjelper folk som har det vanskelig. Som integreringstiltak for innvandrere bruker de birøkt som en døråpner til det norske samfunnet.

Hovedbilde: Fra v. Daniel Olsen fra Tyrkia og Santiago Valdez, Mulighetenes Hus (Foto: Anne Lise Haugland Valdez).

Santiago Valdez kontaktet oss for å dele en gladhistorie. Han er psykologen som kom til Norge fra Ecuador for 11 år siden, han er gift og har familie i Norge. Han syntes selv det var vanskelig å komme innpå nordmenn.
– Jeg startet med idrett og trente squash der jeg bor, bare på trimnivå. Det var hyggelig på treninga, og jeg tenkte at nå har jeg fått nye venner. Men da jeg gjerne ville ha mer kontakt, ble det ikke sånn. De har vel en travel hverdag, i tillegg til at de hadde lang historie sammen, kanskje det ikke var plass til flere?
Det er litt krevende å åpne kompisgjengen for én ny venn, sier han. Jeg klarte ikke knekke den koden.
– Men så ble jeg med på nybegynnerkurs i birøkt. Birøkterne jeg møtte der er skikkelig typisk norske menn, godt voksne, alltid tilgjengelige og har tid til å prate, hvertfall om bier, sier han med et smil.

Birøkt som døråpner

Valdez jobber i Mulighetenes Hus i Vennesla, en frivillig organisasjon som hjelper folk som av en eller annen grunn sliter.
– Vi hjelper folk som er vokst inn i fattigdom i flere generasjoner. Rus, psykiske utfordringer, sier Valdez. Jeg har engasjert meg i innvandrergruppa.
Hægeland birøkterlag har samarbeidet om å lage nybegynnerkurs, og det første kullet gjennomførte nå i mai 2021. Disse blir de mest erfarne, og seniorer i birøktergruppa, som vokser når nytt kurs 2021 er i gang. De har kjøpt 7 bikuber allerede, som nybegynnerne bruker for å øve litt. Mer er på vei. – De lokale birøkterne har vært og er utrolige til å stille opp, og den frivillige innsatsen er uvurderlig. De har holdt kurs og skaffet bier, og hjulpet til med alt som skal læres. Valdez er veldig nøye på at reglene må følges. Registrering hos Mattilsynet, flytting av kuber i henhold til forskriften, sykdomsforebygging og god hygiene i honningbehandlingen.

Snart birøktere: Abid Arab holder tavlen, og Fadilla Allawad og Fadwa Arab hjelper til. Alle tre kommer opprinnelig fra Syria (FOTO: Anne Lise Haugland Valdez).

Er skogen farlig?

Birøktergruppa blir invitert og blir kjent med bigårder hjemme hos de erfarne birøkterne, på gårder og i skogen. – Mange steder i verden er skogen eller villmarka et farlig sted som du helst vil unngå, sier Valdez. Som birøkter blir du kjent med den norske skogen, som er ganske trygg, og i tillegg helsebringende når en blir glad i den! Der er turopplevelser, sopp, blåbær. Det er også ganske unikt at i Norge er naturen åpen og tilgjengelig. – Og vi vil at deltakerne våre skal bruke mulighetene som allemannsretten gir, men de trenger å forstå den. Birøkt åpner opp slik at folk får et annerledes, og positivt forhold, til naturen rundt oss.

Entusiastisk og hjelpsom

Terje Bestul i Hægeland birøkterlag jobber i sin egen bigård når vi ringer. Terje var lærer på det første nybegynnerkurset og gikk gjennom det viktigste de ferske birøkterne trengte vite. – Santiago er en entusiastisk og hjelpsom person, og for meg var det fint å bli kjent med folk fra flere land, som Tyrkia og Syria. Og de har en respekt for eldre mennesker som er litt uvant, sier han. En hyggelig erfaring.

De hadde 4 teorikvelder, og klarte språklige utfordringer ved å snakke tydelig, og vise frem kasse og tavler og annet utstyr. – Men det var jo ikke alt som var like lett. Prøv å forklare en solvokssmelter for folk som er nye i landet. Det er vanskelig nok på norsk, det, sier han.
-En syrisk familie hadde birøkterfaring fra hjemlandet. De fortalte litt av en historie om sverming. Svermen satt på ei grein for høyt opp til at de fikk tak i den, og da ble hele greina skutt av med et gevær, og slik ble svermen fanget, ler han i telefon.

Senere, når de nye kubene ankom, gikk Terje og nybegynnerne gjennom yngelrommet sammen. Sjekket fôrstatus, dronningen og annet. Han har tro på at noen vil kunne fortsette og bli selvstendige birøktere etter dette opplegget. Selv om deltakerne skal ta ansvar selv, kan de fortsatt bruke oss om de vil, sier Terje.

Til analyse etter vintertap

Mange birøktere med et betydelig vintertap henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet.

Mange birøktere med et betydelig vintertap 2020/2021 henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet. Det var interessant å se om det var spesielt mye virus i disse bifolkene. Virus kan kun påvises i levende materiale, så det ble tatt ut bier fra flere (så vidt) overlevende bifolk i bigårdene.


Vi undersøkte for de vanligste virusene vi finner i norske bigårder; Deformed wing virus (DWV), Black Queen Cell virus (BQCV) og sekkyngelvirus (SBV).

Mer om de vanligste virusene
  • Deformed wing virus (DWV) – kan gi akutt virussykdom dersom miljøforhold, håndtering og andre belastninger (varroa) er ugunstige.
  • Black Queen Cell virus (BQCV) –viruset er vanlige i norske bigårder, men vi har vanligvis ikke assosiert det med sykdom.
  • Sekkyngelvirus (SBV) – viruset kan gi sykdom etter ugunstig klimaperioder, for eksempel kuldeperioder på vår/forsommer.
Dette fant vi:

I den ene bigården viste analysesvarene svært mye DWV, i så stor grad at man kunne anta at det hadde klinisk betydning. Imidlertid viste analysene ikke så mye DWV i den andre bigården, og for de to andre virussykdommene ga analysesvarene positive svar (virus påvist), men ikke i så stor mengde at man forventer klinisk sykdom.

Som nevnt fikk vi ikke analysert biene i kubene som hadde gått ut gjennom vinteren, så vi vet ikke virusinfeksjonsgraden på disse. Det vi fikk ut av analysen av de overlevende bifolkene er at viruset er tilstede i bigårdene, men det er ikke klare sammenhenger mellom virusinfeksjonsgrad og svekkelse.

Vi har ikke ressurser til å sende mange slike prøver til analyse, men i år prioriterte vi dette for disse to bigårdene.

Bøndene må sikres forutsigbarhet

Birøkterlaget støtter Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i deres kamp for norske bønder, og vi mener bøndene må sikres forutsigbarhet og trygge rammevilkår, sier generalsekretær i Norges Birøkterlag, Camilla Larsen.

Norges Birøkterlag og våre medlemmer jobber for helse og velferd for våre miste husdyr – honningbiene. Vi jobber for trygg mat og støtter et levedyktig landbruk over hele Norge. Birøkterlaget støtter Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i deres kamp for norske bønder, og vi mener bøndene må sikres forutsigbarhet og trygge rammevilkår, sier generalsekretær i Norges Birøkterlag, Camilla Larsen.

– Honningbier digitaliseres

- I mediene hører vi om at biene forsvinner over hele verden, og om dette fortsetter vil vi alle bli berørte, sier student i biovitenskap Kristin Kimo Gannestad. Norges Birøkterlag jobber blant annet med digitalisering og kartlegging av de norske honningbiene. Kan dette være en del av redningen? Sjekk hennes blogginnlegg i forbindelse med arbeidspraksisen hos Norges Birøkterlag. (Illustrasjonen er laget av Kristin Kimo Gannestad.)

– Forskerne tror at bier har eksistert helt siden dinosaurenes tid, om ikke lenger. På den tiden var de rovinsekter som jaktet på andre insekter, og ikke som de lodne vegetarianerne vi kjenner til i dag. Etter hvert utviklet plantene lure måter å lokke biene til seg på, og det utviklet seg til et nært samarbeid. Hvis biene har eksistert siden dinosaurenes tid, hvorfor er det så viktig å begynne å kartlegge dem nå? Kan birøkt og honningbiene digitaliseres? spør Kristin Kimo Gannestad, praksisstudent hos oss denne våren.

Bier, birøktere og bønder

– Birøkt er en hobby eller næring hvor man har honningbier som husdyr. Birøkternes oppgave går ut på å stelle biene slik at de får leve et så naturlig og sunt liv som mulig. I hver bikube opprettholdes et samfunn med rundt 20 000 arbeiderbier og én dronningbie. I Norge kalles dette samfunnet for et bifolk. Mennesker/folk og bifolk har levd side om side i lang tid.

– Honningbiene er bøndenes viktigste støttespillere. Vi er avhengig av honningbiene og andre pollinatorer for at alt skal spire og gro. Takket være samspillet mellom bier, birøktere og bønder, blir plantene i landbruket pollinert, og vi får mat på bordet. Det vil altså være svært kritisk for både plante- og kjøttetere på land om biene forsvinner.

-GIS er et digitalt system for å behandle plassbestemt informasjon. Med andre ord er det en måte å kombinere kart med tall og annen informasjon på en ryddig måte. Alle birøktere i Norge må registrere posisjonen til bikubene sine hos Mattilsynet. Dette er først og fremst viktig med tanke på sykdommer, slik at man kan smittespore og sperre områder ved sykdomsutbrudd. Tanken er også at Norges Birøkterlag skal kunne bruke informasjon fra Mattilsynet for å kartlegge spredningen og tettheten av bigårder.

Her kan du lese hele blogginnlegget om arbeidet Kristin deltar i hos oss denne våren.

– Hvordan kan noe så lite lage så stor skade?

Sandra Bryne er en av to flinke studenter i biovitenskap som denne våren har praksis hos oss. Sandra beskriver jobben på labben hos Norges Birøkterlag, hvor en av hennes veiledere, Melissa Oddie, driver forskning på denne kjente midden. (FOTO: Melissa Oddie, Norges Birøkterlag)

– Blant bie-samfunn rundt om i verden sprer en liten 2 mm skapning seg. Den sniker seg inn blant biene og finner seg til rette i deres lille sekskantete ”rom”. Ens ”soverom”, slik som for oss mennesker, foretrekker gjerne bielarvene å ha for seg selv. Her ligger den luskende i bunnen av cellene og venter på det rette øyeblikket til å sette sine barn til verden. Denne ubudne gjesten er midden Varroa Destructor.

Slik starter student Sandra Brynes blogginnlegg om det hun lærer og arbeidet hun er med på i birøkterlaget. Her kan du lese hele det velskrevne blogginnlegget om den plagsomme varroamidden og håpet om å finne løsninger.

– Mine oppgaver på labben har vært å undersøke disse yngelprøvene for Varroa. I hvert ”soverom” finner vi bilarver i ulike livsstadier. Vi fastslår stadiet og teller antall midd hvis tilstede. I tillegg ser vi etter noe som kalles ”recapping”, som er en atferd hvor biene åpner og igjen forsegler celleåpningen, slik som vi åpner og lukker en dør. Her sjekker de tilstanden til bielarvene og lukker åpningen om disse er friske. Det undres på om dette er en av grunnene til motstandsdyktigheten i noen kolonier.

Jordbruksforhandlinger 2021

Vi er blitt hørt i jordbruksforhandlingene, bondelagene har spesifikt fremmet krav om opplysningskontorordning. Nå er det opp til staten og forhandlingspartene å enes om ordningen der Norges Birøkterlag har bedt om 1.5 mill. kroner til å drifte opplysningskontorordning for honning og andre biprodukter gjennom portalen MatPrat.no.

Vårt viktigste mål i jordbruksforhandlingene er å sikre birøkt i hele Norges landstrakte land og sørge for avsetning av produktene som våre honningbier produserer.
Vi trenger å øke norskandelen av produktene honningbiene produserer. Vi har derfor bedt om at honning og andre biprodukter kommer inn i eksisterende opplysningskontorordning.

Det er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag som fører forhandlingene på vegne av alle aktørene i landbruket. Norges Birøkterlag er en liten aktør i denne sammenhengen og som bakgrunn for valgene som blir gjort før kravene fremmes ligger både erfaringer fra tidligere år, omfattende dokumentasjon og forhandlingsstrategiske valg.

Vi er glade for at jordbrukets forhandlingsutvalg har tatt vårt krav om opplysningskontorordning for honning og bie-produkter med inn i jordbruksforhandlingene med staten.

Generalsekretær Camilla Larsen, Norges Birøkterlag, 27.04.2021

Jordbruksforhandlingene 2021, side 105, Birøkt:


I tillegg til å produsere honning, genererer honningproduksjonen betydelige verdier for norsk landbruk gjennom pollinering av frukt, bær og oljevekster. Pollineringsverdien utgjør trolig mer enn 230 mill. kroner årlig. Birøkt bidrar også til pollinering av ville vekster, og dermed artsmangfoldet. Norge har gode forutsetninger for birøkt. Vi har friske dyr og det kan røktes over hele landet. Næringa egner seg godt som tilleggsnæring. Arealet av norske nyttevekster tilsier et behov for rundt 70 000 bikuber til pollinering, mens vi i dag har rundt 50 000 fordelt på 4000 birøktere. Av disse er det ca.720 birøktere som søker produksjonstilskudd. Markedet for honning i 2017 var på 2600 tonn hvor bare 50 % av dette dekkes opp av norsk produksjon. Importen er utfordrende fordi norsk honning ikke klarer å konkurrere prismessig. I dag er man derfor helt avhengig av markedets preferanse for norsk honning. En opplysningstjeneste vil gi merkenøytral rådgivning til forbruker, informere om ulike bruksområder for produktene, samt informere om verdien av å velge norske produkter fremfor importerte.

På denne måten kan vi øke markedet for norsk honning og samtidig legge forholdene til rette for pollinering av frukt- og bærvekster i Norge.Det er inngått en intensjonsavtale mellom MatPrat og Norges Birøkterlag der formålet med avtalen er å erklære partenes felles ønske og vilje til å inngå i et kommunikasjon-og utviklingssamarbeid. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å bevilge 1,5 mill.kroner gjennom avsetningsmidler til Norges Birøkterlag for å finansiere deltakelse i en opplysningsordning gjennom MatPrat for honning og andre bie-produkter.
Se hele dokumentet med kravene i Jordbruksforhandlingene nederst på denne siden.

Hva kan Matprat hjelpe oss med?

Et hovedmål for Norges Birøkterlag er å øke norskandelen av honning og andre biprodukter, og vi har derfor inngått en intensjonsavtale om profilering på Matprat.no’s portal. Gjennom historier, filmer, tekster skal vi påvirke forbruker til å kjøpe norsk honning. Portalen har 60 millioner unike treff på et år, og ca. 50 % av Norges befolkning er innom siden i løpet av et år. Oppsummert er dette en unik mulighet for å sette honning og andre biprodukt på kartet.

Denne saken ble først publisert 4. mars 2021 og oppdatert etter at kravene i jordbruksoppgjøret ble presentert 27.04.2021.

Trond Gjessing nytt æresmedlem

39 års innsats ble kronet med æresmedlemsskap på årsmøtet i Norges Birøkterlag lørdag 20. mars!

39 års innsats ble kronet med æresmedlemsskap på årsmøtet i Norges Birøkterlag lørdag 20. mars! Tidligere generalsekretær Trond Gjessing fikk også Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste på Agdermøtet i 2019. Han omtales som en kjemperessurs for norske birøktere gjennom fire tiår, en kunnskapsrik kjernekar som er fenomenalt god på økonomi.

– Det er en stor ære å bli valgt som æresmedlem i Norges Birøkterlag. Tusen takk til de som foreslo dette og til årsmøtet som vedtok det. Jeg ser tilbake på mange interessante og spennende år i Norges Birøkterlag og med utallige gode møter med birøktere i hele landet.

– Jeg ønsker alt godt for birøkten framover

Trond Gjessing
Vi gratulerer!

Trond Gjessing har hatt og har fortsatt et stort nettverk, er alltid blid og lun, og er et godt menneske som fortsatt stiller opp for birøkterlaget når han blir spurt. Hele Norges Birøkterlag gratulerer!

Kreativ ressurs: Studenter!

Norges Birøkterlags sekretariat har erfarne biologer i staben, og våren 2021 har to studenter funnet veien til oss for å lære om honningbier. De har gode veiledere i Melissa Oddie (Ph.D og forskningskoordinator) og Luis Cadahia-Lorenzo (Ph.D og prosjektleder) her i sekretariatet.

Biologistudentene Kristin Kimo Gannestad og Sandra Bryne er praksistudenter fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Studenter bringer inn ny energi, og nå gleder Sandra og Kristin seg til å bli kjent med honningbienes verden. De har begge blogget om jobben i birøkterlaget, les om eksperimentet Kristin skal gjennomføre i blogginnlegget Sosial læring hos honningbier. Sandra Bryne spør i sitt blogginnlegg: Er bier virkelig så viktige?

PS: Den fantastiske tegningen er laget av Kristin, og er én av fem illustrasjoner av eksperimentet hun skal gjennomføre.

Folkeforskningsprosjekt på varroa

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene. Du inviteres til å bli med i folkeforskningsprosjektet.

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene og hvordan bestanden av varroamidd utvikler seg gjennom året og hvordan den påvirkes av varroabekjempelse. Resultatene vil brukes for å gi mer presise råd knyttet til når det er nødvendig å gjennomføre varroabekjempelse for å unngå skader på bifolkene. Studien gjennomføres som et folkeforskningsprosjekt hvor birøkterne deltar med data fra egen birøkt. Det skal gjennomføres et begrenset antall registreringer som formidles videre til prosjektledelsen gjennom en digital løsning.

Enhver birøkter med noe erfaring og minimum 3 bifolk kan delta i undersøkelsen. Gjerne med opptil 20 bifolk. Bifolkene som velges ut til være med i undersøkelsen skal stelles som normalt og enhver bekjempelse av varroa (kjemisk eller med biotekniske metoder) skal oppgis når dataene legges inn i datafila.

Her kan du laste ned mer informasjon om hva prosjektet går ut på, og melde deg som deltaker:

«Ambassadør eller fiende?»

Webinar 16. mars kl. 18. Ambassadør eller konkurrent? – om forholdet mellom honningbier og ville pollinatorer.

(For medlemmer i Norges Birøkterlag) Webinar 16. mars holdt Tora Fougner-Økland, faglig rådgiver birøkt, foredraget Ambassadør eller fiende? – om forholdet mellom honningbier og ville pollinatorer. Etter foredraget var det spørsmål og svar, innspill og diskusjon ved et fagpanel. Nå finner du hele foredraget på medlemssiden; Verdt å vite

Webinar KSL honning

Velkommen til webinar om Kvalitetsystem i landbruket - KSL - honning

(For medlemmer i Norges Birøkterlag): Velkommen til webinar om Kvalitetsystem i landbruket – KSL – honning torsdag 8. april kl. 11. Enkelt kvalitetssystem for birøktere gjennomgås av Oksana Bekkevold, kvalitetssjef Honningcentralen.

Slik kan du dokumentere at du driver birøkt etter retningslinjene og leverer kvalitetshonning: Sertifisering, sykdomsforebygging, hygiene og honningbehandling. Les mer og påmelding på medlemssidene, Verdt å vite.

Ønsker du å vite mer om Norges Birøkterlag sine prosjekter?

Forsker og prosjektansvarlig Luis Cadahía-Lorenzo forteller i dette webinaret om våre spennende prosjekter.

Bli med på webinaret der Luis forteller om de varierte prosjekter vi jobber med. Her får du et innblikk av vårt arbeid innen biologi, sykdom, kompetanseutvikling, økologiskproduksjon, teknologi, mm.

Medlemmer kan fortsatt se webinaret. Her finner du dette og flere webinarer.

Du kan lese mer om prosjektene til Norges Birøkterlag her.

Norges Birøkterlags fortjenestemedalje og æresmedlem

Styret i Norges Birøkterlag vedtok i styremøte 21. mars 2019, etter innspill og samtaler med fylkeslederne, at utmerkelser i Norges Birøkterlag består av to hovedkategorier:

Vedtak:
Norges Birøkterlag bestemmelser for utmerkelser forenkles til å utgjøre to hovedkategorier, med følgende kriterier:

Norges Birøkterlags fortjenestemedalje kan av landsstyret eller fylkesstyret utdeles til perso­ner som gjennom lengere tid har utført fremragende arbei­d for birøkten, gjennom lokallaget, fylkeslaget eller lands­laget og til personer som ved fors­kning, forsøk eller annet arbeid har bidratt til birøktens fremme i landet.

Til æresmedlemmer kan velges personer som definitivt trekker seg tilbake fra langvarig og fruktbart arbeid i organisasjonens tjeneste. Æresmedlem velges på ordi­nært årsmøte, og kun etter begrunnet innstilling fra styret. Styrets innstilling skal behandles for lukkede dører. Voteringen på årsmøtet skjer skriftlig, og det kreves minst 2/3 av de stemmeberettiges tilslutning for å være gyldig.

Fortjenestemedalje

Norges Birøkterlags fortjenestemedalje består av en pin og et diplom. Pin passer godt på jakkeslaget til både kvinner og menn. Den er designet og produsert spesielt for Norges Birøkterlag av smykkeprodusenten Sigmund Espeland AS på Årnes.
Diplomet har et historisk motiv men er fornyet grafisk.

Pris på pin er kr. 950,- og den kan bestilles hos sekretariatet. Fylkes- eller sentralleddet bekoster pin, etter hvem som fremmer forslag om fortjenestemedalje. Diplomet kommer i en pdf-fil, pin og diplom fås altså ved henvendelse til post@norbi.no

Se foto av pin nederst i artikkelen.

Æresmedlem i Norges Birøkterlag

Æresmedlemsskap sentralt i Norges Birøkterlag er en høythengende utmerkelse. Organisasjonen har i dag 1 æresmedlem.

Æresmedlemmer i regi av lokal- eller fylkeslag

Mange lag ønsker å hedre spesielle medlemmer etter betydelig innsats gjennom mange år. Noen lag har egne diplom, andre gir en gjenstand, en blomst eller et bilde, som takk for innsatsen, og dette overrekkes gjerne i forbindelse med en hyggelig sammenkomst.

Historisk har en håndfull lokal- og fylkeslag utnevnt æresmedlemmer, og f.eks gitt gratis livslangt medlemsskap. Det er da fylkes- eller lokallagets ansvar å organisere dette. Siden medlemsskapet i Norges Birøkterlag er personlig i medlemssystemet, må eventuelle æresmedlemmer som får gratis medlemsskap, selv legge ut for kontingenten og få denne refundert av det gjeldende fylkes- eller lokallag. Sekretariatet organiserer ikke dette.

For fremtidige utmerkelser i slike tilfeller kan det være naturlig å fremme at de tildeles fortjenestemedaljen i fylkes- eller landsstyret, slik som beskrevet over.

Her ser du pin som sammen med diplom utgjør fortjenestemedaljen

En foreløpig seier

Ny dyrehelselov trer i kraft i april 2021, og med dette er det i utgangspunktet fritt frem for å flytte levende dyr over landegrensen. Norges Birøkterlag har kjempet for å beskytte våre friske honningbier fra mulig vandring fra våre naboland.

Ny dyrehelselov trer i kraft i april 2021, og med dette er det i utgangspunktet fritt frem for å flytte levende dyr over landegrensen. Norges Birøkterlag kjemper for å beskytte våre friske honningbier fra mulig vandring fra nabolandene. Alle landene rundt oss har forekomster av åpen yngelråte, smittsomme sykdommer som også vil true oss med et EU-direktiv som gir fri vandring over grensene.

Kjemper mot EU’s åpne grenser

-Vi har lykkes med å formidle alvoret, sier generalsekretær Camilla Larsen, som har jobbet med saken siden 2019. Lovendringen har også skapt politisk debatt, se NRKs dekning av saken i 2019. EU åpner altså for at bikuber kan bli satt på trailere og fraktet rundt i Europa. På denne måten kan birøktere flytte bier rundt, fra der de hører hjemme til steder der det blomstrer.

Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag, foto: Martin Roaldsø, NRK

Har sett alvoret i saken

-Vi er veldig glade for at Mattilsynet nå har tatt med en tilpasningstekst, som den eneste fra Norge. Flinke folk i Mattilsynet har sett alvoret i saken og vi har norske myndigheter med oss. Norges Birøkterlag var den eneste skandinaviske birøktorganisasjonen som leverte inn høringsutspill i saken. Derfor er gleden stor når byråkrater og fagfolk lytter til vår viktige næring, og jeg må berømme våre gode samarbeidspartnere som tar de norske biene på alvor i denne saken; Kristina Landsverk og Dagrun Rommen i Mattilsynet, Henning Sørum på veterinærinstituttet og flinke folk i departementene.

Det gjenstår å se om EU aksepterer den foreslåtte tilpasningen for norske bier.
– Vi har kommet langt, og dette betyr mye for norsk pollinering og birøkt. Blir det likevel åpnet for fri vandring hit, vil vi kjempe for praktiske løsninger som likevel kan beskytte våre bier mot sykdom, som isolat.

Saken er basert på Roar Ree Kirkevolds artikkel i Birøkteren nr. 1/2021.