Sykdom og skader > Varroamidd

Varroamidd

Varroamidd (Varroa destructor) er en parasitt som angriper både voksne bier og yngel hos bier. Den er naturlig hjemmehørende hos den Asiatiske honningbia Apis cerana, men foretok et vertsskifte rundt 1960 da Europeiske honningbier ble innført på Filipinene. Inntil 2000, trodde man at det var den nærstående arten Varroa jacobsoni som hadde foretatt dette vertskiftet, og det er grunnen til denne benevnelsen i eldre litteratur. Parasitten er en stor trussel for birøkten rundt om i verden. I Norge ble midden første gang påvist i mars 1993 (Bærum), og er nå spredt over hele landet med unntak av Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, nordre del av Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Det finnes også områder Rogaland og Hordaland, hvor den nylig er etablert, som enda ikke har varroa.

Birøktforskriften angir restriksjoner for flytting av levende bier og brukt bimateriell for å hindre videre spredning av midden. 
 
Varroamidden har form nesten som en krabbe. En voksen hunn er 1,1 mm lang og 1,6 mm bred. Den er derfor lett å se med det blotte øyet. Varroamidden har et relativt flatt, hardt skall, er rødbrun av farge og har fire ben på hver side av kroppen. Som utvendig parasitt lever den både på voksne bier og biyngel, der den livnærer seg på hemolymfe (blodvæske). Det er bare voksne, parede hunner som lever fritt i bifolket. På voksne bier finnes midden som regel innkilt mellom bakkroppsleddene. Der klarer de å bite hull, slik at hemolymfen pipler ut og blir tilgjengelig for midden. Varroamidden kryper ned i yngelceller like før disse forsegles og legger etter 60 timer et egg som utvikles til en hann og deretter med ca 30 timers mellomrom et egg som utvikles til en hunn. Når hannen er kjønnsmoden vil den pare seg med sine kjønnsmodne søstre. Bare mormidden og de hunner som har blitt kjønnsmodne og paret når yngelen kryper ut som voksen bie overlever og kan gå inn i nye yngelceller etter et opphold på voksne bier.