Friske bier

Fargen på voksne bier avhenger av hvilken rase de tilhører, og kan variere fra gulbrun til grå og svart. Nykrøpne bier har kraftigere behåring enn eldre bier. Hårene slites av med alderen. Gamle bier ser derfor mørkere ut enn nykrøpne bier.

Vingene til biene er glassklare og det er to par. I den rette belysningen skinner de i alle regnbuens farger. Vingene består av to lag av hud med levende vev imellom. Kraftige årer gir vingene passe stivhet og gjør at de ikke forandrer form når biene flyr. Under flukten er vingene festet sammen med små kroker. Under hvile er vingene atskilt og ligger flatt langsetter ryggen. Flygelammelse, forkrøplede eller unormalt strittende vinger kan være tegn på sjukdom.

Fordøyelseskanalen består av et langt spiserør fra svelget gjennom brystet til honningblæra. Honningblæra er gjennomsiktig og tjener som matlager og transportbeholder for nektar og honning. Derfra går maten over i mellomtarmen, hvor det meste av fordøyelsen foregår. En ventil (magemunn) hindrer at tarminnholdet trenger tilbake til honningblæra. Mellomtarmen er relativt lang og har ringformede fortykkelser som består av muskler. Hos friske bier er mellomtarmen gul eller brunlig. De ufordøyde delene av maten føres videre gjennom tynntarmen til endetarmen, som er brun. Endetarmen har elastiske vegger og kan utvide seg så mye at den fyller det meste av bakkroppen. Ekskrementene er brune til sortbune og slippes normalt bare utenfor kuben. Om vinteren samles ekskrementene opp i endetarmen. Ekskrementklatter inne i kuben (bukløp) kan være tegn på sjukdom, men kan også ha andre årsaker. På overgangen mellom mellomtarm og tynntarm munner det ut en del nyrerør (malpighiske rør). Disse suger opp avfallsstoffer i bakkroppen og tømmer dem ut som urin i fordøyelseskanalen.

Åndedrettsorganene består av et nettverk av trakéer (ånderør) som er forbundet med noen store luftsekker. Lufta tas inn gjennom åndehull på begge sider av bakkroppen og presses gjennom trakésystemet og ut gjennom tilsvarende hull i brystet. Oksygenet tas opp direkte gjennom trakéveggene, ikke gjennom blodsystemet som hos pattedyr. Ved laboratorieundersøkelse vil en kunne se at friske bier har melkehvite og gjennomsiktige trakéer.