I denne perioden har ikke biene levd vilt i Norge. Vi regner at nordgrensen for den naturlige utbredelsen går gjennom Skåne. Biene er avhengig av birøkterne for å overleve så lang nord som hos oss.

Biskop Jens Nilssøn var rundt i Norge på visitasreiser på 1500-tallet. Han skrev ned sine opplevelser, og han nevner fra en reise i Bohuslen i 1594 at «haffuer her Gunder bikubber 4 eller 5». Bohuslen var på denne tiden en del av Norge.

Gjennom et spørreskjema som kongen sendt ut til sine embetsmenn i 1743, kommer det fram at Halvor Blindern i Akers sogn, Kristiania, drev med bier. Likeledes fantes det noen bikuber på Buskerud Herregård på Modum, det som i dag er Buskerud Landbruksskole. Men svært mange av sogneprestene, de som besvarte spørreskjemaene, benekter at det finnes birøkt i Norge. Helt på slutten av 1700-tallet er det imidlertid registrert bikuber i Spydeberg, Gausdal, Toten, Jevnaker og i Mandal og Lister amt. Fra Rakkestad og Idd i Østfold rapporteres det om et «betydelig» birøkt i 1794.

Bie_Blomst_Norgen_Birøkterlag

Men birøkten i Norge fikk neppe noen stor betydning før langt ut på 1800-tallet. Da foregikk det store omveltninger i landbruket, og dette var med å fokusere på nye dyrkings- og avlsmetoder, og på nye næringer. «Den norske biavlsforening» ble stiftet i 1884, og dette førte til stor oppsving for binæringen.

Fremdeles drives birøkt bokstavlig talt for biinntektens skyld, og birøkt er fremdeles en nisjenæring her i landet. Mange driver imidlertid med bier som hobby, både fordi da er de selvforsynte med honning, men det er kanskje helst fordi biene og samfunnet deres er så fascinerende.

Comments are closed.