Emner på denne siden:
Norges Birøkterlags avlsarbeid
Norges Birøkterlags avlsarbeid omfatter to raser, krainerbier og brune bier. Avlsmålet er snille bier med lite svermetrang og høy honningproduksjon. Årlig avles det 360 dronninger som testes påfølgende år. Det startes en krainertest og en test av brune bier annethvert år. Avlspopulasjonen som det avles etter er på 30 dronninger, disse er valgt ut fra siste test, eller det kan være enkelte nye dronninger som vi ønsker å prøve ut. Vi har to parestasjoner i drift – en for krainerbier og en for brune bier. Begge stasjonene ligger i godt isolerte områder på Nesbyen og ved Rødberg i Buskerud fylke.
Testing
Testdronningene avles av en dronningavler, og settes ut til paring ved samme parestasjon på tilnærmingsvis samme tid. Dronene og testdronningene som kjøres ut til parestasjonen er fra de samme avlsdronningene, men som følge av en stor avlspopulasjon er sannsynligheten for søskenparing mindre.
Testingen foregår hos testverter, som er vanlige birøktere med interesse for avlsarbeid. Antall testdronninger i én bigård er 15. Vertene er spredt over store deler av landet.
Mellom 20. juni og 15. juli fordeles dronningene på testvertene. Det gjøres en fordeling slik at hver testvert får materiale fra 5 ulike avlsdronninger, 3 testdronninger fra hver. Vertene lager yngelavlegger eller skaksverm som dronningene føres inn i. Deretter skal avleggerne stelles optimalt slik at dronningene får best mulig miljøforhold.
Neste vår starter det egentlige teståret, hvor egenskaper som gemytt (stikkelyst, tavlefasthet), svermetrang og honningutbytte registreres. Ved sesongslutt danner disse registreringene grunnlag for utvelgelse av nye avlsdronninger. Et viktig aspekt ved testingen er at testverten må gi dronningene mest mulig like miljøforhold. På denne måten vil de forskjeller man finner mellom bifolk i størst mulig grad være forårsaket av arv enn av ulikt miljø.
For å distribuere avlsmaterialet ut til norske birøktere vil fylkeslagene ha anledning til å bestille parede dronninger produsert fra avlsdronningene. Dette er dronninger som er produsert og paret på samme måte som testdronningene. Bestillinger fra fylkeslagene gjøres før nyttår. Videre distribusjon fra fylkeslagene skjer i form av omlarving.
Det er stadig behov for dyktige og motiverte birøktere som vil gjøre en innsats for nasjonalt avlsarbeid på brunbia og krainerbia. Alle testverter vil få tilbud om et teoretisk og praktisk testvertkurs i forkant. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon dersom du ønsker å bli testvert!
Bifolkets sammensetning
Det er mange kilo mat som går med til de små biene i løpet av året. Men det er ikke mange retter på menyen; Honning (karbohydrater) og pollen (protein). Biene drikker også vann til maten. Som små larver får de i tillegg noen dråper bimelk (dronninggelé). De har en voldsom appetitt.
I løpet av en sommer fødes det mange «biebarn» i et bifolk. Det vil si, egentlig kommer biene fullt voksne ut av cellene sine. Det hele starter med at dronninga legger egg i celler. Hun er den eneste i bifolket som kan dette, og hun kan legge opptil 2000 egg daglig i sommersesongen. Eggene klekker etter 3 dager og til syne kommer en ørliten, hvit larve. Etter nye 8 – 9 dager er larven fullvokst og forvandlingen til insekt begynner. 21 dager etter at egget ble lagt, kryper det en ferdig og flittig arbeidsbie fram gjennom celleforseglingen. Det er disse arbeidsbiene som utgjør samfunnet i antall. Ellers er det altså bare den ene dronninga som legger eggene og er mor til alle de andre. Hun er også mor til noen hundre droner som er bisamfunnets hanner. Dronene kryper på forsommeren og lever bare ut til midten av august. Neste vår blir det født nye.
Biene må ta seg av mange oppgaver inne i bisamfunnet. Dronningas hovedaktivitet er å legge egg. De noen hundre hannene, dronene, skal sørge for å pare sommerens eventuelle nye dronninger. Det er deres hovedoppgave. Arbeidsbiene er funksjonelt sterile (ufruktbare) hunnbier som det er tusenvis av i et bisamfunn. Disse samler mat; nektar, pollen, vann og råstoff til propolis. Bier som jobber med dette kalles trekkbier. Disse biene har allerede, da de var yngre, hatt mange andre oppgaver inne i kuben.
Den første jobben biene utfører, før de er en time gamle, er rengjøring. Da kalles de pussebier. Så blir de pleiebier og har ansvar for å gi mat til sine søsken som ennå bare er larver. Deretter begynner de å produsere voks, og da starter karrieren som byggebier. Endelig stiller noen av dem på post som vaktbier, de passer på at fremmede ikke slipper til og røver eller ødelegger samfunnet deres.
Alle biene utfører disse forskjellige jobbene etter hvert i løpet av 3 uker. Og det er først etter at de har gjort unna innetjenesten, at de flyr i skog og mark, hage og åker og er trekkbier på innsamlingstur. Denne jobben utfører de i 1-2 uker, helt til vingene er så slitte at de ikke kan fly lenger, og deres søte liv er over.
Kjønnsbestemmelse
Dronninger og arbeiderbier har, som de fleste levende organismer, dobbelt kromosomsett – de er diploide. Men dronene hos både bier og en del andre hanner innen ordenen Hymenoptera, har bare ett enkelt sett kromosomer – de er haploide.
Hunn-bier har 32 kromosomer, droner har 16. I dronningas eggstokker blir kromosomene delt opp i to enkle kromosomtråder gjennom en prosess kalt meiose. Hvert egg får tildelt en enkel kromosomtråd, og inneholder dermed et utvalg av 50% av dronningas gener. I dronenes testikler foregår ingen meiose. Dronene har bare ett enkelt kromosomsett, og gir dette videre til sine avkom som det er. Senere, når egg og sperm møtes, forenes den enkle kromosomtråden fra dronningas egg med den enkle tråden fra dronens sædcelle, og det dannes et nytt diploid avkom.
Når dronninga legger befruktede egg, utvikler altså dette seg til nye arbeidere eller dronninger. Det er fôret larven får som bestemmer om det blir til en arbeider eller dronning. Når dronninga legger et ubefruktet egg, resultater dette i en drone. Dronen får alle sine gener fra dronninga, og er ikke beslektet med de droner som dronninga er paret med. Hver drone etter en dronning inneholder et tilfeldig utvalg av 50% av dronningas arveanlegg. Men hver og en av de tilnærmelsesvis 10 millioner sædceller som en drone kan gi videre, er eksakt like.
Arbeiderbier er funksjonelt sterile fordi de mangler funksjonelle eggstokker. Hvis dronninga blir borte og de ikke klarer å lage seg en ny dronning kan de imidlertid legge ubefruktede egg som blir til droner.
Hos pattedyrene er det et kromosompar som avgjør hvilket kjønn individet skal få (eks. X/Y-kromosomene hos mennesker der sammenkobling av XX gir hunnkjønn og XY gir hannkjønn). Hos biene er det ikke kromosomer, men et gen som bestemmer kjønnet. Dette genet kan være av minst 14 ulike typer (alleler). Et diploid individ har to av disse allelene representert, mens et haploid individ bare har ett allel. De to allelene som finnes hos dronninger og arbeidsbier er alltid forskjellige. De er heterozygote (ulike) for kjønnsallelet.
Men hva skjer dersom et befruktet egg tilfeldigvis mottar samme type kjønnsallel fra både mor og far? Det viser seg at dette fører til at egget utvikler seg til en diploid drone, en drone som liksom arbeidsbiene har to kromosomsett. Diploide droner er det vi kaller homozygote (like) for kjønnsallelet. I et bifolk vil ikke en diploid drone leve opp. Arbeiderne dreper dem like etter at egget har klekt, og det oppstår et karakteristisk hull i yngelleiet. Vær oppmerksom på at det finnes mange andre årsaker til at du kan få hullet yngelleie.
Dersom man driver et avlsarbeid som fører til innavl, blir individene mer like og det blir mindre variasjon som følge av at færre gener er representert. Innavl vil før eller senere føre til innavlsdepresjon. Hos bier viser dette seg i første rekke som hullete yngelleier som følge av større frekvens diploide droner. Bifolket svekkes pga. færre arbeiderbier. For de aller fleste er ikke dette noe stort problem, men det kan være en utfordring for de som driver birøkten sin på isolerte områder. Da bør man kjøpe inn nye parede dronninger hele tiden.
I en avlsmessig enhet hvor man teoretisk sett har kun to kjønnsalleler representert, vil 50% av eggene som legges være homozygote for kjønnsallelet og dermed bli til ikke levedyktige droner. Til sammenligning får man kun 7% yngelbortfall dersom man har 14 kjønnsalleler til stede i populasjonen.
Paringsbiologi
Dronningene blir kjønnsmodne når de er 3-5 dager gamle. De holder seg inne i kuben til de er 6-7 dager, da flyr de ut for å orientere seg. Hvis været tillater det, kan dronninga fly ut og pare seg allerede samme dag som orienteringsutflukten. Ellers skjer dette de påfølgende dager.
For å foreta paringsutflukt krever dronningene godt vær. Temperaturen bør være minst 20 grader. Det bør være sol og vindstille eller bare svak bris, og paringsutflukter skjer vanligst mellom kl. 13 og 16. Dronninga må være ferdig paret i løpet av sine 4 første leveuker, men kvaliteten på dronninga blir dårligere hvis den pares etter 3 ukers alder. Hvis det ikke har vært parevær i løpet av denne tiden, vil dronninga begynne å legge ubefruktede egg. Disse utvikler seg til droner, og et normalt bifolk vil ikke kunne utvikles.
Dronningene flyr så langt de trenger for å finne droner de kan pare seg med. Paringen skjer på såkalte dronesamleplasser, der droner og dronninger fra alle områdets bigårder samles. Selve paringen foregår i luften, ca. 6 – 20 meter over bakken. Hvis været tillater det foretar dronningene flere paringsutflukter over flere dager, og pares totalt med 10-20 droner.
Dronene flyr normalt inntil 5 km fra egen bigård, selv om det er eksempler på at avstanden kan bli større. Med disse flyavstandene er det ikke overraskende at dronninger kan pare seg med droner fra bikuber som ligger ganske langt unna hverandre. Det er faktisk dokumentert avstander på 16 km mellom bigården til dronninga og de droner hun pares med.
Dronninga begynner normalt å legge egg innen 2 døgn etter siste paring. Hun legger ikke egg mellom paringsutfluktene.
Sæden lagres i dronningas sædblære. Sæden skal vare hele dronningas liv (3-5 år). Hver gang det legges et egg, slippes det ut spermier for befruktning av egget, med unntak av droneegg som er ubefruktede.
Les om den nordiske brunbia på Nordgens nettside https://www.nordgen.org/vara-lantrasdjur/den-nordiske-brunbia/
Her finner du en praktisk kalkulator for dronningproduksjon.