Starte med bier

Bisamfunnet er et fascinerende studieobjekt og dette er grunnen til at så mange har valgt birøkt som hobby eller som næring. Men for å bli flink birøkter er det ikke nok å bare være interessert, lese om bisamfunnet og kikke ned i en kube. En må ha tålmodighet nok til å sette seg grundig inn i faget, og en må kunne arbeide rolig og behersket selv om biene stikker av og til. Produksjon av honning kan gi en bra inntekt i gode år. For mange utgjør birøkt hele eller deler av et årsverk. Ca. 250 kuber regnes som et årsverk.

Nedenfor finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene vi får i forbindelse med oppstart av birøkt.  

I høyre menyen på denne siden finner du ulik informasjon til nedlasting. Heftet Introduksjon til økologisk birøkt (last ned fra høyre meny) gir et svært godt innblikk i birøkt, og er en god introduksjon om du ønsker å drive økologisk eller konvensjonelt.

Kontakt ditt lokale birøkterlag for kurs
Det er de lokale birøkterlag som arrangerer kurs. Både nybegynnerkurs og andre viderekomne kurs holdes i lokallagene. Om vinteren er det teori og om sommeren demonstrasjoner i bigårder. Ta kontakt med ditt lokale birøkterlag hvis du lurer på om det holdes kurs i nærheten av deg.

 

Medlemskap i Norges Birøkterlag
Melder du deg inn i lokallaget som medlem, får du også medlemsbladet «Birøkteren» hver måned.En lærer mye ved å snakke med dyktige birøktere og fram for alt ved å se hvordan de steller bier. En fast kontakt (fadder) med en erfaren birøkter i nærheten, er ofte den beste lærermester i starten. En del lag har lagsbigårder hvor de driver praktisk opplæring. Andre møtes i private bigårder.

Nybegynnerpakke
Det året man går på kurs får man rabatt på nybegynnerpakke fra Honningcentralen. Kupong på dette finner du på Honningcentralens hjemmeside www.honning.no. 

Hvor kan en ha bier?
Birøkt kan en drive nesten over alt. Men jo mer det er av gode trekkplanter i nærheten av bigården og jo bedre klimaforholdene er på stedet, dess mer honning kan en regne med å få. Det er også vanlig å flytte kubene for å nytte ut trekkmulighetene i andre strøk i perioder når det ikke er nok trekk der en bor.

I tettbygde strøk må en ta hensyn til naboer og ferdsel på veg, men med snille bier går det bra i villahager. En kan også plassere biene et annet sted enn der en bor, for eksempel ved hytta eller hos en gårdbruker/fruktdyrker som er interessert i bier for pollinering.
Trekkplanter

Biene samler nektar fra plantene. Nektaren omdanner de til honning. Vi sier at biene trekker på plantene når de samler honning.

Her i landet er løvetann, frukttrær, blåbær og spesielt bringebær de viktigste honningplantene på forsommeren. I august blomstrer røsslyngen og den gir ca halvparten av den norske honningen (lynghonning). Trekkplantene varierer imidlertid fra sted til sted i landet.

Hvor får jeg kjøpt bifolk? 
Det er ingen organisert omsetning av bier, men lokale birøkterlag og kursarrangører er behjelpelige med å få tak i bier til nybegynnere. Det averteres også en del bier til salg i «Birøkteren».
I høyre meny finner du en sjekkliste med gode råd ved kjøp og salg av bier.

Det er ingen konsesjonskrav og det skal ikke søkes om godkjenning for å holde bier. Imidlertid har det offentlige stilt visse krav til sunnhet til biene ved kjøp og salg, samt flytting. Biene skal sertifiseres (helsesjekkes) før de flyttes/selges. Sørg for å få dokumentasjon på at biene er sertifisert før du kjøper. Sertifisering kan gjøres av Mattilsynet eller av birøkteren selv, dersom birøkteren har deltatt og bestått Kompetansekurs om bier. En sertifisering av biene er gyldig i to år.
En har også meldeplikt, samt plikt til å merke bikubene med navn og adresse. Vær sikker på at du overholder de offentlige kravene som til en hver tid gjelder. (se sykdom og skade

Hvor mange kuber bør jeg starte med? 
Vi anbefaler at du starter med mellom to og seks kuber som nybegynner. Flere enn seks kan bli litt voldsomt til å begynne med, og med færre (dvs. en) så har man ingen kuber å gå på hvis man skulle ha et uhell (som at biene i kuben dør). Ettersom man lærer mer kan man øke kubeantallet sitt til det antallet man ønsker. 
Ønsker du å begynne som næringsbirøkter anbefaler vi at du starter i det små, og at du fordobler antall kuber hvert år. På den måten øker antall kuber i takt med kunnskap og erfaring. 

Hvor mye tid bruker man på birøkt?
I snitt så beregner man 10-15 timer pr kube pr år. Avhengig av driftsform, er noen yrkesbirøktere nede i ca. 5-7 timer pr kube. Så hvis du starter med to kuber bør dette utgjøre 20-30 timer pr år. MEN: man bruker ofte mye mer tid når man er nybegynner, da synes man det er veldig spennende å sjekke kubene og bruker ofte mye tid på å se igjennom kubene sine. Det er også forskjell på hobbybirøktere, som ofte har bedre tid når de steller kubene sine, og birøktere som er mer næringsrettet, disse har større fokus på effektivitet og bruker mindre tid pr kube. 

Hvor mye honning blir det?
Dette er et vanskelig spørsmål. I snitt får en birøkter 25 kg pr kube pr år ifølge statistikken vi får inn. Men her er det store variasjoner, og det er mange faktorer som spiller inn. Noen av faktorene kan du regulere selv, slik som å hindre at biene svermer (dette lærer du på nybegynnerkurs eller av en fadder), sørge for å ha en ung dronning av god avstamming (NB har eget avlsmateriale som er tilgjengelig for medlemmene), fôre de i trekkløse* perioder slik at eggleggingen ikke stopper opp  osv.. Andre faktorer som spiller inn er trekkgrunnlaget (mange velger å flytte kubene sine til bedre trekkområder, spesielt lyngtrekket på høsten), været (mye regn fører til at biene sitter inne og ikke får sanket nektar, tørke fører til lite nektardannelse i blomstene).
(*Trekk er en betegnelse på at blomstene gir godt med nektar som biene kan hente. Trekkløse perioder kan bety at det ikke finnes noen blomster som gir nektar innenfor området biene kan eller at det er dårlig vær som hindrer biene å fly ut.)

Kjøp av kubemateriell og annet utstyr
Ved kjøp av bifolk vil det ofte følge med det en trenger av kubemateriell, særlig hvis selgeren skal slutte med bier eller vil innskrenke bigården. Hvis materiellet er relativ nytt og/eller velholdt, kan en få godt kjøp. Kanskje en også får kjøpt slynge og annet utstyr. Men før en kjøper brukt materiell bør en søke råd hos birøkterlaget eller en dyktig birøkter. Er materiellet dårlig og/eller upraktisk, er det bedre å kjøpe nytt selv om det er dyrere.

I Norge bruker vi norsk mål på utstyret. Det vil si at kassestørrelsen er etter en viss standard. Alt undervisningsmateriell er lagt opp til at man bruker norsk mål. Bier du får kjøpt sitter på rammer som er norsk mål. Vi anbefaler derfor at du som nybegynner kjøper norsk mål. Det finnes andre standarder for salg i utlandet.

Honningcentralen A/L, som er birøkternes forretning, forhandler alt nødvendig utstyr og har illustrert katalog. Honningcentralen har også videreforhandlere flere steder i landet. Det finnes også andre utstyrsforhandlere i Norge.

De siste par årene har det vært en eksplosiv økning i antall nye birøktere. I kombinasjon med dårlig parevær (som gjør det vanskelig å produsere avleggere) har dette ført til en underdekning av norske bifolk.

Sekretariatet i NB har fått spørsmål om vi kan løse dette problemet med å importere bier fra utlandet. NEI! Import er ikke løsningen, og her skal du få høre hvorfor.

Det finnes en lang rekke sykdommer, virus, bakterier, parasitter og skadedyr som går på bier ute i verden. De aller fleste har vi ikke i Norge. Importerer du bier, importerer du problemer. Smittestoff finnes også i voks og brukt utstyr. Derfor er det forbudt å importere brukt utstyr. Det er krav om at all voks du bruker i Norge skal varmebehandles i 120 ◦C i en halvtime. Dette er ikke et krav i utlandet, derfor må du kjøpe norsk voks.

Staten Norge har sammen med norske birøktere hatt en knallhard strategi for å bekjempe åpen yngelråte de siste årene. Det er brukt millioner av kroner på å holde Norge fritt for denne svært smittsomme og dødelige sykdommen. Åpen yngelråte er bare en av mange sykdommer som finnes i stort monn utenfor våre landegrenser.

Vintertapene er en objektiv måte å måle bienes helsestatus. Friske bier takler vinteren bedre enn syke. Norge har år etter år et av Europas laveste vintertap. Vinteren 2014/15 var vintertapene i Norge på 8%. I Sverige og Danmark lå de på mellom 13 og 14%. Flere av landene i Europa lå på over 20 % med Belgia som verst i klassen på nærmere 40 %.

Norske bier er gjennom generasjoner tilpasset norske forhold. De siste årene har det blitt mer fokus på verdien av lokal tilpasning. Systematisk avl og utvelgelse har gitt oss norske varianter av biraser som er tilpasset norske forhold. Vi skal være svært aktsomme i forhold til genetisk forurensing av våre norske bier.

Norge har noen av verdens friskeste bier. Vi er beskyttet av at landet vårt ligger i en avkrok i Europa, langt mot nord. Det skal svært mye til for at sykdommer spres hit, uten at birøkterne selv henter de inn ved å importere bier, voks eller brukt utstyr.

Sjekkliste for kjøp og salg av bier
Her gir vi deg noen tips til hva du bør tenke på ved omsetting av bier.
Omsetting og flytting av bier er regulert i en rekke lover og forskrifter. Du som kjøper plikter å sette deg inn i og forholde deg til lovverket.
Sørg for å få god opplæring i birøkt før du kjøper bier, slik at du er godt rustet til å ta vare på biene.

Gode råd til deg som kjøper:
Kjøp fortrinnsvis bier i ditt nærområde. Dette bidrar til å minske smitterisiko. I tillegg er bienes utvikling tilpasset det lokale klimaet. Ikke kjøp bier fra utlandet.
Velg bier av godt avlsmateriale (gjerne fra Norges Birøkterlags avlsmateriale). Spør om hvilke egenskaper som er avlet på (friske, snille, gode honningprodusenter osv).
Er dronninga paret på parestasjon? Eller er de friparet. Friparet vil si at de ikke tilfredsstiller kravene til ren rase innenfor reinavlsområder. Friparet kan være gode bruksdronninger.
Kjøp unge dronninger. Dronninga bør være merket.
Kjøper du avlegger eller produksjonsbifolk?
Sjekk tilstanden på biene når du henter de. Legger dronninga egg? Har du alle stadier av yngel tilstede? Antall rammer med yngel? Antall rammer med påsittende bier? Nok fôr (honning og pollen)?
Tavlene skal være lyse.
Følger det med utstyr? Er utstyret i god stand? Er det rengjort? Vurder smitterisiko. (Hvis det ikke følger med utstyr må du ha med bunnbrett, kasser, overpakning, tak og strammebånd og overføre tavlene til ditt eget utstyr.)
Kjøper du bier på heltavler eller halvtavler? Hvilket format skal du selv bruke? Hvilken cellestørrelse står biene på? Hva skal du bruke?
Kjøp fra en anerkjent birøkter. Spør ditt lokale birøkterlag om råd.
Få med kopi av papirer for sertifisering av bigården du kjøper fra. Hvis birøkteren har gjennomført sertifiseringen selv skal du få kopi av notater for egensertifisering og birøkterens sertifiseringsbevis.
Skal kjøper returnere noe av utstyret til selger? Hva og når?

Det er et omfattende regelverk for omsetting og flytting av bier. Du plikter selv å sette deg inn i regelverket og overholde dette. Under finner du noen sjekkpunkter. Du må selv undersøke om det er kommet nye lover, forskrifter, endringer eller andre soner.

Det er kun tillatt å omsette eller flytte bier og utbygde vokstavler som kommer fra sertifisert bigård. Sertifiseringen kan være maks 2 år gammel. Sertifiseringen kan gjennomføres av Mattilsynet. Birøktere som har bestått Kompetansekurs om bier kan sertifisere egen bigård. Det er ikke tillatt å sertifisere andres bigård.
Er det tillatt å flytte bier fra der du kjøper til stedet du planlegger å plassere bigården?
Overhold regler for flytting i forhold til soner for varroa, trakemidd, åpen yngelråte, pærebrann, reinavlsområder og parestasjoner. Sjekk om det har kommet nye sykdomssoner du må forholde deg til.
Registrert bigårdsplass før opprettelse. Bigården skal merkes med birøkterens navn, adresse og telefonnummer.
Få kopi av papirer for sertifiseringen. (birøkterens sertifiseringsbevis og notater for egensertifisering eller Mattilsynets papirer for sertifisering.)
Birøkter skal føre fortløpende fortegnelse over all omsetning av bier, brukt kubemateriell og utbygde vokstavler ved angivelse av omsetningens art, dato og navn og adresse til avsender og mottaker. Ved flytting av bifolk mellom registrerte bigårdsplasser skal dato og bikubenes identifikasjon noteres. Fortegnelsene skal oppbevares i minimum 5 år.
Brukt kubemateriell, som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes, må være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning.
Det er forbudt å importere brukt kubemateriell, unntatt utstyr til honningbehandling som er rengjort og desinfisert.

Lokal reaksjon Hvis man får bistikk kan man få en reaksjon på bigiften. Svært mange som reagerer, får en lokal reaksjon, det vil si en hevelse rundt stikkstedet og området kan bli rødt. Dette er ikke en allergisk reaksjon, men en naturlig, lokal reaksjon. Hevelsen vil som regel gå over etter få dager, men kan også trekke noe lenger ut. En lokal reaksjon kan være ubehagelig, men er i utgangspunktet ikke farlig. Denne er heller ikke et tegn på at du har større risiko for å bli allergisk i fremtiden. Blir man stukket i halsen eller av en hel sverm, kan det være farlig selv om man i utgangspunktet ikke er allergisk. Behandling av lokal reaksjon Det er ikke nødvendig å behandle lokale reaksjoner, disse vil gå over av seg selv. Synes man allikevel det er ubehagelig har vi følgende tips: Smør inn stikket med en klødempende salve (reseptfritt fra apoteket). Ta et antihistamin (reseptfritt fra apoteket). Legg en våt, kald klut, en ispose eller noe annet kaldt på stikket. Ved vedvarende kløe kan man bruke en hydrokortisonkrem (reseptfritt fra apoteket). OBS! Ved stikk i svelg eller hals, skal man alltid vurdere å dra til lege. Da små hevelser i dette området kan føre til pusteproblemer. Systemreaksjon Et bistikk kan også gi en systemreaksjon, det vil si reaksjoner som oppstår utenfor området man har blitt stukket. Dette kan innebære allment ubehag, angst, elveblest eller rødme over store deler av kroppen, kløe og anafylakse (pusteproblemer og hurtig blodtrykksfall). Behandling av systemreaksjon Hvis du blir stukket og får systematiske reaksjoner, ta straks kontakt med medisinsk personale. Ring fastlegen din, nødnummeret 113 eller legevakt slik at du får hjelp så fort som mulig. Det er viktig å ta det med ro og ikke stresse, dette vil bare forverre reaksjonene etter stikket. Allergi Allergi innebærer at man har en økt følsomhet mot spesielle stoff i omgivelsene, noe som kommer av en ubalanse i immunsystemet. Denne ubalansen gjør at det dannes antistoffer kalt IgE mot stoff som vanligvis er ufarlige, i vårt tilfelle bigift. Antistoffene IgE reagerer på allergenet, bigiften, og gir opphav til ulike allergiske symptomer. Kroppen må utsettes for bigift før den danner antistoffene IgE, man får derfor ikke allergisk reaksjon ved første stikk. Man kan når som helst i livet utvikle allergi mot bigift. Folk med andre allergier har en noe større sjanse for å utvikle nok en allergi enn folk som ikke har allergi. Ca 10 % av den norske befolkningen har en form for allergi. Allergi mot bigift En systemisk reaksjon på bistikk er en indikator på at man kan være allergisk. Men man kan ikke vite om man er allergisk før man har tatt en prikktest. Dette gjøres av private spesialister eller på sykehus rundt om i Norge. Henvisning til prikktest får du fra din fastlege. Bie eller veps Bier og veps er beslektet, og har delvis samme gift. Det vil si at noen av komponentene i gift fra bier og veps er lik, mens noen av komponentene ikke er like. Man kan derfor være a) allergisk mot bare bier, b) allergisk mot både bier og veps eller c) allergisk mot bare veps. Dette kan en prikktest vise. Ved dokumentert allergi – bruk verneutstyr Hvis man har fått dokumentert allergi for bistikk gjennom en prikktest er det viktig at man er forberedt før man blir stukket neste gang. Som birøkter er det viktig med godt verneutstyr og snille bier, det beste er selvfølgelig å unngå stikk. Bruk hel dress og hansker. Sjekk alltid at dressen er like hel før du tar den i bruk, og teip gjerne overgangene ved håndleddene og anklene. Vær allikevel forberedt på at uhellet kan være ute. Hos fastlegen kan du få foreskrevet antihistaminer og kortikosteroider som demper kløe og elveblest, og en adrenalinpenn (Jext eller EpiPen) mot anafylaktisk sjokk. En adrenalinpenn er et reseptbelagt legemiddel, og det skal kun benyttes av folk som har fått det foreskrevet av lege. Det kan også være lurt å ta med mobiltelefonen ut i bigården, slik at du får tilkalt hjelp. Hvis du har mulighet, ta gjerne med en person til i bigården, slik at du slipper å være alene. Vær føre var Verneutstyr er selvfølgelig viktig om man ikke er kjent med at man har allergi, ettersom man når som helst kan utvikle det. Birøktere som velger å stelle bier uten bruk av verneutstyr må selv være klar over at det er en liten risiko for at de kan få en allergisk reaksjon. Har du med besøk i bigården så sørg for at de bruker verneutstyr, det er ingen vits å gamble med andre sin helse. Hyposensibilisering (allergivaksinering) I et allergivaksineringsprogram påvirker man immunforsvaret. Ved å utsette kroppen for det stoffet man er allergisk for jevnlig, og i stadig større doser minskes kroppens reaksjoner på stoffet du er allergisk mot. Behandlingen starter med en oppdoseringsfase hvor man får stadig større doser ukentlig til man har oppnådd et tilstrekkelig høyt nivå. Deretter får man en vedlikeholdsdose hver 6.-8. uke. Oppvaksineringsfasen varer normalt i 7-15 uker, mens vedlikeholdsfasen varer i 5 år. Allergivaksinering er den eneste effektive, forebyggende behandlingen som gir en fullgod beskyttelse mot biallergi. I tillegg reduserer allergivaksinen sjansene for at man utvikler flere allergier. Det finnes tilbud om vaksinering i alle fylker. Vaksinering mot bier og veps utføres hovedsakelig ved offentlige sykehus, men det finnes også noen private som har et slikt tilbud. Ikke alle offentlige sykehus har dette tilbudet. Hør evt. med fastlegen hvor tilbudet finnes der du bor. Hvem kan vaksineres? Hvis du har hatt en systemreaksjon etter et bistikk kan du bli utredet hos en allergispesialist og vurderes for allergivaksinering. For å kunne delta i vaksineringsprogrammet må man først ha hatt en systemreaksjon. Deretter gjennomføres en prikktest for å påvise at kroppen har utviklet antistoffene IgE. Prikktesten for biallergi gjennomføres ved at en dråpe bigift og en referansedråpe dryppes på armen, deretter prikkes huden. Etter 15 minutter ser man om man har fått en reaksjon eller ikke. (Dersom det ikke er noen reaksjon vil testen kunne gjøres på nytt, men da med en «sterkere» dråpe. Det finnes i alt 3 forskjellige styrker). De som har en positiv prøve regnes som allergiske, de som har negativ prøve regnes som overfølsomme. Om man er overfølsom kan man ha samme symptomer som ved allergi, men man vil ikke respondere på allergivaksine.

Norges birøkterlag jobber med å oppdatere dette innholdet. Ny informasjon kommer i løpet av høst/vinter 2019.