Jordbruksforhandlinger 2021

Vi er blitt hørt i jordbruksforhandlingene, bondelagene har spesifikt fremmet krav om opplysningskontorordning. Nå er det opp til staten og forhandlingspartene å enes om ordningen der Norges Birøkterlag har bedt om 1.5 mill. kroner til å drifte opplysningskontorordning for honning og andre biprodukter gjennom portalen MatPrat.no.

Vårt viktigste mål i jordbruksforhandlingene er å sikre birøkt i hele Norges landstrakte land og sørge for avsetning av produktene som våre honningbier produserer.
Vi trenger å øke norskandelen av produktene honningbiene produserer. Vi har derfor bedt om at honning og andre biprodukter kommer inn i eksisterende opplysningskontorordning.

Det er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag som fører forhandlingene på vegne av alle aktørene i landbruket. Norges Birøkterlag er en liten aktør i denne sammenhengen og som bakgrunn for valgene som blir gjort før kravene fremmes ligger både erfaringer fra tidligere år, omfattende dokumentasjon og forhandlingsstrategiske valg.

Vi er glade for at jordbrukets forhandlingsutvalg har tatt vårt krav om opplysningskontorordning for honning og bie-produkter med inn i jordbruksforhandlingene med staten.

Generalsekretær Camilla Larsen, Norges Birøkterlag, 27.04.2021

Jordbruksforhandlingene 2021, side 105, Birøkt:


I tillegg til å produsere honning, genererer honningproduksjonen betydelige verdier for norsk landbruk gjennom pollinering av frukt, bær og oljevekster. Pollineringsverdien utgjør trolig mer enn 230 mill. kroner årlig. Birøkt bidrar også til pollinering av ville vekster, og dermed artsmangfoldet. Norge har gode forutsetninger for birøkt. Vi har friske dyr og det kan røktes over hele landet. Næringa egner seg godt som tilleggsnæring. Arealet av norske nyttevekster tilsier et behov for rundt 70 000 bikuber til pollinering, mens vi i dag har rundt 50 000 fordelt på 4000 birøktere. Av disse er det ca.720 birøktere som søker produksjonstilskudd. Markedet for honning i 2017 var på 2600 tonn hvor bare 50 % av dette dekkes opp av norsk produksjon. Importen er utfordrende fordi norsk honning ikke klarer å konkurrere prismessig. I dag er man derfor helt avhengig av markedets preferanse for norsk honning. En opplysningstjeneste vil gi merkenøytral rådgivning til forbruker, informere om ulike bruksområder for produktene, samt informere om verdien av å velge norske produkter fremfor importerte.

På denne måten kan vi øke markedet for norsk honning og samtidig legge forholdene til rette for pollinering av frukt- og bærvekster i Norge.Det er inngått en intensjonsavtale mellom MatPrat og Norges Birøkterlag der formålet med avtalen er å erklære partenes felles ønske og vilje til å inngå i et kommunikasjon-og utviklingssamarbeid. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å bevilge 1,5 mill.kroner gjennom avsetningsmidler til Norges Birøkterlag for å finansiere deltakelse i en opplysningsordning gjennom MatPrat for honning og andre bie-produkter.
Se hele dokumentet med kravene i Jordbruksforhandlingene nederst på denne siden.

Hva kan Matprat hjelpe oss med?

Et hovedmål for Norges Birøkterlag er å øke norskandelen av honning og andre biprodukter, og vi har derfor inngått en intensjonsavtale om profilering på Matprat.no’s portal. Gjennom historier, filmer, tekster skal vi påvirke forbruker til å kjøpe norsk honning. Portalen har 60 millioner unike treff på et år, og ca. 50 % av Norges befolkning er innom siden i løpet av et år. Oppsummert er dette en unik mulighet for å sette honning og andre biprodukt på kartet.

Denne saken ble først publisert 4. mars 2021 og oppdatert etter at kravene i jordbruksoppgjøret ble presentert 27.04.2021.