Sykdom og parasitter

Friske bisamfunn er en forutsetning for godt honningutbytte og god bestøvning av kulturplanter og ville vekster. Derfor er det av stor betydning å ha kunnskap om sjukdommer hos bier og hvordan disse kan forebygges og bekjempes.

For å kunne kjenne igjen tegn på sjukdom eller andre unaturlige tilstander på et tidlig stadium, er det viktig å vite hvordan et friskt bisamfunn skal se ut. Det er mange faktorer som påvirker et bisamfunn, og friske bisamfunn kan se svært ulike ut. Likevel er det noen kjennetegn en kan holde fast ved.

Friske honningbier

Fargen på voksne honningbier avhenger av hvilken rase de tilhører, og kan variere fra gulbrun til grå og svart. Nykrøpne bier har kraftigere behåring enn eldre bier. Hårene slites av med alderen. Gamle bier ser derfor mørkere ut enn nykrøpne bier.

Vingene til biene er glassklare og det er to par. I den rette belysningen skinner de i alle regnbuens farger. Vingene består av to lag av hud med levende vev imellom. Kraftige årer gir vingene passe stivhet og gjør at de ikke forandrer form når biene flyr. Under flukten er vingene festet sammen med små kroker. Under hvile er vingene atskilt og ligger flatt langsetter ryggen. Flygelammelse, forkrøplede eller unormalt strittende vinger kan være tegn på sjukdom.

Fordøyelseskanalen består av et langt spiserør fra svelget gjennom brystet til honningblæra. Honningblæra er gjennomsiktig og tjener som matlager og transportbeholder for nektar og honning. Derfra går maten over i mellomtarmen, hvor det meste av fordøyelsen foregår. En ventil (magemunn) hindrer at tarminnholdet trenger tilbake til honningblæra. Mellomtarmen er relativt lang og har ringformede fortykkelser som består av muskler. Hos friske bier er mellomtarmen gul eller brunlig. De ufordøyde delene av maten føres videre gjennom tynntarmen til endetarmen, som er brun. Endetarmen har elastiske vegger og kan utvide seg så mye at den fyller det meste av bakkroppen. Ekskrementene er brune til sortbrune og slippes normalt bare utenfor kuben. Om vinteren samles ekskrementene opp i endetarmen. Ekskrementklatter inne i kuben (bukløp) kan være tegn på sjukdom, men kan også ha andre årsaker. På overgangen mellom mellomtarm og tynntarm munner det ut en del nyrerør (malpighiske rør). Disse suger opp avfallsstoffer i bakkroppen og tømmer dem ut som urin i fordøyelseskanalen.

Åndedrettsorganene består av et nettverk av trakéer (ånderør) som er forbundet med noen store luftsekker. Lufta tas inn gjennom åndehull på begge sider av bakkroppen og presses gjennom trakésystemet og ut gjennom tilsvarende hull i brystet. Oksygenet tas opp direkte gjennom trakéveggene, ikke gjennom blodsystemet som hos pattedyr. Ved laboratorieundersøkelse vil en kunne se at friske bier har melkehvite og gjennomsiktige trakéer.

Frisk yngel

Dronningen legger eggene på bunnen av cellene i tavlene. Eggene plasseres først i de midterste cellene og deretter i sirkler ut mot tavlenes ytterkant. Dermed blir det store sammenhengende flater med yngel.
Etter 3 døgn klekkes eggene til larver. Larvene fôres av de unge biene i bifolket (pleiebiene). Larvene vokser til og fyller etter hvert hele cellebunnen. De ligger i en karakteristisk C-form, med hode og hale vendt mot hverandre. Larvene er butte og har en perlemorsaktig farge. Larver i åpne celler kalles åpen yngel.

De voksne biene forsegler celler med dronning- og arbeideryngel med et hvelvet vokslokk henholdsvis 8 og 8 ½ døgn etter at egget er lagt. Celler med droneyngel forsegles 10 døgn etter egglegging. Cellelokkene kan ha svært varierende farge, fra helt lys til mørk brun. Fellestrekk er at cellelokkene ser tørre ut og at de buer svakt oppover. I et bifolk med en god produktiv dronning, vil yngeltavler med forseglede celler se ut som brolagte flater med bare enkelte tomme celler innimellom. Om yngelleiet skulle se ”hullete” ut som følge av en lite produktiv eller gammel dronning, ser larvene og cellelokkene likevel normale ut.

Etter at cellene har blitt forseglet, strekker larvene seg og tømmer tarminnholdet på bunnen av cellene. Ekskrementene har under hele larvetiden hopet seg opp i larvenes mellomtarm. Deretter forpupper larvene seg. Yngel i forseglede celler kalles lukket yngel.

Utviklingen fra larve til voksen bie i de forseglede cellene varer i 8 døgn for dronninger, 12 ½ døgn for arbeiderbier og 14 døgn for droner. Dronninger kryper således ut av cellene 16 døgn, arbeiderbier 21 døgn og droner 24 døgn, etter at egget er lagt.

Frisk yngel har ingen eller frisk lukt.

Honningbier og villbier

Honningbier er en av ca 208 arter bier som finnes i Norge. Honningbia har vært viltlevende i deler av Norge under de mer klimatisk gunstige periodene, men er i dag hovedsakelig et husdyr. Varroamidden og medfølgende virus har tatt knekken på de fleste viltlevende bifolkene og det er mangel på egnede bolplasser (store hule trær) i det moderne skogsbruket. De andre bieartene betegnes som villbier og kan deles i slekten humler (Bombus) og 6 familier med solitære bier.

Humlene i Norge består av 28 eusosiale arter som bygger ettårige samfunn som etableres av en enkelt dronning om våren og 7 arter gjøkhumler som parasitterer eusosiale humler. Gjøkhumlene produserer ikke egne arbeidere, men jager/dreper dronninga i et humlebol av en eusosial art. Deretter legger den egg som blir til droner og dronninger og får arbeiderhumlene av den andre arten til å fostre dem opp.

De andre 172 artene av villbier i Norge er solitære, dvs. at de ikke bygger store samfunn med arbeidsdeling. Drøyt halvparten av de solitære biene bygger reir i bakken hvor de graver ut et hulrom hvor de plaserer pollen og legger et egg. En fjerdedel av artene bygger reir over bakken, ofte i gamle hull utgravd av biller. De er slike arter vi kan få til å benytte insekthoteller med hule plantestengler/trestykker med utborede hull. De resterende artene har en lignende strategi som gjøkhumlene, de leter opp reiret til andre villbier og legger egne egg i vertens ynglekammer hvorpå gjøkbias larver spiser vertsbias matlager og larver.