Liten kubebille

Liten kubebille kan formere seg til store kolonier i infiserte bifolk. Den spiser yngel, honning og pollen, og under visse omstendigheter kan den ødelegge vokstavler og forårsake gjæring og ødelegge honningen ved å utskille avfallsstoffer i den. Hvis angrepene av liten kubebille blir for store kan den ødelegge bifolket eller få biene til å rømme fra kubene.

I 2014 ble liten kubebille funnet i Sør-Italia og på Sicilia. Det ble innført restriksjoner på områdene, og i ettertid gjennomføres det omfattende overvåkning. Det har blitt gjennomført avliving av bifolk hvor det er påvist liten kubebille. I tillegg er utstyr destruert og jord i området rundt er fjernet/behandlet. Dette omfattende arbeidet har blitt gjort i et forsøk på å utrydde den og for å hindre at liten kubebille spres i Europa. Det gjøres stadig nye påvisninger og liten kubebille regnes som etablert i Sør-Italia.

Liten kubebille er kategorisert som B-sykdom i Norge. Ved mistanke om A- og B-sykdom hos dyr skal man umiddelbart varsle Mattilsynet.

Ut i fra de krav liten kubebille stiller til jordtemperatur vil den neppe klare seg i Norge med dagens klima. Med et varmere klima som det er predikert fremover vil den trolig kunne etablere seg i de sørøstlige delene av Norge fra midten av dette århundret.

Det er viktig at alle birøktere registrerer sine bigårdsplasser hos Mattilsynet. Ved et eventuelt utbrudd i Norge er det svært viktig at man kjenner til plassering av bigårder, slik at man kan sette i gang tiltak for å bekjempe billen.

Hvordan gjenkjenne liten kubebille?

Larven

Larven gjør størst skade i bikuben. Larven blir ca 1 cm lang, kremfarget (gul-hvit), og kan ved første blikk ligne en voksmøllarve (Galleria mellonella). Ved nærmere inspeksjon kan den lett skilles fra voksmøllarve på grunn av sine 3 par lange forben, pigger på ryggsiden av hvert kroppsledd/kroppssegment og 2 store pigger som stikker ut fra bakenden.

Voksen bille

En voksen bille er 5-7 mm lang og 2,5-3,5 mm bred (en tredjedel av størrelsen til en arbeidsbie). Billene er lyse når de kommer ut av puppen, den blir mørkere og mørkere etter hvert og til sist brun til sort. Hodet, forkroppen og bakkroppen er tydelig adskilt. Et viktig trekk ved liten kubebille er at dekkvingene (elytra) er mindre enn bakkroppen, slik at enden av bakkroppen er synlig. Liten kubebille har kølleformede antenner.

Diagnose

Hvordan kontrollerer man bifolket?

Vær oppmerksom på et det er svært vanskelig å oppdage liten kubebille hvis det er få individer (egg, larver eller voksne individer) i bifolket, derfor er regelmessig kontroll helt avgjørende for at de blir oppdaget tidlig. Det finnes flere typer feller for å påvise liten kubebille. En felle som er enkel å bruke er en plastplate med kanaler (4 mm), som føres inn gjennom inngangen i bunnbrettet. Voksne biller vil gjemme seg for biene inne i kanalene.

Hvis man ikke har feller, kan man fysisk kontrollere bifolket og se etter to symptomer:

  1. Av og til er det mulig å se voksne biller som løper omkring.
  2. I de verste tilfellene (det vil si når angrepet er meget kraftig) kan man se gjæret, illeluktende honning renne ut av flyhullet eller mørke, skorpeaktige spor fra kravlende, vandrende larver på utsiden av bikuben.

Det er svært viktig å oppdage atypiske biller så tidlig som mulig.

Hva skal man gjøre ved mistanke om liten kubebille?

Ta straks kontakt med Mattilsynet og informer om mistanke. Mattilsynet vil iverksette de rette tiltak. Mattilsynet vil pålegge deg å sende inn prøver av egg, larver og voksne individer omgående til Norges Veterinærhøgskole eller annen instans for identifisering.

Ikke send levende biller, larver eller egg. Disse skal avlives ved å legge de i fryseren over natten eller ved å legge de i 70% etanol.

Biologisk livssyklus og spredningsmåter

Liten kubebille kan ha flere generasjoner (1-6) avkom pr. år, avhengig av de miljømessige betingelsene.

Den befruktede hunnen legger egg i klynger i sprekker i treverk eller direkte i bienes yngelceller. Hunnen kan legge 1-2000 egg i kuben i løpet av sitt liv. Eggene er 1,5×0,25 mm store.

Larvestadiet varer i 10-16 dager. Larvene er altetende og spiser yngel, pollen og honning.

Voksne larver forpupper seg etter 15-60 dager- Forpupningen foregår i jorden under bikuben, normalt i en dybde på 1-30 cm og innenfor en avstand på 20 meter fra kuben. I sjeldne tilfeller kan larven krype 200 meter for å finne egnet jord. Bløt og fuktig jord, og en temperatur over 15 ◦C er nødvendig for at billen skal kunne fullføre livssyklusen sin. Liten kubebille kan overleve kortere perioder med lavere jordtemperaturer (<3 uker).

Voksne biller kryper vanligvis etter 3-4 uker, men de kan krype på et hvilket som helst tidspunkt mellom 8 og 84 dager, avhengig av temperaturen. Voksne biller kan fly minst 10 km for å angripe nye bifolk. Voksne biller kan overleve i opptil 9 dager uten næring eller vann, 50 dager på brukte tavler og flere måneder på moden eller råtten frukt.

Spredningsmetoder

Spredning skjer naturlig ettersom liten kubebille er god til å fly. Spredningen forsterkes ved flytting av pakkebier, bifolk, bisvermer, vokstavler, bivoks eller utstyr til birøkt. Flytting av jord, frukt og alternative verter (for eksempel humler) er også mulige spredningsveier.

Kriterier for mistanke / konsekvenser ved angrep for bifolk

De kliniske tegnene på angrep av liten kubebille er:
  • Ganger i tavlene (larver graver ganger i tavlene)
  • Ødeleggelse av yngel (larvene spiser yngel)
  • Endring av honningens farge og gjæring av honning