Økonomi

Drives birøkten i tilknytning til jordbruk er den skattepliktig fra første kube.
Problemet er for de som har dette som et tillegg til ordinær lønn eller annen næringsvirksomhet, og som ikke driver gårdsbruk. For det er ikke lett å si når birøkten går fra hobby til næring, da dette blir skjønnsmessig vurdert av skattemyndighetene. Ved vurderingen om en virksomhet er næringsvirksomhet eller ikke, skal det i tvilstilfeller legges vekt på flere momenter. Det det legges vekt på er aktivitet, omfang, varighet, skatteyters regning/risiko og egnethet til å gi overskudd.

Aktivitet
Ved vurderingen om det er næring eller ikke skal det ses på den aktiviteten som utøves i næringen. Stor aktivitet trekker i retning av næring, mens liten aktivitet trekker mer i retning hobby. På grunnlag av dette vil trolig et kubetall på 20 – 30 kuber tilsi at aktivitetskravet til næring er dekket (100 – 200 timer).

Omfang
Omfang er forskjellig fra aktivitet ved at aktivitet relaterer seg til den arbeidsinnsats som må til, mens omfang sier noe om aktivitetens utbredelse. For birøktere vil omfanget og aktiviteten måtte ses i sammenheng.

Varighet
Med varighet menes at virksomheten ikke er kortvarig, men har et langsiktig perspektiv. For oss birøktere er det vel ofte slik at engang birøkter, alltid birøkter.

Skatteyters egen regning og risiko
At næringsvirksomheten drives på skatteyterens egen regning og risiko relaterer seg mer til andre næringsdrivende, og vurderer om skatteyteren har flere oppdragsgivere eller et fåtall oppdragsgivere.

Egnet til å gi overskudd
Det viktigste punkt er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. I den grad en aktivitet gir overskudd, vil en som hovedregel også være å anse som skattepliktig virksomhet.
Ved vurderingen må det legges til grunn et flerårig perspektiv (2-3 år), og det er et driftsmessig resultat som skal legges til grunn. Det vil si at større investeringer må kostnadsfordeles over flere år.

Konklusjon
For oss birøktere er punktene “aktivitet” og “egnet til å gi overskudd” de punktene som vil bli vektlagt, men det er ikke lett å gi noe bindende svar på hvor skatteetaten setter grensen for næring/hobby ut i fra antall kuber. Et eventuelt overskudd vil være avhengig av størrelsen på produksjonen og hvilken pris en får pr kg honning ved salget.
Det er birøktere som er registrert som næringsdrivende med 17- 20 kuber.

Skriftlig henvendelse til skatteetaten
Er man i tvil om man driver en næringsvirksomhet eller ikke må man gjøre en skriftlig henvendelse til skatteetaten, hvor en oppgir kubetall, og forventet overskudd for birøkten. Det er også viktig å opplyse om at birøkt er en næring med varierende inntekt. Send gjerne med et budsjett som viser oversikt over forventet inntekter og kostnader.
Man vil da få en tilbakemelding som gir et svar på hva virksomheten blir ansett som, og denne er bindende for ligningskontoret under forutsetning av at omfanget er den samme videre fremover. Blir virksomheten godkjent som hobby, er det ingen skatteplikt.

Merverdiavgift
For de som er eller blir godkjent som næringsdrivende, er grensen for å innbetale
merverdiavgift kr 50.000 i avgiftspliktig omsetning (pr 2019). Vær oppmerksom på at denne grensen ikke følger kalenderår, men gjelder en 12 mnd. periode. De som ikke når omsetningsgrensen for merverdiavgift, har heller ikke rett til å beregne merverdiavgift ved salg av honning. Inntektsføringen av honningoppgjør fra Honningcentralen inntektsføres i regnskapet inkl. mva. Når det gjelder kostnader, fradragføres disse inkl. mva.
Vær oppmerksom på at det ikke er noen sammenheng med omsetningsgrensen på kr 50.000 og næringsbegrepet. En kan gjerne ha omsetning på kr 40.000 og være godkjent næringsdrivende, men ikke pliktig til å betale merverdiavgift.

Må levere næringsoppgave
For små virksomheter er det gitt adgang til kun å levere et oppsett over inntekter og utgifter til Skatteetaten. Vær imidlertid oppmerksom på at dette ikke gjelder jordbruk/birøkt, fordi birøkt er tilknyttet jordbruksfradraget. Jordbruksfradrag vil ikke bli gitt hvis ikke næringsoppgave og tilleggsskjema blir levert.

Hvorfor oppgi birøkten til ligningen
Mange vil sikkert spørre seg hvorfor en skal bry seg om å få avklart om en driver næring eller ikke. Men en har også fordeler ved å være næringsdrivende ved at en har krav på avlingsskadetrygd og produksjonstilskudd. Birøktnæringen vil også samfunnsmessig stå frem som en næring av en viss betydning og som ikke driver i gråsonen.
Det er meget viktig at birøkternæring fremstår som en seriøs næring og som igjen gir oss en større tyngde ved forhandlinger med myndighetene. Det være seg opprettholdelse av jordbruksfradrag, erstatning for avlingskade, produksjonstilskudd m.m. Ta derfor kontakt med skattekontoret for å få en redegjørelse for din situasjon.

Innenfor birøkt, som i resten av landbruket finnes det ulike økonomiske tilskudds- og refusjonsordninger.

Etablering/utvidelse
I forbindelse med oppstart eller utvidelse av birøkten kan det være enkelte økonomiske støtteordninger. Her finner du informasjon om noen muligheter, men det kan også være andre økonomiske støttemuligheter som ikke er nevnt her. Det er ulike instanser som administrerer de ulike støtteordningene, ta derfor kontakt med de ulike kontorene for mer informasjon.

Nybegynnerpakken
Alle nybegynnere som går på kurs eller har en fadder får tilbud om å kjøpe en grunnpakke med utstyr fra Honningcentralen til en rabattert pris. Andre materiellforhandlere kan ha tilsvarende tilbud.

Landbrukskontoret i kommunen
Landbrukskontoret i kommunen kan ha midler til disposisjon. Ta kontakt med ditt lokale landbrukskontor for mer informasjon.

Fylkesmannen
Fylkesmannen kan ha midler til disposisjon. Ta kontakt med fylkesmannens landbruksavdeling i ditt fylke for mer informasjon.

Fylkeskommunen
Fylkeskommunen kan ha midler til disposisjon. Ta kontakt med fylkeskommunen i ditt fylke for mer informasjon.

Andre tilskudd
Det finnes ulike andre støtteordninger. Mange av disse finner du gjennom internettportalen www.bedin.no.

Jordbruksfradrag

Etter gjeldende regler gis det et særskilt fradrag i alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk. Birøktere har krav på jordbruksfradrag, forutsatt at de generelle betingelsene er innfridd. Dette fradraget gis helt uavhengig av om du driver gårdsbruk eller ei.

Se om din drift kvalifiserer for jordbruksfradrag her eller kontakt din regnskapsfører.

Produksjonstilskudd

Søknadsfristen 15. oktober. Les mer og søk på Landbruksdirektoratets hjemmeside https://www.landbruksdirektoratet.no/ .

Hvem kan søke
Foretak som er registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristen kan få produksjonstilskudd. Nedre grense er 25 bifolk. Kravet til minst 25 bifolk for å være berettiget tilskuddet, gjelder ikke jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag.

Telledato og søknadsfrist

Telledatoen er 1. oktober, og på søknadsskjemaet skal du føre opp det antallet bifolk du har på dette tidspunktet.

Søknadsfristen er 15. oktober hvert år.

Hva skal telles

Man skal telle antall bifolk man har og definisjonen på et bifolk er: «Overvintringsdyktig bifolk (dronning med bier), inntil to bifolk per bikube».

Sats per bifolk

I jordbruksforhandlingene i 2018 ble satsen økt til kr 550 pr bifolk.

Les mer her 

Tilskudd til avløsning ved sykdom

Tilskudd til avløsning ved sykdom forvaltes av kommunene og man søker elektronisk via Altinn.
Tilskuddet skal bidra til å finansiere avløsning i foretak med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når en som har næringsinntekt fra foretaket ikke kan delta i arbeidet som følge av sykdom mv. I onnetida fra den 15. april til 1. oktober, kan tilskuddet også finansiere avløsning i foretak med planteproduksjon og honningproduksjon.

Det kan ytes tilskudd ved sykdom, dødsfall, svangerskap og fødsel. Det kan også ytes ved følge av syke barn til sykehus/spesialist, eller dersom barnet har en kronisk sykdom.

Erstatning for svikt i honning produksjonen

Foretak som driver med honningproduksjon kan søke erstatning. Det er de som har rett til å søke produksjonstilskudd som kan søke om erstatning. Erstatnings- og tilskuddsordningen skal redusere tap som oppstår som følge av svikt i produsert mengde. Ordningen er ment som et sikkerhetsnett der hvor produsenten ikke kan sikre seg på annen måte, og ikke en form for inntektsgaranti.

Birøkt som drives med annet formål enn honningproduksjon (utstrakt dronningavl, pollinering mv.) omfattes ikke av erstatningsordningen.

For at erstatning skal kunne gis, må produksjonen være redusert som en følge av klimatiske eller klimatisk avledede forhold som birøkteren ikke kan sikre seg mot og plikten til å forebygge skade må være oppfylt. Slike forhold er redusert blomstring og/eller dårlig flyvær. Normale variasjoner i honningproduksjon omfattes ikke.

Produksjonen i gjennomsnittsårene dokumenteres ved solgt honningmengde som framgår av hovedbok, næringsoppgave eller regnskapsbilag. Dokumentasjonen skal vise salg av honning, både i mengde og beløp, i hvert av årene i gjennomsnittsperioden. Regnskapsutskrifter skal være bekreftet av ekstern regnskapsfører, revisor eller kommune.

Skadeårets honningmengde dokumenteres ved omsatt honningmengde (regnskap, ev salgsbilag) med tillegg av honning som er på lager av skadeårets honningproduksjon. For å finne honningmengde pr. produksjonskube divideres denne mengden på antall produksjonskuber i skadeåret. Dersom det oppgis høyere kubetall i skadeåret enn i gjennomsnittsårene, skal økningen begrunnes.

Opplysningene om honningmengder i gjennomsnittsårene og i skadeåret skal samsvare med oppgaver gitt i andre tilskuddssøknader og eventuelle avvik må begrunnes.

Det er viktig å melde ifra til kommunen så snart det kan se ut til at det blir et år med avlingssvikt. Når det så er tid for å levere søknad er det også ting å tenke på. Det viktigste er å passe på leveringsfristen den 31. oktober. Skjema kan du få av landbrukskontoret eller søke på nett på Landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/. Der finner du også elektronisk søknadsskjema.

Du fører på dine tall og beskrivelser samt legger ved de dokument du kan få frem for å støtte din søknad. Du finner rimelig raskt ut om du har minst 30 % avlingssvikt. Det er nemlig 30 % egenrisiko som ikke blir erstattet. Er svikten mindre enn 30 % kan du bare gi landbrukskontoret beskjed at du dropper søknaden.

Ordningen er hjemlet i Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

Sukkeravgift

Tilskuddet for sukkeravgiften gjelder alle birøktere med mer enn 5 innvintrede bifolk (6 bifolk eller mer) – også de som ikke er medlemmer i lokallaget. Lokallaget plikter også å ta imot og attestere søknader fra birøktere som ikke er medlemmer. Dersom du ikke er medlem ber vi deg ta kontakt med Norges Birøkterlags sekretariat for å få tilgang til «Min Side» slik at du kan søke om refusjon på nett.

Tilskuddet regnes ut på grunnlag av satsen for sukkeravgift pr 1. september, antall innvintrede bifolk (to- eller tre-dronningkuber regnes som ett bifolk) og antall kilo forbruk av sukker. 

Tilskuddet ytes selvsagt bare for de kvanta sukker som virkelig er brukt, men med en øvre grense på 25 kg pr bikuber som finnes i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. For bikuber i de andre fylkene i landet er grensen på 20 kg.

Oppgi det virkelige forbruk av sukker til bifôr, enten det er mer eller mindre enn de oppgitte kvanta. For å lette det videre beregningsarbeidet, ber vi imidlertid om at det oppgitte sukkerforbruk forhøyes til nærmeste hele kilo.

Den enkelte søker legger inn de nødvendige opplysningene på ”Min side” under Norges Birøkterlag hjemmeside innen 15. oktober. De som ikke har muligheter til å benytte internett sender søknaden i 2 eksemplarer til det lokale birøkterlag innen 15. oktober.

Er du usikker på adressen du skal sende søknaden til, kan du finne denne på www.norbi.no, under Fylkes-/lokallag, eller ring Norges Birøkterlag 63 94 20 80.

Dersom søkeren er bosatt i den del av landet der grensen er 20 kg, og har bier i den del av landet som har øvre grense på 25 kg, eller omvendt, så oppretter man et slags sukkermedlemskap i medlemsregisteret slik at man kan søke direkte på nett (ta kontakt med Norges Birøkterlags sekretariat for hjelp med dette). For de som søker på papir sendes søknaden til det lokallaget der kubene står.

Ordningen med tilskudd for sukkeravgiften til birøktere er basert på et tillitsforhold. Den er lagt opp så enkelt som mulig slik at en bl.a. ikke trenger å forelegge kvittering på det sukkeret en søker om tilskudd for. Vi minner om at de som har brukt invertert ferdigfôr, slik som «Api-Invert» fra Tyskland eller «Bifôr» fra Sverige ikke kan søke om tilskudd til dette sukkeret. Dette er et sukker som ikke er avgiftsbelagt. 

Det trekkes et administrasjonsgebyr på kr 40,- pr søknad for å dekke utgifter og utbetalingen pleier å skje i månedsskifte januar/februar året etter at søknaden er sendt inn.

Forretningsplan

Utarbeid en forretningsplan som omfatter følgende hovedtema: Personopplysninger, forretningsideen, produkt, produksjonsapparatet, markedet, markedsaktiviteter, økonomi, kapitalbehov, finansiering, valg av selskapsform, administrasjon.

Myndighetskontakt

Myndighetene skal ha beskjed når man skal stifte et selskap.

Du må også gi beskjed hvis du senere evt. ansetter arbeidstakere eller hvis du har fått en omsetning over kr 50.000,- og skal mva-registreres.

Enhetsregisteret

Det første man gjør er å registrere seg i Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene.

Dette gjøres på skjemaet «Samordnet registermelding». Du finner skjema for elektronisk registrering i Altinn. Her ledes du gjennom registreringen trinn for trinn, med lett tilgang til utfyllingshjelp, og skjemaet hopper over spørsmål som ikke angår din situasjon.

Underveis i skjemaet får du veiledning og spørsmål som avklarer om du samtidig skal registreres som foretak, arbeidsgiver eller mva-pliktig.

De forskjellige etatene samarbeider om å utveksle opplysningene med hverandre, så alle opplysningene kan sendes samlet til Brønnøysundregistrene, NAV eller skattekontoret. Trenger du hjelp kan du kontakte et av disse kontorene.

Dessuten kjenner alle regnskapsførere, revisorer og forretningsadvokater dette skjemaet ganske godt.

Det er gratis å registrere seg i Enhetsregisteret. Når du er registrert i Enhetsregisteret får du et organisasjonsnummer

Må jeg registrere meg?

I praksis blir du registreringspliktig til Enhetsregisteret som en følge av plikten til å melde deg inn i ett av de andre store, statlige registrene. Dermed er det noen få grupper som slipper registreringsplikt, så sant de ikke har ansatte eller skal betale merverdiavgift. Det dreier seg om små enkeltpersonforetak utenom varehandelen og om foreninger som ikke driver næringsvirksomhet. (Noen av disse er pålagt registreringsplikt av Statistisk sentralbyrå. De det gjelder får beskjed.)

Men alle næringsdrivende og foreninger har rett til å registrere seg hvis de vil. Veldig mange benytter seg av denne retten. En av fordelene er at man får et organisasjonsnummer. Når myndighetene kjenner dette nummeret, kan de lettere samordne de opplysningene om virksomheten som skal inn i offentlige registre. Det kan spare deg for mange ekstra spørreskjemaer.

I foreninger og klubber kan et organisasjonsnummer spare tillitsvalgte for å framstå som ansvarlig for formue og gjeld i egen person.

Foretaksregisteret

Foretaksregisterloven lister opp en rekke organisasjonsformer med registreringsplikt i Foretaksregisteret.

Grovt sagt gjelder plikten for selskaper hvor ansvaret er begrenset (for eksempel aksjeselskaper) og for alle som driver næringsvirksomhet, unntatt de fleste enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak har registreringsplikt i Foretaksregisteret bare hvis de driver varesalg («handel med innkjøpte varer») eller har mer enn fem ansatte. Andre enkeltpersonforetak kan registrere seg frivillig.

Hensikten med registreringen er blant annet å sikre en korrekt oversikt over hvilke personer som kan stilles til ansvar for handlinger i selskapets navn. I enkeltpersonforetak er det ingen tvil om hvem som er ansvarlig. Derfor gjelder ikke plikten generelt for dem.

Registrering i Foretaksregisteret koster penger.

Merverdiavgiftsregisteret

For å kunne beregne mva på salg må man være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Normalt vil man ikke oppnå rett til registrering i Merverdiavgiftsregisteret før man kan vise til en avgiftspliktig omsetning på kr 50.000 i løpet av en periode på tolv måneder. Legg merke til at grensen går ved omsetning siste 12 måneder og ikke kalanderår.

I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å søke om registrering før omsetningen når grensen på kr 50.000, såkalt forhåndsregistrering. For å kunne forhåndsregistreres må man enten ha foretatt betydelige anskaffelser som har direkte sammenheng med senere merverdiavgiftspliktig omsetning, eller at den merverdiavgiftspliktige omsetningen vil overstige beløpsgrensen senest innen tre uker fra det tidspunktet omsetningen igangsettes.

Det er imidlertid ikke adgang til forhåndsregistrering for betydelige anskaffelser dersom det antas at det vil gå mindre enn fire måneder fra søknadstidspunktet til registreringsgrensen nås.

Får man innvilget slik forhåndsregistrering, vil man få fradrag for inngående avgift når virksomheten kjøper inn utstyr før omsetningen er kommet i gang.

Det er skattekontoret som avgjør om betingelsene for registrering er til stede. Registreringen er gratis.

Bare de som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret har anledning til å legge til moms ved fakturering. Da skal også bokstavene MVA stå bak organisasjonsnummeret på foretakets salgsdokumenter.

Den som driver jordbruk, skogbruk og fiske sender oppgave én gang i året uansett størrelse.

For andre skal omsetningsoppgave sendes inn hver annen måned. De som har omsetning under en million kroner i løpet av et kalenderår, kan søke skattekontoret om å levere oppgave og betale inn avgiften én gang i året.

Legg merke til at alle får oppgjøret fra Honningcentralen utbetalt inklusiv mva. uansett om en er mva registrert eller ikke. De som ikke er mva-registrert inntektsfører i regnskapet beløpet inkl mva. (På samme måte skal utgifter føres inklusiv mva).

Det er organisasjonsformen samt størrelsen på virksomheten din som avgjør om du er regnskapspliktig.

Kontakt Brønnøysundregistrene hvis du er i tvil om virksomheten din er regnskapspliktig.

Enkeltpersonforetak med birøkt vil normalt ikke være regnskapspliktige.

Man finner mye informasjon på https://www.skatteetaten.no/ .

Krav til de som ikke er regnskapspliktig

De fleste som ikke har regnskapsplikt, må likevel oppfylle bokførings- og dokumentasjonskravene (bokføringsplikt). Disse kravene skal uansett gjelde for alle som skal levere omsetningsoppgave for merverdiavgiften og alle som skal levere næringsoppgave.

Regnskap for enkeltmannsforetak

Et enkeltmannsforetak har ikke revisjonsplikt så en trenger strengt tatt ikke en regnskapsfører.

En kan velge å føre regnskapet selv. Enten i Excel eller med et økonomiprogram. En må huske på å ta vare på alle bilag, nummerere dem og arkivere dem. Det vil allikevel anbefales å ta en prat med en regnskapsfører.

En regnskapsfører, og særlig en som fører landbruksregnskap, vil kunne gi deg verdifulle råd om hva du kan utgiftsføre i selskapet. Dette vil igjen medføre at du vil betale mindre i skatt.

Det finnes mange gode regnskapsprogrammer for deg som er selvstendig næringsdrivende.

Agro Økonomi eller Duett er program som har en viss tilknytning til landbruket og kan anbefales.

Hva er en «næringsoppgave»?

Alle som driver næringsvirksomhet, plikter å sende inn årsoppgjør for virksomheten sammen med selvangivelsen. Regnskapspliktige fyller ut «Næringsoppgave 2», mens andre skal levere den litt enklere «Næringsoppgave 1».

Oppgaven ender opp med et overskudd eller underskudd, som tas inn i selvangivelsen. I Altinn finner du næringsoppgaven som vedlegg til selvangivelsen.

Ikke betal over kr 10.000 kontant

Dersom du betaler over 10.000 kroner kontant til en leverandør av varer og tjenester og vedkommende ikke betaler skatt og avgift kan du bli straffet enten det er som privatperson eller som næringsdrivende. Næringsdrivende taper retten til både skattefradrag og fradrag for merverdiavgift.

Reglene fungerer slik at dersom du som privatperson kjøper tjenester fra en næringsdrivende for over 10.000 kroner i kontanter, kan du bli gjort medansvarlig hvis den næringsdrivende unndrar skatt og avgifter. Det betyr at du risikerer å måtte betale skatt og avgift som den næringsdrivende skulle betalt. Dersom du betaler via banken, enten med kort eller via nettbanken, unngår du medansvaret. I følge Skatteetaten bidrar man da til å innskrenke handlingsrommet for de useriøse aktørene i markedet.

Betaler en næringsdrivende over 10.000 kroner i kontanter ved kjøp varer og tjenester, får de ikke skattefradrag eller fradrag for inngående merverdiavgift. Dette gjelder uansett om man får kvittering eller ikke.

Det er den samlede betalingen som gjelder i forhold til beløpsgrensen, dersom betalingen er delt opp i flere delbetalinger. Betaling for løpende eller periodiske ytelser ses samlet for alle kostnader som kommer til fradrag samme år.

Formuesverdi

Formuesverdi og beholdningsverdi for bifolk er satt til kr 350 pr. bifolk (2018).

Bokføringsloven stiller strenge krav til hvordan et salgsdokument (fakturaer, notaer, regninger og kvitteringer) skal se ut.

Dette er minimumskravene til innhold i et salgsdokument:

– Dato for utstedelse av dokumentasjonen

– Nummer som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt

– Selgers navn og organisasjonsnummer, ev. etterfulgt av bokstavene MVA dersom virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

– Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer (her er det en del unntak når det gjelder

kontantsalg)

– En klar beskrivelse av varen eller tjenesten

– Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet

– Tidspunkt og sted for levering av ytelsen

– Vederlag og betalingsforfall

– Eventuell merverdiavgift og andre avgifter. Merverdiavgift skal angis i norske kroner. Hvis du ikke er mva pliktig, kan du ikke legge til mva.

Hvis noen av varene/tjenestene er avgiftsfrie etter unntaksregler i MVA-loven eller kommer utenfor MVA-loven skal hver av disse kategoriene angis og summeres for seg i salgsdokumentet. Også ytelser med ulik MVA-sats skal framgå hver for seg.

Ved kontant betaling til detaljist behøver ikke selgeren angi kjøper i salgsdokumentet hvis verdien er under kr 40.000. Hvis varen/tjenesten skal selges videre eller inngå direkte i kjøperens vare- eller tjenesteleveranser, skal kjøper være angitt i salgsdokumentet uansett pris.

Det dokumentet du har fått som kjøper er vanligvis identisk med selgers. Hvis du er en bokføringspliktig kjøper må du selv sørge for at dokumentasjonskravene er oppfylt, og be om å bli angitt på ditt dokument (kjøpsdokumentet) hvis kontantbeløpet er på kr 1.000 kroner eller mer inkl mva. Du må også selv, uansett beløp, påføre formålet med kjøpet eller bruksområdet for varene eller tjenestene når kjøpers navn ikke er angitt.

I den utstrekning nødvendig informasjon ikke fremgår av salgsfakturaen, for eksempel ved at fakturaen henviser til varespesifikasjon i underdokumentasjon som avtaler, pakksedler, ordresedler, følgeskriv e.l., må denne underdokumentasjonen heftes ved fakturaen. Eventuelt at det er en gjensidig henvisning mellom fakturaen og underdokumentasjonen. En faktura skal utstedes i minst to eksemplarer, hvor det ene skal oppbevares av selger.

Salgsdokumentasjonen skal oppbevares hos både selger og kjøper i minst 10 år.

Formålet med analyse og plan

Formålet med å analysere og planlegge er å skaffe oversikt over ressurser og produksjonsforhold, hvordan disse er brukt samt peke på hvordan de best kan nyttes for å oppnå fastsatte mål.

Et driftsøkonomisk styringssystem viser hvordan vi ser på birøkten med produksjonen, innsamling av informasjon, analyse, fastsetting av mål og planlegge i sammenhengen.

Det er to faktorer som påvirker vår lønnsomhet: Det er den delen vi selv kan være med på å påvirke og forbedre, selve driften. Den andre delen er de faktorer som vi lite eller ikke kan påvirke, slik som marked, vær m.m.

Disse to faktorene vil i en analyse vise resultatet av drifta i dag, og gi et grunnlag for videre planlegging og fastsettelse av mål.

 

Planlegging

Ved driftsplanlegging i jord- og hagebruk er det vanlig å bruke den såkalte dekningsbidragsmetoden.

Ved bruk av dekningsbidragsmetoden utarbeider en kalkyler for alle aktuelle produksjoner.

Disse produksjonene kan så danne grunnlaget for en rekke alternative driftsopplegg ved at de ulike produksjoner kombineres på forskjellig måte innenfor den ramme som settes av tilgjengelige ressurser.

 

Dekningsbidragsmetoden inneholder:

Produksjonsinntekt

– Variable kostnader

= Dekningsbidrag

– Faste kostnader

= Driftsoverskudd

 

Noen faguttrykk

Produksjonsinntekt: Verdien per produksjonsenhet av det som er produsert i en bestemt produksjon.

Variable kostnader: Kostnader som varierer med produksjonsomfanget, f.eks sukker.

Faste kostnader: Kostnader som innenfor visse grenser ikke påvirkes av driftsomfanget, f.eks avskrivninger, vedlikehold.

Dekningsbidrag: Produksjonsinntekter – variable kostnader. Viser hva som er igjen til dekning av faste kostnader, eget arbeid og investert kapital.

Driftsoverskudd: Dekningsbidrag – faste kostnader. Viser hva som er igjen til dekning av eget arbeid og innsatt kapital.

Familiens arbeidsfortjeneste: Driftsoverskudd – kalkulert rente av aktiva i driften. Viser hva som er igjen til dekning av egen arbeidsinnsats.

 

Når det gjelder å skille mellom faste og variable kostnader, er det ikke alltid lett å være konsekvent.

De faste kostnadene (bl.a. arbeid) må dekkes av dekningsbidraget. En må derfor være svært forsiktig med å bruke dekningsbidraget som mål for lønnsomheten av en produksjon.

Hovedgrunnlag for en analyse er regnskapet. På grunnlag av dette utarbeides det en dekningsbidragskalkyle. Deretter utarbeides det en økonomisk oversikt for driften hvor alle faste kostnader tas med.

Det er på dette grunnlag at man kan planlegge og fastsette de fremtidige mål.

Behovet for analyse kan variere fra røkter til røkter, avhengig av vedkommendes økonomiske situasjon og hvilke ønsker han har for sin drift.

For birøktere som driver birøkten som næring, er det meget viktig å ha kunnskap om sin drift.

Dette for å ha mulighet til å fastsette nye mål ved sin drift og for senere å evaluere og se om målene ble gjennomført eller hvorfor de ikke ble gjennomført.

I en utvidelsesprosess f.eks ved søknad om bygdeutviklingsmidler er det viktig å ha kjennskap til disse analysene. Det er også et krav om at en driftsplan skal vedlegges søknaden. For de som jobber med slike planer er det veldig få som har kunnskap om birøkt, samt at det er lite utarbeidet tallmateriale for denne næringen. Det er derfor meget positivt om en kan legge frem en dekningsbidragskalkyle som vil lette arbeidet med en driftsplan.

NIBIO (tidligere NILF) har i samarbeid med Norges Birøkterlag utarbeidet et regneark til dette formålet.

Dette kan lastes ned her.

HER MÅ VI LEGGE UT EN LENKE TIL DETTE XLS-ARKET.