For å overføre pollen får plantene hjelp av vind, vann, fugler og insekter. Innenfor landbruket er vind og insekter de vanligste pollineringsformene. Jo høyere grad av selvsterilitet hos planten, jo høyere blir betydningen av bienes tilstedeværelse under blomstringen.

Resultatet av bienes pollinering vil variere etter værforhold, sortstyper, hvor stort område som skal pollineres og beliggenhet. I tillegg er det avgjørende om det er andre konkurrerende vekster i nærheten som er mer attraktive for biene.

Jo mer man fjerner seg fra naturlige betingelser for eksempel ved dyrking av store arealer med monokulturer som krever pollinering, desto større blir behovet for aktivt å bruke pollinerende insekter.

I frukt- og bærdyrkingen blir ikke fullgod pollinering bare et spørsmål om avlingens størrelse, men også i like stor grad et spørsmål om avlingens kvalitet og dermed gårdbrukerens inntekt.

Pollineringsbehov

Av insektene er det honningbiene som betyr mest i pollineringen av nyttevekster og ville vekster i naturen. Årsaken er bl.a. at de overvintrer med så mange bier i bikuben. Når våren kommer og temperaturen stiger, står en hel hær klar til å besøke plantene i hagen. Humler og ville biearter overvintrer som enslige dronninger, og må bygge opp sine bol eller familier helt fra bunnen av på våren. Derfor er disse insektene ofte av begrenset verdi for mange av nyttevekstene (for eksempel frukttrær og bærbusker som blomstrer tidlig på våren).

Se brosjyren «Bier og blomster – Et samspill med økonomisk og kulturell betydning».

I forbindelse med hver art/sort, har vi angitt hvor mange kuber som anbefales per 10 dekar. Likevel er det viktig å bruke skjønn når antallet skal fastsettes. For eksempel bør man øke antallet kuber:
  • Når antall blomster per dekar er svært stort (tett beplantning).
  • I områder og periodene hvor det antas at tidsrommet hvor biene kan komme seg ut og fly blir begrenset av f. eks. regn og vind.
  • Dersom man forventer spesielt kort blomstringstid på grunn av varmt vær.
  • Hvis kubene ikke kan fordeles utover i området (jo lengre biene må fly, jo flere kuber behøves).
  • Hvis det ikke er fullt av bier i kubene (liten bistyrke).
  • Der andre vekster konkurrerer med nytteplantene (for eksempel betydelige mengder løvetann, selje, villbringebær etc.).
  • Når kubene flyttes til stedet etter at blomstringen har begynt (biene trenger en dag med pent flyvær før de har orientert seg på stedet, pluss at mange arter pollineres best rett etter at de har sprunget ut).

Det er viktig med en god dialog mellom gårdbrukeren og birøkteren. Norges Birøkterlag oppfordrer både hobby- og næringsbirøktere, i solidaritet med hverandre, til å ta seg betalt for pollineringsarbeidet dersom bienes pollinering bidrar aktivt til å høyne bondens inntekt.

 

Nyttige dokumenter
  1. Bier og blomster (PDF, 2.5mb)
  2. Bie søker blomst (PDF, 350kb)
  3. BieBlomstNordicGarden (PDF, 1,5mb)