Norges Birøkterlags standpunkt

Her finner du Norges Birøkterlags standpunkter i viktige saker, samt de siste høringssvarene. Ledelsen i Norges Birøkterlag står samlet bak disse standpunktene som er sentrale for næringen. Hver enkelt birøkter kan ha andre oppfatninger, og er ansvarlig for egen birøkt. 

Norges Birøkterlag mener:

  • Om bærekraft

    Norges Birøkterlag jobber for bærekraft i birøktnæringen. Vi mener at både sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og miljømessig bærekraft er viktige.

    Om birøkt

    Å produsere næringsrik og trygg mat til forbrukeren er en av birøkternes oppgaver. Honning lages av biene uten at de forringer eller tar noe fra naturen eller landbruket. I dag er landet vårt ca. 50 % selvforsynt med honning, og naturen vår har potensiale for økt produksjon. Honningen gir minimalt med matsvinn ved at produktet har flere års holdbarhet.

    Bivoks er et av bienes viktigste produkter, og den brukes i et sirkulært kretsløp. Birøkterne smelter og renser voksen som blir til nye voksplater til biene.

    Honningbier brukes for pollinering av frukt- bær- og grønnsaksproduksjon, og birøkt er en innsatsfaktor i grøntnæringens satsning for økt produksjon i Norge. Honningbier er en del av økosystemet og bidrar sammen med andre pollinerende insekter også i udyrket natur, og styrker det biologiske mangfoldet.

    Sosial bærekraft

    Birøkt er en aktivitet som passer mange, kan utøves i så godt som hele Norge, og birøktere trenger ikke eie gård eller eiendom. Kurs og lokallag skal være inkluderende, og ønske velkommen alle som vil starte på nybegynnerkurs. Vi vil arbeide for mangfold og åpenhet i vår organisasjon.

    Økonomisk bærekraft

    Norges Birøkterlag har flere hundre medlemmer som har birøkt som en betydelig eller som eneste inntektskilde. Birøkt skal ha gode rammebetingelser for å sikre rekruttering og sørge for fortsatt matproduksjon.

    Miljømessig bærekraft

    Alt husdyrhold og matproduksjon setter økologiske og klimatiske fotavtrykk, også birøkt, og birøkterlaget jobber for at produksjonen gir så små avtrykk som mulig. Et spesielt fokus har vi på mulig påvirkning på ville pollinatorer (se egen policy).

    Fokus på insekter – vårt positive bidrag for bærekraft

    Klima- og miljøsaken er tjent med at folk flest kan ta den på alvor men forholde seg til utfordringene på en praktisk måte, og lære om hva de selv kan gjøre. Det har i mange år vært uro for at insektene på jorda blir færre. Birøktnæringen med birøktere over hele landet har kunnskap og bidrar med formidling, og setter naturhensyn og biologisk mangfold på dagsordenen på en måte som folk i alle aldre kan forstå. Norges Birøkterlag vil fortsette å gi råd og dele kunnskap om hva folk flest kan gjøre for å hjelpe insektene der de bor.

  • Dyrevelferd

    Norges Birøkterlag fremmer god dyrevelferd og har nullvisjon for dyrevelferdssaker.

    Alle dyr i norsk landbruk skal behandles godt. Vi har et særskilt ansvar for Norges minste husdyr, honningbiene. Det er birøkterens ansvar å sørge for god velferd og sykdomsforebygging, og drift i henhold til gjeldene regelverk.

    Norges Birøkterlag stiller seg bak Bondelagets resolusjon om dyrevelferd, vedtatt på Norges Bondelags årsmøte 10.06.21:

    «Alle dyr i norsk landbruk skal behandles godt. Det er bondens ansvar. Årsmøtet i Norges Bondelag slår fast at dårlig behandling av dyr er uakseptabelt.

    Landbruket er ei åpen næring. Det er bra at folk bryr seg om hvordan dyra har det og hvordan maten blir til. Vi bønder inviterer gjerne folk til å bli med oss i fjøset, for å vise at norske husdyr har et godt liv. Gjennom kunnskap og forståelse ønsker vi å bygge tillit hos forbruker. Landbruket jobber kontinuerlig med å bedre dyrevelferden. Vi utvikler dyrevelferdsprogram for alle dyreslag, som et viktig verktøy for forbedringer i husdyrholdet. Dyrevelferdsprogrammene skal bidra til å løfte velferden for alle dyreslag, på tvers av regioner, gårder og produksjonsformer. Gjennom oppfølging av disse jobber ei samla næring med dokumentasjon, holdninger og kompetanseheving for bønder og andre som steller dyra.

    Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at dyreeierne følger regelverket. Vi trenger et sterkt og kompetent Mattilsyn. Det er Mattilsynet som skal utføre tilsyn med dyrevelferden. Vi vil få fram et reelt bilde av dyrevelferden i norske fjøs, og er åpne for flere uvarslede tilsyn fra Mattilsynet. Vi ønsker en Stortingsmelding om dyrevelferd velkommen.
    Vi vil fortsette dette viktige arbeidet, vi slutter aldri jobben med å forbedre dyrevelferden».

  • Policy vedrørende honningbier og ville pollinatorer

    Norsk birøkt følger føre-var prinsippet og skal ta hensyn til sårbare ville pollinerende insekter. Birøkteren er også en viktig bidragsyter i kampen mot tap av biomangfold og insektarter.

    Både i Norge og i Europa generelt har birøkt det siste tiåret opplevd en voldsom økt interesse. Samtidig har den generelle befolkningens bevissthet rundt insekter, deres rolle i økosystemet og vanskelighetene de står ovenfor økt betraktelig. Stadig flere rapporter bekrefter at mange insektbestander er i sterk tilbakegang, mens andre ytterligere slår fast verdien av pollineringen og andre tjenester som insektene i et sunt økosystem kan levere. Honningbiene er langt fra alene om å levere denne tjenesten, men de er kanskje de mest kjente blant biene, og helt nødvendige for pollinering av større monokulturer.

    Norges Birøkterlag ønsker samarbeid og forskning for å få mer kunnskap om norske forhold, slik at vi kan sikre gode vilkår både for ville pollinatorer og honningbier i Norge og tilrettelegge for bærekraftig og sunn birøkt.

    Les vår policy her

     

  • Bruk av legemidler i birøkt

    Norges Birøkterlag mener at norske husdyrprodukt skal være frie for reststoff og være produsert etter høye etiske normer. All bruk av antibiotika er forbudt i Norge.

    Norsk lov forutsetter at alt salg av legemidler til dyr i utgangspunktet skal skje fra apotek. I Norge er det kun to organiske syrer som er godkjent som legemiddel for bruk til honningbier.

    Ved forebyggende behandling, f.eks. parasittbehandling mot varroamidd, bør det ligge en plan til grunn for behandlingen. Et etisk og miljømessig godt dyrehold som ivaretar hensynet til god dyre- og folkehelse, skal ligge i bunn.

    Lovverket som regulerer medisinbruken til dyr, er i stadig endring. Norges Birøkterlag arbeider for at det skal være enkelt å velge rett, og å følge regelverket. Organisasjonen skal sikre birøktere tilgang på oppdatert informasjon.

  • Avliving av honningbier

    Avliving av friske bier bør unngås. Ved avliving av syke bier, skal protokollen følges.
    Norges Birøkterlag mener at mennesker har et særskilt ansvar for å hindre at dyr lider unødig. All håndtering av dyr må ta utgangspunkt i anerkjent kunnskap om dyrs smertefølelse og ulike arters adferd. Honningbier er vårt minste husdyr, og er innlemmet i Lov om dyrevelferd: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

    Ved avliving av bifolk, skal man besørge at dette foregår på en måte som er dyrevernmessig forsvarlig og må velges basert på faktiske kunnskaper. Anbefalt protokoll for avliving av bifolk finner du på våre medlemssider: Medlemsdokumenter – Norges Birøkterlag (norbi.no) https://norbi.no/medlemssider/medlemsdokumenter/

Norges Birøkterlags høringssvar:

  • Forslag til endring i plantehelseregelverk, april 2021
    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag

    Les saken hos Mattilsynet

    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til utlysning, og oversender med dette høringsinnspill til utkast til «FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE».

    Drøfting

    Norges Birøkterlag henviser til FOR-2020-01-08-51, «Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)» (Pærebrannforskriften.)

    I § 6 i forskriften settes det forbud mot å flytte bikuber, parebifolk og bidronninger ut av områdene som tilhører pærebrannsonen og bekjempelsessonen i perioden fra 1. mai til 10. oktober med mindre biene holdes innesperret i 48 timer.

    I høringsutkastet åpnes det for å kunne søke om tillatelse til innførsel av bifolk, vurdert på bakgrunn av plantehelsemessige hensyn, og risiko for innførsel av smitte av pærebrann til Norge.

    Pærebrannforskriften setter meget strenge regler for kontrollsoner, og medfører at man har god kontroll over utbredelsen av denne sykdommen i Norge. Vandrebirøkt over landegrensen utgjør en reell trussel mot dagens status, og vil kunne medføre at man mister kontrollen på utbredelsen.

    Norges birøkterlag er bekymret for at det mangler tilstrekkelig oversikt og kontroll, samt soneinndelinger og bekjempelsesstrategier, i de landene det er aktuelt å bedrive vandrebirøkt fra.

    Det å måtte hensynta smitterisiko for Erwinia amylovora ved vandrebirøkt er ikke en kjent problemstilling internasjonalt, og det er ikke enkelt å finne detaljert informasjon om utbredelse i de aktuelle nabolandene.

    Dette vil medføre at man risikerer import av smitte, i blant annet grensenære områder hvor det pr. i dag ikke er påvist pærebrann. En konsekvens av dette vil være at det blir vanskeligere for norske birøktere å drive vandrebirøkt, og det utgjør et paradoks dersom det skal være enklere for utenlandske birøktere å få tilgang til norske ressurser.

    Transporten av bifolkene fra utlandet vil også kunne utgjøre også en risiko, selv om biene kommer fra et område som vurderes fritt for pærebrann. En lang transitt vil kunne medføre at biene «luftes» i områder hvor pærebrann kan forekomme, noe som utgjør en risiko. Vi mener derfor at et representativt utvalg av bifolkene må testes for smitte av pærebrann før grensekryssing godkjennes. Vi henviser til artikkel som viser mulighet for rask påvisning av agens.

     

    Konklusjon

    Vandrebirøkt over landegrensen vil kunne medføre økt risiko for spredning av pærebrann til deler av Norge der det pr i dag ikke er påvist forekomst. Dette vil medføre økt press på norske birøktere, og vanskeliggjøre vandrebirøkt nasjonalt.

    Norges Birøkterlag ber om at § 6 i Pærebrannforskriften legges til grunn for hvilke kriterier som skal gjelde for godkjenning av grensepassering med bifolk. For å sikre at regelverket etterleves ber vi om at biene holdes innesperret i 48 timer, og at dette gjennomføres i forbindelse med grensepasseringen.

    Alternativt må et representativt utvalg av bifolkene prøvetas og analyseres for forekomst av Erwinia amylovora, og negativt prøvesvar må foreligge før grensepassering.

     

    Med vennlig hilsen

    CAMILLA LARSEN

    Generalsekretær

    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM

    + 47 902 25 699
    camilla.larsen@norbi.no

  • Forslag til endring i landdyrforflytningsforskriften, 2021
    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag
    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til tidligere korrespondanse i saken, og oversender med dette høringsinnspill til utkast til ny forskrift om flytting av landdyr, rugeegg og animalske produkter fra landdyr i EØS-området som utfyller bestemmelser i dyrehelseforskriften (landdyrforflytningsforskriften).

    Drøfting

    Norges Birøkterlag ønsker å rette fokus mot den meget gode helsemessige statusen som er gjeldende for norsk birøkt i dag. Dette gjelder spesielt bekjempelse og kontroll på sykdommen åpen yngelråte, der det er lagt ned betydelige ressurser i form av sanering og erstatninger.

    1. Vandringsbirøkt utgjør en reell trussel mot dagens status, og vil kunne medføre at man mister kontrollen på den gode dyrehelsen og dyrevelferden som er gjeldende i Norge i dag. Mattilsynets overvåkingsprogram for åpen yngelråte er unikt i verden, og har vist seg så effektivt at man siden 2011 ikke har identifisert bifolk som har rukket å utvikle klinisk sykdom eller spre bakterien videre til andre driftsenheter før bigården er sanert. Dette er en situasjon som norsk birøkt er alene om, og som gjør at dyrehelsen og dyrevelferden er godt ivaretatt sammenlignet med andre land. Det er heller ikke påvist andre biesykdommer eller -parasitter som steinyngel, tropilaelapsmidd, lukket yngelråte (siden 2012, en påvisning) og liten kubebille. Med unntak av Sogn og Fjordane er Norge også fri for trakémidd.
    2. Helsesertifikat som beskrevet i forordningen medfører ikke tilstrekkelig beskyttelsesgrad for norske bier, så lenge dette baseres på en visuell kontroll. Det må i tillegg benyttes sensitiv real-time PCR diagnostikk for å kunne avdekke smittefare i tilfeller der det ikke finnes kliniske symptomer i tidlig fase infeksjoner.
    3. Norsk birøkt er spesielt sårbar grunnet kort yngelproduksjonsperiode, betinget av klimatiske forhold. Dette begrenser muligheten for å iverksette effektive tiltak. Eksempelvis vil et utbrudd av åpen eller lukket yngelråte ha store konsekvenser både for den enkelte birøkter som mister bifolkene og tilhørende utstyr, samt for andre birøktere i tilstøtende områder som utsettes for økt smittepress. Norske honningbier har også en lavere forekomst av ulike virussykdommer enn ellers i Europa. Vintertapene av bifolk i Norge er gjennomgående lavere enn i resten av Skandinavia og Europa. Dette kan skyldes et lavere totalt smittepress, god dyrevelferd og immunstatus på biene, og/ eller en positiv genetisk disposisjon i vårt avlsmateriale.
    Konklusjon

    For honningbier i Norge vil vandringsbirøkt over landegrensen påvirke populasjonen negativ ettersom dette vil medføre smittespredning av sykdommer som ikke forekommer i Norge. Ut i fra et etisk og smitteforebyggende perspektiv ber Norges Birøkterlag om at vandringsbirøkt over landegrensen unntas i denne forskriften, i den hensikt å ivareta den gode dyrehelsemessige og dyrevelferdsmessige status.

    Kan § 7 Dispensasjon benyttes til å sørge for at vandringsbirøkt over landegrensen ikke tillates?

    Subsidiært ber Norges Birøkterlag om at § 4 kan omfatte bruk av karantenestasjon hvor besetningen, i tillegg til det ordinære helsesertifikatet, testes ved hjelp av sensitiv real-time PCR diagnostikk, og at negativt prøvesvar for sykdommer/ parasitter nevnt i pkt. 1 må foreligge før videre transport.

     

    Med vennlig hilsen

    CAMILLA LARSEN

    Generalsekretær

    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM

    + 47 902 25 699
    camilla.larsen@norbi.no

  • Utkast til Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, juni 2021
    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag
    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til utlysning av høringsrunde for utkast til Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025).

    Drøfting

    Norges Birøkterlag ser positivt på arbeidet som gjøres for å redusere risikoen for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø, og har følgende kommentarer til høringsutkastet:

    1. Under avsnittet «Opplæring» pekes det på at

    «Det er behov for å videreutvikle løsningene for å sikre at de som underviser holder kursene sine oppdatert med ny informasjon. Det er behov for jevnlig oppdatering av innholdet i det nettbaserte kurset.», og videre under «Tiltak» at:
    «Mattilsynet skal fortsette å utvikle det nettbaserte kurset, blant annet slik at brukere får oppdatert kursinnhold tilpasset de vanligste spredemåtene av plantevernmidler.»

     

    2. Under avsnittet «Informasjon og holdningsskapende tiltak» nevnes tiltakene:

    Utarbeide informasjonskampanjer, brosjyrer og annet lettfattelig informasjonsmateriale, for eksempel i form av korte videofilmer.

    Gjennomføre holdningsskapende arbeid og informere hobbydyrkere om alternative tiltak til (kjemiske) plantevernmidler.

    Kommentar: Norges birøkterlag ber om at Mattilsynet i sitt autorisasjonskurs og i informasjonsarbeidet vektlegger effekter av plantevernmidler på pollinerende insekter, og hvordan negative effekter kan reduseres. Norges Birøkterlag har kompetanse på dette feltet, og kan bistå med utarbeidelse av anvendelig informasjon.

    3. Under avsnittet «Risikoreduksjon i særlige områder» nevnes tiltakene:

    Øke kunnskapen om effekten av plantevernmidler på leveområder for pollinatorer og på pollinatoraktivitet.

    Øke kunnskapen om hvordan bruk av plantevernmidler påvirker kantvegetasjonen, andre nærliggende habitat og biomangfoldet av norske arter.

    Øke kunnskapen om potensielle risikoreduserende tiltak for å beskytte pollinatorer og effekten av disse tiltakene.

    Kommentar: Forskning[1] [2] [3] viser at ville pollinerende insekter er mer sensitive mot pesticider enn honningbier, selv om disse også berøres i stor grad. Vi har derfor et særlig ansvar for å ivareta hensynet til alle pollinerende insekter når ny handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler utvikles.

    I en rapport fra Det internasjonale Naturpanelet[4] pekes det på at pesticider, spesielt insekticider, har vist seg å ha en rekke skadelige og dødelige effekter under kontrollerte forsøk.

    Det er registrert tilbakegang av pollinerende insekter i Norge, og en fjerdedel av de pollinerende insektene er ført opp på den norske rødlisten[5]. Det er derfor viktig at dette hensyntas i handlingsplanen.

    Konklusjon

    Det er avgjørende at det gjøres grundige vurderinger for å sikre at hensynet til alle pollinerende insekter ivaretas ved utformingen av en handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

     

     

    Med vennlig hilsen

    CAMILLA LARSEN

    Generalsekretær

    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM

    Referanser:

    [1] https://www.nature.com/articles/nature14420

    [2] https://science.sciencemag.org/content/347/6229/1255957.abstract

    [3] https://www.pnas.org/content/110/46/18466

    [4] The assessment report on pollinators, pollination and food production.(2017), Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)

    [5] http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

  • Utkast til VKM-bestilling om asiatisk geithams og japansk kjempeveps, 2021
    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag
    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til utlysning av Høring: Utkast til VKM-bestilling om asiatisk geithams og japansk kjempeveps.

    Drøfting

    Norges Birøkterlag ser positivt på at det bestilles en vurdering av risiko for norsk birøkt og uheldige følger for biologisk mangfold forårsaket av arten Asiatisk geithams og Japansk kjempeveps.

     

    Vi har følgende kommentarer til høringen:

    Europeisk geithams (Vespa Cabro) utgjør også en mulig trussel mot insekter som bl.a. honningbier, humler og solitære bier. I Norge har den vært ytterst sjelden og den ble ikke observert med sikkerhet mellom 1911 og 2007. Siden da har den vært sett en rekke steder på Østlandet, sommeren 2020 også i Aust-Agder.

    Sommeren 2021 har geithamsbestanden økt mye på Sør- og Østlandet, og flere birøktere opplevde at geithamsen tok så mange bier at både svake bifolk, avleggere og parekassetter ble skadelidende.

    Vi spurte våre medlemmer om de hadde observert geithams sommeren 2021. 622 birøktere svarte, og 496 av disse hadde sett geithamsen og representerte en rekke steder på Sør- og Østlandet så langt nord som til Hamar. Vi fikk også enkeltobservasjoner i Lillehammertraktene, på Vestlandet og i Trøndelag.

    Enkeltobservasjoner vurderes per i dag som usikre, de kan være feilobservasjoner eller de kan være tegn på at de første geithamsene også har kommet dit.

    Konklusjon

    Med bakgrunn i ovennevnte er det ønskelig at en risikovurdering også fokuserer på europeisk geithams, spesifikt under Oppdrag 1), 2) og 3).

     

    Med vennlig hilsen

    CAMILLA LARSEN

    Generalsekretær

    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM

    + 47 902 25 699

  • Forslag til endring i forskrift om dyrehelse, mars 2022

    Saksbehandler:
    Ole Auten
    Seniorrådgiver/ organisasjonsmedarbeider
    Epost: ole.auten@norbi.no
    Mobil: 92 22 70 15
    Dato 1/3-2022

    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag

    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til utlysning av Høring: Forslag til endring av forskrift om dyrehelse

    Drøfting/ Konklusjon

    Norges Birøkterlag har følgende kommentarer til høringsutkastet:

    1- På generelt nivå vil den planlagte opphevingen av «FOR-2009-04-06-416 Forskrift om birøkt» medføre at regelverket som den enkelte birøkter må forholde seg til blir mer fragmentert og uoversiktlig. Strukturen i norsk birøkt tilsier at det er relativt mange som driver birøkt på hobbynivå, og ikke har dette som næringsvei. Ved å fordele innholdet i nåværende forskrift ut i flere ulike forskrifter, øker risikoen for at etterlevelsen av regelverket ikke blir så god som ønskelig, med resultat at risikoen for smittespredning øker.

    2- I § 36 opprettholdes kravet om eget kompetansekurs om honningbier, noe som Norges Birøkterlag ser svært positivt på.

    Med vennlig hilsen
    CAMILLA LARSEN
    Generalsekretær
    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM
    + 47 902 25 699 camilla.larsen@norbi.no

  • Forslag til endring av ny landdyrforflytningsforskrift, mars 2022

    Saksbehandler:
    Ole Auten
    Seniorrådgiver/ organisasjonsmedarbeider
    Epost: ole.auten@norbi.no
    Mobil: 92 22 70 15

    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag
    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til utlysning av Høring: Forslag til endring av ny landdyrforflytningsforskrift.

    Drøfting/ Konklusjon

    Norges Birøkterlag har følgende kommentarer til høringsutkastet:

    Mattilsynet ber eksplisitt om innspill til § 12 sjette ledd. Det åpnes i forslaget for at den kliniske undersøkelsen eller varroaundersøkelsen kan gjøres av veterinær istedenfor Mattilsynet.

    Dette antas å medføre en betydelig økt kostnad for den enkelte birøkter, da veterinæren for det første må tilegne seg den nødvendige kompetansen som kreves for å kunne utføre undersøkelsen. Videre tilkommer reisekostnader, som for flere birøktere vil utgjøre en betydelig sum da bigårdene gjerne er fordelt over et større geografisk område.
    Mattilsynets gebyr for sertifisering av bigårder med under 20 bikuber er kr. 475,- . Gebyret for sertifisering av bigårder med over 20 bikuber er kr. 835,-. I tillegg kommer et administrasjonsgebyr på kr. 100,-.
    Det er også et tilleggsgebyr v/reise i forbindelse med utstedelse av attester og sertifikater på kr. 835,-.
    I de tilfellene veterinærer skulle ønske å tilby denne tjenesten forutsettes det at de selv tar initiativ for å tilegne seg nødvendig kompetanse. For en privatpraktiserende veterinær vil dette være såpass tidkrevende og følgelig kostbart for dyreeier, at denne løsningen antas å være lite aktuell.

    I sum antas det at kostnadene ved å benytte veterinær til de nevnte undersøkelsene vil være såpass høye at de fleste birøktere vil velge å gjennomføre undersøkelsene selv.
    En konsekvens av økte kostnader vil være at enkelte velger å unnlate å forholde seg til gjeldende regelverk, og dette medfører økt risiko for smittespredning.

    Med vennlig hilsen

    CAMILLA LARSEN
    Generalsekretær
    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM
    + 47 902 25 699 camilla.larsen@norbi.no

  • Forslag til ny forskrift som utfyller bestemmelsene i landdyrsporbarhetsforskriften, mars 2022

    Saksbehandler:
    Ole Auten
    Seniorrådgiver/ organisasjonsmedarbeider
    Epost: ole.auten@norbi.no
    Mobil: 92 22 70 15

    Høringsinnspill fra Norges Birøkterlag til landdyrsporbarhetsforskriften

    Se saken hos Mattilsynet

    Bakgrunn

    Norges Birøkterlag viser til utlysning av Høring: Forslag til ny forskrift som utfyller bestemmelsene i dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften)

    Drøfting

    Norges Birøkterlag har følgende kommentarer til høringsutkastet:

    1. § 15 Journalføring av opplysninger om flytting av bier mv.
    Norges Birøkterlag mener det er hensiktsmessig å beholde krav om å journalføre kubenummer ved forflytning av bikuber mellom den driftsansvarliges egne bigårder.

    2. § 18 Tidsrom for oppbevaring av journaler
    Norges Birøkterlag mener det er hensiktsmessig å beholde krav om at driftsansvarlig skal oppbevare journalene på anleggene i minst 5 år.

    3. § 37 Merking av bigårder og bikuber
    Mattilsynet foreslår å videreføre innholdet i § 7 i nåværende forskrift om birøkt med krav om at hver enkelt bikube med bier skal identitetsmerkes. Norges Birøkterlag mener det er hensiktsmessig å beholde dette kravet, da det gir større grad av kontroll og sporbarhet.

    4. Om oppheving av forskrift om birøkt og endring av forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander

    Norges Birøkterlag mener at en oppheving av forskrift om birøkt vi ha flere uheldige konsekvenser. Hensikten med å oppheve forskriften oppgis å være at regelverket harmoniseres i større grad, men for den enkelte birøkter medfører dette at man må forholde seg til et mer fragmentert og uoversiktlig regelverk.
    De delene av gjeldende forskrift som videreføres erstattes hovedsakelig av:

    – dyrehelseforskriften som skal gjennomføre dyrehelseforordningen og forordningene (EU) 2018/1629 og 2018/1882.

    – landdyrsporbarhetsforskriften, som skal gjennomføre forordning (EU) 2019/2035, og

    – landdyrforflytningsforskriften, som skal gjennomføre forordning (EU) 2020/688.

    Det blir med dette nødvendig å forholde seg til flere forskrifter, noe som oppfattes som lite hensiktsmessig og mer krevende for den enkelte, spesielt med tanke på at de fleste driver birøkt som hobby.

    Mer alvorlig er følgende:

    I høringsbrevet sies det: «Bestemmelsene om bruk av bieprodukter i birøktforskriften § 8 annet ledd og bestemmelsene om forflytning av vokstavler i § 11 første ledd og § 12 første ledd er ikke forenlige med fôr- og animaliebiproduktregelverket og videreføres derfor ikke.»

    Birøktforskriften § 8 annet ledd lyder: Det er kun tillatt å bruke bieprodukter i bigården som kommer fra egne bigårder med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter. Unntak for utbygde vokstavler i henhold til § 11 første ledd.

    Kommentar:

    En oppheving av kravet om varmebehandling utgjør en alvorlig trussel mot den gode biehelsen vi har i Norge pr. i dag. Næringen har gjennom de siste 10 årene brukt store ressurser på å bekjempe forekomsten av B-sykdommen åpen yngelråte. Vi har ikke registrert klinisk utbrudd siden 2011. Tilsvarende gjelder for B-sykdommen lukket yngelråte, hvor siste utbrudd var i 2012. Autoklavering av voksen medfører at både sporer og bakterier dør, og dermed er vi sikret en trygg voksdistribusjon i hele Norge. Når regelverket åpner for muligheten til å kjøpe voks som ikke er autoklavert åpner dette for kjøp av bivoks fra utlandet hvor prisen på bivoks er langt lavere enn i Norge. Både åpen og lukket yngelråte er sykdommer er vanlig forekommende i de fleste EU-land og uten krav om autoklavering, vil vi kunne få en dramatisk økning i disse bakteriesykdommene som er sjeldne i Norge.

    Samlet har næringen og det offentlige lagt ned ressurser i størrelsesorden 100 mill. NOK for å oppnå og opprettholde den meget gode statusen som foreligger i dag når det gjelder åpen yngelråte. Tilsvarende ordning med full sanering av infiserte driftsenheter har også vært benyttet ved utbrudd av lukket yngelråte. Med en åpning for innførsel av ubehandlet voks risikerer vi at dette arbeidet har vært forgjeves.

    De aller fleste kravene videreføres i nytt regelverk, og det legges stor vekt på både kompetanse hos birøkterne og viktigheten av å opprettholde reglene for å begrense smittespredning.
    Det oppfattes derfor som inkonsistent at det åpnes for omsetning av bivoks som ikke er autoklavert, da bivoksen i seg selv utgjør en vektor/ smittebærer som vil ha stor påvirkning på det totale smittepresset. Norges Birøkterlag mener derfor at det må åpnes for nasjonale bestemmelser som viderefører pålegget om at bivoks skal ha vært varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter som et spesielt unntak fra animaliebiproduktregelverket.

    Norsk bivoks inneholder minimalt med rester etter varroabekjempelsesmidler, sammenlignet med øvrig europeisk bivoks, fordi det i Norge kun brukes vannløselige, organiske syrer til bekjempelsen. I andre europeiske land benyttes antiparasittære midler i et bredt spekter, og rester av disse vil akkumuleres i bivoksen. I tillegg utgjør dyrket areal en langt større andel av landarealet enn det gjør i Norge noe som bidrar til at rester av plantevernmidler i bivoksen er langt mer vanlig i bivoks i EU-land enn det er i norsk bivoks.

    Forskning viser at biprodukter inneholder smittestoffer av mange slag, blant annet inneholder gjerne halvparten av honningen som produseres i mange EU land sporer fra Paenibacillus larvae som forårsaker sykdommen lukket yngelråte1. Smitte fra slike yngelsykdommer ligger hovedsakelig i bivoksen og vi antar derfor at import av europeisk bivoks uten varmebehandling vil medføre innførsel av P. larvae sporer som kan gi sykdomsutbrudd av lukket yngelråte i Norge.

    Forskrift om birøkt § 11 første ledd lyder: Det er kun tillatt å omsette eller flytte bier og utbygde vokstavler såfremt disse kommer fra bigård som er registrert i henhold til § 4 og sertifisert i henhold til § 5.
    1 https://www.mdpi.com/2306-7381/7/3/113

    Kommentar:

    Når kravet om sertifisering av bigård, herunder begrensninger på flytting utgår, må kompetansekravet i utkast til ny forskrift om dyrehelse § 36 ivareta dette. Dette er kommentert av Norges Birøkterlag i høringsinnspill av 1/3-2022.

    I praksis medfører dette at kurset som i dag fører fram til status sertifisert birøkter må endres som følge av at forskriften oppheves.

    Siden det pr. i dag ikke foreligger noe nytt regelverk vil kurset måtte gjennomføres ut i fra eksisterende studieplan inntil dette foreligger og endringer er gjort. Norges Birøkterlag har ikke ressurser til å endre kursinnholdet på kort varsel, så det vil ta noe tid før et nytt pensum foreligger. I § 36 i nytt regelverk vises det til «kompetansekurs godkjent av Mattilsynet».

    Norges Birøkterlag vil måtte be om støtte fra Mattilsynet i utarbeidelsen av nytt kurs.

    Så langt vi kan se omfatter § 12 i den nye landdyrforflytningsforskriften kun flytting av honningbier mellom bigårder som tilhører samme birøkter. Slik vi tolker § 12 gjelder den ikke for omsetning av bier fra en driftsenhet. Når Birøktforskriften oppheves vil det slik vi ser det ikke være noe til hinder for å omsette bier fra en driftsenhet som ikke har gjennomgått klinisk helsekontroll (sertifisert bigård). Vi ser det som svært uheldig at kravet om klinisk helsekontroll for all omsetning av honningbier forsvinner når Birøktforskriften oppheves.

    Det er svært uheldig at brukt kubemateriell og utbygde vokstavler behandles forskjellig i regelverket, ettersom disse i hovedsak representerer samme risiko for smittespredning. Verken Animaliebiproduktforordningen eller forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg I nr. 10 regulerer smitte av åpen- og lukket yngelråte, og dette åpner derved for økt smittepress.

    Konklusjon

    Norges Birøkterlag mener at foreslåtte endringer i forskrifter ikke oppfyller målsetningen med regelverket, jfr. § 1 i forskrift om dyrehelse: «Forskriften skal fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.» Forskrifter som skal utfylle denne bør ikke inneholde bestemmelser som svekker muligheten til å etterleve målsetning i overordnet regelverk.

    Vi mener at eksisterende «forskrift om birøkt» gir hensiktsmessige føringer og pålegg i den hensikt å redusere smittespredning og at dette i langt større grad ivaretar honningbienes gode dyrehelse og dyrevelferd enn det nye. En oppheving av gjeldende forskrift uten at kravene i denne videreføres i sin helhet i andre bestemmelser vil svekke både dyrehelse og dyrevelferd for honningbier i Norge.

    Vi er sterkt bekymret for at kravet til autoklavering av bivoks fjernes og at utbygde voksrammer kan omsettes med økt risiko for smittespredning. Videre er det uheldig at det nye regelverket åpner for at det kan omsettes bier fra driftsenheter som ikke er kontrollert for klinisk sykdom etter kravet som gjelder for flytting av bier mellom ulike bigårder.

    Nytt regelverk medfører et behov for revisjon av gjeldende kompetansekurs, noe som det pr. i dag ikke er satt av ressurser til. Norges Birøkterlag vil derfor måtte gjennomføre pågående og kommende kurs i 2022 i henhold til eksisterende studieplan, og vil ha behov for støtte fra Mattilsynet i forbindelse med revisjon av kurset.

     

    Med vennlig hilsen

    CAMILLA LARSEN
    Generalsekretær
    Veterinær, ECSAS, GPCert(SAGS), BM
    + 47 902 25 699 camilla.larsen@norbi.no