Emner på denne siden:
  1. Økologisk i annerledeslandet Norge
  2. Hvorfor økologisk birøkt?
  3. Passer økologisk for din drift?
  4. Bienes trekkgrunnlag / Bigårdens plassering
  5. Sertifisering som økologisk produsent
  6. Merkostnader ved økologisk produksjon

Økologisk i annerledeslandet Norge

For å regulere økologisk landbruk og matproduksjon i Norge er det utviklet et regelverk, den såkalte økologiforskriften, som bygger på det økologiske verdigrunnlaget. Denne forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er basert på EU-forordningene om økologisk produksjon. Det vil si at reglene for økologisk honningproduksjon i Norge er basert på regelverket for økologisk honningproduksjon i Europa. Mattilsynet har det overordnede ansvaret hva gjelder økologiforskriften og har delegert tilsynsmyndigheten til Debio. De viktigste reglene fra økologiforskriften er beskrevet i to veiledere: Veileder for økologisk landbruk hvor side 61-66 omhandler detaljer for økologisk birøkt, og veileder for foredling, lagring, import og omsetning av økologiske produkter.

Hvis man sammenligner konvensjonell birøkt i Europa, konvensjonell birøkt i Norge og økologisk birøkt basert på EU-forordningene, vil man se at norsk birøkt nærmer seg økologisk birøkt. Forskjellene mellom økologisk og konvensjonell birøkt er altså større i EU enn i Norge. Årsaken til dette er at norsk birøkt har innført bruk av biotekniske metoder og organiske syrer i parasittbekjempelse, mens det i mange andre land brukes substanser som kan gi problemer med reststoffer i biproduktene. Dette punktet er meget viktig i det økologiske regelverket.

Siden norske birøktere allerede fyller en del av de omfattende kravene til økologisk birøkt, vil omleggingen fra konvensjonell til økologisk birøkt i mange tilfeller være enklere enn for en EU-birøkter. Noen ekstra krav er det allikevel:

  • Bienes trekkgrunnlag.
  • Fôring med økologisk sukker.
  • Enkelte regler rundt håndtering av biene (vingeklipping forbudt).
  • Dokumentasjon gjennom sesongen.
  • Økologisk bivoks.
  • Økologiske dronninger.

Hvorfor økologisk birøkt?

Årsakene til at noen bønder velger å legge om til økologisk drift er forskjellige. Her er noen gode argumenter for at du bør vurdere å legge om til økologisk birøkt:

  • Overgangen fra konvensjonell til økologisk er kort for de fleste.
  • Gode muligheter for å ta ut økt pris.
  • Etterspørsel blant forbrukerne.
  • En enkel måte å formidle til kunden gjennom økologisk merking.
  • Enklere å få hylleplass i butikken.
  • Statlig mål om å dekke etterspørsel etter økologisk mat med norsk produksjon.
  • Du identifiserer deg med den økologiske tankegangen.

Passer økologisk for din drift?

Nedenfor følger noen av de viktigste punktene i regelverket for økologisk birøkt. Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, eller har mulighet for å endre driftsopplegget ditt slik at du kan si ja, har du et godt utgangspunkt for å legge om til økologisk birøkt.

  • Har biene har tilstrekkelige naturlige nektar-, honningdugg- og pollenkilder, samt tilgang til vann?
  • Består trekkgrunnlaget vesentlig av viltvoksende planter og/eller avlinger produsert etter økologisk produksjonsmetode og/eller som ikke gjødsles med kunstgjødsel eller sprøytes?
  • Det er tilstrekkelig avstand (≥3km) fra kilder til forurensing som f. eks. bykjerner, motorveier, industriområder, fyllplasser, forbrenningsanlegg o.l.?
  • Velger hardføre biraser tilpasset lokale forhold som har god levedyktighet og er motstandsdyktige mot sykdommer?
  • Bruker driftsmetoder som fremmer motstandsdyktighet mot sykdommer og parasitter?
  • Bruker biotekniske metoder og organiske syrer ved parasittbekjemping?
  • Ikke vingeklipper dronninger?

Bienes trekkgrunnlag / Bigårdens plassering

En økologisk bigård skal være plassert slik at nektar- og pollenkildene i en radius på 3 km hovedsakelig består av avlinger produsert etter økologiske produksjonsmetoder og/eller viltvoksende planter som ikke behandles med andre gjødselslag eller plantevernmidler enn de som er tillatt i økologisk produksjon. Konvensjonelle planter som ikke er betydningsfulle trekkplanter kan dyrkes i trekkområdet.

For å finne ut om skog/utmark i trekkområdet utsettes for sprøyting er det greiest å ta kontakt med kommunen. Generelt brukes det svært lite kjemiske preparater i skogbruk i Norge. Da det er søknadsplikt for spredning av plantevernmidler fra helikopter i skog eller med motorisert spredeutstyr på områder i utmark som er 15 dekar eller større, skal det lokale landbrukskontoret ha oversikt over dette. På områder under 15 dekar er det kun meldeplikt, dvs at kommunen først registrerer bruk av plantevernmidler på slike områder etter at sprøytingen har funnet sted. Søknads- og meldeplikten i utmark gjelder ikke når det anvendes håndholdt og ryggbåret spredeutstyr. Et godt tips er å snakke med skogeier/grunneier for å avklare eventuell bruk av kjemiske preparater.

Regler for bruk av plantevernmidler i skog og utmark finner du her.

Når det gjelder dyrket mark finnes det ikke noe sentralt register over hva som dyrkes og bruk av plantevernmidler, men landbrukskontoret i kommunen vil ha kjennskap til eventuell dyrking av konvensjonell raps og rybs i aktuelt nærområde. Også her er det lurt å snakke med grunneier/bonde for å avklare eventuell bruk av kjemiske preparater. På Debios hjemmeside finnes det også en oversikt over virksomheter med økologisk godkjent landbruksproduksjon. Her kan man søke bl.a. på postnummer, fylke, kommune og type produksjon og så ta kontakt med produsent for å få vite område/areal.

Videre skal bigården være plassert i minst 3 km avstand fra alle kilder til forurensning utenom landbruket, for eksempel: bykjerner, motorveier, industriområder, fyllplasser, forbrenningsanlegg for avfall osv.

Kravene om bigårdens plassering gjelder ikke om vinteren.

Sertifisering som økologisk produsent

Alle som vil produsere og omsette økologiske matvarer i Norge må godkjennes og sertifiseres av Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke gjeldende merke i markedsføringen. Ta kontakt med Debio for utfyllende informasjon.

Mer informasjon om hvordan Debio forvalter økologiforskriften, med lenker til aktuelt regelverk finner du her.

Karenstid

Før produkter fra birøkt kan omsettes som økologiske, må biene gjennom en såkalt karenstid på minimum ett år. I denne tidsperioden skal produksjonsreglene for økologisk birøkt følges, men produktene kan ikke omsettes som økologiske. For å unngå en forlenget karenstid er det lurt å velge et omleggingstidspunkt som ligger før trekksesongen starter.

Merkostnader ved økologisk produksjon

For å være sertifisert økologisk produsent tilkommer det utgifter til Debio i form av en tilknytningsavgift, et årlig grunngebyr og et gebyr knyttet til bruk med husdyrhold. En oversikt over gebyrene finnes her.

I tillegg er det en merkostnad knyttet til bruk av økologiske innsatsfaktorer (økologisk sukker og økologisk voks) som beløper seg på ca 250-350 kr/bifolk.