Reinavlsområde og parestasjoner

Den brune bia som er den opprinnelige honningbia i nord Europa, har vært i sterk tilbakegang ettersom andre biraser slik som krainer (A. m. carnica), den italienske bien (A. m. ligustica) og den syntetiske (A. m. buckfast) har blitt mer populære blant birøktere. Rene bestander av brune bier som ikke er innblandet med andre biraser finner man bare i et fåtall områder i Europa.

Reinavlsområde for brune bier

I Norge finnes det lovfestede reinavlsområder for brune bier i både Agder og Rogaland (Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal kommuner), i Vestland (Bømlo, Fitjar og Stord kommuner), og i Viken (Ål og Hol kommuner). Innenfor disse områdene er det kun tillatt å holde brune bier.

Reinavlsområde for krainer

Det er tilsvarende reinavlsområder for krainerbia, Det er i Viken (i Hurdal og i Flesberg kommuner), i Innlandet (Gudbrandsdalsregionen + Jevnaker i Viken), i Vestfold og Telemark (Notodden, Hjartdal, Tinn og Seljord kommuner), samt i Nordland (Bodø, Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner). I disse områdene er det lovhjemlet at det kun er tillatt å holde krainerbier.

Spør det lokale birøkterlaget

I tillegg til disse lovfestede områdene finnes det andre områder der birøktere har blitt enige om å holde en rase, så dersom du er ny birøkter, ta kontakt med lokallaget og sett deg inn i lokale forhold.

Regler for gode gener

Reinavlsområdene er opprettet for nettopp å sørge for at vi kan bevare de rene underartene av honningbiene våre. I disse områdene kan man friparre jomfrudronninger og fremdeles opprettholde rein rase. I tillegg er det innen hvert reinavlsområde en parestasjon. Parestasjonen ligger i et biefritt område. På parestasjonen har man mer kontroll på genmaterialet, der settes droner fra dokumenterte gode linjer ut i sesongen, gjerne fra Norges Birøkterlags avlsmateriale. Målet med parestasjonen er å gi mange birøktere mulighet til å pare jomfrudronninger med droner med de beste genene innen rasen, for å øke muligheten til genetisk framgang på ønskede egenskaper.

All vandring inn eller ut av reinavlsområder skal skje med merkede, raserene dronninger. Reinavlsområdet er likevel noe utsatt for hybridisering, særlig i grenseområdene. Rasekontroll gjennomføres årlig ved måling av vingeindekser, og hybriddronninger blir skiftet ut med renrasede for å opprettholde raserenhet. I 2021 ble DNA-analyser forsøkt som en alternativ metode for å kontrollere renheten, og man tror at dette blir fremtidens verktøy.