Enkelte ganger skaper birøkt trøbbel i nabolaget. Det er heldigvis sjelden.

På generelt grunnlag er det mange som driver birøkt i tettbebygd strøk og villahager, og i de fleste tilfeller går dette bra. Honningbier er kontinuerlig på jobb etter pollen og nektar, og er vanligvis ikke interessert i mennesker og følgelig til liten sjenanse. Honningbier er ikke opptatt av folk og mat, slik veps ofte er. Men bier kan stikke dersom du f.eks er uheldig å tråkke på en som f.eks samler nektar i hvitkløveren i plenen din. En birøkter bruker beskyttelse akkurat når hun/han steller biene i kuben, fordi biene kan bli irritert over å bli forstyrret i arbeidet. Utensforstående skal holde noen meters avstand til bikubene for sikkerhets skyld.

Norges Birøkterlag er opptatt av å fremme birøkt med minst mulig ulempe for omgivelsene. Dette formidler vi til våre medlemmer, og ber dem på generelt grunnlag gå i dialog med sine naboer, ved utplassering av bifolk nær tomtegrenser. Birøkt skal også foregå i henhold til gjeldende regelverk, av hensyn til dyre- og folkehelsen, og for å ivareta hensynet til dyrevelferden for biene. Se: https://norbi.no/starte-med-birokt/hvor-kan-en-ha-bier/

Har det oppstått dårlig stemning?

Vi vil sterkt anbefale dialog for å høre om dere kan finne en god løsning som alle parter kan leve med. I mange tilfeller er det redsel for insekter, og her bier, som skaper skepsis og irritasjon. God informasjon og økt kunnskap om honningbienes viktige funksjon, kan bidra til mer forståelse, samtidig som birøkteren bør bestrebe at biene er til minst mulig plage for naboene. Små justeringer, eksempelvis plassering av flyhull, beplantning eller flytting av kuber til en annen del av birøkterens hage, kan endre bienes flyretning og redusere aktiviteten i hagene rundt.

I lignende saker, som har vært diskutert juridisk, har birøktere i flere tilfeller fått aksept for sin rett til å drive birøkt, men det avhenger fra sak til sak og primærsituasjonen rundt hvert enkelt tilfelle. Det er likevel presisert at biholdet skal være til minst mulig sjenanse for naboer. Enkelte konflikter med birøkt involvert har blitt tatt til retten, men vanligvis er det ingen av partene som vinner på en rettsak.

Det er ikke konkrete tall på hvor mange bikuber som det kan være i en bigård, mye avhenger av trekkgrunnlag og områdene rundt bigården. Naboer kan ikke uten videre kreve en bigård flyttet, men birøkter skal drive forsvarlig dyrehold, følge regelverk og merke bigården riktig. Reglene finnes i forskrift om birøkt.

Mattilsynet er kontaktinstans ved forhold som angår birøkt – registrering, merking, stell og klager m.m. Det finnes en «Varslingsknapp» på Mattilsynets hjemmeside, der enkeltpersoner enkelt kan melde fra om bl.a. forhold for dyr. Dersom Mattilsynet varsles om mistanke om dårlig dyrehold, vil de gjøre en vurdering, dersom de anser det som nødvendig vil de også besøke bigården for å vurdere om dyreholdet drives i tråd med gjeldende regelverk.

Norges Birøkterlag går ikke inn i enkeltsaker

Vår klare anbefaling er dialog. I de aller fleste tilfeller som vi kjenner til, finner birøkter og naboer gjensidig forståelse for de ulike behov og tilpasser seg for å bidra til et godt nærmiljø. Vi understreker at Norges Birøkterlag på prinsipielt grunnlag ikke går inn i enkeltsaker i nabokonflikter.