Norges Birøkterlags hovedmål for jordbruksforhandlingene 2023 har vært å:
- opprettholde og utvikle birøkt i hele Norge
- stimulere til nyetablering
- sørge for avsetning av produktene som våre honningbier produserer, gjennom tiltak som øker forbrukerkunnskap og synlighet
- bidra til økt verdiskaping og matsikkerhet gjennom å tilby pollineringstjenester – en innsatsfaktor for landbruket
Verdier, utfordringer og tiltak
Situasjonen i Europa har utløst usikkerhet, økte kostnader og økt behov for matberedskap. Birøktnæringen er av vesentlig betydning for pollinering.
Norges Birøkterlags krav i jordbruksoppgjøret styrker «drivere» for næringsbirøkt gjennom å vektlegge tiltak som øker forutsigbarhet, lønnsomhet og bærekraftig utvikling. Dette er nødvendig for å stimulere til vekst i en sårbar, viktig næring med behov for økt rekruttering.
Verdi av næringen: Vi er inne i en tid hvor vi erfarer sårbarhet nasjonalt, og en økt betydning av kortreist sjølforsyning i et miljø- og sikkerhetsperspektiv. Birøktnæringen vil være av vesentlig betydning for matberedskap og oppnåelse av bærekraftsmål –gjennom pollineringstjenester som verdifull innsatsfaktor for økt produksjon.
Det har over tid vært et politisk mål å øke forbruket av frukt og grønnsaker fra nivået i 2017, og dette skal primært skje gjennom økt norsk produksjon. I en omlegging av norsk jordbruk som følge av endrede forbruksmønster og et mål om å gjøre oss mindre avhengige av import av dyrefôr, vil tilgang på honningbier til pollinering av insektpollinerte kulturvekster være en viktig forutsetning i hele vårt langstrakte land.
Det vises til jordbruksoppgjøret tilbake i 2019, hvor Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krevde en storsatsing på norske poteter, frukt, bær og grønnsaker. Tall fra budsjettnemda for jordbruket 2022 viser at så lite som 5 % av konsumet det her vises til var dyrket i Norge, en nedgang fra 2017 hvor 6 % av frukt og bær var dyrket i Norge.
Norges Birøkterlag påpeker honningbienes avgjørende betydning for å lykkes i denne satsningen. Mange plantekulturer er avhengig av insektpollinering for å oppnå en stor avling av god kvalitet. Honningbiene er den viktigste pollinatoren ved kommersiell produksjon av frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon av grønnsaker. Næringen selv retter økt søkelys på verdiskaping innen pollineringstjenester
Årets krav
Birøkt er en produksjon med store variasjoner i avling mellom år, og avlingen varierer mellom områder som følge av forskjeller i klima, jordsmonn og vegetasjon. Biene spiller en særdeles viktig rolle i økosystemet med hensyn til pollinering, og er også avgjørende med hensyn til spesifikk pollinering av jordbruksprodukter som frukt, bær og frøproduksjon av grønnsaker, kløver og lignende. Tilskudd må holde tritt med siste års kostnadsutvikling for opprettholde og stimulere til aktivitet. Generelt bifolktilskudd må økes fra kr 800,- til kr 900,- pr bifolk, gjelder for de som oppfyller krav for å være berettiget produksjonstilskudd. Generelt bifolktilskudd må økes fra kr 800,- til kr 900,- pr bifolk.
Innføring av merkevarenøytral markedsføring av norsk honning og andre biprodukt gjennom eksisterende opplysningskontorordning.
Norges Birøkterlag ønsker å stimulere til økt konsum av norsk honning og biprodukter. En opplysningstjeneste vil gi merkenøytral rådgivning til forbruker, og øke norskandelen av disse produktene. Norges Birøkterlag ber om 1.5 millioner til å drifte opplysningskontorordning for honning og andre biprodukter gjennom portalen MatPrat.no
Godt resultat
I avtalen som ble inngått mellom Norges Bondelag og staten fikk birøkten økt produksjonstilskudd med 50 kroner. I sist oppgjør (2022) gikk tilskuddet per bifolk opp fra kr. 600 til 800, og denne gangen til kr. 850. Dette er produksjonstilskudd til de som har 25 bifolk eller mer, eller er berettiget tilskudd fra andre produksjoner.
En stor nyhet i årets oppgjør er at Norges Birøkterlag er tildelt midler til opplysningskontorordning. Dette kravet er fremmet flere år på rad. 1,5 mill. kroner er i 2023 bevilget til markedsføring av norsk honning gjennom MatPrat, og nå kan dette arbeidet settes i gang.