Om Åpen yngelråte – European foulbrood
Åpen yngelråte er en alvorlig bakteriesykdom på bienes yngel. Den er ikke farlig for mennesker. Om sykdommen får spre seg, kan det få alvorlige konsekvenser for næringen, blant annet redusert honningproduksjon og tap av betydelige mengder bifolk.
Fortløpende oppdateringer:
12.september 2024:
Alle bifolkene der bakterien ble oppdaget er nå avlivet, og de avlivede bifolka og kubemateriell er satt i tett kontainer og innleveres i dag til godkjent avfallshåndtering.
Mattilsynet har avdekket ca 100 kontaktbigårder til den smittede bigården på Nesodden. Nær alle er kontaktet. En telefonsamtale med Mattilsynet skal etterfølges av et brev i posten der videre prosedyre i forbindelse med innlevering av prøvemateriell beskrives.
6.september 2024:
Bifolkene med Åpen yngelråte i Akershus viste ikke tegn til klinisk/synlig sykdom, og var således umulig å observere for birøkter. Bakterien ble avdekket via en rutinekontroll.
Mattilsynet er igang med sporing av kontaktbigårder, det vil si bigårder innenfor en radius på 3 kilometer fra den berørte bigården, og alle som birøkter har kjøpt, solgt eller flyttet bier eller utstyr til eller fra de siste to år. Birøkter har vandret på lyngtrekk i Innlandet. Birøktere med status kontaktbigård vil bli kontaktet av Mattilsynet, vi vet at det er igang. Norges Birøkterlag kan imidlertid opplyse om at smittefaren fra denne bigården er minimal idet biene ikke viste sykdomstegn.
Intill kontakter og evnt spredebilde er avklart oppfordrer vi birøktere på Østlandet til å
-ikke kjøpe, selge eller flytte bikubemateriell, bifolk eller utstyr
-ikke besøke andre bigårder, om helt nødvendig kun iført smittevernutstyr.
Mattilsynet har ansvaret for sykdommen, og har startet arbeidet med å bekjempe sykdommen og hindre smittespredning. Norges Birøkterlag minner om viktigheten av å oppdatere sine bigårdsplasser på Mattilsynets hjemmesider, det er avgjørende for at Mattilsynet skal kunne gjøre denne jobben effektivt!
Skal hindre videre smitte
Det er satt i gang flere tiltak for hindre videre smitte. Bigården der sykdommen er påvist, er båndlagt, som betyr at det ikke kan tas bier eller utstyr inn eller ut av dyreholdet. Biene vil bli avlivet og utstyr og kuber må saneres, for å hindre at sykdommen sprer seg videre. Mattilsynet jobber nå med å kartlegge alle smittekontakter gården kan ha hatt de siste to årene. I tillegg vil alle bigårder i en radius på tre kilometer rundt smittet bigård bli prøvetatt for å utelukke eventuell smitte.
Smittevern er viktig
Smitte skjer via kontakt med andre bisamfunn, kontaminert honning og utstyr. Noen viktige smittevernråd er derfor:
- Ikke lån utstyr av andre.
- Skift klær og sko når du besøker andre bigårder.
- Rengjør utstyr nøye.
- Ha så få smittekontakter som mulig.
- Hyppig voksskifte.
- Ikke ta i bruk gammelt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til.
- Ikke la bier ha tilgang til innkjøpt honning – dette er menneskemat.
Mistanker skal meldes til Mattilsynet
Åpen yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2. Mistanke om sykdommen skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Sykdommen forårsakes av bakterien Melisococcus platonius. Bakterien kan overleve lenge i veggene i vokstavlene i bikubene. Sykdommen fører til at yngelen dør, og dersom smitten får spre seg vil bisamfunnet bli svekket og til slutt dø ut.
Om åpen yngelråte
Åpen yngelråte er en svært smittsom tarmsykdom hos bienes yngel. Den forårsakes av bakterien Melissococcus plutonius. Sykdommen kan forårsake alvorlige tap av yngel og bisamfunn. Bakterien er motstandsdyktig og kan overleve i flere år på veggene i vokstavlene i bikubene.
Åpen yngelråte er en sykdom på nasjonal liste 2. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.
Sykdommen bekjempes vanligvis i Norge ved å gi påbud om avlivning og destruksjon av bisamfunnene og sanering av bigårdsplassen, materiell og utstyr.
Både arbeider-, dronning- og dronelarver er mottakelige for M. pluton. Larver som er yngre enn 48 timer er mest mottakelige. Larvene smittes når de får i seg kontaminert fôr. Bakterien oppformerer seg i larvens midttarm hvor den konkurrerer med larven om fôret. Bakterien forblir i tarmen og invaderer ikke larvens vev. Larver som dør av åpen yngelråte gjør det fordi de sulter i hjel.
Infiserte larver kan vise sykdomstegn allerede etter halvannet til to døgn og dør vanligvis før cellene forsegles. De døde larvene kan ligge i forvridde stillinger. Små larver blir delvis gjennomsiktige og har ofte synlige luftrør. Store larver blir slappe og synker sammen på undersiden av cellene. De blir fløtefargede og lukter syrlig. De døde larvene tørker raskt inn til skorper som biene fjerner relativt lett. Hvis en stor andel av larvene er affisert, vil yngel-leiet få et «lappete» utseende ettersom de voksne biene fjerner syk/død yngel og dronningen legger nye egg i de cellene som blir ledige. Bienes evne til å oppdage og fjerne syk yngel er en viktig resistensmekanisme mot åpen yngelråte.
Enkelte larver dør først etter at cellene er forseglet. Mens cellelokkene over frisk yngel er konvekse, vil cellelokkene over syk yngel være konkave og av og til gjennombitte. Død yngel i forseglede celler er som regel slapp, slimete og sortbrun. Den slimete larvemassen er noe trådtrekkende, men likevel ikke i så utpreget grad som ved lukket yngelråte, og har en ubehagelig sur lukt. Etter hvert tørker larvemassen inn til skorper, som med litt vanskelighet, fjernes av biene. Symptomene i forseglede celler kan forveksles med lukket yngelråte.
Utviklingen av sykdommen er kompleks, og ennå ikke klarlagt fullt ut. sykdommen kan utvikle seg over måneder eller år, der den svekker men ikke dreper bisamfunnet. Symptomene kan bli mer eller mindre alvorlige eller forsvinne helt. Ofte ses sesongmessige variasjoner. Symptomene er ofte tydeligst på våren og forsommeren. En mulig årsak til dette er at det på denne tiden av året som regel er mye yngel i forhold til ammebier i bisamfunnet. Dermed mottar larvene mindre fôr og sannsynligheten for infiserte larver sulter i hjel øker. Andre ganger kan larver som er infisert, men som mottar rikelig med fôr, utvikle seg til friske voksne bier. Når larvene forpupper seg, tømmer de tarmen og kontaminerer cellene med millioner av infektive bakterier. Smittepresset i kuben vil etter hvert kunne bli så høyt at en stor andel av yngelen blir infisert. Bisamfunnet vil dermed bli svekket og tilslutt dø ut.
Utbrudd i Norge
Et større klinisk utbrudd av sykdommen ble påvist i 2010 med episenter i Aust-Agder, og med utløpere til Vest-Agder og Hedmark. Langvarig fravær av klinisk sykdom i forkant av dette utbruddet medførte at næringen, fagmiljøet ved referanselaboratoriet for bisykdommer ved Veterinærhøgskolen og Mattilsynet ble enige om å forsøke å bekjempe sykdommen med mål om å utrydde bakteriens forekomst i norsk birøkt.
Mattilsynet har et overvåkningsprogram for sykdommen som bekjempes med full sanering av driftsenheter hvor det påvises DNA fra bakterien. Fra og med 2011 er dette gjort ved hjelp av sensitiv real-time PCR diagnostikk. I 2010 og 2011 ble et stort antall driftsenheter sanert, og det er etter 2011 ikke påvist kliniske symptomer på sykdommen.