Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi
Men mild er den, bringebærhonningen. Bringebærhonning er faktisk så mild at det er sjelden noen av oss har smakt den. For bringebær blomstrer i juni og juli, når biene har en rik blomstermeny – fort gjort for dem å besøke blomster som raskt skjuler bringebærenes sarte nektar.
Dyrket bringebær gir nektar, men det er særlig villbringebær som byr på de store mengder. Villbringebær har en egenskap som er til hjelp for oss birøktere – det er en pionerplante. Dvs at den skyter villig sine skudd på mark hvor vegetasjon er blitt fjernet, som i hogstfelt og på branntomter.
Vegard Hellands bringebærhonning er testet 95 prosent ren. Derfor blir den brukt som mal. Les om Vegard og hvordan han høster bringebærhonning, i Birøkteren 3/2022.
Bringebærhonning honningkort
Denne honningen er ikke beskrevet i internasjonale artikler, og er ukjent i profesjonelle miljøer i Europa. Her har vi en deilig og særegen honning som har potensialer til et stort marked. Bringebærhonning krystalliserer meget raskt og finkornet. Den selges mest som rørt og får en deilig silkemyk konsistens. Fra lys strå farge som flytende, til nesten hvit som rørt. Aroma: Middels intensitet. Tydelig hylleblomst: honningens markør. Flott balanse søtt/syrlig, kompleks og ren. Friskt syrlig preg av gress, ferskt høy, syriner, grønt eple og sitronskall. Sødmen er lett og rund. Treaktig mot høy og løvskog. Honningkortet er oppdatert 2026, og kan lastes ned her:
FYSISK
Krystalliserer naturlig raskt med ørsmå korn. Selges som rørt.
VISUELT/FARGE
Som rørt er den benhvit med et perlemorskinn.
DUFT/AROMA
Intensitet: Mild
Lengde: Kort
Karakter: Floralt preg mot hylleblomst
SMAK/FLAVOUR
Intensitet: Middels
Lengde: Middels med noe lengde
Karakter: En sødme mot det runde og myke i melis, samtidig med et sorbitolpreg som gir en kjølende, frisk munnfølelse, nesten perlende.
MUNNFØLELSE (Viskositet, krystaller og lignende)
Sødme: Intens
Syrlighet: Medium
Bitterhet: Ingen
PROTOTYPER
Bringebærhonningene vi i HonningHub bruker som prototyper for sensorisk beskrivelse er to eksempler: bergenseren Vegard Helland sin gullhonning fra NM i Honning 2020. Vegard drar på imponerende fire trekk hver sommer: fruktblomstring i Hardanger, lind i byen, røsslyng i Øygarden, og til hogstfeltene på Voss etter villbringebærene. Pollenanalysen av Vegards Voss-honning viser 97.5% bringebær, resten er mildere nektartyper som eple, hvitkløver og selje. Vi bruker også gullvinner fra NM i Honning 2022, bringebærhonningen til Per Lyder Frøvoll fra Eggedal.
Vegard tipser om at hogstfelt kun har et vindu hvor bringebærnektaren flyter. Blomstring starter i store nok mengder etter to/tre år etter hogst, og varer i ca tre/fire år før bjørken overtar. Eller – om hogstfeltet replantes, før granen vokser seg større. Sjekk med skogselskapet at feltet ikke sprøytes. Og gå ikke inn i slike replantingsfelt med kubene, da kan de små granplantene ødelegges.
