– Forskerne tror at bier har eksistert helt siden dinosaurenes tid, om ikke lenger. På den tiden var de rovinsekter som jaktet på andre insekter, og ikke som de lodne vegetarianerne vi kjenner til i dag. Etter hvert utviklet plantene lure måter å lokke biene til seg på, og det utviklet seg til et nært samarbeid. Hvis biene har eksistert siden dinosaurenes tid, hvorfor er det så viktig å begynne å kartlegge dem nå? Kan birøkt og honningbiene digitaliseres? spør Kristin Kimo Gannestad, praksisstudent hos oss denne våren.
Bier, birøktere og bønder
– Birøkt er en hobby eller næring hvor man har honningbier som husdyr. Birøkternes oppgave går ut på å stelle biene slik at de får leve et så naturlig og sunt liv som mulig. I hver bikube opprettholdes et samfunn med rundt 20 000 arbeiderbier og én dronningbie. I Norge kalles dette samfunnet for et bifolk. Mennesker/folk og bifolk har levd side om side i lang tid.
– Honningbiene er bøndenes viktigste støttespillere. Vi er avhengig av honningbiene og andre pollinatorer for at alt skal spire og gro. Takket være samspillet mellom bier, birøktere og bønder, blir plantene i landbruket pollinert, og vi får mat på bordet. Det vil altså være svært kritisk for både plante- og kjøttetere på land om biene forsvinner.
-GIS er et digitalt system for å behandle plassbestemt informasjon. Med andre ord er det en måte å kombinere kart med tall og annen informasjon på en ryddig måte. Alle birøktere i Norge må registrere posisjonen til bikubene sine hos Mattilsynet. Dette er først og fremst viktig med tanke på sykdommer, slik at man kan smittespore og sperre områder ved sykdomsutbrudd. Tanken er også at Norges Birøkterlag skal kunne bruke informasjon fra Mattilsynet for å kartlegge spredningen og tettheten av bigårder.
Her kan du lese hele blogginnlegget om arbeidet Kristin deltar i hos oss denne våren.