Artikkelen er skrevet for fagtidsskriftet Birøkteren av Linn Fenna Groeneveld, prosj./forsker, Norges Birøkterlag.
Vi som birøktere har sikkert en mening om dette temaet. Men hva sier egentlig forskningen? Det finnes mange ulike studier om temaet, som alle ser på et bittelite aspekt av spørsmålet. Og leser man en sånn studie, eller to, blir man ikke egentlig noe klokere. Det som er interessant er det store bildet. Men å danne seg det ut ifra mange enkeltbrikker er slett ikke så lett. Heldigvis bruker forskere også tid på nettopp dette – å oppsummere forskning utført hittil. En sånn metastudie om helseeffekten av honning ble nylig publisert av forskere fra Universitet i Toronto, Canada i «Nutrition Reviews».
Metastudie ser på det store bildet
Det første steget i en sånn metastudie er å finne alle publiserte forskingsresultater og velge ut de studiene som overholder en forhåndsbestemt standard. I dette tilfelle skulle enkeltstudier være eksperimenter med kontrollgruppe utført på mennesker som spiste honning som en del av dietten sin i minst 7 dager. Studiene skulle måle effekten av honningen på variabler i minst én av de følgende kategoriene:
- Overvekt/fedme
- Blodsukkerkontroll
- Blodtrykk
- Lipider inkludert kolesterol
- Urinsyre
- Betennelsesmarkører
- Ikke alkoholisk fettleversykdom
Resultatene av studiene ble vurdert etter en metode som heter GRADE = «Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluation», som gir en vurdering av sikkerheten av resultatene.
Av 809 studier, som ble identifisert i begynnelsen, oppfylte bare 18 alle kriteriene og ble med i metaanalysen. De 18 studiene inneholdt 33 eksperimenter (mennesker som fikk honning vs ikke fikk honning) utført på totalt 1105 deltakere. Hvert eksperiment kan måle flere effekter, både flere variabler innenfor og på tvers av kategoriene.
Fordelaktig effekt på lipider
Resultatene viste at konsum av honning hadde en fordelaktig effekt på alle lipidnivåer som ble målt. Totalt kolesterol, det “dårlige» kolesterolet (LDL-C) og blodfett (triglyserider) målt etter fasting var redusert, mens nivået av det «gode» kolesterolet (HDL-C) var økt etter inntak av honning.
Bra for ikke alkoholisk fettleversykdom
Videre reduserte inntak av honning glukose målt etter fasting også alanin aminotransferase (ALAT), som er en markør for ikke alkoholisk fettleversykdom. Lavere nivåer av begge stoffer er generelt sett helsemessig fordelaktig. Med unntak av økning av de gode kolesterolet (høy sikkerhet) er dog sikkerheten i alle effekter moderat til lav.
Usikkerhet rundt betennelse
Det ble derimot observert en økning i to markører for betennelse: tumor-nekrosefaktor (TNF)-alfa- og interleukin 6 (IL-6). Kronisk forhøyet IL-6 kan være assosiert med insulinresistens; men dette står i sterk kontrast med resultatene om blodsukker kontroll og lipider. Det kan være at noen komponenter av honningen aktiverer og forbedrer kroppens immunrespons, som vises i økte markørverdier. Tidligere studier har også vist at fruktose inntak fører til økte IL-6 nivåer. Omtrent halvparten av sukkeret i honning er fruktose, som kan forklare de økte verdier av IL-6 som ble funnet. Men hva det egentlig betyr helsemessig er ikke kjent ennå.
All honning er ikke lik
Resultatene hittil beskrevet har ikke tatt hensyn til hvilken type honning som ble spist. Dataene ble delt inn etter nektarkilde og prosesseringsgrad, («rå» vs prosessert) og re-analysert. Det viste seg at nektarkilden, flerblomstret versus monofloral, har betydning, og de positive effektene på blodsukkerkontroll og kolesterolnivåer er mest tydelig i monoflorale honninger som hvitkløver og robinia (som gir det vi kjenner som akasiehonning, den vokser ikke i Norge). Det var dessverre ikke mange ulike honningsorter med i de inkluderte studiene og mange var ikke klassifiserte i det hele tatt, slik at det ikke er mulig å si mer om hvilke honningsorter som gir positiv helseeffekt. Det ville være spennende med forskning på norske monoflorale honninger her, som røsslyng eller bringebær.
Lite effekt når honningen er «prosessert»
Så til prosesseringsgrad, som er uvant for oss i Norge. Artikkelen sier ikke noe om hvordan «prosessert honning» er nøyaktig definert. «Rå» betyr generelt at honningen ikke har blitt mer enn silt for grove forurensinger, mens «prosessert» kan omfatte alt fra oppvarming til 40°C opp til 65°C for å redusere vanninnholdet og aktivitet av naturlig forekommende gjær. *) Mange av de fordelaktige effekter er fraværende når honningen er prosessert.
Det er også verdt å merke seg at selv om man finner statistisk signifikante forskjeller, er det ikke sagt at disse forskjellene egentlig betyr noe for helsen. Dette blir dessverre ikke diskutert i artikkelen. Men det overordnete bildet som danner seg er at det er sannsynligvis helsemessig klokt å bytte ut raffinert sukker med honning. Noe som vi birøktere visste fra før av, eller?
Les forskningsartikkelen, av Ahmed, Amna, Zujaja Tul-Noor, Danielle Lee, Shamaila Bajwah, Zara Ahmed, Shanza Zafar, Maliha Syeda, et al. 2023. “Effect of Honey on Cardiometabolic Risk Factors: A Systematic Review and Meta-Analysis.” Nutrition Reviews 81 (7): 758–74. https://doi.org/10.1093/nutrit/nuac086.
*) Kommentar: Birøkt er et håndverk, og norske birøktere behandler honningen skånsomt. Inne i bikuben er temperaturen naturlig rundt 35°C om sommeren, og honningen utsettes sjelden for temperaturer over det. Heller ikke hos store foredlere som Honningcentralen blir honning varmet opp til over 42°C, og blir aldri pasturisert, noe som gjøres i enkelte andre land.