Av Annette Bruun Jensen, Ass. Prof., Section for Organismal Biology, Københavns Univ, og Astrid Bjerke Lund, Norges Birøkterlag/ redaktør i tidsskriftet Birøkteren. Illustrasjon ved Linnea Myhre/Tidsskriftet Sykepleien.
Sår, og kroniske sår i særdeleshet, betyr mye vondt for pasientene, i tillegg til nedsatt mobilitet og for noen; isolasjon og psykisk uhelse. For samfunnet betyr det høye kostnader i form av behandling og langvarig rehabilitering. Problematikken rundt resistente bakterier skremmer oss, og alle forstår at vi må bruke mindre antibiotika. Honning er et reelt alternativ.
Sårbehandling
Det viser seg at honning har effekt i ulike faser i sårheling. Tenk deg et sår, enten etter et uhell eller en operasjon, det går gjennom hudlagene, blør og gjør skikkelig vondt.
Inflammasjonsfasen
Rett etter en skade eller et operativt inngrep vil blodplater strømme til for å stoppe blødningen, det koagolerer, og dette skjer raskt. I perioden etter, inflammasjonsfasen, er såret er rødt og hovent, og opprensking etter skaden starter. Dødt vev løses opp, bakterier skal under kontroll.
Hvilken effekt har honning her?
- Biene produserer ensymet glykoseoksidase og dette finnes i honning generelt. Glykoseoksidase reagerer med glykosen i honning når det kommer i kontakt med vann, f.eks væske fra såret. Da dannes hydrogenperoksid (H2O2) som hemmer bakterievekst. Ensymet virker over tid og det medfører en såkalt slow release, noe som er gunstig for å beskytte såret mot fremvekst av f.eks bakterier.
- Honningens høye sukkerinnhold er i seg selv hemmende for mikrober, de liker seg ikke i veldig søte substanser, på samme måte som de ikke trives i veldig salte substanser. Dette kjenner vi fra matlaging, mye sukker i syltetøyet gjør det mer motstandsdyktig mot muggsopp, og saltet i spekematen hindrer oppvekst av bakterier og muggsopp.
- Honningen inneholder sekundære plantestoffer fra nektaren, og disse stoffer kan ofte også hemme mikrobiell vekst.
- Honning bidrar ellers til at cytokin-nivået øker, til økt antioksidantaktivitet, mer næring til cellene, lavere PH-verdi og mindre mikrobiell aktivitet.
- Til sist gjør honningens bakteriedemping at såret blir mindre smertefullt.
Nydannelsesfasen
I denne fasen er skorpa på plass. Nye blodkar, kollagen og grunnsubstanser skal fylle sårhulen. Med honning reduseres rusk, dødt vev og væskeansamling (ødem), sårflaten styrkes og små blodårer og bindevev vokser raskere.
Modningsfasen
Her skal såret lukkes og det dannes arr. Hudvev har mye kollagen og bruker lang tid på å oppnå styrke. Honning i denne fasen bidrar til økt og raskere heling, reduserer uttørring, bidrar til mindre arrdannelse og forandringer i vev og bløtdeler.
Vanskelige sår og biofilm
Biofilm ser ut til å spille en sentral rolle hvis et sår ikke gror. En biofilm består av store mengder mikroorganismer tett samlet og omgitt av et slimlag. Bakteriene beskytter seg fra kroppens hvite blodlegemer og vanlig antibiotika kan ha vanskelig for å komme til. Dessuten kan det lett oppstå antibiotikaresistens da gener utveksles mellom bakteriene.
Manukahonning har vist seg effektivt mot biofilm forårsaket av to antibiotikaresistente bakterier.
Manukahonning til folk og dyr
Det finnes en rekke produkter på apoteket, kompresser, salver og gel med honning fås med og uten resept. Den benyttes i spesialisthelsetjenesten og av veterinærer. Det er Manukahonningen som er gullstandarden for medisinsk honning, den produseres i Australia og New Zealand av bier som besøker Leptospermum species-busken. Honningen har en sterk antibakteriell effekt, og vi kjenner ikke til at bakterier utvikler resistens mot honning. Flere produkter med manukahonning er godkjent som medisinsk utstyr, noen i EU og noen både i EU og USA. Det er altså godkjent til utvortes bruk. Å få noe godkjent som legemiddel, f.eks. hostemedisin, er en mye lengre prosess.
Metylglyoksal (MGO) er det viktigste som skiller manukahonning fra annen honning. MGO er et sekundært plantestoff som finnes i Leptospermum nektar og som hemmer bakterievekst. Andre blomster utskiller andre typer sekundære plantestoffer i nektaren, som alkaloider, flavonoider, terpenoider som ofte brukes til plantens forsvar mot sykdommer og angrep. Andre sortshonninger og deres plantestoffer har ikke vært gjenstand for så grundige undersøkelser som MGO i manukahonning. Manukahonning klassifiseres etter konsentrasjoner av MGO typisk mellom 100-1000 mg/kg, og jo høyere konsentrasjon jo bedre og dyrere.
Studier av nordisk honning, sammenlignet med manuka
Det er mengden metylglyoksal (MGO) som skiller manuka fra andre honninger. Men i studier har effekten av andre honninger, også nordiske honninger, vist seg effektive mot bakterier. En studie fra Danmark som ble publisert i 2018 viser at flere av de 11 danske honningene i studien utklasset både medisinsk honning og vanlig manukahonning (fra helsekostbutikk). Der var en del variasjon og flere av honningene hadde liten antimikrobielle effekt, mens de tre beste var honningene fra vassmynteblomst (Mentha aquatica), fra lind og en multifloral honning(økologisk). De danske honningene hadde lavt MGO-innhold, manukahonningene hadde høyt, og likevel gikk de danske best ut. Den antibakterielle effekten av de danske honningene tillegnes hovedsakelig dannelsen av hydrogenperoksyd. Se artikkelen her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6029468/
Etter oppvarming til 60 °C var det fortsatt noe antibakteriell effekt i 6 av de danske honningene. Da honningen ble varmet opp til 100° C i 30 minutter ble all antibakteriell effekt borte. Denne studien ble gjort i laboratorium og ikke på pasienter.
En lignende laboratoriestudie er gjort av Patricia Merckoll m.fl og publisert i 2009: Effekten av en medisinsk manukahonning (Medihoney) og norsk skogshonning ble testet på flere antibiotikaresistente bakteriearter, inkludert MRSA. Begge honningene drepte alle de undersøkte typer bakterier. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19308800/
Mitt husapotek
Veterinærer står i den samme resistensproblematikken som leger, og flere anbefaler honning på sår. Jeg som skriver dette har ikke ansvar for noen dyr, men om jeg hadde et kjæledyr med en rift, ville jeg lagt på egen honning og deretter bandasje. Dette er et kost/nyttespørsmål: etter å ha sett på forskningen tenker jeg at det sannsynligvis går bra. Både for pus, og på mine egne små brannsår som gror langsomt.
Når det er lav risiko og høy gevinst: Hesten til kollega Camilla hadde en rift som var betent i sommer, og benet var varmt og hovent. Camilla ville prøve selv før hun tilkalte veterinær, og la et lag av sin egen lynghonning under bandasjen. Noen dager senere var betennelsen gått ned, og såret grodde fint, og det var ikke nødvendig å tilkalle veterinær.
Nordisk honning på apoteket?
I 2020 omtalte Folkehelseinstituttet en Cochrane-oversikt, en oppsummering av mange studier på feltet. Konklusjonen er at behandling av kroniske sår med honning virker like bra som vanlig behandling, dvs. med saltvannskompresser, bandasjer og salver. Bakteriedrepende salve er en av produktene som inneholder antibiotika og bidrar til økt antibiotikaresistens. Betyr ikke det at honning er å foretrekke fremfor dagens behandlingsmetoder? Honning kan bli stadig viktigere om verden ikke får bukt med resistensproblematikken https://www.fhi.no/publ/2020/honning-som-behandling-for-kroniske-sar/
Vi har en unik nordisk natur, med store arealer er udyrket natur. Landbruket er lavintensivt og med lite bruk av kunstige stoffer, et godt utgangspunkt. Produksjon og salg av norsk medisinsk honning krever dog at det gjøres en jobb i forkant.Vi kan gjette på noen:
- Flere uavhengige studier som viser renhet i honningen
- Produktutvikling med tanke på effekt, stabilitet, trygg emballasje, holdbarhet osv.
- Kliniske studier, på dyr og etter hvert mennesker
Produksjon av medisinsk honning må nok foregå mer kontrollert enn vanlig birøkt, med hensyn til trekkplanter, forurensningskilder, utvinning, oppbevaring og annet. Og investeringer må på plass for å konkurrere med den veletablerte manukahonningen. Norden er et lite marked, så en investor vil nok gå internasjonalt for at produkter med nordisk medisinsk honning skal gi lønnsomhet.
Honningsentralen søkte i 2020 Forskningsrådet om et prosjekt for å undersøke den norske lynghonningen, med tanke på medisinske egenskaper, men dette nådde dessverre ikke opp i konkurransen med andre prosjekter. I Danmark har biavlsprogrammet støttet et prosjekt som skulle se på muligheten for å lage dansk medisinsk honning. Det er all grunn til å søke igjen, slik at birøktere kan utvide produktspekteret og inntektsmulighetene med ytterligere et produkt: nordisk medisinsk honning.
Gjennom 5000 år
Honningens medisinske egenskaper har vært kjent og mennesker har brukt de i årtusener. I det gamle Egypt, i antikkens Hellas og i Romerriket ble honning brukt mot ulike plager. Hippokrates, den greske filosofen som regnes som legekunstens far, skrev mye om honning og bruk i ulike blandinger for å kurere feber, betennelsestilstander og byller. Honning har blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin i 5000 år, og i tradisjonell indisk medisin, ayurveda, i mer enn 3000 år. Ayur på sanskrit betyr liv, og veda står for kunnskap: læren om livet. Honning har blitt benyttet mot:
- sår
- sår hals
- øyebetennelse
- diare
- eksem
- dårlig ånde
- hoste søvn
- depresjon
Oversikt over bakteriedrepende substanser i honning
Flavonoider – antioksydanter fra planten – herunder methylglycoxal (MGO) som manukahonning har store mengder av.
Sukker – som øker det osmotiske trykket.
Lav PH (surt miljø) og kalium.
I tillegg støtter honning helingsprosesser av sår ved å støtte vekst av nye hudceller og gi et fuktig sårmiljø.
Ikke bruk ubearbeidet honning
– Vi spiser ikke muggsopp når vi trenger penicillin, og vi skal ikke bruke ubearbeidet honning som sårsalve.
Honning som brukes i sårbehandling er ultrafiltrert og gamma-bestrålt, da honning solgt som mat kan inneholde sporer og ikke er tilstrekkelig sterilisert til å kunne brukes på sår. Som førsteamanuensis Anne Berit C. Samuelsen ved Farmasøytisk Institutt, UiO, sa om dette i forbindelse med et medieoppslag i 2020: – Vi spiser ikke muggsopp når vi trenger penicillin, og vi skal ikke bruke ubearbeidet honning som sårsalve.
Kilder og mer lesning:
Honningen hindrer bakterievekst, på grunn av hydrogenperoksid som virker sammen med andre bestanddeler i honningen: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3201021/
MGO kan gjøre MRSA-bakteriene mer følsomme overfor antibiotika, og på den måten reversere antibiotikaresistens. Jenkins RE, m.fl. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22382468
https://tidsskriftet.no/2009/05/medisinsk-nytt/honning-som-sarbehandling
https://sykepleien.no/forskning/2019/04/sarhelingsprosessen-enkelt-forklart