Emner på denne siden:
Du som birøkter er ansvarlig for å holde deg oppdatert på gjeldende lover og forskrifter. I april 2022 ble det gjort store endringer i regelverket som omhandler bier og birøkt. På Mattilsynets sider finner du til enhver tid oppdatert informasjon https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/bier
Norges Birøkterlag er høringsinstans og vi har levert våre standpunkt i denne og flere andre saker. Her finner du våre standpunkt og høringssvar.
Bier
Hvor kan du ha bier?
Bier er et husdyr som faller inn under lovverk som omhandler husdyr og matproduksjon, men i motsetning til andre husdyr finnes ikke faste arealkrav. Som birøkter må du sette deg inn i lovverket, og den rådende praksisen blant etablerte birøktere i ditt område. Ingen, verken røkter eller bier, er tjent med å opprette ny bigårdsplass i et område med dårlig nektartilgang eller stor kubetetthet. Noen steder i landet er det kun lov å holde bier av en definert underart. Dette for å sikre mulighet til å opprettholde rene underarter av både Krainer og Brune bier. Du finner oversikt over Reinavlsområdene og lovfestede parestasjoner her: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-06-29-1509
I tettbygde strøk må en ta hensyn til naboer og ferdsel på veg, men med snille bier går det bra i villahager.
Registrering av bigårdsplasser
Registrering av bigårdsplasser. Som birøkter plikter du å registrere bigårdsplassene hos Mattilsynet. Les mer her https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/bier
Merking av bigård
Alle bigårdsplasser skal merkes med birøkterens navn, adresse og telefonnummer. I tillegg skal hver enkelt bikube ha et unikt nummer som identitetsmerke. Nedenfor finner du et eksempel på merkeskilt som kan brukes på en bigårdsplass. Skjemaet kan du laste ned slik at du kan fylle inn ditt eget navn, adresse og telefonnummer, skrive ut skiltet og henge opp i bigården.
Bigård som ikke er registrert
Dersom du oppdager bigårdsplass som ikke er registrert, bør du melde fra til Mattilsynet. For birøktere er det viktig at bigårdskartet er så oppdatert som mulig. Dette både når man skal etablere ny bigård (tetthet) og i tilfelle utbrudd av smittsomme sykdommer.
Sertifisering av bigård
Bier og utbygde vokstavler som skal omsettes eller flyttes internt i Norge skal komme fra en sertifisert bigård. Dette for å forebygge bisykdommer. Les mer om hvordan du får sertifisert din bigård her: https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/bier
Forflytning av bier
Det er egne regler som gjelder for forflytning av honningbier i Norge. For å flytte bier må du være sertifisert birøkter. Sertifiserte birøktere kan flytte biene etter trekkgrunnlag, for eksempel til en gårdbruker/fruktdyrker som er interessert i bier for pollinering, eller til andre trekkplanter. I Norge er det spesielt vanlig å flytte bier til lyngtrekk fra midten av juli. Husk grunneiers tillatelse og følg reglene som nevnt nedenfor:
Det er flytterestriksjoner for å begrense spredning av de uønskede skadegjørerne trakémidd og varroa (se soneinndeling i vedlegg II i landdyrsporbarhetsforskriften. Kravene til slik flytting finnes i samme forskrift i § 13.
Bier kan spre plantesykdommen pærebrann (Erwinia amylovora), og det er kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen. Finn områdene her: Flytteforbud for bier i mellom enkelte områder og Områder i Norge som er fri for pærebrann
Som for reglene forøvrig følg med på Mattilsynets sider.
Honning
Nedenfor finner du en del informasjon om de krav og regler som gjelder når du slynger, pakker og selger honning til sluttforbruker.
https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/Lokalmat/lokalmat__egg_og_honning.13013
For å kunne kalle et produkt honning er det strenge kvalitetskrav, se forskrift om honning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-07-08-931
Andre merkekrav:
Holdbarhetsdato skal alltid påføres. På honning kan man bruke «Best før, god etter…», «Best før…» eller «Best før utgangen av…»-merking, og det er opp til birøkteren selv hvor lenge han eller hun kan garantere for honningens kvalitet. Honning er holdbar lenge, og for mange er det praksis å sette to år fra tappetidspunkt.
Ifølge matinformasjonsforskriften skal dato angis med dag, måned og år i denne rekkefølgen. For næringsmidler med holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år. For næringsmidler med holdbarhet over 18 måneder er det tilstrekkelig å angi år. Det kan likevel være hensiktsmessig for deg som birøkter å angi, dag, måned og år for å tilfredsstille kravet om lotmerking (identifikasjonsmerking).
Hvis holdbarheten er avhengig av oppbevaringsforhold, skal dette komme fram på etiketten.
Nettoinnhold skal føres på slik at kunden vet hva hun betaler for.
Merkingen skal være leselig, med et minstekrav om skriftstørrelse på 1,2 mm (x-høyde) på obligatoriske opplysninger.
Husk også å merke med navn, adresse og eventuell annen kontaktinformasjon.
Bivoks
Fra forskrift om dyrehelse (fra 28. april 2022) § 33. Varmebehandling av bivoks:
Den driftsansvarlige skal sikre at bivoks som utvinnes fra utbygde vokstavler for ny bruk i birøkt, blir varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter.
I den nye forskriften er kravet at all voks som utvinnes og brukes på ny, skal varmebehandles som nevnt i §33. Utbygde tavler kan brukes om igjen i egen bigård, men all voks som smeltes om og går inn i drifta igjen i form av nystøpte tavler faller inn under denne paragrafen.
Mange spør om det er et krav at voksen autoklaveres. Det er det ikke. Grunnen til at ordet autoklavering (ofte) brukes i denne sammenhengen er at det er den mest effektive måten å sørge for at voksen oppnår 120 grader – ved autoklavering varmes det opp under trykk, og man oppnår høyere temperatur raskere.
Voks kan varmes på kokeplata, men det anbefales ikke, det er rett og slett farlig! Voks koker ikke, men blir varmere og varmere til den «eksploderer» og tar fyr ved 204 grader! Man er altså avhengig av et termometer når voks varmes, og en vokstank til dette formålet anbefales. Men altså; så lenge man oppnår 120 grader i 30 minutter er effekten uavhengig av metode.
Om du ønsker utstyr til å varme opp voks til den forskrevne temperaturen må du selv kontakte en leverandør av birøktutstyr.
Mattilsynet begrunner innstrammingen med at man ved 120 grader dreper også sporedannende organismer, som for eksempel lukket yngelråte og nosema.
Import
Les mer om hvilke regler som gjelder ved import av bier her: https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/bier/import
I tillegg må du registrere deg som importør, les mer her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/importavproduksjonsdyr/
Det er forbud mot å innføre brukt birøkterutstyr fra utlandet. Unntak for honningbehandlingsutstyr som er rengjort og desinfisert. Her er lovhjemmel: https://lovdata.no/forskrift/1991-07-02-507
Norges Birøkterlags tilleggskrav ved import
Norges Birøkterlag har i flere år hatt tilleggskrav vi ber medIemmene stille ved import av egg, embryoer og levende bier.
Norges Birøkterlag oppfordrer medlemmene om bare å foreta import dersom dette er nødvendig i forbindelse med pågående avlsarbeid. Dersom det er behov for å importere, ber Norges Birøkterlag om at følgende tilleggskrav oppfylles utover å følge gjeldende lovverk: Informere Norges Birøkterlag om importen med kopi av alle papirer som utstedes både av de som kreves fra det offentlige, men også resultater av de ekstra analysene som anbefales. Det foretas PCR-prøve av bigårdene/det importerte materialet for å hindre innslep av bisykdommer. Det undersøkes for virus som ikke er påvist i Norge, åpen yngelråte og steinyngel. I tillegg undersøkes det for varroa der import til varroafritt område er aktuelt og trakémidd til område der trakémidd ikke er påvist.
Eksport
Les mer om hvilke regler som gjelder ved eksport av bier og humler her. https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/bier/eksport
Erstatning
Birøktere med svikt i honningproduksjonen kan få økonomisk støtte gjennom katastrofeordningen i planteproduksjon der årsaken til svikten er klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. Les mer om erstatning ved svikt i honningproduksjon her. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/tilskudd-ved-svikt-i-honningproduksjon
Økologisk
For å kunne selge honning merket som økologisk må birøkteren oppfylle en del krav i driften sin og være med i Debio sin kontrollordning. Økologiregelverket er basert på en EU-forordning og er utarbeidet av Mattilsynet, les mer her:
Annet aktuelt regelverk
Lover
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)
Forskrifter
Forskrift om avslfremmende tiltak på bier
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)