Av Ragna Ribe Jørgensen, ByBi faglig rådgiver, honningsensoriker
Vi leser i sosiale medier om global honey collaps, end of professional beekeeping, dramatic loss of food security – alt grunnet en enorm mengde billig forfalsket «honning» på verdensmarkedet.
Honningforfalskning har vi hørt om lenge. Tiltak gjøres, men det monner ikke. Nytt er at denne alvorlige situasjonen setter fart på myndighetene. EU-kommisjonen vedtok i 2023 å etablere en honningplattform. Dette forteller Ole Kilpinen og Rune Havgaard Sørensen i danske Biavlerforeningen i et webinar nylig (alle lenker er samlet i en digital utgave av artikkelen, norbi. Kilpinen er en av 39 eksperter fra 16 ulike EU-land som deltar i plattformen. Ekspertene skal utarbeide anbefalinger rundt en overordnet felles strategi mot honningforfalskning. Norge er inkludert i denne prosessen.
Dette EU-programmet er konsekvensen av en studie fra 2021/22 igangsatt av EU-kommisjonen, From the Hive, hvor importhonninger til EU fra 20 ulike land ble sjekket for sukkerforfalskning. Hele 46% var ikke i overensstemmelse med honningstandarden. Kina er største eksportør til EU. 66 av 89 honninger fra Kina var suspekte.
Juks med honning er så lukrativt at honning er av de mest forfalskede matvarer i verden, sammen med alkohol, fisk og melkeprodukter.
NÆRINGSRØKTERENS ØKONOMI ØDELEGGES
EU er den nest største honningimportør i verden, noe som gjør EU svært interessant for svindlerne. Dette bekymrer Bernhard Heuvel, presidenten i European Professional Beekeepers Association. I et webinar fra september 2024 forteller han at han tidlig i 2024 tok reisebaggen fatt og besøkte mange EU-land for å selv finne ut av alvoret i situasjonen. Overalt fant han butikker fulle av billig honning. The honeymarked had broken down, forteller han. Og slik hadde det vært siden 2021 da USA, verdens største honningimportør, innførte en antidumpingavgift som tredoblet prisen på honning fra Kina. Svindlerne snudde seg mot EU, konsekvens ble store mengder av billig juksehonning som flommet inn over EU-markedet.
EUs næringsrøktere må konkurrere mot dette billige importerte sukkerprodukt, Havgaard Sørensen viser til honning fra Kina med en snittpris inn til EU på 1.39 euro/kg. Og Heuvel forteller om priser i butikk helt ned mot 4 euro/kg. Røkteren får bare smuler, summer det er umulig å produsere honning for. Heuvel møtte mange næringsrøktere på sin vei som fortalte at de ikke fikk levert honningen sin. Flere hadde lagt ned virksomheten, i enkelte land hadde hele 75% av dem forsvunnet. Copa cogeca, EUs ledende landbruksorganisasjon, anslår et tap på 5 millioner kuber om prisfallet fortsetter. Dette er 25% av totalen (2023).
Vi er svært heldige her i Norge. Priser i butikkhyllene for utenlandsk honning er rundt 200 kr/kg, og for norsk rundt 250 Kr/kg, altså skyhøye i forhold til EU-tallene. Norge er imidlertid del av EUs marked og vår politikk rundt bier og honning følger til stor del EUs. Det finnes de som tror vi lever i en boble som kan sprekke.
Honning fikk en global beskyttelse i 1981 med inkludering i Codex alimenarius. Her står det at honning skapes mellom plante (nektar og honningdugg) og bie, ingen stoffer skal fjernes, ingen skal tilsettes. Honning består fra naturens side av sukkerstoffer, pollen, organiske syrer, mineraler, vitaminer, sopp og gjær, samt aktive bakterier og enzymer mm. Både produksjonsprosessen og sammensetningen er særegen og unik – og beskyttet.
JUKS I ALLE LEDD
Å beskrive sitasjonen rundt honningforfalskning og avsløringsprosess er ikke lett, jeg gir likevel et kjapt overblikk for å gi et inntrykk av kompleksiteten. Forfalskning betyr en intensjonell handling som kan skje i alle ledd av prosessen fra kube til glass: høste uferdig honning (ikke forseglet og meget fuktig, tidlig i bienes prosess) og ettertørke, sukkerfôring i sommersesong, rester fra medisinering av biene eller fra pesticider og antibiotika, tilføring av sukkerlake og fargestoffer, oppvarming og filtrering i Etterbehandling, botanisk og geografisk feilmerking, dokumentforfalskning etc.
ANALYSER OG DATABASER
En velkjent juksemetode er å tilføre honningen sukkerlake fra ulike kilder som rørsukker, mais, sukkerroer, korn eller ris. Denne sukkersirupen har lite til felles med honning, noe juksemakerne søker å skjule ved å tilføre stoffer som naturlig finnes i honning, som pollen, fargestoffer og proteiner.
Analysemetoden EA-IRMS detekterer fremmede sukkerstoffer i honning. Man skulle tro at dette løste problemet. Men absolutt ikke. Gevinst-sultne svindlere holder seg oppdatert på avsløringsmetoder og søker stadig nye – dette er et kappløp hvor juksemakerne ligger foran til enhver tid. Det dukket etter hvert opp sukkerjuks som ikke ble oppdaget gjennom EA-IRMS. Heuvel viser til at “ . . . bacteria can be genetically programmed to make any sugar profile you want“. Dermed slipper mye sukkerjuks gjennom. For rundt 10 år siden, forteller Kilpinen, begynte laboratorier å anvende NMR på honning, en velkjent screeningmetode som viser honningens totale molekylære sammensetning.
NMR sier mye om honning, men er mindre følsom for forfalskning. En annen screeningmetode adresserte problemet, LC-HRMS. Men denne er mulig for følsom. Denne detekterer svært små mengder av fremmedstoffer, og kan dermed gi resultater som benevnes false-positiv, dvs indikering av juks selv om det ikke forekommer. Særlig for oss nordlige land hvor nødfôring trengs, kan dette være et problem. Tross strenge prosedyrer og gode intensjoner, sier Kilpinen, er det å forvente at noe sukkerfôrrester alltid vil finnes i vår honning. Oppkjøpere vil da velge andre leverandører.
Kvalitetssjef i Honningcentralen, Oksana Bekkevold, forteller at de sender honning, både norsk og importert, til QSI i Bremen, det ledende analyselaboratoriet i Europa på honning. Ved funn bruker de Eurofins eller Intertek for verifisering av resultater.
DNA-barcoding er også en del av de analysene som utføres. I et halvårs tid har det vært mye snakk metabarcoding via det estiske laboratoriet Celvia (Mda-test.com). Gjennom metabarcoding blir all DNA i en honningprøve avlest mot en enorm database. Honning inneholder en mengde DNA fra mange forskjellige arter: fra planter selvfølgelig, fra bakterier, sopp og gjær, fra bierelaterte virus og patogener, fra biene selv, og faktisk også fra birøkteren – DNA smitter lett. Komposisjon av DNA i en honninganalyse er dermed sterk indikator på om testen kommer fra honning eller ei.
Dette omtales av både Heuvel og Kilpinen som interessant, dataene gir nyttig informasjon i en referansedatabase. Heuvel dro innom Estland på sin rundtur. Han hadde med 30 EU-honninger som ble analysert av Celvia. Resultatet var at 80% sannsynligvis forfalsket. Dette er kriminalitet, understreker Heuvel, og vil sende resultatene til Europol og Interpol.
TROPPENE SAMLES
Laboratoriene og analysemetodene er altså mange, noen detekterer noe og andre annet. Laboratoriene er private aktører, med hver sine metoder og prosedyrer som stemmer med deres forretningsstrategi. De bygger opp egne databaser med analyseresultater fra både autentiske honninger så vel som fra forfalskede og antatt forfalskede. Situasjonen er som vi forstår uoversiktlig og lite rasjonell og funksjonell. Gjennom EUs honningplattform vil dette bli adressert og det vil komme anbefalinger for en strategi rundt prosedyrer og metoder, rundt honningdirektivet inkl. sporbarhet og kvalitetsparametere, samt rundt etablering av et felles referanselaboratorium for EU.
I det danske webinaret oppsummeres elementene i den nye samlede strategien i et diagram. Honningplattformen søker å etablere et finmasket nett som forfalsket honning ikke slipper gjennom.
• Ekspertvurderinger vil det være behov for, pga kompleksitet og informasjonsmengde.
• Havgaard Sørensen forteller at i november 2024 ble nye regler etablert som setter krav til at land som eksporterer til EU må få godkjenning, og virksomheter som søker å selge til EU må være registrert.
• Sporbarhet – nye merkeregler er allerede vedtatt, der luftige beskrivelser som «. . . fra land i og utenfor EU» etc blir mer presise, med merking av opprinnelsesland. Dette implementeres innen juni 2026. Ønsket er at sporbarheten ikke stopper her, den må føres hele veien til birøkteren; “fra biavler til hylde“.
«honey should be able to be traced back to the beekeeper, to the botanical floral source from which the bees gathered the nectar, and to the geographic location of the apiary.” Apimondia statement on fraud, s. 13.
HVA KAN VI GJØRE?
Situasjonen er altså svært dramatisk og må endres for å trygge røkternæringen. Men vi forstår at nå samles fokus, krefter og ressurser. “We can do it“, oppfordrer Heuvel, “don`t give up“. Copa Cogecas målanbefaling er motiverende: “0% adulterated honey on the EU marked by 2030”. Er dette mulig? Vel, om vi alle bretter opp ermene og gjør det vi kan – så kanskje.
I Norge er det ikke mye forfalsket honning i omløp, og med de nye merkereglene lukes vel enda litt ut. Likevel, vi er integrert del av EUs marked og må vi være føre-var. Dessuten er tiden overmoden til å hjelpe nordmenn til å finne frem til den norske honningen. Mer enn halvparten av nordmenn velger utenlandsk honning i butikkene selv om de ønsker å kjøpe norsk – trist! Folkeopplysning og forbrukermakt er vesentlig, og her trengs vi røktere. Vi må holde oss oppdaterte og bruke hver anledning til å spre informasjon.
Butikkene, store som små, er viktige: de fleste kan svært lite om honning. De har stor påvirkningskraft, men trenger informasjon. Vi leser ofte på honningetiketter slikt som “ekte” og “rå“, “naturlig“ og “organisk“. Forhandleren vinner kanskje på kort sikt, men slike ord gir inntrykk av at annen honning er uekte og behandlet, unaturlig og uorganisk, noe som skader folks tillit til honning generelt. Likeså med feil botanisk opprinnelse, noe som også er beskrevet som forfalskning. Er du ikke helt sikker på at det er for eksempel lindehonning du har, så skriv heller Honning med innslag av lind.
Ikke konkurrer på pris! Ta godt betalt for honningen din. Dette gjelder især oss hobbyrøktere. Pris er ofte ikke så viktig for oss, men presses prisen ned så vil våre viktige næringsrøktere lide.
Og sommerfôring NB! Bekkevold forteller at deres kontrollrutiner gjør dem trygge på at HCs importerte honning er uforfalsket. Hun sier det forekommer funn av bifôr i norsk honning og sannsynligheten er høy for at årsaken er fôringsbehov mellom trekk. Bruk honning til nødfôr i sommersesongen, anbefaler Bekkevold. Det er også viktig å fjerne vinterfôr-tavler på våren før første skattekasse settes på.
Birøktere og honningentusiaster over hele verden står nå sammen om å bekjempe svindlere som jukser med vårt fabelaktige produkt – til støtte for bier og birøktere, for matsikkerhet og folkehelse, for pollinering, biomangfold og planetens stabilitet.
Lenker:
15.1.2025 Webinar fra Danmarks Biavlerforening v/Ole Kilpinen og Rune Havgaard Sørensen: https://www.youtube.com/watch?v=pHuL6oOldXw
September 2024, Bernhard Heuvel webinar: https://www.youtube.com/watch?v=GMNSzISHDNA&t=44s
2023, Copa cogecas kampanje mot honningforfalskning https://www.youtube.com/watch?v=Vkic6_Ivr_E
Kilder:
https://foodsafetytech.com/column/why-is-honey-fraud-such-a-problem/ Source: Decernis Food Fraud Database
08.10.2024: EU-kommisjonen. Honey Market Presentation https://agriculture.ec.europa.eu/document/download/c04a9774-5ba3-41f5-b256-08396b2888ec_en?filename=market-presentation-honey_autumn2024_en.pdf
Mars 2023. Om From the hive: https://joint-research-centre.ec.europa.eu/jrc-news-and-updates/food-fraud-how-genuine-your-honey-2023-03-23_en
https://cleanupthehoneymarket.com