Bilus

Bilus (Braula coeca) er en av de mindre farlige parasittene en kan finne hos honningbier. Navnet på parasitten er misvisende i og med at det ikke dreier seg om en ekte lus, men en vingeløs flue. Bilus utgjør ikke noe stort problem for norsk birøkt. Særskilt bekjempelse synes unødvendig.

Voksne bilus er om lag 1,5 mm lange og 1 mm brede. Kroppen er dekket av stive hår. Hodet og brystet har en sammenklemt fasong. På hodet har de små rudimentære øyne. Den runde bakkroppen består av fem segmenter og utgjør 60% av den totale kroppslengden. Fargen er rødbrun. Ved første øyekast kan de forveksles med varroamidd. Bilus er imidlertid lengre enn varroamidd og har seks ben. Bena har ens lengde og er lange i forhold til kroppen. Ytterst på bena har de spesielt utviklede klør som av utseende minner om kammer med små fine tenner. Ved hjelp av disse klørne sitter bilusene godt fast på biene.

Bilus forekommer over hele verden. Forekomsten er rikeligst i områder med mildt middelhavsklima. I områder med kaldt klima dør bilusene i løpet av vinteren eller overvintrer som egg eller pupper.

Skadevirkninger

Bilus er mer irriterende enn skadelig for biene. Hardt angrepne dronninger kan bli forstyrret i eggleggingen. Tavlehonning vil kunne bli usalgbar fordi larvene gnager ganger i celleforseglingene.

Biologi

Hunnen legger vanligvis eggene sine på innsiden av cellelokkene over honningceller. Eggene er hvite og ca. 0,8 mm lange. Larvene er 1- 2 mm lange, hvite og gjennomsiktige. Larvene gnager ganger i cellelokkene og spiser honning, pollen og bivoks. Gangene, som kan bli flere centimeter lange, kan sees som tynne hvite linjer i celleforseglingene. Larvene forpupper seg i gangene. Hele utviklingsprosessen fra egg til voksent individ tar 21 dager. Nykrøpne bilus er først hvite og får senere den rødbrune fargen. Hvis de ikke greier å feste seg til bier, vil bilusene dø i løpet av noen få timer etter at de er ferdig utviklet.

De voksne bilusene fester seg til biene og livnærer seg på nektar og pollen som de stjeler fra bienes munn. De foretrekker dronninger fordi disse fôres oftere og har lengre levetid. Fra utlandet er det rapportert om dronninger som har hatt formidable antall bilus på seg. Bilus kan også finnes på arbeidsbier, men bare unntaksvis på droner. Normalt vil populasjonen av bilus være størst om høsten og minst om våren.

Behandling

Bilus utgjør ikke noe problem for norsk birøkt. Som regel er det ikke nødvendig å iverksette særskilte bekjempelsestiltak. Det kalde klimaet, samt at forseglingen over cellene skrelles bort før honningen slynges, bidrar til at bilusangrep normalt holdes under kontroll. Tavlehonning kan beskyttes ved frysing etter at den er høstet.