Pollenmidd

"Pollenmidd" brukes i birøktersammenheng som en samlebetegnelse på flere ulike arter av midd som kan finnes i bikuber, spesielt på bunnbrettet hvor de livnærer seg på avfall i form av smuler fra voksverk, døde bier, sopp og andre mikrober. Middene kan også invadere lagret honning og pollen.

Lager av pollen i tavler som oppbevares ved dårlig lufttilgang og relativt høy temperatur, særlig tavler som er pakket tett sammen i kassene på et tavlelager, kan bli helt ødelagt av midd. Pollenet omdannes til et fint pulver med stram lukt. Pulveret består av levende og døde midd og deres ekskrementer. Middene er for øvrig vanlig forekommende andre steder, spesielt i matvarelagre hvor de kan gjøre stor skade. Middene er potensielle allergener for mennesker. Personer som gjentatte ganger utsettes for dem kan få allergiske reaksjoner.

De fleste av disse saprofyttiske middene tilhører en underorden av midd kalt Astigmata. Underordenen er delt inn i flere familier. Arter i familiene Glycyphagidae og Acaridae forekommer hyppigst. Tre av de vanligste artene omtales nærmere under.

Middenes livssyklus består av egg – larve – nymfestadier – voksne midd. Middene beveger seg som regel sakte og har gjennomsiktige ovale kropper. De kan ha mørkere pigmenterte bein. På kroppen kan de ha lange hår. Munndelene er formet som klosakser og i motsetning til andre midd som kan forekomme i bikuber, kan pollenmiddene fordøye fast føde.

Forebygging

For å unngå at middene ødelegger fôrtavler, bør tavlene oppbevares på et tørt sted med god ventilasjon.

Behandling

Selv om de kan forekomme i stort antall, gjør pollenmiddene liten eller ingen skade i friske bisamfunn. Det er ikke nødvendig å sette i verk annen bekjempelse enn å fjerne nedfallet som samler seg opp på bunnbrettet i kubene, spesielt etter vinteren.

Husmidden

Husmidden, Glycyphagus domesticus (familie Glycyphagidae), er den vanligste i bikuber. Husmidden er hvit. Hannen er 0,3-0,4 mm lang, og hunnen noe større, opp til 0,75 mm. Det ytterste leddet på beina er langt og tynt. Hårene på kroppen er lange og fjærformede. Husmidden beveger seg relativt raskt.

Husmiddens livssyklus består av egg – larve – to nymfestadier – voksen midd. Hele livssyklusen tar ca. 22 døgn. Andre nymfestadium kan opptre som en lemmeløs, cystelignende hvilenymfe, en hypopus, som blir liggende inne i første nymfes hud. Hypopiene dannes under dårlige miljø- og ernæringsforhold og er i stand til å overleve ugunstige forhold. Stadiet kan vare i 6 måneder.

Husmidden er også vanlig forekommende andre steder enn i bikuber og opptrer i en rekke matvarer. Vanligst er den å finne i fuktig høy og i møbelstopp av plantemateriale i fuktige rom, hvor den kan finnes i kolossale mengder. Husmidden lever av muggsopper som vokser på plantefibrene. Husmidden kan også forekomme i soverom hvor den blant annet lever av hudflak i sengetøyet. Enkelte personer kan være allergiske mot middens avføring, og reagere sterkt når det blir mange av dem.

Tørrfruktmidden

Tørrfruktmidden, Carpoglyphus lactis (familie Carpoglyphidae), kan også forekomme i bikuber. Tørrfruktmidden er gulhvit med gjennomsiktig hud som gjør at mageinnholdet skinner igjennom og gir den farge fra maten den har spist. Den ovale kroppen er 0,25-0,45 mm lang. Beina er nokså tynne og svakt rødlige. Ryggsiden har ganske korte, glatte hår, mens de bakerste hårene er lange. Forholdsvis lite er kjent om tørrfruktmiddens livssyklus.

Tørrfruktmidden er funnet i mange slags produkter som nøtter og kornvarer, men er mest kjent som et viktig skadedyr på tørket frukt, syltetøy og gjærende stoffer med høyt sukkerinnhold. Under ugunstige lagringsforhold kan tørrfruktmidden formere seg hurtig og forekomme i enorme mengder som et levende belegg på varene. Den gjør hovedsakelig skade ved å forurense varene. Personer som har spist tørrfruktmiddbefengte varer kan få fordøyelses-forstyrrelser. Personer som arbeider i lager og lignende med middinfiserte varer kan få eksem med kløe, spesielt på armene.

Melmidden

Melmidden, Acarus siro (familie Acaridae), er en annen art som er vanlig forekommende i bikuber. Melmidden er hvit med rosa eller brunlige bein. Hannen er 0,3-0,4 mm lang, hunnen er opptil 0,65 mm. Hårene på melmidden er mye kortere enn hårene på husmidden.

Melmiddens livssyklus består av egg – larve – to nymfestadier – voksen midd. Hele livssyklusen tar 17 – 28 døgn. Det andre nymfestadiet kan opptre som en hvile og spredningsnymfe, en hypopus, som ikke tar til seg næring. Den har en plate med sugeskåler som kan feste den til insekter som kan fly og spre midden langt av sted. Hypopiene er mer motstandsdyktige, eksempelvis mot tørke, enn de andre stadiene og kan overleve ugunstige forhold i lang tid.

Melmidden betraktes som et av de alvorligste skadedyr på matvarer. Under ugunstige lagringsforhold (høy luftfuktighet) kan en finne kolossale mengder av den i mel, korn og kraftfôr. Midden kan også forekomme i andre matvarer som tørre brødvarer, ost og tørket frukt. Rundt middbefengte varer legger det seg ofte et støvlag av døde middrester. Melmidden setter en karakteristisk lukt på matvarene som er angrepet. I tillegg til at varene blir forurenset med ekskrementer og tomme middhuder, er dette årsaken til at sterkt angrepet mel og korn ikke kan brukes til mat. Det har forekommet fordøyelsesforstyrrelser hos mennesker og husdyr som har spist sterkt middbefengt mat. Hos personer som arbeider med infesterte matvarer, kan det forekomme hudreaksjoner med utslett og kløe, særlig på armene.

I naturen forekommer melmidden i fuglereder i hule trær, fuglekasser, under takstein og på lignende steder. Den skal også kunne finnes i det øverste sjiktet av jordbunnen.