Vask og hygiene

Det er viktig å ha god hygiene i birøkten for å forebygge sykdommer hos biene, og for å produsere produkter av ren og god kvalitet. God hygiene er helt avgjørende for å hindre eller minske risikoen for å få syke bifolk eller fremmedstoffer i produktene biene produserer.

Vi må under hele vårt driftsopplegg og i det daglige ha i bakhodet at hygienen i hele birøkten skal være god, for at biene skal opprettholde en god helse. Det er også viktig å fokusere på at det er mat som produseres.

Urenheter og smitte overføres med biene selv, med skadedyr som kommer inn i bifolket eller med det utstyr og redskap vi bruker.

Rengjøring av honningbehandlingsutstyr

Det er liten sjanse for at bisykdommer spres via honningbehandlingsutstyret, men dersom det brukes av flere birøktere bør det rengjøres mellom hver bruker.

Slynger

Ta alltid ut strømkabelen før vask.

Slynger vaskes for hånd med lunkent vann, ca 15 – 20 °C. Spyling med hageslange eller høytrykksspyler bør ikke forekomme! Husk at her er det elektriske brytere/motorer som kan ta skade! Har man en stor beholder kan kurven i slyngen tas ut og settes i bløt til honningen er oppløst. Bruk gjerne litt sitronsyre i vannet til slutt.

Selve beholderen vaskes for hånd, bruk en myk klut eller svamp. Zalo er fint, men annen såpe kan også brukes. Bruk vanntemperatur 15 – 20 °C og gjerne litt sitronsyre i vannet til slutt. da vil det tynne vokssjiktet forsvinne, og stålglansen kommer fram.

Siler og silsystem

Siler og silsystem settes i vann eller gjennomspyles med lunkent vann til alt av voks og propolis er oppløst og fjernet. Skyll så og sett det til tørk før det settes bort for vinteren. Brukes det varmt vann vil voks og propolis smelte og kline/polere seg utover. Ligger vannet derimot på 15 – 20 °C vil honningen smelte lett, og voks og propolis følger med i klumper uten å kline seg utover. I slynger og beholdere vil ofte en tynn voksfilm bli liggende igjen uansett. Denne fjernes lett ved å tørke over med en mild løsning av sitronsyre. Dette kjøpes på apoteket eller i dagligvarebutikken.

Honningcentralen selger også næringsmiddelgodkjent smørefett som kan brukes for eksempel til smørepunktene på slynger og honningløsnere. Pass på at fettet ikke kommer i honningen, og derfor bør det ikke brukes i større mengder enn nødvendig.

Tiltak i bigården

Plass til tavler

Under stell av en bikube er det viktig at vi ikke setter rammene vi tar ut rett på bakken. Hovedårsaken til at vi skal unngå det, er at vi skal holde rammene og derved honningen unna jordbakterier. Rammer på bakken kan også føre til smitte av bisykdommer dersom disse settes der det er renset ut døde bier og/eller larver.

Vårrengjøring

Mange bier i et bifolk dør i løpet av vinteren. Derfor vil det ofte ligge mange døde bier på bunnbrettet sammen med voksrester og annet avfall. Dette kan blokkere for lufttilførselen, men ikke minst kan det være en smittekilde. Hvis det er fuktig, vil det råtne og bli til en stinkende masse som er vanskelig for biene å fjerne.

For å hindre smittespredning når biene skal fjerne avfallet av døde bier på våren, skal vi foreta denne rengjøringen for dem.

Det gamle bunnbrettet skrapes rent. Dersom bunnbrettet blir rent av denne mekaniske rengjøringen, kan det brukes igjen, men hvis ikke må det vaskes og tørkes. Se nærmere informasjon om vaskemetoder her. Det finnes bunnbrett hvor man kan trekke ut og rengjøre nettingbunnen. Man slipper da å løfte av yngelrommet for rengjøring.

Avfallet fra bunnbrettet samles i en pappeske eller lignende og brennes eller kastes.

Bukløp

Bifolk kan ha fått bukløp i løpet av vinteren, men bukløp kan også forekomme til andre tider av året. Bukløp kan skyldes at biene har spist mye ufordøyelig fôr og at de ikke har fått kommet ut og tømt seg, eller det kan være pga. av en sterk nosemainfeksjon.

Uansett årsak til bukløp må biene få rent materiell og evt. nye rammer. Rengjør materiellet som beskrevet under rengjøring.

Døde bifolk

Så snart man oppdager en bikube med et dødt bifolk i, lukker man flyhullsåpningen.

Man bør prøve å analysere årsaken til at et bifolk døde, om det var sult, en bisykdom, dårlig kondisjon på vinterbiene eller et skadedyr som mus, spissmus eller kjøttmeis. Har man mistanke om at bifolket har dødd av en av de sykdommene som Mattilsynet har ansvaret for, skal man kontakte dem. Prøver av evt. døde bier og/eller død yngel kan sendes til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Slike prøver koster noen kroner dersom de sendes inn av en privatperson og ikke er rekvirert av Mattilynet.

Bifolk kan også dø av sult. Om vinteren kan de dø av sult selv om det er mat i kuben. Er det svært kaldt, kan det nemlig hende at biene sitter slik til at de ikke klarer å forsere tavlene for å få tak i maten. Sjekk evt. også om fôret eller honningen i tavlene har krystallisert. Dersom det har det, kan ikke biene nyttiggjøre seg dette. Årsaken til at fôret krystalliserer i tavlene er at det er et høyt innhold av druesukker i fôret eller honningen og/eller at det om høsten ble gitt i for sterk konsentrasjon (for lite vann i sukkerblandingen).

Et bifolk kan dø ut eller svekkes sterkt av andre årsaker. Det kan være grener som slår mot kuben hele vinteren og forstyrrer den, eller det kan være fuktighet eller dårlig ventilasjon slik at bifolket kveles. Dersom biene som innvintres er for gamle eller har for dårlig proteinreserve, vil det også kunne svekkes sterkt eller dø. Dette skjer når vinterbiene har hatt dårlig næringstilgang om høsten eller at de er produsert med for mange varroamidd i bifolket. For god overvintring er det helt nødvendig at vinterbiene har god proteinbalanse ved innvintring og at de ikke er sterkt påvirket av varroamidd og medfølgende virusinfeksjoner.

Forening av bifolk

Det er vanlig å forene svake bifolk for å få sterke bifolk til trekket. Vær imidlertid opptatt av å ikke forene svake bifolk for enhver pris. Dersom bifolket er svakt pga. sykdom skal man heller ta livet av bifolket enn å beholde smitten i bigården.

Avliving av bifolk

Et bifolk avlives lettest ved å stenge flyhullet og evt. spaltene ned til nettingbunnen. Dette gjøres om kvelden når biene er inne.

Dynk så en fille eller et stykke papir med litt bensin og legg dette oppå rammene. Legg raskt på dekkbrettet slik at det blir helt tett. Bifolket dør i løpet av noen få minutter.

Del driften

En yrkesbirøkter kan vurdere om han skal holde deler av bigården helt atskilt fra andre deler. F.eks. kan man dele bigårdene i to og ikke bruke materiellet fra den ene halvdelen i den andre. På den måten vil en berge halvparten av bigården/materiellet dersom en skulle være så uheldig å få en alvorlig sykdom i en bigård.

Ikke knus bier

Etter at vi har knust bier under stellet, vil biene prøve å fjerne restene av de døde biene. Dersom de knuste biene har smittestoff i seg, vil dette spre seg videre til resten av bifolket av de som prøver å rense opp.

For å unngå smittespredning i et bifolk er det viktig at vi i minst mulig grad knuser bier under stellet.

Bygging av nye tavler

Sommer: Når det er varmt vær og litt trekk i mai, er biene villige til å bygge nye tavler. Dette kan gjøres ved at en gir byggevoks i yngelrommet når en utvider eller som erstatning for oppflyttede yngeltavler når en setter på skattekasse. Dersom en bruker to kasser som yngelrom, kan en når en setter på den andre kassen bruke bare byggevoks eller delvis byggevoks og delvis utbygde tavler, og la dronninga gå opp. Når denne kassen er bygd ut, kan denne kassen med dronningen flyttes under dronninggitter og en har helt nytt og fint voks i yngelrommet.

Biene kan lett bygge dronebygg, særlig når vi nærmer oss juni, men dette vil en kunne regulere ved å bruke dronetavle ved varroabekjempelse.

En kan også gi en del byggevokstavler i skattekassen. Biene bygger best i nærheten av yngel og på de varmeste stedene, så disse byggevokstavlene bør settes samlet i midten oppe eller inntil oppløftet yngel.

Når en kommer ut i juni eller det blir trekkpauser, må det ikke brukes byggevoks i yngelrommet. Biene tar slike tavler nødig i bruk, og det kan føre til svermtrang og bier i svermtrang bygger ikke.

Høst: Fornying av vokstavlene kan også skje ved å bruke bare byggevoks eller de fleste tavlene med byggevoks ved innvintring. Fordelene ved å gjøre dette er at biene da får helt rent voks og materiell uten smitte samt at en hindrer at det er rester av honning som kan være uheldig for biene å ha som fôr om vinteren. Ulempen er at det er en ekstra belastning for biene før vinteren og at en må vente til all yngel har krøpet. En kan evt. samle tavler med yngel i ett eller noen få bifolk. Biene blir også helt avhengig av et pollentrekk for å starte opp yngelproduksjonen om våren ettersom det ikke finnes et pollenlager i tavlene.

Godt vinterfôr

Det er viktig å gi biene et godt vinterfôr med lite avfallstoffer. Dersom vi lar biene ha et vinterfôr med mye ufordøyelige stoffer i, vil dette kanskje føre til bukløp. I bukløpsflekker er det ofte smittestoffer (bl.a. nosema) og smittespredning vil forkomme når biene prøver å fjerne disse flekkene.

Personlig hygiene

Vask bidrakten innimellom og rengjør redskapene som brukes i birøkten. Dersom man besøker andres bigård skal man ikke ha med egne skinnhansker og kubeskrape. Avhengig av smitterisiko bør man vurdere bruk av engangsdrakt, engangshansker og skoovertrekk.

Voksrester

Under stell av biene, skjærer en ofte bort litt voks fra tavler, dekkbrett osv. Dette vokset må en ikke kaste i naturen for på den måten å spre evt. sykdommer. Vokset kan en ta med hjem til omsmelting f.eks. i en solvokssmelter.

Renhold av personlig utstyr

Når sesongen er over, bør man gå over alt av redskap og utstyr og gjøre det rent før det settes bort for vinteren. Noe bør bare vaskes, annet bør settes inn med fett, slik som hansker.

Hansker

Skinnhansker legges i sterkt, lunkent grønnsåpevann et kvarters tid før de vaskes for hånd i lunkent vann. Grønnsåpe anbefales, fordi det sies at denne bevarer fettet i skinnet. Deretter skylles de i et eller to lunkne vann, vris forsiktig og legges til tørk. Før de er helt tørre settes de på hånden og man masserer inn fett. Bruk gjerne syrefri vaselin, men diverse skinnfett (impregneringsfett) kan også brukes. Så kan de legges bort for vinteren. Pass på at de ligger et sted der mus ikke kommer til.

Neopren/gummihansker

På neopren/gummihansker bør man ikke bruke såpe, da vil gummien bare tørke mer ut etterpå. Legg dem i lunkent vann en halv time til honningen er oppløst. Vask dem deretter i lunkent vann. Litt propolis blir igjen, men det kan gnis eller ”rulles” av med fingrene.

Anorakker og kjeledresser

Ta av hatt og slør (de skal vaskes for hånd) og legg alt til bløtlegging i lunkent, sterkt Biotex-vann et kvarter eller en halv time før de vaskes. Da vil honningen være oppløst og det meste av voks og propolis vil ha løsnet. Skyll og vask. Bruk 20–25 oC, da vil voks og propolis lettere løsne og følge med ut med skyllevannet. Brukes det for varmt vann vil voks og propolis ”kline” seg lengre inn i tøyet, og det blir ikke rent.

Hatt og slør

Hatt og slør legges i bløt som de andre klærne, deretter skylles de og tøydelene vaskes ved å gni dem mot hverandre for hånd. Nettene bør man ikke gni, bare skylle dem i lunkent vann.