– Birøkten har en nøkkelfunksjon med pollineringstjenestene vi leverer til landbruket, derfor må også rammebetingelsene for denne sektoren være gode nok for vekst og rekruttering, sier Meberg.
En god avtale for birøkterne
-Vi er glade for at staten har kommet oss i møte på to viktige punkter: 1,5 mill. kroner til videreføring av ordningen med merkenøytral markedsføring av honning, og produksjonstilskuddet som øker med 200 kroner, fra 859 til 1059 per bifolk.
Meberg legger til at hun gjerne skulle fått inn avløserordning for birøktere, som vil påvirke rekrutteringen til næringsbirøkt.
-Det ekstra produksjonstilskuddet for de som driver økologisk vil vi også fortsette å kjempe for, sier hun. Det er behov for stimulering for å få opp volumet på denne produksjonen, som er dyrere, og der det i dag ikke er mulig å hente inn de ekstra kostnadene i dagligvaremarkedet.
Norges Birøkterlags hovedmål for jordbruksforhandlingene 2024 har vært å:
- opprettholde og utvikle birøkt i hele Norge – for dagens og fremtidens birøktere
- sørge for avsetning av produktene som våre honningbier produserer
- bidra til økt verdiskaping og matsikkerhet gjennom å tilby pollineringstjenester
Mer om bakgrunnene for årets krav
Merkenøytral markedsføringsordning
Norges Birøkterlag krever videreføring av merkevarenøytral markedsføring av norsk honning og andre biprodukter gjennom eksisterende opplysningskontorordning (MatPrat). Norges Birøkterlag ønsker å stimulere til økt konsum av norsk honning og biprodukter. En opplysningstjeneste vil gi merkenøytral rådgivning til forbruker, og øke norskandelen av disse produktene.
Økning i produksjonstilskuddet
Birøkt er en produksjon med store variasjoner i avling mellom år, og avlingen varierer mellom områder, som følge av forskjeller i vær, klima, jordsmonn og vegetasjon. Dekningsbidraget til norske birøktere har som følge av siste års kostnadsutvikling blitt redusert. Siste års produksjonstilskudd er spist opp av kostnadsutvikling på innsatsfaktorer. Pris fra grossist til produsent er i samme tidsrom blitt redusert, spesielt for lynghonning.
Estimater (NIBIO og Norges Birøkterlag) viser at det er behov for å øke antall bifolk anslagsvis fra dagens 50.000 bifolk til 70.000 flere bifolk til frukt- og bærfeltene i Norge for å dekke behovet for pollineringstjenester. Vi ber derfor om at behovet for en stabil basisinntekt for norske birøktere, prioriteres gjennom bifolktilskudd. Dette vil være svært viktig for alle som driver næringsrettet birøkt, samt for grøntnæringen. Kravet er økt bifolktilskudd med kr. 200, fra kr. 859 til 1059, per bifolk. Ordningen gjelder for produsenter som er berettiget produksjonstilskudd.
Avløserordning
Norges Birøkterlag har flere ganger fremmet kravet om å inkludere birøkt i ordningen for avløsertilskudd ved ferie og fritid og vi viderefører dette kravet da vi mener birøkt bør vurderes mer likt med andre husdyrproduksjoner. For å utjevne rammevilkår til birøktere krever vi tilskudd til velferdstiltak for næringsbirøktere: avløsertilskudd på kr. 200 per bifolk, gjeldende fra næringsbirøkt som har 100 bifolk og mer.
Næringsbirøkt er en helårsaktivitet, med høy arbeidsbelastning om våren, sommeren og høsten, spesielt i den mest intensive sommerperioden. Større næringsbirøktere jobber hver eneste dag fra midt i mai til september, men har mer normale arbeidsuker med vedlikehold, salg og forberedelser gjennom vinteren. Denne arbeidsbyrden er svært lite attraktivt i dag, gjennomsnittsalderen er høy og næringen sliter med rekruttering. For å bedre rekruttering ber vi om midler slik at en næringsbirøkter kan leie inn ekstrahjelp i sesong for å ha anledning til å «hente seg inn» i løpet av sesongen, eller hjelp til forefallende vintergjøremål for å kunne ta ferie.
Særskilt produksjonstilskudd til produsenter av økologisk honning
Birøktnæringen krever også et særskilt produksjonstilskudd til produsenter av økologisk honning med kr. 350,- per bifolk. Hensikten er å likebehandle økologisk honningproduksjon med andre økologiske produksjoner, for å nå mål om økt økologisk produksjon.
Økologisk birøkt er en av driftsformene i landbruket som krever små tilpasninger i driften. Kostnadene er primært knyttet til dyrere innsatsfaktorer og godkjenninger. Kr. 350,- per bifolk er beregnet ut fra merkostnaden ved å drive økologisk ved kjøp av økologisk sukker og -voks, samt merarbeidet med egne driftstiltak, justert for siste 2 års inflasjon. Det er ikke mulig å innhente de ekstra kostnadene for birøkteren i dagligvarehandelen, da prisforskjellen blir for stor. Vi estimerer at antallet Debio godkjente bifolk utgjør ca. 3,0 % av bifolkene i Norge. For at målet om økt norsk økologisk produksjon skal nås, må det både stimuleres til nye etableringer, samt opprettholdelse av allerede eksisterende økologisk honningproduksjon.
Verdier, utfordringer og tiltak
Honningbier er avgjørende med hensyn til spesifikk pollinering av en rekke jordbruksprodukter. For samfunnet er verdien av honningbienes pollineringstjenester beregnet til det dobbelte av verdien av honning. I innovasjonsprosjektet «Auka volum av smakfulle norske plommer» (NIBIO 2017-2021) er konklusjonen at vanning og bie-bruk bidrar mer til avlingsvolum og økonomi enn gjødsling og plantevern. Studier både nasjonalt og internasjonalt viser et gjennomgående tall på 30% volumøkning ved riktig pollinering. I frukt- og bærdyrking blir ikke fullgod pollinering bare et spørsmål om størrelsen på avlinga, men også i like stor grad et spørsmål om kvalitet på produktet.
Større tilgang på norsk frukt, bær og også belgvekster øker Norges mattrygghet i en tid med internasjonal uro. Tilgang på honningbier til pollinering av flere kulturvekster vil være en av forutsetningene for å øke produksjonen og for å kunne ta i bruk større deler av vårt langstrakte land. At honningbier er viktige i marginale områder, underbygges av forskning. Pollineringsbirøkt er også aktuell i vekster som vil gjøre seg mer gjeldene framover, blant annet proteinrike vekster som belgvekster, rybs og raps som ventelig får en større plass i norsk jordbruk for å redusere behovet for import av råvarer til kraftfôr.
Birøktnæringen vil være av vesentlig betydning for matberedskap og oppnåelse av bærekraftsmål. Norges Birøkterlags krav i jordbruksoppgjøret styrker «drivere» for næringsbirøkt gjennom å vektlegge tiltak som øker forutsigbarhet, lønnsomhet og bærekraftig utvikling.