Hovedbilde: Fra v. Daniel Olsen fra Tyrkia og Santiago Valdez, Mulighetenes Hus (Foto: Anne Lise Haugland Valdez).
Santiago Valdez kontaktet oss for å dele en gladhistorie. Han er psykologen som kom til Norge fra Ecuador for 11 år siden, han er gift og har familie i Norge. Han syntes selv det var vanskelig å komme innpå nordmenn.
– Jeg startet med idrett og trente squash der jeg bor, bare på trimnivå. Det var hyggelig på treninga, og jeg tenkte at nå har jeg fått nye venner. Men da jeg gjerne ville ha mer kontakt, ble det ikke sånn. De har vel en travel hverdag, i tillegg til at de hadde lang historie sammen, kanskje det ikke var plass til flere?
Det er litt krevende å åpne kompisgjengen for én ny venn, sier han. Jeg klarte ikke knekke den koden.
– Men så ble jeg med på nybegynnerkurs i birøkt. Birøkterne jeg møtte der er skikkelig typisk norske menn, godt voksne, alltid tilgjengelige og har tid til å prate, hvertfall om bier, sier han med et smil.
Birøkt som døråpner
Valdez jobber i Mulighetenes Hus i Vennesla, en frivillig organisasjon som hjelper folk som av en eller annen grunn sliter.
– Vi hjelper folk som er vokst inn i fattigdom i flere generasjoner. Rus, psykiske utfordringer, sier Valdez. Jeg har engasjert meg i innvandrergruppa.
Hægeland birøkterlag har samarbeidet om å lage nybegynnerkurs, og det første kullet gjennomførte nå i mai 2021. Disse blir de mest erfarne, og seniorer i birøktergruppa, som vokser når nytt kurs 2021 er i gang. De har kjøpt 7 bikuber allerede, som nybegynnerne bruker for å øve litt. Mer er på vei. – De lokale birøkterne har vært og er utrolige til å stille opp, og den frivillige innsatsen er uvurderlig. De har holdt kurs og skaffet bier, og hjulpet til med alt som skal læres. Valdez er veldig nøye på at reglene må følges. Registrering hos Mattilsynet, flytting av kuber i henhold til forskriften, sykdomsforebygging og god hygiene i honningbehandlingen.
Er skogen farlig?
Birøktergruppa blir invitert og blir kjent med bigårder hjemme hos de erfarne birøkterne, på gårder og i skogen. – Mange steder i verden er skogen eller villmarka et farlig sted som du helst vil unngå, sier Valdez. Som birøkter blir du kjent med den norske skogen, som er ganske trygg, og i tillegg helsebringende når en blir glad i den! Der er turopplevelser, sopp, blåbær. Det er også ganske unikt at i Norge er naturen åpen og tilgjengelig. – Og vi vil at deltakerne våre skal bruke mulighetene som allemannsretten gir, men de trenger å forstå den. Birøkt åpner opp slik at folk får et annerledes, og positivt forhold, til naturen rundt oss.
Entusiastisk og hjelpsom
Terje Bestul i Hægeland birøkterlag jobber i sin egen bigård når vi ringer. Terje var lærer på det første nybegynnerkurset og gikk gjennom det viktigste de ferske birøkterne trengte vite. – Santiago er en entusiastisk og hjelpsom person, og for meg var det fint å bli kjent med folk fra flere land, som Tyrkia og Syria. Og de har en respekt for eldre mennesker som er litt uvant, sier han. En hyggelig erfaring.
De hadde 4 teorikvelder, og klarte språklige utfordringer ved å snakke tydelig, og vise frem kasse og tavler og annet utstyr. – Men det var jo ikke alt som var like lett. Prøv å forklare en solvokssmelter for folk som er nye i landet. Det er vanskelig nok på norsk, det, sier han.
-En syrisk familie hadde birøkterfaring fra hjemlandet. De fortalte litt av en historie om sverming. Svermen satt på ei grein for høyt opp til at de fikk tak i den, og da ble hele greina skutt av med et gevær, og slik ble svermen fanget, ler han i telefon.
Senere, når de nye kubene ankom, gikk Terje og nybegynnerne gjennom yngelrommet sammen. Sjekket fôrstatus, dronningen og annet. Han har tro på at noen vil kunne fortsette og bli selvstendige birøktere etter dette opplegget. Selv om deltakerne skal ta ansvar selv, kan de fortsatt bruke oss om de vil, sier Terje.