Honningcentralen er et av flere mottak av bivoks, der norsk bivoks autoklaveres og selges tilbake til birøktere. Dette spesielle partiet viste seg å innholde en rekke pestisider. Basert på våre ansattes kjennskap til birøkt utenfor Norges grenser tror vi at leveransen kommer fra et av de baltiske landene.
Vær forsiktig
Denne pallen med voks vekket mistanke allerede i mottaket hos Honningcentralen på Kløfta. Bivoksen er verdt rundt 1 mill NOK og ble levert inn som norsk, men har avvikende farge og lukt fra norsk voks levert inn tidligere. Vokstblokkene har også form som er kjent fra voksproduksjon i stor skala, som ikke er vanlig i Norge. Honningcentralens kvalitetssjef Oksana Bekkevold tok derfor prøver, og analysen viser funn av pesticider som ikke brukes i Norge og som aldri tidligere er funnet i norske prøver.
Det er kjent at enkelte pestisider kan gå over i honningen, så konsekvensene kunne blitt store dersom Honningcentralen hadde tatt dette inn i vokskretsløpet. Nå advarer Bekkevold andre voksmottak mot å ta i mot slik voks.
– Mattilsynet har fått varsel om hendelsen, sier Bekkevold, som er urolig for at uren voks kommer inn i det norske vokskretsløpet.
– Vær sikker på at du kjøper voks fra en seriøs forhandler, sier hun, som sterkt fraråder å kjøpe voks og vokstavler i utlandet.
Hva er bivoks?
Bivoks er bienes eget produkt, som det er mangel på i Norge. Arbeiderbiene i et bifolk av honningbier har vokskjertler på kroppen, og de «svetter» selv ut voks. Voksen brukes til å bygge og reparere vokstavlene i bikuben. Vokstavlene er selve fundamentet både i yngelrommet, som «hjem» til egg og yngel, og i skattekassene: honningen legges i vokscellene og forsegles også med et lokk av bivoks. Når honningen høstes bruker de fleste birøktere honningslynge, og både skrellevoks og vokstavler tas vare på. Eldre vokstavler byttes etter 2-3 år og smeltes om og returneres til et voksmottak, som Honningcentralen, Norsk Bivoks i Østfold eller Vestigård Landbruk i Agder (mottak for gamle vokstavler). Så blir den autoklavert (eventuelle smittestoffer brytes ned) og det lages tynne nye voksplater, som selges til birøkter og settes inn i kubene igjen.
Norsk bivoks i særklasse
Norge har et regelverk som forbyr bruk av medisiner i birøkten. Mot sykdommer og skadegjørere brukes kun driftsteknikk og organiske syrer, som naturlig forekommer i bikuben. Utenfor Norge forekommer det bruk av legemidler. Voksen kan altså ta opp rester av sprøytemidler fra landbruket og medisiner brukt til birøkt, og det er vist at stoffer i bivoks også kan gå over i honningen.
-Vi er opptatt av dyrevelferd og biehelse, og våre forbrukere vil ha ren norsk honning. Derfor har vi stort fokus på å resirkulere den norske voksen, sier Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag.
Det har i lange perioder vært mangel på voks i Norge, og en voksdugnad pågår for å få flere birøktere til å ta vare på voksen. Mange er flinke og leverer hver smitt og smule. De får også greit betalt ved innlevering av blokkvoks, og disse faktorene har gjort at vi i øyeblikket er selvberget med norsk bivoks.
-Å importere bivoks fra utlandet er vanskelig på grunn av analysene som må gjøres, og det har også vist seg vanskelig å finne ren voks, sier Meberg, som gir en stor honnør til Honningcentralen for å ha stoppet leveransen.
Voksmottak:
Norsk Bivoks
Honningcentralen