Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 6/22.
Røsslyng er Norges nasjonalblomst! Den finner vi i skogs- og fjellområder, i tillegg til langs kysten. Vi har kun 10% av totale lyngheiarealer igjen. Kystlyngheien har siden 2015 fått status som Utvalgt naturtype i Naturmangfoldsloven, og er vernet. Norge har en spesiell status i Europa – her har vi hatt tradisjonen med drift i lyng helt opp til 1960-tallet. Vi besitter derfor en verdifull kunnskap, og har tatt på oss ansvaret å forvalte lyngheier som en felles europeisk kulturarv.
Botanikk og birøkt
Lyngen vokser fra tørre vidder og skrinne jordsmonn, til våte myrer. Den liker seg på sure bergarter, foretrekker fuktig luft, og blomstrer derfor rikere ved kysten enn innlands. De rødfiolette blomstene åpner seg fra slutten av juli til godt uti september, når heiene endrer seg til høstens fargeprakt. Røsslyngen er lunefull og krevende. Den er sårbar for tørke og lav luftfuktighet. Den tåler ikke frost, og kan, uten snedyne om vinteren, få frostskader. Frosten kan hindre nektarflyt i flere påfølgende år, og lyngheiene ser da brunsvidde ut.
Tross det dramatiske tapet av denne verdifulle vegetasjonstypen, er det såpass mye igjen at vi høster ut lynghonning i hele Skandinavia. Fordi røsslyng dominerer i større felt, er det mulig å høste den ut som monofloral honning, eller som vi sier, sortshonning. Lynghonning er tradisjonelt den eneste stabile sortshonningen i norske butikkhyller.
Røsslynghonning er meget intens og karakteristisk og overdøver de fleste andre norske nektartyper. Den setter lett smak på mildere honninger. Om man ønsker å høste ut andre typer sortshonning, så må lyngtavler holdes adskilt og kun brukes på lyngen. Høsting og honningbehandling av røsslyng omtales for øvrig annet sted i Birøkteren 6/22.
Særegen og intens
Den er velkjent for oss, men sydover i Europa er honningen lite kjent. Da jeg var på sensorikk-kurs med italienske honningeksperter fra Albomiele, var lynghonning ikke med i smakssortimentet. Den ble omtalt som Scotish heather honey, svært eksotisk for selv kursholderne, og høyt ettertraktet med sin komplekse intense smak og unike karakter.
Sørover i Europa finner vi også lynghonning i hyllene, men ikke våre typer. Når italienerne omtaler Erica-honning, refererer de til honning fra den vårblomstrende trelyngen, Erica Arborea. I litteratur finner vi også honning fra snelyng, Erica Carnea, som vokser i alpene og høstes i mai.
Røsslynghonning honningkort:
Kystalliseringstendens
Den holder seg flytende med holdbarhet ca 3 uker, gjerne lenger, men usikkert – altså ferskvare som flytende. Den spontankrystalliserer i grove korn som gir en ubehagelig munnfølelse. Selges oftest som rørt.
Farge
En opak honning som flytende, kanel til kaffe med et rød-oransje skinn. Lysner som rørt mot oker og safran.
Sensorisk analyse
Aroma:
Intensitet: middels til sterk
Treaktig, skogsbunn. Brent karamell. Varm med røkte toner. Fruktig som plommekompott, med bittert preg.
Smak:
Intensitet: sterk
Smak og aroma er relativt like.
Bitter kaffe, varm med røkte toner. Svak på sødme mot toffee og plomme. Middels syrlig.
Lang ettersmak, noe kjemisk.
Dette er en forkortet versjon, fullstendig artikkel på https://bybi.no/rosslynghonning/