Mange birøktere med et betydelig vintertap 2020/2021 henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet. Det var interessant å se om det var spesielt mye virus i disse bifolkene. Virus kan kun påvises i levende materiale, så det ble tatt ut bier fra flere (så vidt) overlevende bifolk i bigårdene.
Vi undersøkte for de vanligste virusene vi finner i norske bigårder; Deformed wing virus (DWV), Black Queen Cell virus (BQCV) og sekkyngelvirus (SBV).
Mer om de vanligste virusene
- Deformed wing virus (DWV) – kan gi akutt virussykdom dersom miljøforhold, håndtering og andre belastninger (varroa) er ugunstige.
- Black Queen Cell virus (BQCV) –viruset er vanlige i norske bigårder, men vi har vanligvis ikke assosiert det med sykdom.
- Sekkyngelvirus (SBV) – viruset kan gi sykdom etter ugunstig klimaperioder, for eksempel kuldeperioder på vår/forsommer.
Dette fant vi:
I den ene bigården viste analysesvarene svært mye DWV, i så stor grad at man kunne anta at det hadde klinisk betydning. Imidlertid viste analysene ikke så mye DWV i den andre bigården, og for de to andre virussykdommene ga analysesvarene positive svar (virus påvist), men ikke i så stor mengde at man forventer klinisk sykdom.
Som nevnt fikk vi ikke analysert biene i kubene som hadde gått ut gjennom vinteren, så vi vet ikke virusinfeksjonsgraden på disse. Det vi fikk ut av analysen av de overlevende bifolkene er at viruset er tilstede i bigårdene, men det er ikke klare sammenhenger mellom virusinfeksjonsgrad og svekkelse.
Vi har ikke ressurser til å sende mange slike prøver til analyse, men i år prioriterte vi dette for disse to bigårdene.