NM øker honninginteressen

Rekruttering forutsetter en interessant og lønnsom næring, og et velfungerende økt marked for norsk honning, sa generalsekretær Hilde Øverby til Birøkteren nr 7/2022. NM i honning stimulerer til nettopp dette. Les mer fra Hilde Øverby, hoveddommer Anastasia Dykyy og birøktentusiast Tone Bryn.

NM stimulerer til rekruttering og til et solid marked

Intervjuer, tekst og de fleste av bildene er ved Ragna Ribe Jørgensen i HonningHub /komiteen for NM i Honning 2022.

Jeg ringte Norges Birøkterlags nye generalsekretær Hilde Øverby for å høre hennes syn på viktigheten av et NM i honning. Hun refererte til Norges Birøkterlags langtidsplan 2022-26 hvor en økning av norskandelen på honning i butikkene står sentralt.
– Jeg vil tro at NM øker birøkteres fokus på honning, sier Hilde, og gjør dem stolte av produktet sitt. NM motiverer til å jobbe med markedsprofilering, og med kommunikasjon om norsk honning ut mot folk. Dette krever ekstra innsats av birøkteren, og NM applauderer denne ekstra innsatsen, fortsetter hun. NM er en gylden mulighet til en meget etterlengtet folkeopplysning rundt honning.

Generalsekretær Hilde Øverby heier på NM i honning og den positive oppmerksomheten rundt våre norske honninger (Foto: Roar Ree Kirkevold).

Nordmenn bruker jo nesten ikke honning, sier jeg, bare rundt 3-400 g per person pr år, mot hele 1,2 kg i Sverige.
Hilde følger opp; – Ja, og i tillegg til å stimulere til økt forbruk av honning, må forbrukere veiledes til å velge norsk honning. En undersøkelse viser jo at folk ønsker norsk honning, men at både bevisstheten om hva som er norsk, og tydelig nok norsk-merking er mangelfull. Hilde legger til;

– Entusiaster og hobbyrøktere vil vi alltid ha, de som gir bort honning til familie og venner. Men for å opprettholde en solid røkternæring, sier det seg selv at vi må ha næringsbirøktere. Og næringsbirøktere er avhengig av et solid marked. NM er faktisk vel så viktig for dem, og Hilde oppfordrer både dem og de store honningforhandlerne til å delta i NM. Jeg er så enige, og NM har derfor en egen pris til storskalaprodusenter/-forhandlere.

Hilde syntes NMs fokus på de sensoriske kvaliteter ved honning er spennende. – Det er masse publisitet og oppmerksomhet rundt varer som ost, kaffe og vin hvor smak står i sentrum. Nå er det honningens tur! Hilde drømmer om å etablere et «Årets honningslipp» hvor folk strømmer til for å få tak i årets nyslyngete honning. Økt smakskompetanse gjør honning mer interessant.
– Vi smaker på bienes beiting, vi lærer oss å kjenne hvordan ens lokalmiljø smaker, hvor stilig er ikke det, sukker Hilde. Hilde skal melde seg på NM og krysser fingrene for en pris, hun har jo (som oss alle) verdens beste honning!

Smak – så enkelt, men likevel så vanskelig

Tone Bryn er birøkter og er utdannet farmasøyt, og har planer om å gjøre bruk av mer enn honning fra biene sine (Foto: Ragna Ribe Jørgensen).

– Jeg likte ikke honning, jeg. Tone Bryns reise inn i honningens aromatiske verden startet faktisk der. Tone er birøkter i Askerlaget på sjette året. Frem til nylig mente hun honning var altfor søtt. Tone er oppvokst med HCs blikkboks og Nugatti side om side i skapet. Og her er vi ved honningens største utfordring; produktplassering er informasjon, det skaper forventninger. Fremdeles står honning der og sturer i syltetøyhyllene i butikkene. At honning er søt, det hører vi ofte, men å gå videre i dens smaksrikdom er sjelden.

Tones interesse for bier kom fra en fasinasjon av de mange helsefremmende effektene til bienes produkter. Sammen med Ottar etablerte hun Askerbiene som driftes ut fra Granvoll gård som ligger på Askerhalvøya. De har ca. 70 bifolk fordelt på rundt 10 bigårdsplasser i nye Asker kommune. Tone ble overrasket da hun kjente ulik smak på honningen fra de ulike bigårdene, slik ble interessen for honningens kulinariske sider ble vekket. Med stor iver og mye engasjement vil hun og Ottar utforske flere typer sortshonning, og om man kan overføre erfaring fra vinproduksjon i utviklingen av karakteristisk honning.

I tillegg til å være birøkter er Tone farmasøyt og har doktorgrad i immunologi, og hva var vel mer naturlig enn å utforske og utvikle sunne og rene hudpleieprodukter med ingredienser fra egne bier? Hun startet BeeKi og har et laboratorium med store og små flasker, pipetter og vekter. Her jobber hun med ulike oljer, bivoks propolis og div uttrekk.

Tone ser litt fortvilet ut når jeg tar opp tre norske sortshonninger som hun skal få prøve seg på. Jeg minner Tone på at hun stadig bruker sensoriske begreper. Tone er nesten italiensk i sin iver og gestikulering. Selv om Tone altså jobber med dufter, så føler hun seg svært usikker når det gjelder honning. Og det er sødmen som er utfordringen, mener jeg; forventer man at honning kun er søt, så smaker man kun sødme. Sødmen blokkerer opplevelsen av de over 600 aromastoffene i honningen. Å komme fordi blokkeringen krever trening og full oppmerksomhet.

Egentrening

Alle kan lære seg å bli trygg på å vurdere smak og aroma, hevder Anastasiya Dykyy, som er hoveddommer i NM (Foto: Ragna Ribe Jørgensen)



Hoveddommer i NM Anastasiya Dykyy kan ikke få uttrykt tydelig nok hvor viktig egentrening er. Å gjenkjenne smaksnyanser er i vanskelig, men med trening økes kompetansen. Alle kan lære seg å bli trygg på å vurdere smak og aroma, hevder hun. Dette vil gi større glede av honningen, og vil gjøre birøktere flinkere til å kommunisere smaksrikdom ut til kunder.

-Alle norske honninger er supre produkter, så vi vil at alle honninger applauderes i NM, ikke bare finalistene, smiler Anastasiya. Derfor får alle deltakere sin egen profil på NM-nettsiden honninghub.no hvor de kan få så mange foto og så mye tekst de vil. I profilen inkluderes også kontaktinfo. Anastasiya oppfordrer birøktere til å skaffe seg tre-fire NM-honninger, samle andre birøktere i nabolaget, og invitere til smakstreff. -Vi i HonningHub er tilgjengelig digitalt. Vi deltar på smakstreff hvor vi først gir en kort innledning, deltar på smaking av et par honninger, og så jobber deltakerne alene videre – meget nyttig, forteller Anastasiya. -Vi tilbyr også sensorisk analyse av deltakerhonninger. Denne inkluderer i tillegg til en sensorisk beskrivelse, et 15 min. digitalt minikurs hvor honningen analyseres sammen med deltakeren.

Denne er jeg ikke begeistret for, sa Tone om honningen som hun forbant med en løvetannåker. (Foto: Ragna Ribe Jørgensen).

La oss se hvordan det gikk med Tones honningsmaking. Tone lukter. -..Denne er jeg ikke begeistret for. Kvalmende faktisk. Som tett og innestengt luft. Jeg assosierer dette med noe gult. Som en løvetannåker. Tone finner her det som kalles duftmarkører, dette vil være hennes markør for gjenkjennelse av denne spesifikke honningen: kvalmende / løvetannåker. Så smaker hun. -Mmmm, dette er overraskende, den smaker jo ikke tungt og innestengt i det heletatt. Helt annerledes. Nydelig! Rund, ikke for søt, fet, men frisk.

Tone gjør en fabelaktig innsats, på tross av at hun var så usikker. Litt tips og veiledning fra deg var meget nyttig, sier hun. Og da jeg forteller at dette faktisk er løvetannhonning, ble hun svært stolt.