– Hvordan kan noe så lite lage så stor skade?

Sandra Bryne er en av to flinke studenter i biovitenskap som denne våren har praksis hos oss. Sandra beskriver jobben på labben hos Norges Birøkterlag, hvor en av hennes veiledere, Melissa Oddie, driver forskning på denne kjente midden. (FOTO: Melissa Oddie, Norges Birøkterlag)

– Blant bie-samfunn rundt om i verden sprer en liten 2 mm skapning seg. Den sniker seg inn blant biene og finner seg til rette i deres lille sekskantete ”rom”. Ens ”soverom”, slik som for oss mennesker, foretrekker gjerne bielarvene å ha for seg selv. Her ligger den luskende i bunnen av cellene og venter på det rette øyeblikket til å sette sine barn til verden. Denne ubudne gjesten er midden Varroa Destructor.

Slik starter student Sandra Brynes blogginnlegg om det hun lærer og arbeidet hun er med på i birøkterlaget. Her kan du lese hele det velskrevne blogginnlegget om den plagsomme varroamidden og håpet om å finne løsninger.

– Mine oppgaver på labben har vært å undersøke disse yngelprøvene for Varroa. I hvert ”soverom” finner vi bilarver i ulike livsstadier. Vi fastslår stadiet og teller antall midd hvis tilstede. I tillegg ser vi etter noe som kalles ”recapping”, som er en atferd hvor biene åpner og igjen forsegler celleåpningen, slik som vi åpner og lukker en dør. Her sjekker de tilstanden til bielarvene og lukker åpningen om disse er friske. Det undres på om dette er en av grunnene til motstandsdyktigheten i noen kolonier.