Våren 2020 ble det påvist positivt funn av bakterien Melissococcus plutonius fra bie-nedfallsprøver fra en større næringsbirøkter i Agder. Prøvene var kun svakt positive, og det var et stort ønske om å finne ut mer. Norges Birøkterlag søkte derfor Mattilsynet om dispensasjon til å forske på 5 av de positive bifolkene. Dette ble innvilget med forutsetning om at forsøket ikke ble utført i Norge.
Ikke funnet sykdoms-DNA per nå
5 bifolk ble derfor satt på kjølebil og transportert 24 timer til et avsidesliggende sted i Finland. Her har to birøktere i vårt naboland tilbudt seg å stelle biene for oss, og delta inn i arbeidet med forsøket. Høsten 2020 og våren 2021 ble det tatt nye prøver av bifolkene i Finland. Prøvene er analysert av NMBU, og det er per nå ikke funnet DNA fra bakterien som gir sykdommen åpen yngelråte.
Dette er et spennende forskningsresultat, som kan danne grunnlag for en mindre inngripende bekjempelsesstrategi enn den vi har hatt frem til i dag.
Først litt historikk
For litt over 10 år siden opplevde flere birøktere i Agder at bifolkene deres ble syke og døde. Sykdommen som gav døde bifolk kom fra bakterien M. plutonius, som gir åpen yngelråte. Åpen yngelråte er klassifisert som en B-sykdom i Norge, altså en alvorlig sykdom som Norge ønsker å utrydde.
Ved hjelp av realtime PCR-analyser og påfølgende sanering ved positive funn på et tidlig stadium, før videre re-smitte, har tilstedeværelsen av M. plutonius i bie- nedfallsprøver blitt dramatisk redusert siden utbruddet i 2010/2011. I fjor var det kun ett tilfelle med positive funn. Kanskje er tiden nå inne for justeringer og mindre inngripende tiltak? Det er dette vi ønsker å finne ut med bifolkene i Finland. Her har du bakgrunnsstoff om vårt arbeid med åpen yngelråte: https://norbi.no/birokt/vi-ma-vite-mer-om-sykdommen-apen-yngelrate-for-a-ta-gode-valg-for-fremtiden/
Igangsettelse av prosjekt
Norges Birøkterlag argumenterte godt for å få tillatelse og dispensasjon til å utføre forskning på bifolkene i Finland, samt at aktuell birøkter skulle slippe å sanere alle sine bifolk, men få dispensasjon til å beholde majoriteten av dem under ekstra tilsyn. Ekstra restriksjoner ble iverksatt fra Mattilsynets side, for å hindre smitte til omkringliggende bigårder. Dette mener vi var en god løsning både for birøkteren og Norges Birøkterlag.
Det er viktig å presisere at det er Mattilsynet som sitter på det formelle ansvaret og myndighet knyttet til krav om sanering. Vi har opplevd Mattilsynet som løsningsorientert i denne saken, og at de har vist stor fleksibilitet med hensyn til å imøtekomme vårt ønske om å forske på sykdommen. De har også vist fleksibilitet ovenfor birøkter ved at de har gitt dispensasjon fra et regelverk de i utgangspunktet er satt til å overholde. Les om prosjektet her.
Det er en svært trist sak for alle som har måttet sanere biene sine de siste 10 årene. For næringen er det avgjørende at endringer i nåværende strategi gjøres på faglig grunnlag. Vi trenger derfor mer kunnskap for å gjøre justeringer, og vi trenger formell forskningsdokumentasjon for at offentlige instanser skal stille seg positive til justeringer og bedre løsninger.
Igangsettelse av prosjektet var derfor svært viktig for organisasjonen, og vil på sikt gi oss mer informasjon om sykdommen og hvordan vi kan håndtere best mulig. På denne måten kan vi forbedre både bekjempelsesstrategien, utvikle oss og næringen, og ivareta god dyrevelferd.
Fremtiden
Dersom forskningsprosjektet kommer frem til at åpen yngelråte kan forhindres i å blomstre opp med mindre inngripende tiltak enn den bekjempelsesstrategien som vi har i dag, er det et avgjørende og forskningsmessig godt arbeid som organisasjonen har bidratt inn i. Vi har hatt, og vil ha flere tverrfaglige møter med Mattilsynet og referanselaboratoriet etter hvert som vi får mer data fra prosjektet. Norges Birøkterlag er fremoverlent, og ønsker endringer såfremt det er faglig forsvarlig.
Det er avgjørende for et godt sluttresultat at vi følger prosjektet og bifolkene over tid, uansett resultater underveis. Resultatene denne våren er drøftet i sekretariatet og med fagpersonell på NMBU. Vi ser for oss at biene i Finland følges minimum ut 2022 eller til våren 2023. På den måten kan vi sikre kvalitet i forskningsdesignet og prosjektet, og svarene vi finner vil være av en slik kvalitet at de de kan danne grunnlag for endringer som både Mattilsynet, NMBU, andre forskningsinstitusjoner og Norges Birøkterlag som fagorganisasjon kan stille seg bak.
En god dialog om åpen yngelråte og bekjempelse av sykdommen danner grunnlag for bedre forståelse og samhandling. Sekretariatet setter pris på tilbakemeldinger og utdyper gjerne våre tanker rundt Finlands prosjektet og eller sykdommen generelt.