Utbrudd i Halden

Siste oppdatering i saken 26.09.2022:
Alle med kontaktbigårder til smittet bigård har nå vært i kontakt med Mattilsynet. Les hele saken om lukket yngelråte

Årsak

Lukket yngelråte forårsakes av den sporedannende bakterien Paenibacillus larva ss larvae (det fins flere underarter av bakterien). Larvene får i seg bakteriesporene via maten. Unge larver kan bli syke bare av noen få sporer, mens larver eldre enn to dager må få i seg millioner av sporer før sykdommen utvikles. Sporene spirer i tarmen, og bakterien oppformeres raskt. Bakteriene trenger snart igjennom tarmveggen og ut i kroppens øvrige vev. Larvene dør etter hvert, og i den døde larvemassen dannes det mengder av nye sporer.
Sporene er svært motstandsdyktige mot tørke, høy varme og de fleste desinfeksjonsmidler, og kan overleve i kuber og gammelt materiell i flere tiår. Sporenes overlevelsesevne gjør at blant annet bruk av gammelt materiell som ikke har vært i bruk på mange år, kan forårsake utbrudd av sykdommen.

Sykdomsbilde – påvisning

I motsetning til flere andre bisykdommer er lukket yngelråte relativt lett å diagnostisere i felt. Symptomene er ofte typiske, og skiller denne alvorlige sykdommer fra andre tilstander i bifolket. Hullete yngelleier i større eller mindre områder er et sikkert tegn på at noe er galt.
Sammensunkne, ofte gjennombitte cellelokk er typisk ved utbrudd. Fargen på cellelokkene kan variere, men er ofte mørkere over død enn over frisk yngel.
Død yngel har slapp konsistens, og finnes hovedsakelig i forseglede celler. Etter hvert som yngelen råtner utvikler den seg til en seig, slimete masse. I noen tilfeller er det lett å se at snabelen (munndelene) på puppene står opp mot midten av cellene. Dersom man
pirker i den råtnende seige larvemassen med en fyrstikk eller liten pinne, finner man at larvemassen kan trekkes ut til en tråd (fyrstikktesten). Vi sier den er trådtrekkende, noe som er svært typisk for larver som er døde av lukket yngelråte. Etter hvert tørker larvemassen inn og blir til mørke og harde skorper som biene har vanskelig for å fjerne fra cellene.
Ettersom det er vanskelig for biene å fjerne skorper og døde larver fra de forseglede cellene, er det viktig at man ved diagnostisering i felt undersøker celler som fortsatt er forseglet etter at yngelen rundt har krøpet.

Lukket yngelråte

Den råtnende larvemassen kan trekkes ut til en seig tråd. Fyrstikktesten er et viktig diagnoseverktøy i felt, da dette er et typisk symptom på lukket yngelråte som sjelden kan forveksles med andre sykdommer. Foto: Trond Gjessing

Diagnostisering på laboratoriet
Mattilsynet har avtale med NMBU, Veterinærhøgskole om referansediagnostikk av bisykdommer (parasitter, sopp og bakteriesykdommer). Det er flere metoder som brukes for å fastslå at det er bakterien Paenibacillus larvae ss larvae som forårsaker de kliniske symptomene i felt.

Direkte mikroskopering: Ved ankomst blir den innsendte prøven undersøkt i mikroskop. Ofte er det rikelig med sporer ved direkte mikroskopi av larverestene ved klassisk forekomst av klinisk sykdom.

Dyrking: Materiale fra innsendt prøve dyrkes på ulike medier. Prøvene inkuberes ved ca. 36°C i 7 dager. Aktuelle kolonier undersøkes i mikroskop.

PCR. NMBU, Veterinærhøgskolen har mulighet til å bruke en PCR-metode for å påvise Paenibacillus larvae ss larvae. I PCR-metoden brukes bakterienes genetiske materiale til å skille ulike bakterier fra hverandre. Ved positivt funn ved dyrking kjører de en verifisering av kulturen med PCR.

Den endelige diagnose stilles ut fra laboratoriefunnene samlet.

Det er også etablert en svært sensitiv kvantitativ real-time PCR-metode som er i stand til å identifisere bifolk som er bærere av smitte med Paenibacillus larvae ss larvae uten at de har rukket å bli klinisk syke. Dette gjør det mer effektivt å spore bakterien i bifolk før de blir syke og dermed kan spre smitte lett.

Bekjempelse

Med bakgrunn i at lukket yngelråte er en meldepliktig B-sykdom, er det det offentlige som bestemmer hvordan sykdommen skal bekjempes. Ved påvisninger har Mattilsynet de siste årene pålagt avliving av alle birøkterens bifolk og full sanering av materiellet ved påvisning av lukket yngelråte i bigården.

Spredning og forebyggende arbeid
Det viktigste tiltaket for å hindre oppblomstring, spredning og utbrudd av lukket yngelråte er å gjennomføre gode hygieniske tiltak med bl.a. godt renhold og hyppig voksskifte. I og med at denne sykdomssporen er svært motstandsdyktig og kan overleve i mange 10-år, er det svært viktig å ikke ta i bruk gammelt brukt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til. Det arbeides med å få utviklet en vaksine mot sykdommen.

Oppsummert: Lukket yngelråte

  • Paenibacillus larvae ss larvae
  • Sporedannende bakterie.
  • Svært motstandsdyktige sporer: Sporene kan overleve i brukt materiell
    m.m. i flere tiår.
  • Sertifisering av bigårder krever klinisk kontroll for lukket yngelråte.
  • Sporene kan finnes i bifolk uten kliniske symptomer.
  • Larvene får sporer i seg via maten.
  • Unge larver (< 2 døgn) mest mottakelige.
  • Sporene spirer i tarmen.
  • Bakteriene trenger gjennom larvetarmen og ut i øvrig vev.
  • Larven dør.
  • Voksne bier kan rense ut syke larver.

Kan forveksles med:

  • åpen yngelråte
  • sekkyngel
  • forkjølt yngel
  • råtten pukkelyngel

Symptomer

  • Døde eller døende larver med slapp konsistens.
  • Åpne celler i større eller mindre områder.
  • Innsunkne cellelokk, gjerne mørke.
  • Gjennombitte cellelokk.
  • Rester av yngel som ikke kryper.
  • Ulike stadier av råtten yngel.
  • Larvemassen tørker inn til svartbrune, knudrete skorper. Skorpene sitter godt fast i celleveggen.
  • Syrlig, ubehagelig lukt kan forekomme.
  • Trådtrekkende larvemasse, fyrstikktesten.

 

Mer informasjon om andre sykdommer og skadegjørere, se medlemssidene: https://norbi.no/medlemssider/medlemssider/