Spørsmål:
Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?
Vegard Helland er en engasjert multikunstner, fylkesleder i Hordaland Birøkterlag, og trekker i trådene både for Vossamøtet og NM i honning. Her er hans svar:
Mye mer importhonning om 10 år
Jeg tror dessverre at det er vanskeligere om 10 år, med mye mer importhonning. Nå har vi aktører som kriger mot hverandre. Honningcentralen’s (HC) røktere står mot de som selger egen honning. Men det er ikke dumt for HC at jeg deler ut 10.000 smaksprøver til folk som tror de ikke liker honning. De får smaken, og plukker også med seg honning fra butikken neste gang.
Mens vi kriger, tar andre over markedet, sier han oppgitt. Andre enn oss, som selger billigere, bedre, de er tøffere og putter ting oppi honningen som forbrukerne vil ha. Hovedkonkurrenten til HC er ikke oss som selger selv, det er alle som kan ta inn utenlandsk honning.
Selge mer norsk honning
Jeg tror vi må bli større på eksport, med våre eksklusive nordiske smaker, sier Vegard. En annen sak er at markedsbudsjettet til HC ikke holder, og de er ikke tett nok på forbrukeren. Virkeligheten i dagens marked er at ting skifter fort. Da vinner gjerne de små og innovative.
Alle vi i birøktnæringen må jobbe mer strategisk med honningen, og gjøre den til en felles sak. Vi bør utvikle nye produkter, vise hvordan ulike blomster gir ulike smaker og opplevelser. Norske birøktere trenger å stå sammen og fortelle den samme historien: om de mange unike norske honningene, og om bienes betydning i naturen både som pollinatorer for landbruket og som del av det biologiske mangfoldet. Det er forbrukeren vi må vinne, det er de som skal etterspørre den norske honningen.
Kjempeproblem med lyngheiene
-De gror igjen med stor fart, og lyng erstattes med gress og buskas. Det er en naturlig konsekvens av mindre beitedyr. Sauene liker å beite på ung fersk lyng, derfor ble lyngheiene brent ned jevnlig. Det er også den unge lyngen som gir nektar, og når dyreholdet reduseres, drives det ikke brenning lenger. Her i Bergen hadde vi en kjempebrann i fjor, men det er tryggere med en kontrollert brenning, tidligere generasjoner har erfaring med hvordan det skal gjøres.
Travelt med flere trekk
Jeg jobber hardt for å ta ut de sortshonningene som jeg har grunnlag for, sier Vegard foran årets sesong. Jeg bruker helkasse yngelrom, og alt over det er halvkasser. I Hardanger høster jeg vårhonning, så høster jeg honningen fra villbringebær. Deretter kan det bli lind. Her har vi både lind og parklind. I 2021 fikk vi ikke noe nektar av parklinden, men den vanlige linden ga noe innover i fjordene.
Mitt problem er at trekkene går over i hverandre. Etter pollineringen blir det å hurte og sturte videre. På lyngen er viktig å følge med, der er det lite annet som biene kan trekke på. Jeg kan høste mye med flytende klokkelynghonning, den blomstrer like lenge som den vanlige lyngen.
En kortere versjon av Profftanker med Vegard Helland står på trykk i medlemsbladet Birøkteren nr. 7 (september) 2022.