landbruk Arkiver - Norges Birøkterlag

Birøkten har en nøkkelfunksjon med pollineringstjenestene vi leverer til landbruket, derfor må også rammebetingelsene for denne sektoren være gode nok for vekst og rekruttering, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.

Absolutt noe å jobbe videre med

-I år kom staten med et tilbud som ikke hadde rom for store økninger, sier Katrine som legger til at birøkterne har grunn til å være tilfreds med utfallet.

-Vi ble sett og hørt av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag som tok våre krav videre med i forhandlinger med staten. Vi oppnådde aksept for konsumprisjustering av produksjonstilskuddet, som går opp kr. 20 til kr. 1079 (per bifolk) for de som har krav på dette. Arbeidet for å øke etterspørsel og markedsverdien av norsk honning gjennom MatPrat fortsetter med uforminsket styrke, fortsatt 1,5 mill NOK til dette arbeidet som har vist seg å fungere for andre landbruksprodukter og som vi har stor tiltro til.

-Vi mener at vi skal være fornøyd med det som ble oppnådd, men så vil vi fortsette å jobbe for en nødvendig helserådgivning for honningbier.

Norges Birøkterlag vil også beste år motta midler fra Landbruksdirektoratet til å drive systematisk avlsarbeid for brunbie og for krainer. Friske og produktive bier er grunnlaget for god birøkt og avgjørende for økonomien i driften, og avl er en omfattende og langsiktig prosess. Midlene er av stor betydning for birøkterne og næringen.

Katrine Røed Meberg i samtale under Verdens biedag 20. mai (Foto: Bien Sparebank).

Rådgivningstjeneste for biehelse

-Vårt innspill om opprettelse av en helsetjeneste blir viktig i det videre arbeidet mot neste års avtale. Vi kjenner behovet for at dette kommer istand. Friske bier er grunnleggende for alle birøktere, så dette vil stå høyt på agenaen.

Birøktens hovedmål

Norges Birøkterlags hovedmål for jordbruksforhandlingene 2025 har vært å opprettholde og utvikle birøkt i hele Norge – for dagens og fremtidens birøktere, ved å bidra til økt verdiskapning og matsikkerhet gjennom våre pollineringstjenester og sørge for økt etterspørsel av produktene som honningbiene produserer.

Norges Birøkterlag har satt "Birøkt i hele Norges langstrakte land" som sitt hovedkrav, hvor økt kubetilskudd og nøytral markedsføring via opplysningskontorordning for honning, er virkemidlene som skal bidra til å nå dette målet.

Vi har blitt hørt av bondeorganisasjonene!

Vi er svært fornøyde over å bli hørt i jordbruksforhandlingene. Bondelagene inkluderte i sitt samlede krav til staten birøktnæringens hovedkrav. Norges Birøkterlag har satt «Birøkt i hele Norges langstrakte land» som sitt hovedkrav, hvor økt kubetilskudd og nøytral markedsføring via opplysningskontorordning for honning, er virkemidlene som skal bidra til å nå dette målet.

– Bondeorganisasjonene har forstått våre krav, og hvordan kravene sammen bidrar til å sikre birøkt i hele landet vårt, sier generalsekretær Camilla Larsen. Økt kubetilskudd gir birøkteren trygghet i dårlige år, og en markedsføringsordning hjelper næringen med avsetning på birøktens mest sentrale produkt; den norske honningen.

– Jordbruksoppgjøret er et langsiktig arbeid for styret og oss i sekretariatet. Samtidig er det viktig at våre medlemmer og tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag har informert på lokale møter i bondeorganisasjonene, snakket om birøkt og fremmet kravene våre. Det har også betydning at birøktere er medlem i bondelaget eller bonde- og småbrukarlaget.

Nå følger vi forhandlingene tett, og håper staten og forhandlingspartene blir enige om et jordbruksoppgjør som landbruket kan leve med.

Heier på landbruket

Birøkterlaget heier på bondeorganisasjonene som kjemper mot nedbygging av landbruk i Norge i en tid hvor vi hvor bør arbeide for økt selvforsyning. Landbruket opplever betydelig økte kostnader på sentrale innsatsfaktorer som strøm, drivstoff og kunstgjødsel, og samtidig krever mange at inntektsgapet til andre næringer må tettes.

Vi er helt avhengig av å påvirke på grasrotplanet for å nå opp hos bondeorganisasjonene, og mange birøktere har møtt opp på bondelagsmøter lokalt og talt birøktens sak. Dette gir gjennomslag, og vi takker alle tillitsvalgte og medlemmer som har bidratt til dette!
Camilla Larsen, generalsekretær

Økt bifolktilskudd

Kravet om økt bifolktilskudd bunner i at birøkt er en produksjon med store variasjoner i avling mellom år, og avlingen varierer mellom områder som følge av forskjeller i klima, jordsmonn og vegetasjon. Biene spiller en særdeles viktig rolle i økosystemet med hensyn til pollinering, og er også avgjørende med hensyn til spesifikk pollinering av jordbruksprodukter som frukt, bær og frøproduksjon av grønnsaker, kløver og lignende.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom MatPrat og Norges Birøkterlag

Hva kan Matprat hjelpe oss med? Et hovedmål for Norges Birøkterlag er å øke norskandelen av honning og andre biprodukter, og vi har derfor inngått en intensjonsavtale om profilering på Matprat.no’s portal. Gjennom historier, filmer, tekster skal vi påvirke forbruker til å kjøpe norsk honning. Portalen har 60 millioner unike treff på et år, og ca. 50 % av Norges befolkning er innom siden i løpet av et år. Oppsummert er dette en unik mulighet for å sette honning og andre biprodukt på kartet.

Se kravene fra Norges Birøkterlag 2022:

Innspill jordbruksforhandlingene 2022 31.03.22 Last ned

Se kravene som ble levert staten 27.04.2022:

Jordbrukets krav 2022_totalfil Last ned

Tilbudet fra staten: https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2022/statens-tilbud-vs-jordbrukets-krav

Jordbruksavtalen 2025