Tropilaelaps-midden ligner på mange måter på varroamidden. De lever både i yngel og på levende bier, men sitter på biene i kortere perioder enn varroamidden. Den blir også oftere funnet gående rundt på tavlene. Munndelene til tropilaelapsmidden er langt mindre utviklet enn hos varroamidden, slik at tropilaelaps-midden ikke kan bite hull i huden på voksne bier. Dette gjør at den er avhengig av yngel for å spise. Dette er en viktig grunn til at den neppe vil overvintre i kaldere strøk, der biene har yngelfrie perioder.