(Foto: Ole Knut Steinset, Statens Naturoppsyn) Flere lurer på hva som gjelder når bigårdsplasser blir ødelagt av bjørn eller andre rovdyr. Det finnes en erstatningsordning: «Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt» (Korttittel: Forskrift om rovvilterstatning for husdyr); som gjelder denne problematikken, men honningbier og bigårder er ikke omfattet av denne.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-30-677

Det henvises derfor til en tilskuddsordning, «Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak», der det kan gis tilskudd til ulike tiltak, bla. «rovdyravvisende gjerder».

Målgruppen (jfr. § 2) «…for tilskudd etter denne forskrift er foretak med produksjonsdyr i landbruket, kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også søke om tilskudd.»

Det finnes altså ikke noen erstatningsordning i dag som omfatter honningbier, men det kan gis tilskudd til forebyggende tiltak.

Norges Birøkterlag oppfordrer birøktere i utsatte områder om å snakke med sitt forsikringsbyrå og be om tilbud på forsikring for slike skader. Både IF og Storebrand kjenner til birøkt.

Ved mistanke om rovdyrskade

Ved mistanke om rovdyrskade skal du kontakte nærmeste lokale rovviltkontakt. Oversikt over rovviltkontakter i landet finnes her: https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/kontakt-statens-naturoppsyn/

Hvorfor skal du kontakte rovviltkontakten om mulig rovdyrskade?
Fordi rovviltkontakten vil dokumentere skaden og fører statistikk. Slik statistikk kan hjelpe Norges Birøkterlag for å arbeide for bedre rammebetingelser. Skader, endringer i omfang, geografi gir argumenter for å fremme birøkternes sak.

Om lovverket

Relevant regelverk:
«Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt» (Korttittel: Forskrift om rovvilterstatning for husdyr);
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-30-677

§ 2.Definisjoner
I forskriften menes med
a. husdyr: sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver (…)
Videre:
§ 3.Hvem som har krav på erstatning
Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.
Det ytes likevel ikke erstatning når:
a. dyreeier har et produksjonsomfang som er lavere enn det som gir rett til produksjonstillegg etter jordbruksavtalen,(…)
Retningslinjer til § 2
Bokstav a og b:
Forskriftens virkeområde er avgrenset til å gjelde situasjoner der én av de fem rovviltartene: gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn fører til tap eller skade på husdyrartene sau, geit, storfe og hest, samt de nevnte typer brukshunder. Dette innebærer at det normalt ikke ytes erstatning for tilfeller der rovvilt volder tap eller skade på andre husdyrarter, selv om skaden er påvist ved undersøkelse i samsvar med § 6. Miljødirektoratet kan likevel i særlige tilfeller fravike dette, jf. § 18.

§ 18.Erstatning for andre arter i særlige tilfeller (https://lovdata.no/forskrift/2014-05-30-677/§18)
Miljødirektoratet kan etter søknad fra dyreeier i særlige tilfeller utbetale erstatning for tap av eller skade på andre husdyrarter enn de som er nevnt i § 2 bokstav a. Et vilkår for å ta slike søknader under behandling er at undersøkelse i samsvar med § 6 har påvist at rovvilt har forårsaket tapet eller skaden. Erstatningen i slike tilfeller fastsettes i samsvar med reglene i § 11 sjette ledd og § 12 annet ledd.

Retningslinjer til § 18
Bestemmelsen åpner for at det i særlige tilfeller kan utbetales erstatning for andre husdyrarter enn de som er nevnt i § 2 bokstav a. Hovedprinsippet om at det er tap for næringsinteresser som baserer sin inntekt på bruk av utmarksbeite som skal erstattes ligger imidlertid fast. Det samme gjelder prinsippet om at produksjoner hvor det finnes effektive forebyggende tiltak skal henvises til dette. Arter som for eksempel struts, fjørfe, gris og hjortevilt i oppdrett faller derfor utenfor ordningen. Det samme gjelder skader på bifolk/bikuber. Det vil imidlertid være mulig å søke om offentlig tilskudd over ordningen for forebyggende tiltak for å forebygge slike skader. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan oppstå andre taps- eller skadetilfeller som ut fra en rimelighetsvurdering burde erstattes, eksempelvis ved rovviltangrep på lama brukt som vokterdyr på utmarksbeite. Det er slike tilfeller unntaksbestemmelsen tar sikte på å dekke. Med sikte på å få en enhetlig vurdering av slike søknader, er myndigheten lagt til Miljødirektoratet med Klima- og miljødepartementet som klageinstans.

Se også retningslinjer til § 10
Erstatningsregelverket bygger i stor grad på tillit til at dyreeier gjennomfører nødvendige tiltak for å unngå eller redusere tap, og samtidig tillit til at de opplysninger som gis er riktige og tilstrekkelige for erstatningsmyndighetens vurdering. Dersom erstatningsmyndigheten finner at vilkår som er gitt i eller i medhold av forskriftens § 4 og § 5 ikke er tilfredsstillende oppfylt, skal erstatning avkortes eller bortfalle i sin helhet. Dersom det gis avkorting eller avslag med hjemmel i denne bestemmelsen, skal erstatningsmyndigheten i vedtaket orientere om begrunnelsen for avkortingen/avslaget.

§18 gir ikke gir åpning for å søke erstatning, men derimot innskrenker denne mer enn §2, jfr:
«Arter som for eksempel struts, fjørfe, gris og hjortevilt i oppdrett faller derfor utenfor ordningen. Det samme gjelder skader på bifolk/bikuber».

Samtidig henvises det til Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak https://lovdata.no/forskrift/2013-01-01-3/§5

I §5 listes ulike tiltak, bla. «rovdyravvisende gjerder» som jo er det som brukes både i Trøndelag og Hedmark.