Refleksjoner på tampen av 2021. Norges Birøkterlag driver aktiv påvirkning og samarbeider godt med beslutningstakere som er viktig for hele næringen vår. I 2021 har det pågått en viktig kamp mot vandringsbirøkt fra utlandet, fordi det kan påvirke det sykdomsforebyggende arbeidet som er nedlagt over langt tid. Vi har nå kommet dit at det i praksis er ikke er mulig med vandringsbirøkt med utenlandske honningbier, og vi ser på dette som en seier som vi legger sammen med årets julegaver.
Igjen er det tid for refleksjon over året som har gått.
Norges Birøkterlag arbeider målrettet for å sørge for best mulig rammevilkår for birøkt i Norge. Vi driver aktiv påvirkning, og samarbeider godt med beslutningstakere som er viktig for hele næringen vår. Et synlig resultat av arbeidet ser vi nå. Vi har vært svært bekymret for hvordan EUs nye dyrehelselov, hvor det tillates frakt av levende dyr over landegrensene, ville innvirke på norsk birøkt. Vi så særlig på hvordan vandringsbirøkt fra utlandet kunne påvirke det sykdomsforebyggende arbeidet som er nedlagt over langt tid, for å sikre en sunn bihelse i norske bifolk.
I den sammenheng har vi hatt flere møter med embetsverket i denne saken, samarbeidet med ulike interesse- og landbruksorganisasjoner, samt levert skriftlige høringsinnspill knyttet til nytt regelverk. Resultatet er endringer i «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» der paragraf 16 slår fast at det er forbudt å flytte bier midlertidig til Norge uten tillatelse fra Mattilsynet. Det vil i praksis si at vandringsbirøkt med utenlandske honningbier over norsk landegrense ikke er mulig.
I praksis er vandringsbirøkt med utenlandske honningbier over grensen ikke mulig.
Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag
Vi jobber også aktivt med risikoforebygging på andre områder. Vi ser at den asiatiske geithamsen, Vespa velutina, nå etablerer seg i flere europeiske land, og gir store problemer for birøkternæringen. Dette er en invaderende og uønsket art i Europa, med utbredelse per i dag til Hamburg og i Storbritannia. Den utgjør en ny og betydelig trussel mot honningbiene. Japansk geithams, Vespa mandarina, er en enda større veps, som nå er funnet i USA og Canada, altså utenfor dens naturlige utbredelsesområde.
Vi fremmet bekymringen vår for fremtidig etablering av asiatisk og japansk geithams i Norge. Og vi har blitt hørt!
I dialog med Mattilsynet har vi fremmet vår bekymring for eventuell fremtidig etablering av disse artene i Norge. Og vi ble hørt: Denne høsten gav Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø et mandat til å foreta risikovurdering på disse artene av geithams. Vi spilte også inn at de bør se nærmere på den europeiske geithamsen, Vespa crabro. Denne har vi i Norge, og som dere vet har den økt sin utbredelse relativt hurtig i store deler av Østlandet.
Takk for at du engasjerer deg.
Å lykkes med denne type påvirkning opp mot beslutningstakere er en felles dugnad. Å være synlig og troverdig, gir tillit inn i denne type dialoger. Vi i sekretariatet vil derfor takke alle dere som har bidratt med engasjement og delt informasjon med oss og lokalsamfunnet rundt dere. Sammen har vi lykkes.
God jul ønskes alle fra sekretariatet, vi ser frem til nytt år og nye muligheter.
En lignende tekst var også på trykk under Generalsekretæren har ordet, i Birøkteren 10/2021.
