Kunnskap er makt

Vi kan ikke på forhånd vite hvilke resultat dette prosjektet vil gi, sier seniorrådgiver Bjørn Dahle. Noen steder bør kanskje tettheten av bisamfunn reduseres, fordi honningbiene kan ha negativ påvirkning på sårbare arter. Andre steder kan resultatene fra prosjektet bidra til åpne opp nye områder for birøkt, og gi vekstmuligheter for birøktnæringen, legger han til.

I 2019 bestemte Forsvarsbygg seg for å fraråde honningbier i alle sine skyte- og øvingsfelt, militærleirer og på festningene. Dette ble gjort som et føre-var tiltak, og var av hensynet til de ville insektene. Her kan du lese mer om beslutningen hos Forsvarsbygg. En kan tenke seg at kunnskap vil kunne reversere en slik beslutning, dersom forskningsresultater viser at tiltaket ikke er faktabasert, sier Bjørn Dahle. Andre steder igjen, kan svarene vi får, åpne opp for større tetthet av honningbier. Dette kan være i områder så ressursrike at det er plass til alle, eller at honningbiene ikke trekker på de blomstene som er livsgrunnlaget for de ville pollinatorene, legger han til.

Hvorfor må vi vite mer om ville pollinatorer?

Vi legger nå grunnlaget for fremtidens birøkt. Birøkt er en grønn næring. Menneskelig påvirkning på miljøet vårt er en av de store utfordringene vi har i dag. Matproduksjon er uvurderlig, og en knapphetsressurs. Det er av hensyn til natur og de som kommer etter oss, at vi må sørge for at produksjonen foregår på en bærekraftig måte, sier forsker og prosjektleder Melissa Oddie.

Det er etter hvert kommet mye litteratur som omhandler forholdet mellom honningbier og ville pollinerende insekter, men de klare svarene mangler. Vi har data fra flere land, eksempelvis Danmark og danske forhold, men norsk og dansk natur er ulik. Hos oss er bare 3 % av landet dyrket areal, mot 66 % i Danmark. Kubetettheten i nabolandet er mye høyere sett i forhold til areal. Så har også birøkt i Danmark fått et dårlig rykte, og opplever nå både sanksjoner og restriksjoner, sier generalsekretær Camilla Larsen, som er svært glad for at Forskningsrådet så betydningen av prosjektet, og valgte å tildele midler.

Du har hørt historien om den danske birøkteren fra en birøkterkonferanse i fjor? Tidligere hadde jeg en heltestatus i ethvert middagsselskap, jeg var han som produserte så flott honning ute i naturen. Nå holder jeg helst munn om at jeg er birøkter, for nå er jeg han som ødelegger naturen.

Prosjektet vil se på om, og eventuelt hvordan, honningbier påvirker insektene i vår natur. De ville pollinerende insektene har sine habitater og er integrerte i økosystemene. Noen av disse er avhengig av et fåtall vekster, de flyr ikke så langt og er svært sårbare, om de må konkurrere om maten.

Birøktere har blikk for naturen..

Forskningsprosjektet skal gi gode verktøy som sikrer at vi tar vare på naturen gjennom bærekraftig birøkt. For birøkt er en grønn næring som leverer en rimelig klimanøytral innsatsfaktor til landbrukets satsning på frukt og grønt, sier Camilla Larsen, som tror det blir økt etterspørsel etter profesjonell pollinering. Birøkt betyr distriktsbosetting, inntektsmuligheter og lønnsomhet, og dette er ikke en næring som skal skamme seg. Honningbier vil være en viktig verktøy for å nå målene om økt grønt produksjon i Norge. Spesifikk pollinering av frukt og bær, er en innsatsfaktor som bidrar til både mer produksjon og bedre kvalitet, om den utøves profesjonelt.
Og Melissa har sett flere eksempler på at birøktere er de første varslerne når natur bygges ned, og er de første til oppdage og si fra om uriktig sprøyting, skadelig kantklipp og forurensning.

..og tar en lederrolle

En tid inn i prosjektet, som går over fire år, blir birøkterne gitt en tydelig rolle i sine lokalmiljø, sier prosjektleder Melissa Oddie. En viktig del av prosjektet er telledager for insekter. Dette er folkeforskning som samler store mengder data på utvalgte datoer. Birøkterne skal lede arbeidet, som kan involvere for eksempel naboer, bedrifter, familier, skoleklasser og andre som får lære om insekter og gjøre enkelt feltarbeid.

Prosjektet starter i april, og gjennomføres sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og organisasjonen La humla suse. Det er hovedsakelig Forskningsrådet som finansierer prosjektet, men Norges Birøkterlag vil også bruke økonomiske bidrag fra blant annet sponsorene Espeland Smykker og nettbutikken BeeOrganic.