birøkt Arkiver - Norges Birøkterlag

Endringer om pærebrann

Mattilsynet kommer med forslag til endringer i pærebrannforskriften. Dette endringsforslaget, som også omfatter endringer i reglene om flytting av bier, vil bli sendt på høring etter påske 2024.
I påvente av den kommende endringen av pærebrannforskriften, oppfordrer Mattilsynet birøktere som befinner seg i kommunene med ny-oppdaget pærebrannsmitte om å gjøre tiltak for å unngå videre spredning til nye områder der sykdommen så langt ikke er påvist.
– Dette kan være å gjennomføre flytting før 1. mai eller alternative tiltak (se nedenfor), sier Line Ruden som er seksjonssjef i seksjon planter og innsatsvarer i Mattilsynet. Hun oppfordrer videre til å ta kontakt med det lokale Mattilsynet for nærmere informasjon og veiledning.

Pærebrann er en alvorlig bakteriesykdom på epler, pærer og prydbusker i rosefamilien. Pærebrann kan spres med bier.

I 2023 ble sykdommen påvist i 15 nye kommuner: Hareid, Sykkylven, Vanylven, Fedje, Høyanger, Stad, Kvitsøy, Sauda, Utsira, Arendal, Flekkefjord, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Vennesla. Også i de foregående årene er det funnet smitte i flere nye områder, og det kjente utbredelsesområdet for sykdommen har dermed økt betydelig. Avdekking av funn i stadig nye områder de siste årene indikerer samtidig at vi ikke har full oversikt over utbredelsen av pærebrann. På bakgrunn av dette arbeider Mattilsynet med forslag til endringer i pærebrannforskriften. Dette endringsforslaget, som også omfatter endringer i reglene om flytting av bier, vil bli sendt på høring etter påske.

Hvordan spres pærebrann med bier?
Pærebrann spres med bakterieslim fra infiserte planter. Dette slimet kan spres med regn, vind, insekter og flytting av infiserte planter. Pollinerende insekter slik som bier o.l. tiltrekkes av dette sukkerholdige slimet som kleber seg fast på insektets kropp og bringes videre til andre mottakelige planter primært via deres blomst. Ved flytting/vandring av bifolk kan bakterien bli med og fremdeles være levedyktig og spre seg videre når biene flyr ut fra ny plass.

Tiltak for å hindre spredning
Bakterien er ufarlig for biene og dør ut i bifolket i løpet av 48 timer. For å hindre spredning av pærebrann ved vandring av bifolk er innesperring i 48 timer derfor en sikker metode. Birøkteren må dog være klar over at slik innesperring kan føre til av bifolket kollapser (dør) på grunn av stor varmeproduksjon som følge av stress. Ved innesperring av bifolk kan kjølelagring være et aktuelt tiltak for å hindre slik kollaps i varme perioder. Alternativ til innesperring kan være å vandre via et område som er fritt for pærebrannvertplanter, og la bifolkene stå der i et par døgn før videre vandring.

Mer informasjon om pærebrann, vertplanter, sykdom og spredning finner du på Mattilsynets nettsider. Du finner også mer utdypende om pærebrann på våre medlemssider

Om pærebrannforskriften

Det finnes tre kontrollområder i dagens pærebrannforskrift: pærebrannsone, bekjempelsessone og forebyggende sone. Både pærebrannsonen og bekjempelsessonen omfatter områder med smitte av pærebrann, men håndteringen av sykdommen i de to sonene er ulik. Det er forbudt å flytte bikuber (brukte bikuber, bier og yngeltavler), parebifolk og bidronninger ut av områdene som tilhører pærebrannsonen og bekjempelsessonen i perioden fra 1. mai til 10. oktober. Tilsvarende flytteforbud gjelder fra pærebrannsonen til bekjempelsessonen.

Apimondia – bli med på eventyret!

Birøkt og samfunnet 19. mar 24

Nyheter 19. mar 24

23.-27. september 2025 arrangeres den globale birøkterkongressen i København med inntil 10.000 deltakere. Se bilder fra de to foregående Apimondia-kongressene.

Til Apimondia i København 2025 kommer birøktere fra hele Norge, Danmark og Sverige, og tradisjonsrike birøkternasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike. Birøktere vil finne veien fra USA, Australia, Spania, Portugal, Tyrkia, og ikke minst de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Ukraina vil være der, Romania, Ungarn, og flere Sør-Amerikanske land som er blant de største honningprodusentene i verden, sammen med flere afrikanske og asiatiske nasjoner, samt Midt-Østen.

Det er vanskelig å beskrive Apimondia for en som ikke har opplevd det. En fargerik, glad og hyggelig opplevelse, der du kan prate birøkt med folk fra hele verden. Om du ikke snakker mange språk så klarer en alltids å få kontakt, for alle er birøktere har noe til felles! Her er bildene som sier mer enn ord – fra de to foregående kongressene.

Glimt fra Apimondia 2022 i Istanbul, Tyrkia:

Brødrene Lyson produserer slynger og annet utstyr

Glimt fra Apimondia 2023, Santiago de Chile:

En stor ressurs for birøkt

Birøkt og samfunnet 09. nov 23

Nyheter 09. nov 23

Birøkter Terje Reinertsen gikk bort sist lørdag etter en tids sykdom. Generalsekretær Hilde Merete Øverby i Norges Birøkterlag vil vektlegge det unike mennesket og birøkteren som nå har gått ut av tiden.

Mottok Kongens fortjenstmedalje

-Terje Reinertsen har gått egne veier for å gjøre honningbiene i stand til å håndtere varroamidden uten medikamenter, noe som har gitt ny kunnskap til et internasjonalt birøktermiljø. For arbeidet med varroaresistente bier mottok Terje Reinertsen også Kongens fortjenstmedalje tidligere i år, sier hun.

Terje Reinertsen er godt kjent blant birøkterne for sitt mer enn 40 års lange engasjement for å fremme birøkt og biehelse. Norges Birøkterlags standpunkt er at om vi skal hjelpe biene å takle dagens og framtidas problemer må vi ha kunnskap om biene og legge til rette slik at de kan håndtere skadegjørere, som varroamidd, på en naturlig måte. Forskere fra flere steder i verden har vært hos Reinertsen og studert hans bier for å forstå hvordan det har seg at de klarer seg fint uten tradisjonell behandling. Norges Birøkterlag har et pågående forskningsprosjekt på Reinertsens bier, der biolog Melissa Oddie forsker på resistente bier og har fullført sitt doktorgradsarbeid om temaet. Reinertsens birøkt har også vært utgangspunkt for flere masteroppgaver og vitenskapelige publikasjoner som har vakt anerkjennelse internasjonalt.

Melissa, som er ansatt i Norges Birøkterlags sekretariat, har hatt rikelig med anledninger til å oppleve Terjes birøkt på nært hold, og her en av hennes refleksjoner:

What Terje could do with the bees looked like magic, when in truth, he was taking in hundreds of small pieces of information from each hive to assess its performance, a technique refined through decades of experience.
biolog og bieforsker Melissa Oddie

Ønsker å videreføre kunnskapen

-Norges Birøkterlag startet nylig et prosjekt for å forsøke å ta vare på og videreføre Reinertsens unike kompetanse og kunnskap om avl av varroaresistente bier, fortsetter Hilde. Vi håper å gjøre kunnskapen tilgjengelig for birøktere. Midler fra Sparebankstiftelsen DNB bidrar til prosjektet.
-Arbeidet blir utfordrende uten Terje, men vi skal gjøre vårt for at «Reinertsen-bienes» egenskaper skal videreføres, i samarbeid med Terjes kone, Anita Reinertsen, og miljøet i Nedre Romerike birøkterlag.

Les nekrologen i Aftenposten

Bildet i artikkelen er tatt sommeren 2023, av Hilde Merete Øverby, Norges Birøkterlag.

Robuste bier (Better-B)

Birøkt og samfunnet 18. okt 23

Nyheter 18. okt 23

Norges Birøkterlag og 17 andre europeiske partnere går sammen for mer robuste bier (Better-B).

Honningbisamfunn er ofte dårlig tilpasset for å takle ytre påkjenninger som klimaendringer, utfordringer med plantevernmidler og parasittangrep, og dette forverres av moderne birøktpraksis. Nøkkelen til motstandsdyktig birøkt er å benytte kreftene i naturen for å gjenopprette harmoni og balanse, både inne i bisamfunnet og mellom bisamfunnet og dens omgivelser. Better-B-konsortiet mener at veien til mer robuste bier kan spores hos bisamfunn som er forlatt, ville bisamfunn som har overlevd i naturen eller bisamfunn som er valgt ut etter spesielle kriterier. Imidlertid mangler slike bisamfunn vanligvis mange av de gunstige egenskapene som er viktige i moderne birøkt. Vår løsning er å forstå prosessene og mekanismene som naturen velger, og å tilpasse moderne birøktpraksis deretter, og, når det er hensiktsmessig, å benytte mulighetene som avansert teknologi gir. Dette er hva Better-B står for. Implementeringen av vår nye tilnærming til birøkt vil skje i nært samarbeid med våre samarbeidende birøktere. Å finne tilbake til motstandsdyktighet, harmoni og balanse må skje på tre nivåer: i miljøet, hos honningbia og i birøktpraksisen, og alle tre nivåer adresseres i Better-B.

Foto: oss alle på det offisielle oppstartsmøtet 3. – 4. juli 2023 i Gent (Belgia).

Vårt konsortium av 18 partnere fra 14 land, koordinert av Ghent University ved professor Dirk de Graaf, har blitt tildelt 6,3 mill. Euro av EU, Storbritannia og Sveits for å forbedre birøktens motstandskraft mot abiotiske påkjenninger som klimaendringer, tap av habitat og farlige kjemikalier.

Følg oss på LinkedIn og les alt om våre prosjekt- og konsortiepartnere på nettsiden vår https://www.better-b.eu/.
Better-B Media Kit inneholder elementer som kan brukes i trykte og digitale medier ved omtale av prosjektet.

Finansiering

Better-B prosjektet har mottatt finansiering fra den Europeiske Union, den sveitsiske stats sekretariat for utdanning, forskning og innovasjon (SERI) og Storbritannias forskning og innovasjon (UKRI) under Storbritannias regjerings Horizon Europa finansieringsgaranti (tilskudd nr. 10068544)

Årets birøkter 2023

Nyheter 03. okt 23

Norges Birøkterlag og Honningcentralen går igjen sammen om å løfte enkeltpersoner i birøktnæringen. Årets birøkter og Fremtidens birøkter skal kåres.

Det er to år siden forrige kåring, da Alf Helge Søyland og Tiger Olafson ble kåret til henholdsvis Årets birøkter 2021 og Fremtidens birøkter 2021 med stor stas, diplom, gaver og videooverrekkelse på Norges Birøkterlags semidigitale årsmøte. Nå er det igjen tid for å hedre våre kollegaer.

Oppfordring fra juryen

– Det er mange gode forbilder blant birøkterne i Norge. De er viktige ressurspersoner som fortjener en klapp på skuldra, sier Eli. Hun er juryleder for kåringen av Årets birøkter 2023 og Fremtidens birøkter 2023, i tillegg til at hun er nestleder i styret i Norges Birøkterlag.

-Organisasjonen trenger din hjelp for å finne fram til de beste, slik at vi kan gjøre stas på de og si takk for innsatsen, legger hun til. Jeg håper du vil nominere en birøkter som du mener fortjener denne utmerkelsen.

Frist 1. november

Både birøktere og lokallag kan sende forslag på kandidater – det er fylkeslaget som skal ha forslagene. Siste frist for å nominere er 1. november.

Kriterier Årets birøkter

En person som har bidratt til å fremme birøkt i Norge. Kategorien er bevisst vid, nettopp fordi mange ulike perspektiv verdsettes og er viktige for å fremme birøkt, honningbier og honning. Eksempler på områder, personen kan ha bidratt på ett eller flere av disse:

Produksjon av kvalitetshonning og andre bieprodukter
Faglig dyktighet
Næringsbirøkter som har bidratt til å styrke næringen
Birøkter som bidrar med erfarings- og kunnskapsdeling
Innsats i organisasjonen.
Samfunnsengasjement knyttet til temaer som biologisk mangfold, naturvern, inkludering, delingskultur, engasjement for barn og unge.
Undervisning, veiledning og sosialt entreprenørskap.
En som med innsats over tid har bidratt til å utgjøre en positiv forskjell for næringen.

Kriterier Fremtidens birøkter

Her har vi to veier til kandidatur: Kandidater kan være barn, ungdom eller ung voksen. med et særlig engasjement for bier og birøkt. En som bidrar positivt til fremtidens birøkt. For eksempel: En som tross sin unge alder har et stort engasjement for birøkt, arbeider med bier eller steller egne kuber.
Den andre veien til kandidatur er å drive innovativ og utforskende birøkt, for nye, fremtidsrettede løsninger. For effektiv drift, god dyrevelferd, nye tekniske eller digitale systemer.

Om du har en spesiell person i tankene som ikke helt faller inn under kriteriene kan du likevel sende et begrunnet forslag, for juryen er romslig og alle forslag blir vurdert.

Slik nominerer du:

Send navn på kandidat og begrunnelse for forslaget (5-10 linjer tekst) til ditt fylkeslag. Adresser finner du på norbi.no Dersom du ønsker å gå utenom fylkeslaget kan du sende din kandidat rett til Astrid i sekretariatet, som vil formidle til den nasjonale juryen. Fristen er altså 1. november 2023.

Produser vinterbier i juli og august

Birøkt 19. jun 23

Skal du sikre god overvintring, det vil si at flest mulig bier lever over hele vinteren og langt utover våren, må larvene som skal bli vinterbier sikres gode oppvekstvilkår. Har du bier som lever lenge, vil disse være med på at du får god yngling neste vår og sterke bifolk.

Biåret begynner nå i midten av juli. Det du gjør i siste halvdel av juli og i august avgjør om du får sterke bifolk og mye honning i neste sesong.

Denne artikkelen er skrevet av tidl. generalsekretær Trond Gjessing for Birøkteren 7-8 i 2018 (forrige tørkesommer) og gjengitt i sin helhet her.

Fôring i juli og august

Vi må ikke fôre biene på en slik måte at de lagrer det som honning som vi senere høster. Dette for å sikre at vi ikke forfalsker honningen. Men vi må passe på at ynglingen opprettholdes i slutten av juli og i august for å få sterke bifolk til innvintring. Da kan det hende vi må fôre dersom trekket slår feil.

Send med nok fôr

Har du biene stående langt hjemmefra i august, må du passe på at de har nok mat med seg. Dette sikrer du ved å sette igjen nok honning og/eller
sende med litt tørrsukker, masksukker (blanding av sukker og egen honning) eller fôrdeig. Dette fôret tar de bare dersom det ikke er noe annet å
hente, de vil overleve, men det gir ikke nok stimulanse til å sikre god nok produksjon av nok yngel.

Spekulasjonsfôring

Skal man opprettholde god nok yngelproduksjon i lengre perioder med dårlig trekk, enten det er på grunn av været eller at trekket har tørket ut, må man simulere et trekk. Dette gjør man ved å gi 1/3-1/2 liter 35-40% sukkerlake daglig eller tilsvarende annenhver dag. Sukkerlaken skal
være såpass tynn, så slipper biene å fly ut for å hente vann. Men pass på at ikke honningen blir forfalsket. For å sikre dette, kan en lage «sukkerlaken» av honning fra egen bigård eller ved å sette på fôrkar og legge i skrellevoks (husk da å ta av koppen over hullet slik at biene får tilgang til hele karet). Husk at dersom du bruker honning MÅ du bare bruke fra egen bigård for å unngå faren for smitte av bisykdommer.

Viktigst med proteinfôr

Vel så viktig som tilgang på nektar eller sukkerlake er tilgangen til proteiner for å produsere gode vinterbier som lever lenge utover neste vår. Protein er viktig både for yngelen og de voksne biene. Er det godt trekk, vil biene som regel finne pollen, men er det dårlig trekk MÅ det fôres med pollen eller pollenerstatning. Pollen og pollenerstatning gis best som en deig. Denne kan kjøpes ferdig, men kan også lages ved å blande pollen en har høstet selv med en tykk sukkersirup (3 deler sukker til 1 del vann). Husk at det, av smittemessige hensyn, ikke er tillatt å bruke pollen fra andres bigård. Sjekk at det proteinfôret du evt. kjøper ikke inneholder pollen høstet av bier.

Unge dronninger

For å opprettholde eggleggingen på ettersommeren er det veldig viktig å ha unge dronninger. Unge dronninger legger mange flere egg enn eldre dronninger og dette stimulerer til aktivitet i et bifolk med flere trekkbier ute for å hente nektar og pollen til de nye avkommene.

Ved produksjonstap, les mer om erstatningsordning på medlemsssidene, økonomi

Røsslynghonning

Birøkt 22. mar 23

Italienske konnosører kaller den lynghonningenes Rolls-Royse. For dem en sjelden delikatesse, for oss en vanlig del av kjøkkenhyllene.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 6/22.

Røsslyng er Norges nasjonalblomst! Den finner vi i skogs- og fjellområder, i tillegg til langs kysten. Vi har kun 10% av totale lyngheiarealer igjen. Kystlyngheien har siden 2015 fått status som Utvalgt naturtype i Naturmangfoldsloven, og er vernet. Norge har en spesiell status i Europa – her har vi hatt tradisjonen med drift i lyng helt opp til 1960-tallet. Vi besitter derfor en verdifull kunnskap, og har tatt på oss ansvaret å forvalte lyngheier som en felles europeisk kulturarv.

Botanikk og birøkt

Lyngen vokser fra tørre vidder og skrinne jordsmonn, til våte myrer. Den liker seg på sure bergarter, foretrekker fuktig luft, og blomstrer derfor rikere ved kysten enn innlands. De rødfiolette blomstene åpner seg fra slutten av juli til godt uti september, når heiene endrer seg til høstens fargeprakt. Røsslyngen er lunefull og krevende. Den er sårbar for tørke og lav luftfuktighet. Den tåler ikke frost, og kan, uten snedyne om vinteren, få frostskader. Frosten kan hindre nektarflyt i flere påfølgende år, og lyngheiene ser da brunsvidde ut.

Tross det dramatiske tapet av denne verdifulle vegetasjonstypen, er det såpass mye igjen at vi høster ut lynghonning i hele Skandinavia. Fordi røsslyng dominerer i større felt, er det mulig å høste den ut som monofloral honning, eller som vi sier, sortshonning. Lynghonning er tradisjonelt den eneste stabile sortshonningen i norske butikkhyller.

Røsslynghonning er meget intens og karakteristisk og overdøver de fleste andre norske nektartyper. Den setter lett smak på mildere honninger. Om man ønsker å høste ut andre typer sortshonning, så må lyngtavler holdes adskilt og kun brukes på lyngen. Høsting og honningbehandling av røsslyng omtales for øvrig annet sted i Birøkteren 6/22.

Særegen og intens

Den er velkjent for oss, men sydover i Europa er honningen lite kjent. Da jeg var på sensorikk-kurs med italienske honningeksperter fra Albomiele, var lynghonning ikke med i smakssortimentet. Den ble omtalt som Scotish heather honey, svært eksotisk for selv kursholderne, og høyt ettertraktet med sin komplekse intense smak og unike karakter.

Sørover i Europa finner vi også lynghonning i hyllene, men ikke våre typer. Når italienerne omtaler Erica-honning, refererer de til honning fra den vårblomstrende trelyngen, Erica Arborea. I litteratur finner vi også honning fra snelyng, Erica Carnea, som vokser i alpene og høstes i mai.

Røsslynghonning honningkort:

Kystalliseringstendens

Den holder seg flytende med holdbarhet ca 3 uker, gjerne lenger, men usikkert – altså ferskvare som flytende. Den spontankrystalliserer i grove korn som gir en ubehagelig munnfølelse. Selges oftest som rørt.

Farge

En opak honning som flytende, kanel til kaffe med et rød-oransje skinn. Lysner som rørt mot oker og safran.

Sensorisk analyse

Aroma:
Intensitet: middels til sterk
Treaktig, skogsbunn. Brent karamell. Varm med røkte toner. Fruktig som plommekompott, med bittert preg.
Smak:
Intensitet: sterk
Smak og aroma er relativt like.
Bitter kaffe, varm med røkte toner. Svak på sødme mot toffee og plomme. Middels syrlig.
Lang ettersmak, noe kjemisk.

Dette er en forkortet versjon, fullstendig artikkel på
https://bybi.no/rosslynghonning/

Tiltak mot lukket yngelråte

Birøkt 23. feb 23

Sykdomsutbrudd kan få store konsekvenser. Her er Norges Birøkterlags anbefalinger før sesongen 2023

Alle birøktere bør bruke dette utbruddet som en påminnelse. Sykdomsutbrudd kan dukke opp, konsekvensene er store, og vi oppfordrer alle til å følge ekstra godt med i egen bigård.

De som ikke har mye erfaring bør søke hjelp hos noen med mer kunnskap dersom det avdekkes svekkelser eller noe unormalt hos bifolka.

Alle birøktere må ta smitterisiko på alvor.

Norges Birøkterlag minner om at overtrekksokker/rene støvler er en selvfølge ved besøk i andre bigårder, og man tar absolutt ikke med egne hansker, kubeskrape eller annet utstyr som kommer i kontakt med bikubene.

Norges Birøkterlag vil oppfordre lagsbigårder til å gjennomgå sine rutiner rundt smittetiltak. Informasjon sendes spesifikt til alle lokallagsledere.

Dette sykdomsutbruddet minner oss på hvorfor birøktere skal utføre helsekontroll (tidligere Sertifisering) av bifolk før kjøp/salg/flytting/vandring. Minner om viktigheten av å utføre helsekontrollen slik man lærer på sertifiseringskurset.

De som til tross for godkjent Sertifiseringskurs ikke har mye erfaring anbefales på det sterkeste å søke hjelp fra noen med kunnskap om biesykdommer dersom de skal selge eller flytte bifolk.

Spesielle oppfordringer for birøktere i området med utbrudd av lukket yngelråte høsten 2022:

Norges Birøkterlag oppfordrer alle i Haldenområdet til å utvise ekstra varsomhet og «føre-var-holdninger» denne sesongen.
Alle som var kontaktbigårder som nå er fristilt oppfordres på det sterkeste til å samle voksnedfall for en ny analyse når yngelsesongen er i gang – på denne siden finner du info om analysen.

Vil du være med å bringe Norges Birøkterlag videre?

Birøkt og samfunnet 09. jan 23

Norges Birøkterlags valgnemnd har en viktig jobb for lagsdemokratiet. De skal foreslå kandidater til et hovedstyre som oppfyller mange ulike krav og ønsker. Kjønn, distrikter, driftsformer, hobby, næring, alder og en rekke andre kriterier. I disse dager foreslår landets fylkesledere kandidater og valgnemnda starter arbeidet med å legge brikkene i pusle-spillet. Kandidater legges fram for årsmøtet 25. mars.

– Et hovedstyre i en organisasjon med 4 500 medlemmer skal sørge for stabil retning, men også være åpne for nye ideer og å utnytte de mulighetene som finnes for alle typer medlemmer, sier valgnemndas leder Paul Gjervan.

Han vil gjerne at også du som enkeltmedlem har anledning til å foreslå deg selv eller noen du mener vil bringe Norges Birøkterlag videre i utviklingen. – Vi skal levere vår innstilling i løpet av januar, og derfor vil vi gjerne høre fra deg som har noe på hjertet ganske fort, sier han. Send gjerne din kandidat direkte til ham på epost paul.gjervan@saksvik.no. Det er viktig at du sender med en god begrunnelse for forslaget. Vi trenger også kandidater som ikke er «kjendiser» i systemet. Det finnes mange ressurspersoner her ute, legger han til.

Profftanker med Vivian Stølen

Birøkt 03. jun 22

Nyheter 03. jun 22

- Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene. Dette er oppfordringen fra Vivian Stølen.

Vivian Stølen, Grimstad, 67 år, har 80 bifolk sammen med mannen (tidligere 300).

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Bra om folk spiser mer honning

Om vi får folk i Norge til å spise mer honning, da kan vi ha det bra som birøktere også om 10 år.

Utfordre en kokk!

Vivian har en enkel men effektiv metode for å vinne nye kunder over til honningen: – Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene.

Flytende honningen en trend

I vårt område er det mulig å høste skogsbærhonning, sier Vivian i Grimstad. Blåbæra blomstrer allerede i april her. Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det kan bli mulig å få tak i den. En må jo ha sterke kuber tidlig, gjerne slik at bifolket står på 2-3 kasser. Skal vi kanskje vandre på pollentrekk i mars-april ned til kysten, der selje og andre tidlige planter blomstrer først. Så skiller det en uke eller to innover i landet, oppover i skogen der blåbæra er. Et annet alternativ er å slå sammen to kuber? Ta vare på dronningene som blir tatt ut, de kan bli ekstra bifolk eller reservedronninger til senere. – Jeg tror vi må utvikle og teste nye driftsteknikker for å lykkes med sortshonningen, sier Vivian.

Jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.
Vivian Stølen

Ansvar for insektene

Jeg og mannen min har erfart selv at vi får mer honning per kube, når vi reduserer antallet kuber f.eks. fra 20 til 10 i én bigård. Hvordan vet vi om de 20 kubene påvirker andre insekter? Jeg ønsker å vite mer sikkert hvordan birøkt skal kunne drives bærekraftig, og ønsker det nye prosjektet til Norges Birøkterlag velkommen.

For egen del er jeg endelig pensjonist og kan fokusere på det som er gøy! Så min utfordring til meg sjøl nå er inseminering av dronninger. Jeg har holdt på med det tidligere, men har hatt en pause på 10-15 år. Vi har buckfast, og med inseminering kan vi velge farslinjen, lage nye kombinasjoner, og kunne velge nye dronninger ut fra det.
Ellers er jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.

Og etter 40 år er Vivian Stølen heller ikke utlært, sier hun.

En kortere versjon av Profftanker med Vivian Stølen står i Birøkteren nr. 5  (juni) 2022.

18 bifolk stjålet i Oslo

Birøkt og samfunnet 27. mai 22

Nyheter 27. mai 22

Storbirøkteren Alexandru Chersan fikk sjokk da han oppdaget at 18 av 23 bifolk var stjålet fra hans bigård ved Klemetsrud (Dette er rettet fra Stovner som var første informasjon).

Av Roar Ree Kirkevold.
Dagen før hadde Alexandru Chersan arbeidet med kubene sine der de sto ca. 30 meter fra hvor du kommer til med bil. Klokken syv neste morgen var storbirøkteren på plass igjen, men da var det kun fem bifolk igjen av de 23.

– De har tatt kasser, bier og alt unntatt pallene de sto på og takene, forteller han på vei til politiet for å melde tyveriet. Han bor 500 meter unna, men fikk helt sjokk da han så hva som hadde skjedd med biene sine. Det første han gjorde etter å ha kommet seg litt, var å ringe Susanne Maria Dörfler som han kjenner fra før.

Hun rådet ham til å gå til både politi og media så fort som mulig.

– Slike tyver trenger litt tid for å bytte utstyr og for å plassere biene. Dessuten har Alexandru helt spesielle og egenproduserte bunnbrett som er lett gjenkjennelige, forteller Susanne. Hun sier at denne plassen var der hvor han produserte dronningene sine.

– Jeg er ikke forsikret fordi jeg spurte det forsikringsselskapet som har forsikret bilen min, men de svarte bare at de ikke forsikret bier, sier Alexandru til Birøkteren.

– Helt typisk i alle land. Utlendinger kjenner ikke til andre lands muligheter, som at bier regnes som landbruk og at det absolutt er mulig å forsikre når du kontakter riktige selskap, sier Susanne Maria Dörfler.

Flere media plukket opp saken:

https://www.nrk.no/osloogviken/birokter-pa-klemetsrud-frastjalet-18-bikuber-1.15981512

https://www.tv2.no/a/14825236/

https://www.nationen.no/landbruk/alexandru-ble-frastjalet-18-av-23-bikuber/

Vårt Oslo

Avisa Oslo

VG.no

Lag bråk!

Norges Birøkterlag er klare i sine råd:

Ha biene så skjermet for tilfeldig innsyn som mulig og be noen i nabolaget om å følge med. Særlig om det kommer biler til «merkelige tider». I byene er dette naturligvis vanskeligere, men desto viktigere er det at biene ikke synes fra der folk ferdes.

Det beste er å ha biene bak stengte veibommer.

Ta bilder av kuber og utstyr, og vurder om du skal chipmerke utstyret slik at det kan sporet. Noen bruker viltkameraer som overvåkning, men her gjelder klare regler.

Forsikring er et must for større birøkt. Ikke gi deg før du får en avtale. Både Gjensidige og If forsikrer bier.

Når du opplever tyveri, skal du:

Melde fra til politiet, men også til det lokale birøkterlaget og til Norges Birøkterlag.

Legg ut bilder og skriv om tyveriet på sosiale medier.

Kontakt lokalavisene på stedet, pluss NRKs distriktskontor. Her gjelder det å få så mye oppmerksomhet som mulig, og så fort som mulig. Lag bråk!

Viktig seier

Birøkt og samfunnet 03. mai 22

Lover og regler 03. mai 22

Nyheter 03. mai 22

En viktig seier er dratt i land ved at det fortsatt er krav om varmebehandling av bivoks.

Denne våren har sekretariatets Ole Auten, seniorrådgiver Bjørn Dahle og generalsekretær Camilla Larsen jobbet iherdig. Norge har tilpasset dyrehelseregelverket til EU, og i den forbindelse har det vært møtevirksomhet med embetsverket og utforming av flere høringssvar. Vi har greid å påvirke EUs krav og regelverk og fått det bedre tilpasset norske forhold.

De fleste landene i EU har mye mer sykdom på biene, og derfor er det ikke et generelt krav om varmebehandling av bivoks (autoklavering) i EU. Nytt regelverk uten autoklavering ville vært ødeleggende for helsen til våre norske bier, og vi er svært glad for å ha fått gjennomslag. Med fortsatt autoklavering kan vi ivareta den gode helsestatusen.

Vi kommer tilbake til hvordan endringene ellers får konsekvenser for deg som birøkter og for kompetansekurset (sertifisering).

Du kan lese våre høringssvar i denne og andre saker her: Se høringssvar gitt fra Norges Birøkterlag

Mer om Lover og regler

Profftanker med Stig Rune Sagberg

Birøkt 31. mar 22

Birøkt og samfunnet 31. mar 22

Blant medlemmene våre finnes det noen hundre personer som tar birøkten med større alvor. Her gjøres investeringer, det tas risiko. Hvordan tenker de proffe birøkterne? lurte vi. Så vi har pratet med noen, og stilt fire spørsmål.

Førstemann ut i Profftanker er Stig Rune Sagberg.
Navn: Stig Rune Sagberg
Alder: 58 år
Hvor: Stange på Hedmarken
Birøkt: Trappet litt ned, nå 200 bifolk.

Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg.
Stig Rune Sagberg

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

I 2032

-Om 10 år har jeg nok fortsatt bier, om helsa holder. Men det blir ikke enklere å være birøkter, sier Stig-Rune, som har vært birøkter på heltid i nær 50 år, hvorav 25 år på heltid. – Trolig vil både sykdomssituasjonen med økende virusproblemer, og klimaendringene gi oss større utfordringer.

Markedsføring må til

-Det var en periode lite tilgang på norsk honning, og da fikk importhonningen innpass. Det er bra at Honningcentralen har hånd om det, men jeg ser at det er vanskelig å løfte salget av den norske honningen etter dette, sier birøkteren, som mener vi må fortelle folk om betydningen av norsk matproduksjon, og at det behøves nok bier til å pollinere. I Norge trenger vi økt matproduksjon for å bli mer selvforsynt.

Vi kan også fortelle mer om floraen vår som gir honningen spesielle smaker. Honning er veldig mangfoldig, det merker jeg veldig godt, sier Stig-Rune, som har bigårder innenfor et område på 2,5 mil, og slynger honningen plass for plass. Han smaker seg fra plass til plass, gjennom bringebær, løvetannhonning, tyttebærlyng og honningdugg-trekk, som kan variere veldig i smak og farge.

Ellers bør vi nok ha en offensiv for å heve kvaliteten på honningen. Det selges både kornet honning og honning med for høy vannprosent der ute. De lokale birøkterlagene bør hjelpe til med å lære bort dette håndverket. Honning med dårlig kvalitet er dårlig markedsføring, og en svært stor del av norsk honning selges direkte.

Klimaendringene skjer fort

Som birøkter er jeg veldig opptatt av naturen, og den har tidligere tilpasset seg klimaet over lang tid. Nå skjer utviklinga så fort! Det er mer vind, det stresser biene. Våren kommer tidligere og tidligere. Tidlig yngling er ikke bra, det gir mer varroa, det sliter på vinterbiene som må hente vatn og ikke rekker tilbake inn i kuben – vi finner de i snøen foran kuben. Sen vår gir best utvikling. Blåbærblomstringa kommer tidligere, den har lett for å fryse og da mister vi et viktig stimuleringstrekk. Villbringen er utsatt for vær. Ved barfrost tørker stenglene ut av sola, de mangler fukt i stengelen. I tidligere tiders snørike vintre hadde vi ikke dette problemet.

Men mildere klima er også positivt, ved at vi får 3-4 uker mer høst. Det er lettere å fôre inn biene i september.

Mine fokusområder

Jeg prøver alltid å drive kvalitetsbirøkt og optimalisere, sier Sagberg. Jeg har fokus på gode dronninger, som jeg bytter i snitt etter 2 år. De som viser seg dårlige etter 1 år byttes. De gode kan vare i 3 somre. Vurderingen gjør jeg mest på mengden yngel, jeg vil ha stor yngelproduksjon. Jeg fordeler også alderen i en bigård, jeg bytter ikke alle dronningene samtidig, jeg tror det er bedre å ha ulik alder.

For å holde middtrykket nede, behandler jeg med oksalsyre på høsten, og så prøver jeg å få til droneskjæring, selv om det er mye jobb. Jeg ser at det har effekt.

Jeg står for det grundige birøkterfaglige, og er ikke så opptatt av tekniske løsninger med slyngelinjer og sånt. Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg, sier Stig Rune.

En kortere versjon av Profftanker med Stig Rune Sagberg er å finne i aprilnummeret av medlemsbladet Birøkteren,3/2022. 
På bildet: Stig Rune ved noen av sine "høyhus"(foto: privat).

Bærekraftig birøkt

Birøkt og samfunnet 11. feb 22

Nyheter 11. feb 22

Norges Birøkterlag er nå i startfasen på et forskningsprosjekt, bærekraftig birøkt, som vil se på om, og eventuelt hvordan, honningbier påvirker insektene i vår natur.

Kunnskap er makt

Vi kan ikke på forhånd vite hvilke resultat dette prosjektet vil gi, sier seniorrådgiver Bjørn Dahle. Noen steder bør kanskje tettheten av bisamfunn reduseres, fordi honningbiene kan ha negativ påvirkning på sårbare arter. Andre steder kan resultatene fra prosjektet bidra til åpne opp nye områder for birøkt, og gi vekstmuligheter for birøktnæringen, legger han til.

I 2019 bestemte Forsvarsbygg seg for å fraråde honningbier i alle sine skyte- og øvingsfelt, militærleirer og på festningene. Dette ble gjort som et føre-var tiltak, og var av hensynet til de ville insektene. Her kan du lese mer om beslutningen hos Forsvarsbygg. En kan tenke seg at kunnskap vil kunne reversere en slik beslutning, dersom forskningsresultater viser at tiltaket ikke er faktabasert, sier Bjørn Dahle. Andre steder igjen, kan svarene vi får, åpne opp for større tetthet av honningbier. Dette kan være i områder så ressursrike at det er plass til alle, eller at honningbiene ikke trekker på de blomstene som er livsgrunnlaget for de ville pollinatorene, legger han til.

Hvorfor må vi vite mer om ville pollinatorer?

Vi legger nå grunnlaget for fremtidens birøkt. Birøkt er en grønn næring. Menneskelig påvirkning på miljøet vårt er en av de store utfordringene vi har i dag. Matproduksjon er uvurderlig, og en knapphetsressurs. Det er av hensyn til natur og de som kommer etter oss, at vi må sørge for at produksjonen foregår på en bærekraftig måte, sier forsker og prosjektleder Melissa Oddie.

Det er etter hvert kommet mye litteratur som omhandler forholdet mellom honningbier og ville pollinerende insekter, men de klare svarene mangler. Vi har data fra flere land, eksempelvis Danmark og danske forhold, men norsk og dansk natur er ulik. Hos oss er bare 3 % av landet dyrket areal, mot 66 % i Danmark. Kubetettheten i nabolandet er mye høyere sett i forhold til areal. Så har også birøkt i Danmark fått et dårlig rykte, og opplever nå både sanksjoner og restriksjoner, sier generalsekretær Camilla Larsen, som er svært glad for at Forskningsrådet så betydningen av prosjektet, og valgte å tildele midler.

Du har hørt historien om den danske birøkteren fra en birøkterkonferanse i fjor? Tidligere hadde jeg en heltestatus i ethvert middagsselskap, jeg var han som produserte så flott honning ute i naturen. Nå holder jeg helst munn om at jeg er birøkter, for nå er jeg han som ødelegger naturen.

Prosjektet vil se på om, og eventuelt hvordan, honningbier påvirker insektene i vår natur. De ville pollinerende insektene har sine habitater og er integrerte i økosystemene. Noen av disse er avhengig av et fåtall vekster, de flyr ikke så langt og er svært sårbare, om de må konkurrere om maten.

Birøktere har blikk for naturen..

Forskningsprosjektet skal gi gode verktøy som sikrer at vi tar vare på naturen gjennom bærekraftig birøkt. For birøkt er en grønn næring som leverer en rimelig klimanøytral innsatsfaktor til landbrukets satsning på frukt og grønt, sier Camilla Larsen, som tror det blir økt etterspørsel etter profesjonell pollinering. Birøkt betyr distriktsbosetting, inntektsmuligheter og lønnsomhet, og dette er ikke en næring som skal skamme seg. Honningbier vil være en viktig verktøy for å nå målene om økt grønt produksjon i Norge. Spesifikk pollinering av frukt og bær, er en innsatsfaktor som bidrar til både mer produksjon og bedre kvalitet, om den utøves profesjonelt.
Og Melissa har sett flere eksempler på at birøktere er de første varslerne når natur bygges ned, og er de første til oppdage og si fra om uriktig sprøyting, skadelig kantklipp og forurensning.

..og tar en lederrolle

En tid inn i prosjektet, som går over fire år, blir birøkterne gitt en tydelig rolle i sine lokalmiljø, sier prosjektleder Melissa Oddie. En viktig del av prosjektet er telledager for insekter. Dette er folkeforskning som samler store mengder data på utvalgte datoer. Birøkterne skal lede arbeidet, som kan involvere for eksempel naboer, bedrifter, familier, skoleklasser og andre som får lære om insekter og gjøre enkelt feltarbeid.

Prosjektet starter i april, og gjennomføres sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og organisasjonen La humla suse. Det er hovedsakelig Forskningsrådet som finansierer prosjektet, men Norges Birøkterlag vil også bruke økonomiske bidrag fra blant annet sponsorene Espeland Smykker og nettbutikken BeeOrganic.

Kunnskap om bærekraftig birøkt og ville pollinatorer

Birøkt og samfunnet 15. des 21

Nyheter 15. des 21

Norges Birøkterlag er tildelt 11 millioner fra Norges Forskningsråd til forskning på bærekraftig birøkt. - Vi behøver mer kunnskap på dette området, og forskningsprosjektet som går over fire år skal utvikle modellverktøy for bærekraftig birøkt som vil verne om ville pollinerende insekter, sier generalsekretær Camilla Larsen.

Norges Birøkterlag ble 13. desember tildelt 11 mill NOK fra potten på 97 mill til innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter i landbruket og matindustrien. Prosjektet «Bærekraftig birøkt og bevaring av ville pollinerende insekter» skal gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og foreningen La humla suse.

Modelverktøy for å verne om ville pollinerende insekter

– Norges Birøkterlag står for en ansvarlig birøkt. Vår ambisjon er å bidra med pollineringstjenester til norsk matproduksjon og gi forbrukerne trygg norsk honning på bordet, samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet. Birøkterens arbeid er kunnskapsbasert, og de neste årene skal vi utvikle modellverktøy for bærekraftig birøkt som vil verne om ville pollinerende insekter, sier Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Svært relevante søknader

– Vi har fått inn svært relevante søknader i år som omfatter alle ledd i verdikjeden, fra primærleddet til industri og forbruker. Styrene er godt fornøyd med kvaliteten på de innvilgende søknadene, og ser fram til at disse prosjektene kommer i gang i 2022, sier styreleder for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustrien Anne Kathrine Fossum.

Her er mer informasjon om tildelingen:
https://www.forskningsradet.no/nyheter/2021/97-millioner-kroner-til-13-innovasjons–og-demonstrasjonsprosjekter-i-landbruket-og-matindustrien/

Gründerpris til birøkt

Birøkt og samfunnet 03. nov 21

Nyheter 03. nov 21

Starte med birøkt 03. nov 21

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet.

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet!

På Gran på Hadeland har familien Heier Du Rietz etablert en høyteknologisk honningproduksjon. Midt under pandemien startet bedriften ny virksomhet etter å ha investert stort i bygg og maskiner. Litt bekymring i starten er nå snudd til glede og stigende omsetning. Prisen de har vunnet er en utbetaling på 50 000 kroner, og Heier Du Rietz er nå med i konkurransen om den nasjonale prisen på 200 000 kroner.

En hobbygeskjeft med to bikuber har nå vokst seg betraktelig større. Bier fra 421 bikuber produserer nå honning fra gårdens områder med bringebær, fra utplasserte bikuber i Oslo og fra røsslyngen på Sølenfjellet. Les hele saken i Innovasjon Norges pressemelding.

Dette er en gründer som fremmer bienes viktige rolle i samfunnet og har skapt en levedyktig produksjon med innovasjon og nytenking i både røkting og foredling. De var også først ute med urbane bigårder i Oslo. Det skal bli spennende å følge denne gründeren videre, sier Sverre Håvard Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet og leder av juryen.

Våren 2014 åpnet Heier Du Rietz en av de første urbane bigårdene i Oslo – på taket av Mathallen. Bikubene var designet av Snøhetta.

På flere tak i Oslo er det nå etablert egne samfunn med bikuber. Det er inngått avtaler med blant annet kjøpesentre, hoteller og eiendomsselskaper. Honningen fra de urbane biene får sin egen identitet og etikett, som f.eks. «Storohonning».

Gründer som vil redde bier

Birøkt 15. jan 21

Finansavisen, gründerintervjuet lørdag 9. januar 2021: Christopher Brod står bak Beefutures, selskapet som skal bygge en smartere bikube. Han kommer fra en stor birøkterfamilie i Frankrike, og er selv ivrig birøkter. Bikuben han utvikler skal hjelpe biene med bruk av blant annet lysterapi, kunstig intelligens, sensorer, kamera og varmebehandling.

Finansavisen, gründerintervjuet lørdag 9. januar 2021: Christopher Brod står bak Beefutures, selskapet som skal bygge en smartere bikube. Han kommer fra en stor birøkterfamilie i Frankrike, og er selv ivrig birøkter. Bikuben han utvikler skal hjelpe biene med bruk av blant annet lysterapi, kunstig intelligens, sensorer, kamera og varmebehandling. Hele artikkelen kan du lese her (bak betalingsmur).

En avansert løsning

Etter å ha mistet nesten alle sine bier, utviklet Brod en avansert sensorpakke med termometer, kaemera og mikrofon for å overvåke biene. Med bakgrunn som ingeniør fra for både Tandberg Television og Get var han ikke fremmed for å ta i bruk teknologi.

Men overvåkingen kan ikke redde bier, sier han til Finansavisen. Han utviklet en avansert løsning som blant annet varmer opp kuben til 40 grader, dette for å drepe varroamidd som er en plage for biene.

Beefutures tenker på det store pollineringsmarkedet. I følge artikkelen er det 3 millioner bikuber i USA og i Europa ca. 18 millioner. -For oss er dette en internasjonal mulighet. Vi har pilotkunder i Norge, USA og Frankrike. Honning er viktig, men det er pollinering som er det viktigste, sier gründeren, som holder til i Sharelab i Forskningsparken i Oslo.

Norges Birøkterlag er samarbeidspartner

-Vi i Norges Birøkterlag er samarbeidspartner i dette innovasjonsprosjektet med Beefutures og følger utviklingen tett, sier Camila Sundby i sekretariatet. Vi stiller med testverter for å prøve ut kubene i den praktiske birøkten.

-Vi jobber for en fremtidsrettet birøkt, der bærekraft og velferd for både birøkter og bier er sentralt, sier Sundby. At det finnes innovative folk i miljøet som bidrar til utvikling av birøkten ønsker vi hjertelig velkommen. Det har gjennom alle tider vært en indre drivkraft hos mennesket til å rasjonalisere og optimalisere alt vi driver med, i bunn og grunn for å spare oss for arbeid.

-Beefutures representerer et viktig bidrag i dette, og ikke minst er de innovative kubene utrolig interessante med hensyn på å kunne bekjempe Varroamidden på en miljøvennlig måte, legger hun til.

Her kan du lese mer om Beefutures, som er delfinansiert av Innovasjon Norge.