Apimondia – bli med på eventyret!

23.-27. september 2025 arrangeres den globale birøkterkongressen i København med inntil 10.000 deltakere. Se bilder fra de to foregående Apimondia-kongressene.

Til Apimondia i København 2025 kommer birøktere fra hele Norge, Danmark og Sverige, og tradisjonsrike birøkternasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike. Birøktere vil finne veien fra USA, Australia, Spania, Portugal, Tyrkia, og ikke minst de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Ukraina vil være der, Romania, Ungarn, og flere Sør-Amerikanske land som er blant de største honningprodusentene i verden, sammen med flere afrikanske og asiatiske nasjoner, samt Midt-Østen.

Det er vanskelig å beskrive Apimondia for en som ikke har opplevd det. En fargerik, glad og hyggelig opplevelse, der du kan prate birøkt med folk fra hele verden. Om du ikke snakker mange språk så klarer en alltids å få kontakt, for alle er birøktere har noe til felles! Her er bildene som sier mer enn ord – fra de to foregående kongressene.

Glimt fra Apimondia 2022 i Istanbul, Tyrkia:

Glimt fra Apimondia 2023, Santiago de Chile:

Krever tiltak mot falsk honning

Globalt er falsk honning blitt et stadig større og mer omfattende problem, og Norges Birøkterlag går nå sammen med søsterorganisasjoner i Norden og Baltikum om å kreve tiltak. I Norge har vi, ifølge Øverby, en mer oversiktlig situasjon enn våre naboland i EU ved at Norge har én stor aktør på honningmarkedet, Honningcentralen (HC). – Honningcentralen har, slik vi oppfatter det, gode rutiner for kvalitetssikring av importert honning. De øvrige importørene i Norge har vi ingen kjennskap til.

Generalsekretær i Norges Birøkterlag, Hilde Merete Øverby, opplyser at globalt er falsk honning blitt et stadig større og mer omfattende problem.

– Vi står derfor sammen med våre nordiske og baltiske kollegaer, og har nettopp signert på et opprop for bedre merking, oppdaterte kontrollmetoder og analyser av importerte partier, sier Øverby.

Norsk Birøkterlag krever nye grep

I Norge har vi, ifølge Øverby, en mer oversiktlig situasjon enn våre naboland i EU ved at Norge har én stor aktør på honningmarkedet, Honningcentralen (HC).

– Honningcentralen har, slik vi oppfatter det, gode rutiner for kvalitetssikring av importert honning. Det finnes også andre, mindre aktører som importerer honning til dagligvaremarkedet, inkludert kjedenes egen import, hvor vi snakker om betydelige mengder honning. Disse har vi dessverre ingen kjennskap til. Norges Birøkterlag er bekymret med hensyn på de nye tallene på falsk honning i det europeiske markedet, sier Øverby.

Flere grunner til å velge norsk

– Norges Birøkterlag tar på vegne av våre 4000 medlemmer situasjonen alvorlig. Norsk honning er et rent og fantastisk smakfullt produkt med mange gode egenskaper. Falsk importhonning kan også påvirke forbrukernes tillit til produktet på generell basis og det er ikke bra.

Hun framholder at Norges Birøkterlag jobber hardt for å styrke birøkten i Norge.

Naturlig nok anbefaler vi forbrukere å kjøpe norsk honning, kjennetegnet med Nyt Norge-merking eller direkte fra en birøkter. Kvaliteten på norsk honning, er meget høy, som følge av strenge krav til drift og kvalitet. Det er derfor trygt å kjøpe norsk honning, sier Øverby og legger til:

– I tillegg støtter forbrukeren opp under en liten næring og bidrar til pollinering som er en viktig innsatsfaktor i norsk landbruk, som igjen er viktig for matsikkerheten og beredskapen vår.

For å trygge vår smale, men viktige næring, ser vi behov for å opprettholde og styrke importvernet. Samtidig er det viktig med opprinnelsesmerking av honning. I dag står det gjerne «Honning fra land utenfor EU», noe som i seg selv ikke gir forbrukerne noen form for trygghet.

Norges Birøkterlag mener derfor at myndighetene også bør stille høye krav til merking og kontroll ved import, med tanke på å sikre forbruker god trygghet for kvalitet, renhet og sporbarhet.

Nationen 17.04.2023 omtaler saken - les her (betalingsmur)

Røsslynghonning

Italienske konnosører kaller den lynghonningenes Rolls-Royse. For dem en sjelden delikatesse, for oss en vanlig del av kjøkkenhyllene.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 6/22. 

Røsslyng er Norges nasjonalblomst! Den finner vi i skogs- og fjellområder, i tillegg til langs kysten. Vi har kun 10% av totale lyngheiarealer igjen. Kystlyngheien har siden 2015 fått status som Utvalgt naturtype i Naturmangfoldsloven, og er vernet. Norge har en spesiell status i Europa – her har vi hatt tradisjonen med drift i lyng helt opp til 1960-tallet. Vi besitter derfor en verdifull kunnskap, og har tatt på oss ansvaret å forvalte lyngheier som en felles europeisk kulturarv.

Botanikk og birøkt

Lyngen vokser fra tørre vidder og skrinne jordsmonn, til våte myrer. Den liker seg på sure bergarter, foretrekker fuktig luft, og blomstrer derfor rikere ved kysten enn innlands. De rødfiolette blomstene åpner seg fra slutten av juli til godt uti september, når heiene endrer seg til høstens fargeprakt. Røsslyngen er lunefull og krevende. Den er sårbar for tørke og lav luftfuktighet. Den tåler ikke frost, og kan, uten snedyne om vinteren, få frostskader. Frosten kan hindre nektarflyt i flere påfølgende år, og lyngheiene ser da brunsvidde ut.

Tross det dramatiske tapet av denne verdifulle vegetasjonstypen, er det såpass mye igjen at vi høster ut lynghonning i hele Skandinavia. Fordi røsslyng dominerer i større felt, er det mulig å høste den ut som monofloral honning, eller som vi sier, sortshonning. Lynghonning er tradisjonelt den eneste stabile sortshonningen i norske butikkhyller.

Røsslynghonning er meget intens og karakteristisk og overdøver de fleste andre norske nektartyper. Den setter lett smak på mildere honninger. Om man ønsker å høste ut andre typer sortshonning, så må lyngtavler holdes adskilt og kun brukes på lyngen. Høsting og honningbehandling av røsslyng omtales for øvrig annet sted i Birøkteren 6/22.

Særegen og intens

Den er velkjent for oss, men sydover i Europa er honningen lite kjent. Da jeg var på sensorikk-kurs med italienske honningeksperter fra Albomiele, var lynghonning ikke med i smakssortimentet. Den ble omtalt som Scotish heather honey, svært eksotisk for selv kursholderne, og høyt ettertraktet med sin komplekse intense smak og unike karakter.

Sørover i Europa finner vi også lynghonning i hyllene, men ikke våre typer. Når italienerne omtaler Erica-honning, refererer de til honning fra den vårblomstrende trelyngen, Erica Arborea. I litteratur finner vi også honning fra snelyng, Erica Carnea, som vokser i alpene og høstes i mai.

Røsslynghonning honningkort:
Kystalliseringstendens

Den holder seg flytende med holdbarhet ca 3 uker, gjerne lenger, men usikkert – altså ferskvare som flytende. Den spontankrystalliserer i grove korn som gir en ubehagelig munnfølelse. Selges oftest som rørt.

Farge

En opak honning som flytende, kanel til kaffe med et rød-oransje skinn. Lysner som rørt mot oker og safran.

Sensorisk analyse

Aroma:
Intensitet: middels til sterk
Treaktig, skogsbunn. Brent karamell. Varm med røkte toner. Fruktig som plommekompott, med bittert preg.
Smak:
Intensitet: sterk
Smak og aroma er relativt like.
Bitter kaffe, varm med røkte toner. Svak på sødme mot toffee og plomme. Middels syrlig.
Lang ettersmak, noe kjemisk.

Dette er en forkortet versjon, fullstendig artikkel på
https://bybi.no/rosslynghonning/

NM øker honninginteressen

Rekruttering forutsetter en interessant og lønnsom næring, og et velfungerende økt marked for norsk honning, sa generalsekretær Hilde Øverby til Birøkteren nr 7/2022. NM i honning stimulerer til nettopp dette. Les mer fra Hilde Øverby, hoveddommer Anastasia Dykyy og birøktentusiast Tone Bryn.

NM stimulerer til rekruttering og til et solid marked

Intervjuer, tekst og de fleste av bildene er ved Ragna Ribe Jørgensen i HonningHub /komiteen for NM i Honning 2022.

Jeg ringte Norges Birøkterlags nye generalsekretær Hilde Øverby for å høre hennes syn på viktigheten av et NM i honning. Hun refererte til Norges Birøkterlags langtidsplan 2022-26 hvor en økning av norskandelen på honning i butikkene står sentralt.
– Jeg vil tro at NM øker birøkteres fokus på honning, sier Hilde, og gjør dem stolte av produktet sitt. NM motiverer til å jobbe med markedsprofilering, og med kommunikasjon om norsk honning ut mot folk. Dette krever ekstra innsats av birøkteren, og NM applauderer denne ekstra innsatsen, fortsetter hun. NM er en gylden mulighet til en meget etterlengtet folkeopplysning rundt honning.

Generalsekretær Hilde Øverby heier på NM i honning og den positive oppmerksomheten rundt våre norske honninger (Foto: Roar Ree Kirkevold).

Nordmenn bruker jo nesten ikke honning, sier jeg, bare rundt 3-400 g per person pr år, mot hele 1,2 kg i Sverige.
Hilde følger opp; – Ja, og i tillegg til å stimulere til økt forbruk av honning, må forbrukere veiledes til å velge norsk honning. En undersøkelse viser jo at folk ønsker norsk honning, men at både bevisstheten om hva som er norsk, og tydelig nok norsk-merking er mangelfull. Hilde legger til;

– Entusiaster og hobbyrøktere vil vi alltid ha, de som gir bort honning til familie og venner. Men for å opprettholde en solid røkternæring, sier det seg selv at vi må ha næringsbirøktere. Og næringsbirøktere er avhengig av et solid marked. NM er faktisk vel så viktig for dem, og Hilde oppfordrer både dem og de store honningforhandlerne til å delta i NM. Jeg er så enige, og NM har derfor en egen pris til storskalaprodusenter/-forhandlere.

Hilde syntes NMs fokus på de sensoriske kvaliteter ved honning er spennende. – Det er masse publisitet og oppmerksomhet rundt varer som ost, kaffe og vin hvor smak står i sentrum. Nå er det honningens tur! Hilde drømmer om å etablere et «Årets honningslipp» hvor folk strømmer til for å få tak i årets nyslyngete honning. Økt smakskompetanse gjør honning mer interessant.
– Vi smaker på bienes beiting, vi lærer oss å kjenne hvordan ens lokalmiljø smaker, hvor stilig er ikke det, sukker Hilde. Hilde skal melde seg på NM og krysser fingrene for en pris, hun har jo (som oss alle) verdens beste honning!

Smak – så enkelt, men likevel så vanskelig

Tone Bryn er birøkter og er utdannet farmasøyt, og har planer om å gjøre bruk av mer enn honning fra biene sine (Foto: Ragna Ribe Jørgensen).

– Jeg likte ikke honning, jeg. Tone Bryns reise inn i honningens aromatiske verden startet faktisk der. Tone er birøkter i Askerlaget på sjette året. Frem til nylig mente hun honning var altfor søtt. Tone er oppvokst med HCs blikkboks og Nugatti side om side i skapet. Og her er vi ved honningens største utfordring; produktplassering er informasjon, det skaper forventninger. Fremdeles står honning der og sturer i syltetøyhyllene i butikkene. At honning er søt, det hører vi ofte, men å gå videre i dens smaksrikdom er sjelden.

Tones interesse for bier kom fra en fasinasjon av de mange helsefremmende effektene til bienes produkter. Sammen med Ottar etablerte hun Askerbiene som driftes ut fra Granvoll gård som ligger på Askerhalvøya. De har ca. 70 bifolk fordelt på rundt 10 bigårdsplasser i nye Asker kommune. Tone ble overrasket da hun kjente ulik smak på honningen fra de ulike bigårdene, slik ble interessen for honningens kulinariske sider ble vekket. Med stor iver og mye engasjement vil hun og Ottar utforske flere typer sortshonning, og om man kan overføre erfaring fra vinproduksjon i utviklingen av karakteristisk honning.

I tillegg til å være birøkter er Tone farmasøyt og har doktorgrad i immunologi, og hva var vel mer naturlig enn å utforske og utvikle sunne og rene hudpleieprodukter med ingredienser fra egne bier? Hun startet BeeKi og har et laboratorium med store og små flasker, pipetter og vekter. Her jobber hun med ulike oljer, bivoks propolis og div uttrekk.

Tone ser litt fortvilet ut når jeg tar opp tre norske sortshonninger som hun skal få prøve seg på. Jeg minner Tone på at hun stadig bruker sensoriske begreper. Tone er nesten italiensk i sin iver og gestikulering. Selv om Tone altså jobber med dufter, så føler hun seg svært usikker når det gjelder honning. Og det er sødmen som er utfordringen, mener jeg; forventer man at honning kun er søt, så smaker man kun sødme. Sødmen blokkerer opplevelsen av de over 600 aromastoffene i honningen. Å komme fordi blokkeringen krever trening og full oppmerksomhet.

Egentrening

Alle kan lære seg å bli trygg på å vurdere smak og aroma, hevder Anastasiya Dykyy, som er hoveddommer i NM (Foto: Ragna Ribe Jørgensen)



Hoveddommer i NM Anastasiya Dykyy kan ikke få uttrykt tydelig nok hvor viktig egentrening er. Å gjenkjenne smaksnyanser er i vanskelig, men med trening økes kompetansen. Alle kan lære seg å bli trygg på å vurdere smak og aroma, hevder hun. Dette vil gi større glede av honningen, og vil gjøre birøktere flinkere til å kommunisere smaksrikdom ut til kunder.

-Alle norske honninger er supre produkter, så vi vil at alle honninger applauderes i NM, ikke bare finalistene, smiler Anastasiya. Derfor får alle deltakere sin egen profil på NM-nettsiden honninghub.no hvor de kan få så mange foto og så mye tekst de vil. I profilen inkluderes også kontaktinfo. Anastasiya oppfordrer birøktere til å skaffe seg tre-fire NM-honninger, samle andre birøktere i nabolaget, og invitere til smakstreff. -Vi i HonningHub er tilgjengelig digitalt. Vi deltar på smakstreff hvor vi først gir en kort innledning, deltar på smaking av et par honninger, og så jobber deltakerne alene videre – meget nyttig, forteller Anastasiya. -Vi tilbyr også sensorisk analyse av deltakerhonninger. Denne inkluderer i tillegg til en sensorisk beskrivelse, et 15 min. digitalt minikurs hvor honningen analyseres sammen med deltakeren.

Denne er jeg ikke begeistret for, sa Tone om honningen som hun forbant med en løvetannåker. (Foto: Ragna Ribe Jørgensen).

La oss se hvordan det gikk med Tones honningsmaking. Tone lukter. -..Denne er jeg ikke begeistret for. Kvalmende faktisk. Som tett og innestengt luft. Jeg assosierer dette med noe gult. Som en løvetannåker. Tone finner her det som kalles duftmarkører, dette vil være hennes markør for gjenkjennelse av denne spesifikke honningen: kvalmende / løvetannåker. Så smaker hun. -Mmmm, dette er overraskende, den smaker jo ikke tungt og innestengt i det heletatt. Helt annerledes. Nydelig! Rund, ikke for søt, fet, men frisk.

Tone gjør en fabelaktig innsats, på tross av at hun var så usikker. Litt tips og veiledning fra deg var meget nyttig, sier hun. Og da jeg forteller at dette faktisk er løvetannhonning, ble hun svært stolt.

Profftanker med Kjartan Dahl

Kjartan Dahl driver Kjartans Honning og Solhøy Bigård sammen med kona Marianne. Han er profesjonell birøkter og forhandler, og deler tanker om både norsk honning, klimaendringer og fremtiden for birøktnæringen.

Kjartan Dahl, 56 år, Trøgstad i Østfold. Har trappet ned til 150 bifolk. Kjøper og selger norsk honning under eget brand.

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?

Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?

Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?

Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Om 10 år
Tror det kan bli tøffere. Vi bør prøve å ha en balanse på den norske honningproduksjonen og salget for å kunne holde en bra pris til de norske birøkterne. Jeg tror det blir utfordrende å være næringsbirøkter ( hvor du bare lever av salg av honning) i Norge. Tror det kan være lurt å ha andre inntektsmuligheter også så som produksjon av dronninger, pollineringsinntekter og salg av avleggere. Det er tungt fysisk arbeid i bigården, det krever pågangsmot, kunnskap, og i sesongen skal du gjøre alt samtidig. Jeg tror også det kan være fornuftig å ha muligheten til en annen inntekt på vinteren.

Den norske honningen, som er et udiskutabelt kvalitetsprodukt, skal fremsnakkes av oss birøktere, sier Kjartan. Vi må stå sammen, uavhengig av om du leverer til grossist, selger selv eller bare driver som hobbybirøkter. Vi bør og skal være stolte og enige om det fantastiske naturproduktet den norske honningen er.

Kjartan Dahl, Kjartan’s honnning


La oss se til biene og lære
Han driver Kjartans Honning og Solhøy Bigård sammen med kona Marianne, og har tenkt på hva som skal til for å selge mer norsk: Den norske honningen, som er et udiskutabelt kvalitetsprodukt, skal fremsnakkes av oss birøktere, sier Kjartan. Vi må stå sammen, uavhengig av om du leverer til grossist, selger selv eller bare driver som hobbybirøkter. Vi bør og skal være stolte og enige om det fantastiske naturproduktet den norske honningen er.

Litt spøkefullt trekker han parallellen til et bisamfunn i oppbyggingsfasen: Den er idealet for oss også: å handle som om vi er én organisme og jobber for ett felles mål: å fremme den norske honningen.

Gjør det lett å velge den norske
Det er et problem når 80 % av innholdet i honninghylla i dagligvarebutikken er utenlandsk honning. Folk tror de kjøper norsk, for den har lenge vært dårlig merket dessverre. Butikkene er ansiktet utad, og de styres av kjedene. Vi må jobbe mot butikkene for å få større plass til den norske honningen i dagligvarehyllene. Jeg har selv valgt å fremme den norske honningen og de norske birøkterne ved å kun ha norsk honning for salg. Tenker det er veldig viktig å heie på de norske birøkterne som legger ned en stor arbeidsinnsats i sesong for at alle skal kunne nyte dette naturproduktet og som også pollinerer vår norske flora. Dette har en kjempestor samfunnsverdi.

Grønn ørken
Her i østlandsområdet har naturen endret seg slik at våren kommer senere, kanskje hele 2-3 uker senere nå enn på 1990- 2000 tallet, sier Kjartan. Så har sprøytingen blitt redusert og bøndene har blitt flinkere til å sprøyte til riktige tider. Bøndene oppfordres nå til å så blomster i jordekantene og det er vanvittig fint. Tidligere forekom det også sprøyteskader: Vi fant rett og slett masse døde bier utenfor kuben, etter gårdbrukerens bruk av plantevernmidler. Slikt ser vi heldigvis ikke lenger.

Men hovedutfordringen hos oss er at vi får mer «grønn ørken». Vi er omringet av kornåkre, og skogene er tettet igjen med kratt. Resultatet blir mindre naturmangfold og mindre blomstring.

Bundet inne på slyngerommet
Etter 37 år som birøkter på heltid er Kjartan i ferd med å trappe litt ned, men han har et tips til deg som satser: – Mange tror de sparer mye tid på å kjøpe automatiske slyngelinjer, men den binder deg til å være inne på slyngerommet. Utstyret er for avansert, du kan ikke sette hvem som helst til å betjene det, og så får du ikke drevet i kubene og gjort jobben hos biene. Jeg mener det er bedre å leie inn folk til å slynge og frigjøre din egen tid til røkting av biene eller om det blir tid igjen: fritid.

En kortere versjon av Profftanker med Kjartan Dahl står på trykk i medlemsbladet Birøkteren nr. 6  (juli) 2022.