METAPLANTCODE-prosjektet

Som en del av et nylig finansiert europeisk prosjekt, METAPLANTCODE-prosjektet er forsker Quentin Mauvisseau ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, med på å teste hvor godt honningbier fungerer som undersøkere av plantefellesskap i byer. Dette prosjektet vil omfatte omtrent 40 steder i 13 byer i fem land, inkludert Norge, og vil innebære prøvetaking over en seks måneders periode. Hver studerte by skal ha tre bikuber som prøvetas: én urban, én rural og én intermediær i en transekt /et fysisk avgrenset undersøkelsesområde.

Norges Birøkterlag er kun en formidler av kontakt mellom forskningsprosjektet og medlemmene. Les om prosjektet her: https://www.biodiversa.eu/2024/04/15/metaplantcode/

Quentin Mauvisseau søker frivillige birøktere til å samle ferskt bibrød fra bikubene til de utpekte studie-bifolkene i løpet av en ukes prøvetakingsperiode ved slutten av hver måned (i løpet av den totale seks måneders prøvetakingsperioden).

-Vi ser etter minst tre og opptil seks steder langs kysten i Norge (for eksempel Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø) og vil selvfølgelig sende hele prøvetakingssettet på forhånd med detaljerte instruksjoner, sier Quentin (vi har oversatt fra engelsk)

Du får vite mer
-Etter den molekylære analysen (DNA-ekstraksjon og sekvensering) av det innsamlede bibrødet, vil birøkterne som deltar i prosjektet motta en rapport om kostholdssammensetningen til bifolkene deres, inkludert en visuell oversikt over kostholdet og hvordan det varierte over tid i løpet av eksperimentet.

Hvorfor skal de undersøke hva plantene beiter på? Dette er hentet fra prosjektbeskrivelsen:

Bakgrunn Planter er viktige for jordens økosystemer, matkjeder og menneskers helse. Dessverre er to av fem plantearter truet av utryddelse. Tap av planter kan påvirke andre organismer og miljøet på måter vi ikke helt forstår ennå, fordi planter er avhengige av komplekse nettverk med andre organismer, som pollinering og spredning av frø.

For å forstå og motvirke tapet av plantearter, trenger vi raskere metoder for å identifisere og overvåke planter. Metabarkodering er en teknikk som bruker miljø-DNA (eDNA) for å identifisere plantearter. Denne teknikken kan standardiseres og automatiseres, noe som gjør den egnet for storskala og langvarig overvåking av biodiversitet.

Hovedmål METAPLANTCODE-prosjektet er et samarbeid på tvers av Europa for å teste, optimalisere og anbefale beste praksis for metabarkodering av planter. Prosjektet vil bruke casestudier fra hele Europa for å forbedre teknikken og fylle kunnskapshull om biodiversitet og hvordan ulike arter er avhengige av hverandre.

Synes du dette høres spennende ut, og har lyst til å delta? (og dine bifolk befinner seg langs kysten?)

Kontakt forsker Quentin Mauvisseau (In English) ved Naturhistorisk Museum på quentin.mauvisseau@nhm.uio.no så raskt som mulig.

Kunnskap om bærekraftig birøkt og ville pollinatorer

Norges Birøkterlag er tildelt 11 millioner fra Norges Forskningsråd til forskning på bærekraftig birøkt. - Vi behøver mer kunnskap på dette området, og forskningsprosjektet som går over fire år skal utvikle modellverktøy for bærekraftig birøkt som vil verne om ville pollinerende insekter, sier generalsekretær Camilla Larsen.

Norges Birøkterlag ble 13. desember tildelt 11 mill NOK fra potten på 97 mill til innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter i landbruket og matindustrien. Prosjektet «Bærekraftig birøkt og bevaring av ville pollinerende insekter» skal gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og foreningen La humla suse.

Modelverktøy for å verne om ville pollinerende insekter

– Norges Birøkterlag står for en ansvarlig birøkt. Vår ambisjon er å bidra med pollineringstjenester til norsk matproduksjon og gi forbrukerne trygg norsk honning på bordet, samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet. Birøkterens arbeid er kunnskapsbasert, og de neste årene skal vi utvikle modellverktøy for bærekraftig birøkt som vil verne om ville pollinerende insekter, sier Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag.

Svært relevante søknader

– Vi har fått inn svært relevante søknader i år som omfatter alle ledd i verdikjeden, fra primærleddet til industri og forbruker. Styrene er godt fornøyd med kvaliteten på de innvilgende søknadene, og ser fram til at disse prosjektene kommer i gang i 2022, sier styreleder for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustrien Anne Kathrine Fossum.

Her er mer informasjon om tildelingen:
https://www.forskningsradet.no/nyheter/2021/97-millioner-kroner-til-13-innovasjons–og-demonstrasjonsprosjekter-i-landbruket-og-matindustrien/

Folkeforskningsprosjekt på varroa

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene. Du inviteres til å bli med i folkeforskningsprosjektet.

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene og hvordan bestanden av varroamidd utvikler seg gjennom året og hvordan den påvirkes av varroabekjempelse. Resultatene vil brukes for å gi mer presise råd knyttet til når det er nødvendig å gjennomføre varroabekjempelse for å unngå skader på bifolkene. Studien gjennomføres som et folkeforskningsprosjekt hvor birøkterne deltar med data fra egen birøkt. Det skal gjennomføres et begrenset antall registreringer som formidles videre til prosjektledelsen gjennom en digital løsning.

Enhver birøkter med noe erfaring og minimum 3 bifolk kan delta i undersøkelsen. Gjerne med opptil 20 bifolk. Bifolkene som velges ut til være med i undersøkelsen skal stelles som normalt og enhver bekjempelse av varroa (kjemisk eller med biotekniske metoder) skal oppgis når dataene legges inn i datafila.

Her kan du laste ned mer informasjon om hva prosjektet går ut på, og melde deg som deltaker: