Varroa påvist i Surnadal og Lærdal

Birøkt
Nyheter

Mattilsynet har påvist varroamidd i bifolk på to steder som i dag befinner seg i varroafrie soner. Utbruddene håndteres lokalt. Norges Birøkterlag minner om forsiktighet ved kjøp/salg og flytting av bifolk.

Mattilsynet bekreftet siste uke/uke 16 funn av varroamidd i Surnadal, Møre og Romsdal, i varroafri sone B jfr. landdyrforflytningsforskriften. Birøktermiljøet lokalt håndterer utbruddet i samarbeid med Mattilsynet.

Mattilsynet har også bekreftet funn av varroamidd i et bihold med 11 bifolk i Lærdal i Vestland, som er varroafri sone B1. De to lokallagene i fylket, Sogn Birøkterlag og Fjordane Birøkterlag, arbeider nå med bistand fra Mattilsynet og Norges Birøkterlags sekretariat for å kartlegge om varroamidden også finnes i kontaktbigårder. Det ventes at dette er klarlagt i løpet av uke 17/26. april.

Hvorvidt varroamidden er å finne i flere bihold vil være avgjørende for om det er praktisk mulig å beholde eksisterende sonegrenser. Vestland har viktige fruktdistrikt som er avhengige av pollinering fra honningbier, og dette må også hensyntas i valg av strategi.

Hvordan forholde seg

Varroamidd kan spres ved feilflukt, vandring, kjøp og salg, og et områdes status som «varroafri» kan endres fra et år til et annet. Det er krav om å være sertifisert birøkter og utføre helsekontroll for å flytte/vandre eller selge bifolk. Bor du i region A eller B (varroafritt) og selger bier til andre, så dokumentér at du har undersøkt for varroa.
Inntil status på eventuell spredning er avklart ber vi birøktere som skal kjøpe, selge og flytte bifolk være ekstra varsomme. Det er god grunn til å minne på regelverket og på det sterkeste anbefale tiltak for å hindre spredning. Ingen har lyst til å være den som sprer varroa til nye områder.

Liste-3 sykdom

Varroamidd er å finne i nasjonal liste-3 over dyresjukdommer i dyrehelseforskriften. Det betyr at den er meldepliktig, men den er birøkternæringens sitt ansvarsområde, og det er ingen økonomisk kompensasjon fra myndighetene knyttet til eventuell sanering av infiserte bifolk.

Vi minner om regelverket
  • Alle som skal selge eller flytte bifolk skal ha sertifisert bigården. Det betyr at bifolk skal ha blitt undersøkt for sykdommer og varroa (lovverket sier i.l.a. de siste to årene, Norges Birøkterlag anbefaler å gjøre det årlig). Birøktere som er sertifisert kan gjøre det selv, andre må be en veterinær fra Mattilsynet om å utføre sertifiseringen. Varroaundersøkelsen kan gjøres med ulike metoder, se Mattilsynets hjemmeside https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/bier/flytte-bier-i-norge.
  • Registrer bigården din på Mattilsynets sider. Ved utbrudd er det viktig at Mattilsynet vet hvor bigårdene ligger for å kunne sette inn eventuelle tiltak raskt.
  • Det er ikke lov å flytte bier fra region C (der det er varroa) til region A eller B (med unntak av dronninger som under lupe er visuelt undersøkt for varroamidd).

Varroafunn i nye områder

Birøkt

Inntil det er endelig avklart om det er spredning til andre kommuner i den varroafrie regionen ber vi birøktere som skal kjøpe og selge bifolk være ekstra varsomme. Og det er god grunn til å minne på regelverket og på det sterkeste anbefale birøktere tiltak for å hindre spredning.

Norges Birøkterlag anbefaler:

Selv om du bor i et varroafritt område så sjekk egne bifolk for varroa! Varroamidd kan spres ved feilflukt, vandring, kjøp og salg, og et områdes status som «Varroafri» kan endres fra et år til et annet.

Bor du i region A eller B (varroafritt) og selger bier til andre, så dokumenter at du har undersøkt for varroa i inneværende sesong. Ingen har lyst til å være den som sprer varroa til nye områder!

Vi minner om regelverket:

Alle som skal selge eller flytte bifolk skal ha sertifisert bigården. Det betyr at bifolka skal ha blitt undersøkt for sykdommer og varroa (lovverket sier i.l.a. de siste to årene, det er her vi anbefaler å gjøre det årlig). Varroaundersøkelsen foretas ved å se etter varroamidd på diagnosebrettet, se Mattilsynets hjemmeside for informasjon. Birøktere som har gjennomført sertifiseringskurs kan gjøre det selv, andre må be en veterinær fra Mattilsynet om å utføre sertifiseringen.

Husk: det er ikke lov å flytte bier fra region C (der det er varroa) til region A eller B (med unntak av dronninger som under lupe er visuelt undersøkt for varroamidd).

Registrer bigården din på Mattilsynets sider. Vi ser det igjen; ved utbrudd er det utrolig viktig at Mattilsynet vet hvor bigårdene ligger for å kunne sette inn nødvendige tiltak raskt!

– Hvordan kan noe så lite lage så stor skade?

Birøkt
Birøkt og samfunnet

Sandra Bryne er en av to flinke studenter i biovitenskap som denne våren har praksis hos oss. Sandra beskriver jobben på labben hos Norges Birøkterlag, hvor en av hennes veiledere, Melissa Oddie, driver forskning på denne kjente midden. (FOTO: Melissa Oddie, Norges Birøkterlag)

– Blant bie-samfunn rundt om i verden sprer en liten 2 mm skapning seg. Den sniker seg inn blant biene og finner seg til rette i deres lille sekskantete ”rom”. Ens ”soverom”, slik som for oss mennesker, foretrekker gjerne bielarvene å ha for seg selv. Her ligger den luskende i bunnen av cellene og venter på det rette øyeblikket til å sette sine barn til verden. Denne ubudne gjesten er midden Varroa Destructor.

Slik starter student Sandra Brynes blogginnlegg om det hun lærer og arbeidet hun er med på i birøkterlaget. Her kan du lese hele det velskrevne blogginnlegget om den plagsomme varroamidden og håpet om å finne løsninger.

– Mine oppgaver på labben har vært å undersøke disse yngelprøvene for Varroa. I hvert ”soverom” finner vi bilarver i ulike livsstadier. Vi fastslår stadiet og teller antall midd hvis tilstede. I tillegg ser vi etter noe som kalles ”recapping”, som er en atferd hvor biene åpner og igjen forsegler celleåpningen, slik som vi åpner og lukker en dør. Her sjekker de tilstanden til bielarvene og lukker åpningen om disse er friske. Det undres på om dette er en av grunnene til motstandsdyktigheten i noen kolonier.

Folkeforskningsprosjekt på varroa

Birøkt
Birøkt og samfunnet

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene. Du inviteres til å bli med i folkeforskningsprosjektet.

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene og hvordan bestanden av varroamidd utvikler seg gjennom året og hvordan den påvirkes av varroabekjempelse. Resultatene vil brukes for å gi mer presise råd knyttet til når det er nødvendig å gjennomføre varroabekjempelse for å unngå skader på bifolkene. Studien gjennomføres som et folkeforskningsprosjekt hvor birøkterne deltar med data fra egen birøkt. Det skal gjennomføres et begrenset antall registreringer som formidles videre til prosjektledelsen gjennom en digital løsning.

Enhver birøkter med noe erfaring og minimum 3 bifolk kan delta i undersøkelsen. Gjerne med opptil 20 bifolk. Bifolkene som velges ut til være med i undersøkelsen skal stelles som normalt og enhver bekjempelse av varroa (kjemisk eller med biotekniske metoder) skal oppgis når dataene legges inn i datafila.

Her kan du laste ned mer informasjon om hva prosjektet går ut på, og melde deg som deltaker:

CSI-protocol-updated-2021_final.NO_nyhetsbrevLast ned

Mange midd i bifolkene dine? Behov for veterinær for å skrive ut resept? 

Birøkt

Flere birøktere er bekymret for varroa- situasjonen i kubene sine, og er redd for at mengden midd har økt som følge av en mild vinter i store deler av landet. Dersom dine bifolk har mye midd, kan det være en god ide å behandle dem med maursyre nå i sommer. Maursyre kan benyttes selv om det er yngel i kubene.

Bier er matproduserende dyr. Derfor gjelder samme regelverk for bier som for andre matproduserende dyr. Maursyrepreparatet; Apifor bee-hive solution, kan brukes i tillegg til oksalsyrebehandling mot varroamidd. Maursyrebehandlingen kan også brukes når det er yngel i kuben, og kan derfor benyttes om sommeren. Maursyrepreparat som skal brukes til honningbier er reseptpliktig, og må skrives ut av veterinær. Vi har derfor både avtaler med veterinærer over hele landet som vil være behjelpelig med å forskrive produktet, og med apoteker som vil skaffe preparatet.

Du som er medlem finner mer informasjon og listen over veterinærer på medlemssidene her.