Hvordan fungerer disse metodene i praksis under norske forhold? Med kort sesong, få hovedtrekk og et sammensatt sykdomsbilde kan feil bruk få større konsekvenser enn mange er klar over.

Denne artikkelen er skrevet av Marc Hillen som driver birøkt i Agder.

Et verktøy med dokumentert effekt

Yngelfjerning, altså å skape et yngelfritt bifolk i en periode, er en godt dokumentert metode for varroabekjempelse. Når det ikke finnes yngel, mister midden muligheten til å formere seg, og behandling kan gjennomføres langt mer effektivt. Flere studier viser at yngelfjerning kan fungere godt under kontrollerte forhold (Berry et al., 2023; Gregorc et al., 2017), men at konsekvensene kan bli mer alvorlige ved sen gjennomføring eller under økt belastning (Jack et al., 2020).

Når tiltaket gjennomføres riktig, gir det et effektivt vindu for varroabehandling og kan bidra til å redusere smittepresset før vinteren. Samtidig er dette avhengig av én avgjørende faktor: timing.

Små marginer i norsk birøkt

I norsk birøkt er marginene små. Vi har en kort sesong, og mange er avhengige av få og ofte korte hovedtrekk av nektar. Produksjonen av vinterbier skjer i et begrenset tidsrom i sensommeren, og det er nettopp disse biene som avgjør overvintringen.

Dette gjør at tidsvinduet for yngelfjerning er smalt. Tiltaket må gjennomføres tidlig nok til at bifolket rekker å bygge seg opp igjen – men sent nok til å ha effekt på varroa.

I praksis betyr dette at samme metode kan være trygg ett år – og risikabel i et annet.

Timing i praksis – behandling og fôring

I praksis henger yngelfjerning tett sammen med tidspunkt for varroabehandling og innfôring. For å lykkes må tiltaket gjennomføres slik at bifolket rekker å produsere sterke vinterbier etter inngrepet. Dette betyr at både varroabehandling og oppstart av fôring må være riktig timet i forhold til sesong og trekkforhold. Forsinkelser eller feil rekkefølge kan føre til at bifolket går inn i vinteren med for svake bier eller for høy sykdomsbelastning. I norsk klima kan forskjellen på riktig og feil timing være avgjørende for overvintringsresultatet.

Et mer komplekst sykdomsbilde

Samtidig må vi forstå at bifolk sjelden påvirkes av én faktor alene. I norske bigårder finner vi ofte en kombinasjon av varroa, virus og Nosema.

Varroa fungerer som en driver for virusinfeksjoner, samtidig som den svekker biene direkte. Dette kan føre til en forsterkende effekt der virusnivåene øker raskt i bifolket. Når flere belastningsfaktorer virker samtidig, kan utviklingen gå fra tilsynelatende stabil til rask kollaps på kort tid.

Nosema påvirker i tillegg bienes fysiologi, levetid og evne til å håndtere stress. Samspillet mellom disse faktorene er avgjørende for hvordan bifolket utvikler seg gjennom sesongen.

Nosema – ikke bare et vårproblem

Tradisjonelt har Nosema ofte blitt omtalt som et vårproblem. Men nyere data nyanserer dette bildet. En studie fra nordiske forhold (Sondell, 2021) viser at forekomsten av Nosema ceranae kan øke betydelig fra høst til vinter, der andelen infiserte kolonier i materialet økte fra om lag 16–50 % om høsten til 70–93 % om vinteren. Dette tyder på at Nosema ikke nødvendigvis er et problem som forsvinner utover sommeren, men snarere en belastning som kan forsterkes når bifolket svekkes.

Dette er et viktig poeng: Nosema følger ikke en enkel kurve – den påvirkes av stress, ernæring og generell bifolkshelse.

Hva menes med yngelfjerning – og egne erfaringer

Yngelfjerning handler i praksis om å bryte yngelproduksjonen for å skape et yngelfritt bifolk i en periode. Dette kan gjøres enten ved å fjerne yngel eller ved å hindre dronningen i å legge egg midlertidig.

Jeg har selv ikke praktisert yngelfjerning, men ble kjent med metodene rundt 2022 etter å ha mistet anslagsvis 50 % av egne bifolk, trolig knyttet til Nosema (Nosema ceranae). Erfaringen førte til at jeg satte meg grundig inn i både sykdomsbildet og aktuelle tiltak. Gjennom dialog med en større dronningprodusent i Polen ble jeg kjent med praktiske varianter, blant annet det som omtales som å «ringe dronningen», hvor eggleggingen begrenses i en periode.

Flere metoder er i bruk internasjonalt:

• Dronningburing (f.eks. Scalvini-bur): Dronningen holdes i et bur i ca. 3 uker, slik at ny yngel ikke produseres og bifolket blir yngelfritt.
• Isolator (rammebegrensning): Dronningen begrenses til 1–3 rammer slik at all yngel samles og kan fjernes eller behandles målrettet.
• Full yngelfjerning: All forseglet yngel fjernes fra kuben som et direkte inngrep. Felles for metodene er at de krever god timing, sterke bifolk og tilstrekkelige ressurser.

Når tiltaket møter virkeligheten

Yngelfjerning i seg selv ser ikke ut til å øke sykdomsnivåene direkte. Men tiltaket påvirker bifolkets struktur og styrke i en kritisk periode. Dersom inngrepet gjennomføres i et bifolk som allerede er belastet, kan resultatet bli at færre bier må håndtere et høyt sykdomspress, produksjonen av vinterbier svekkes, og evnen til å hente seg inn reduseres. Spørsmålet er ikke bare om metoden virker – men om bifolket tåler den.

Biologiske kostnader og helhet

Selv når tiltaket gjennomføres korrekt, kan det ha biologiske kostnader. Ernæring, immunforsvar og samlet belastning spiller en avgjørende rolle. Forskning viser at dårlig ernæring kan øke effekten av sykdommer, og at flere stressfaktorer sammen kan gi større konsekvenser enn hver for seg. Det er derfor ikke ett tiltak som avgjør utfallet – men helheten.

Kunnskap, praksis og ansvar

Et viktig spørsmål er hvordan kunnskap faktisk brukes i birøkten.

Mye av praksisen i dag bygger på erfaringsutveksling mellom birøktere. Det er verdifullt – men innebærer også en risiko. Metoder videreformidles ofte fra munn til munn, og kan gradvis endres. Viktige detaljer og forutsetninger kan forsvinne.

Som birøkter er jeg bekymret for dette. Jeg er ikke spesialist, men har gjennom mesterutdannelse ved University of Montana (2025) fått opplæring i å lese og vurdere forskning. Dette har gitt meg et annet perspektiv på hvordan fagkunnskap bør brukes i praksis.

Vi må i større grad oppsøke kvalitetssikret kunnskap – fra forskning, faglitteratur og kilder som faktisk dokumenterer det vi gjør.

Respekt for sjukdom og behov for samarbeid

Som birøktere må vi ha respekt for sykdommer og belastninger i bifolk. Med et klima i endring vil betydningen av dette trolig øke.

Samarbeid er avgjørende. Dette gjelder både sykdomsbekjempelse og avl. Arbeidet med å utvikle sterke og robuste bifolk forutsetter at vi jobber sammen og deler kunnskap på en faglig solid måte. Tiltak i én bigård påvirker ofte flere.

Når bør du ikke bruke yngelfjerning?

• Svake bifolk
• Høyt sykdomspress
• Sent i sesongen
• Manglende fôr eller pollen
• Usikker timing

Konklusjon

Yngelfjerning er et effektivt bioteknisk verktøy, men i norsk birøkt er handlingsrommet begrenset. Risikoen øker betydelig når tiltaket gjennomføres i bifolk som allerede er belastet av flere sykdommer, eller når timingen ikke er riktig i forhold til sesong og ressursgrunnlag. Metoden bør derfor brukes med presisjon, kunnskap og respekt for helheten i bifolkets helse.

Tilleggsressurs

For lesere som ønsker en mer visuell gjennomgang av samspillet mellom varroa, virus og Nosema, finnes det også en presentasjon tilgjengelig via QR-kode.

Se illustrasjon i prezi.com av Marc Hillen, hvorfor honningbier dør og hvordan vi kan forhindre det:

Illustrasjon i prezi.com, av Marc Hillen: Ernæring hos bier – nøkkelen til bihelse og overvintring:

Ill. av Marc Hillen

Artikkelen er skrevet av Marc Hillen, Mandal, Agder

Referanser (utvalg)

Berry, J. A., Delaplane, K. S., & Hood, W. M. (2023). https://doi.org/10.1093/jisesa/iead085

Di Pasquale, G., et al. (2013). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0072016

Forsgren, E., & Fries, I. (2013). https://doi.org/10.1111/1758-2229.12006

Gregorc, A., et al. (2017). https://doi.org/10.1007/s13592-017-0526-2

Jack, C. J., et al. (2020). https://doi.org/10.1093/jee/toz358

Pettis, J. S., et al. (2012). https://doi.org/10.1007/s00114-011-0881-1

Sagona, S., et al. (2022). https://doi.org/10.3390/insects13111025

Lund, A. B. (2026).Birøkteren, nr. 3

Sundby, C. (2026).Forberedelse til sommerbehandling mot varroa. Birøkteren, nr. 3