En stor ressurs for birøkt

Birøkt og samfunnet
Nyheter

Birøkter Terje Reinertsen gikk bort sist lørdag etter en tids sykdom. Generalsekretær Hilde Merete Øverby i Norges Birøkterlag vil vektlegge det unike mennesket og birøkteren som nå har gått ut av tiden.

Mottok Kongens fortjenstmedalje

-Terje Reinertsen har gått egne veier for å gjøre honningbiene i stand til å håndtere varroamidden uten medikamenter, noe som har gitt ny kunnskap til et internasjonalt birøktermiljø. For arbeidet med varroaresistente bier mottok Terje Reinertsen også Kongens fortjenstmedalje tidligere i år, sier hun.

Terje Reinertsen er godt kjent blant birøkterne for sitt mer enn 40 års lange engasjement for å fremme birøkt og biehelse. Norges Birøkterlags standpunkt er at om vi skal hjelpe biene å takle dagens og framtidas problemer må vi ha kunnskap om biene og legge til rette slik at de kan håndtere skadegjørere, som varroamidd, på en naturlig måte. Forskere fra flere steder i verden har vært hos Reinertsen og studert hans bier for å forstå hvordan det har seg at de klarer seg fint uten tradisjonell behandling. Norges Birøkterlag har et pågående forskningsprosjekt på Reinertsens bier, der biolog Melissa Oddie forsker på resistente bier og har fullført sitt doktorgradsarbeid om temaet. Reinertsens birøkt har også vært utgangspunkt for flere masteroppgaver og vitenskapelige publikasjoner som har vakt anerkjennelse internasjonalt.

Melissa, som er ansatt i Norges Birøkterlags sekretariat, har hatt rikelig med anledninger til å oppleve Terjes birøkt på nært hold, og her en av hennes refleksjoner:

What Terje could do with the bees looked like magic, when in truth, he was taking in hundreds of small pieces of information from each hive to assess its performance, a technique refined through decades of experience.

biolog og bieforsker Melissa Oddie

Ønsker å videreføre kunnskapen

-Norges Birøkterlag startet nylig et prosjekt for å forsøke å ta vare på og videreføre Reinertsens unike kompetanse og kunnskap om avl av varroaresistente bier, fortsetter Hilde. Vi håper å gjøre kunnskapen tilgjengelig for birøktere. Midler fra Sparebankstiftelsen DNB bidrar til prosjektet.
-Arbeidet blir utfordrende uten Terje, men vi skal gjøre vårt for at «Reinertsen-bienes» egenskaper skal videreføres, i samarbeid med Terjes kone, Anita Reinertsen, og miljøet i Nedre Romerike birøkterlag.

Les nekrologen i Aftenposten


Bildet i artikkelen er tatt sommeren 2023, av Hilde Merete Øverby, Norges Birøkterlag.

Utvikler smarte kuber

Birøkt
Nyheter

Sivilingeniøren Christophe Brod utvikler en løsning på det honningbienes store fiende, varroamidden. Franskmannen som kommer fra en birøkterfamilie hoppet av karrieren i telekom og er klare for å gjøre revolusjon i birøkten med Onibi-kuben.

Utvikler smarte bikuber med varme og overvåkning

Helt konkret utvikler Beefutures smarte bikuber, som skal bøte på middproblemet.
– Varroamidd tåler imidlertid ikke varme særlig godt. De dør for eksempel om det er veldig varme sommerdager, og man kjenner godt til middens varmetoleranse. Vi har derfor utviklet ny teknologi som varmer opp kuben til et nivå biene kan tolerere og støtte, mens midden dør, sier Brod.

Samtidig presiserer han at selv med varmebehandling vil man ikke bli kvitt midden helt, og med en stadig varmere klode og tidligere vår, har middens livssyklus blitt utvidet. Målet er derfor ikke å utrydde midden, men å greie å holde den i sjakk på et akseptabelt nivå.

Her kan du lese hele intervjuet med Christophe Brod, på Forskningsparkens nettside.

Faglig støtte fra Norges Birøkterlag

Fagkunnskap fra sekretariatet og erfarne birøktere har bidratt i innovasjonsprosessen, og flere Onibi-kuber brukes i feltforsøk sommeren 2023.

Les om Innovative kuber og andre prosjekter her https://norbi.no/prosjekter/

Foto: Angelique Culvin

Varroafunn i nye områder

Birøkt

Inntil det er endelig avklart om det er spredning til andre kommuner i den varroafrie regionen ber vi birøktere som skal kjøpe og selge bifolk være ekstra varsomme. Og det er god grunn til å minne på regelverket og på det sterkeste anbefale birøktere tiltak for å hindre spredning.

Norges Birøkterlag anbefaler:

Selv om du bor i et varroafritt område så sjekk egne bifolk for varroa! Varroamidd kan spres ved feilflukt, vandring, kjøp og salg, og et områdes status som «Varroafri» kan endres fra et år til et annet.

Bor du i region A eller B (varroafritt) og selger bier til andre, så dokumenter at du har undersøkt for varroa i inneværende sesong. Ingen har lyst til å være den som sprer varroa til nye områder!

Vi minner om regelverket:

Alle som skal selge eller flytte bifolk skal ha sertifisert bigården. Det betyr at bifolka skal ha blitt undersøkt for sykdommer og varroa (lovverket sier i.l.a. de siste to årene, det er her vi anbefaler å gjøre det årlig). Varroaundersøkelsen foretas ved å se etter varroamidd på diagnosebrettet, se Mattilsynets hjemmeside for informasjon. Birøktere som har gjennomført sertifiseringskurs kan gjøre det selv, andre må be en veterinær fra Mattilsynet om å utføre sertifiseringen.

Husk: det er ikke lov å flytte bier fra region C (der det er varroa) til region A eller B (med unntak av dronninger som under lupe er visuelt undersøkt for varroamidd).

Registrer bigården din på Mattilsynets sider. Vi ser det igjen; ved utbrudd er det utrolig viktig at Mattilsynet vet hvor bigårdene ligger for å kunne sette inn nødvendige tiltak raskt!

– Hvordan kan noe så lite lage så stor skade?

Birøkt
Birøkt og samfunnet

Sandra Bryne er en av to flinke studenter i biovitenskap som denne våren har praksis hos oss. Sandra beskriver jobben på labben hos Norges Birøkterlag, hvor en av hennes veiledere, Melissa Oddie, driver forskning på denne kjente midden. (FOTO: Melissa Oddie, Norges Birøkterlag)

– Blant bie-samfunn rundt om i verden sprer en liten 2 mm skapning seg. Den sniker seg inn blant biene og finner seg til rette i deres lille sekskantete ”rom”. Ens ”soverom”, slik som for oss mennesker, foretrekker gjerne bielarvene å ha for seg selv. Her ligger den luskende i bunnen av cellene og venter på det rette øyeblikket til å sette sine barn til verden. Denne ubudne gjesten er midden Varroa Destructor.

Slik starter student Sandra Brynes blogginnlegg om det hun lærer og arbeidet hun er med på i birøkterlaget. Her kan du lese hele det velskrevne blogginnlegget om den plagsomme varroamidden og håpet om å finne løsninger.

– Mine oppgaver på labben har vært å undersøke disse yngelprøvene for Varroa. I hvert ”soverom” finner vi bilarver i ulike livsstadier. Vi fastslår stadiet og teller antall midd hvis tilstede. I tillegg ser vi etter noe som kalles ”recapping”, som er en atferd hvor biene åpner og igjen forsegler celleåpningen, slik som vi åpner og lukker en dør. Her sjekker de tilstanden til bielarvene og lukker åpningen om disse er friske. Det undres på om dette er en av grunnene til motstandsdyktigheten i noen kolonier.

Folkeforskningsprosjekt på varroa

Birøkt
Birøkt og samfunnet

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene. Du inviteres til å bli med i folkeforskningsprosjektet.

Norges Birøkterlag deltar i en internasjonal studie hvor målet er å få bedre kunnskap om skadeterskelen for varroamidd i bifolkene og hvordan bestanden av varroamidd utvikler seg gjennom året og hvordan den påvirkes av varroabekjempelse. Resultatene vil brukes for å gi mer presise råd knyttet til når det er nødvendig å gjennomføre varroabekjempelse for å unngå skader på bifolkene. Studien gjennomføres som et folkeforskningsprosjekt hvor birøkterne deltar med data fra egen birøkt. Det skal gjennomføres et begrenset antall registreringer som formidles videre til prosjektledelsen gjennom en digital løsning.

Enhver birøkter med noe erfaring og minimum 3 bifolk kan delta i undersøkelsen. Gjerne med opptil 20 bifolk. Bifolkene som velges ut til være med i undersøkelsen skal stelles som normalt og enhver bekjempelse av varroa (kjemisk eller med biotekniske metoder) skal oppgis når dataene legges inn i datafila.

Her kan du laste ned mer informasjon om hva prosjektet går ut på, og melde deg som deltaker:

CSI-protocol-updated-2021_final.NO_nyhetsbrevLast ned