Som en følge av hovedmålsetningen ønsker vi å:

• Sikre friske honningbier
• Sørge for økt etterspørsel av produktene som honningbiene produserer
• Bidra til økt verdiskapning og matsikkerhet gjennom våre pollineringstjenester

Innspillene baserer seg på en klar forutsetning om at eksisterende produksjonstilskudd, tilskudd ved svikt i honningproduksjon, tilskudd til avløsing ved sykdom m.m. og tilskudd til avlsarbeidet videreføres som de er fra 2025.

Tiltak i prioritert rekkefølge:

Bærekraft: 1. Helsetjeneste for birøkten for å opprettholde og bedre helsestatus hos honningbier

Marked: 2. Videreføring og styrking av merkevarenøytral markedsføring (MatPrat)

Velferd/ rammevilkår: 3. Avløsertilskudd over 99 bifolk

1. Helsetjeneste for birøkten

Begrunnelse for kravet:
Norsk birøkt er, som alle andre husdyrproduksjoner, avhengig av friske dyr. God biehelse utfordres av flere ulike sykdommer og skadelige organismer som Nosema, Varroamidd og medfølgende virusinfeksjoner, åpen- og lukket yngelråte. I tillegg forventer vi at den beryktede skadegjøreren asiatisk geithams samt den parasittiske tropilaelapsmidden skal etablere seg i Norge. Vi registrerer et økende vintertap, (spesielt på Østlandet), noe som må sees i sammenheng med biehelsen og er til stor bekymring. I en medlemsundersøkelse gjennomført høsten 2025 oppga Norges Birøkterlags medlemmer at god biehelse var det viktigste satsningsområdet for Norges Birøkterlag.
Det er i dag ingen andre aktører som har en rådgivnings- eller helsetjeneste for honningbier, og Norges Birøkterlag har ønske om å ta ansvar for denne oppgaven. Vi kjenner næringen, innehar faglig kompetanse og vi har bred koordinerings- og prosjekterfaring. Vi har et stort nettverk av organisasjoner og myndigheter, og vi organiserer de fleste birøktere i Norge. (fortsetter.. Les begrunnelse for kravet i sin helhet i vedlagte fil nedenfor.)

Hovedelementene i prosjektet som leder fram til etablering av en helsetjeneste:

• Øke kompetansen hos birøktere. Utvikle et nytt opplæringskurs med fokus på kliniske ferdigheter for å oppdage meldepliktige sykdommer og parasitter.
• Utvikle et risikobasert overvåkingssystem og en beredskapsplan for nye parasitter og skadedyr.
• Lage nye anbefalinger og veiledere for forebyggende helsearbeid og sykdomsbekjempelse som svar på klimaendringer og ønske om å redusere sykdomrisikoen.
• Etablere Helsetjeneste. Organisere en strukturert helsetjeneste for birøkt, inkludert regionale rådgivere og knytte til seg lokale veterinærer
  Krav: 1,5 mill. kroner per år til prosjektet med etablering av helsetjeneste for bier Prosjektet finansieres gjennom omsetningsrådets regelverk på linje med flere andre helsetjenester i landbruket

Punkt 2: Videreføring og styrking av merkevarenøytral markedsføring

Begrunnelse for kravet:
Norges Birøkterlag fortsetter å fremme krav om en styrking av ordningen, fra 1,5 millioner til 3 millioner. Med dagens bevilgning har vi fått på plass en god start for merkenøytral informasjon gjennom Matprats kanaler (Opplysningskontoret for egg og kjøtt), men det er kostbart å lage materialet, og for at vi skal nå våre mål mener vi at aktiviteten må opp. Vi må øke antall kampanjer og frekvenser som viser norsk honning slik at vi treffer forbrukerne enda bedre og kan inspirere dem til å velge norsk honning, oftere. Merkenøytral markedsføring skal påvirke etterspørselen og ikke minst informere om verdien av å velge norske produkter fremfor importerte. For birøktnæringen i Norge er det avgjørende for rekrutteringen at våre norske produkter er etterspurte og verdsatt. Flere større næringsbirøktere nærmer seg pensjonsalder og nedtrapping, og næringen trenger nye birøktere som satser, også for å legge forholdene til rette for at det er nok honningbier til spesifikk pollinering av frukt- og bær for grøntnæringen. (fortsetter.. Les begrunnelse for kravet i sin helhet i vedlagte fil nedenfor.)
Krav: Øke tilskuddet fra dagens 1,5 til 3 millioner.

Punkt 3. Avløsertilskudd for ferie og fritid for næringsbirøktere

Begrunnelse for kravet:
Næringsbirøkt er en helårsaktivitet, med høy arbeidsbelastning om våren, sommeren og høsten. Større næringsbirøktere har en stor arbeidsbelastning i perioden mai til september med liten mulighet til å ta seg fri. Denne arbeidsbyrden er svært lite attraktiv og gjennomsnittsalderen på næringsbirøktere er høy. For å gjøre næringen mer attraktiv for nye generasjoner og øke rekrutteringen mener vi at en slik ordning vil være viktig. Vi ber derfor om midler til avløsertilskudd for ferie og fritid slik at næringsbirøktere kan leie inn ekstrahjelp for å ha anledning til å «hente seg inn» i løpet av sesongen. Det kan også være til hjelp til forefallende vintergjøremål for å kunne ta ferie.

Krav: Vi foreslår et avløsertilskudd på kr. 200,- per bifolk for røktere med 100 bifolk eller flere. Kravet er en ordning som vil omfatte en liten andel av birøkterne (ca 110 birøktere kan søke om et slikt avløsertilskudd) og bety en kostnad for staten på maksimalt 4.8 millioner kr.