Jordbruksforhandlinger 2025

Norges Birøkterlags innspill til jordbruksforhandlingene 2025.

Hovedmålsetting:

Opprettholde og utvikle birøkt i hele Norge – for dagens og fremtidens birøktere

Derav:

• Sørge for økt etterspørsel av produktene som honningbiene produserer
• Bidra til økt verdiskapning og matsikkerhet gjennom våre pollineringstjenester

Tiltak i prioritert rekkefølge:

  1. Videreføring og styrking av merkevarenøytral markedsføring (MatPrat), fra 1,5 mill NOK til 3 mill NOK
  2. Produksjonstilskudd for bifolktilskudd (kr. 1059)– konsumprisjustering
  3. Rådgivningstjeneste for bihelse
  4. Avløsertilskudd over 99 bifolk á kr. 200,-/bifolk

Tillitsvalgte fremmer innspillene

Det er Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag som fremmer birøkternes krav inn i jordbruksforhandlingene, og vi oppfordrer til bred front slik at lokallag møter bondelagene. 3. februar ble det holdt webinar for tillitsvalgte i Norges Birøkterlag med oppfordring om å fremme birøkternes krav på bondelagenes møter i tiden framover. Fra sentralt hold blir det møter med Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag.

Sau og bier for kystlyngen

Meningsytring: Et forslag i jordbruksoppgjøret om å øke slaktevekt på lam til 11.1 kg. Dette favoriserer lam som IKKE beiter i kystlyngheiene. De små spel- og villsauene som gjør seg så godt i dette kulturlandskapet, og som kan regnes som svært bærekraftige og et kjøttslag som faktisk kan produseres helt klimanøytralt, vil gi mindre tilskudd og bli mer uønsket hos slakteriene. La oss birøktere også fremsnakke de små sauerasene i årets jordbruksoppgjør.

Meningsytring av Vegard Helland, Hordaland Birøkterlag, 29.01.2025

Bakgrunn: Vestland Bondelag, i innledende samtaler om jordbruksforhandlingene ble det fremmet forslag om økt slaktevekt på lam til 11.1 kg. Det er litt på siden av vår (birøkteres) sak, men likevel veldig viktig for oss birøktere. 

Hva betyr dette for oss birøktere i kystnære strøk?

Jo dette favoriserer lam som IKKE beiter i kystlyngheiene. De små spel- og villsauene som gjør seg så godt i dette kulturlandskapet, og som kan regnes som svært bærekraftige og et kjøttslag som faktisk kan produseres helt klimanøytralt, vil vå mindre tilskudd og er mer uønsket hos slakteriene.

Dette er trist for vår søken etter bedre bevaring og forvaltning av dette menneskeskapte kulturlandskapet som kanskje er vårt største og beste karbonlager og viktig bidragsyter til en stor det av det norske honningutbyttet.

Vi må støtte opp under drift og produksjon av disse sauerasene som kanskje ikke er så produktive rent kjøttmessig, slik at vi får MER beite i kystlyngheiene og dermed bedre kystlyngheier å sette ut bikubene og høste den fantastiske kystlynghonningen. Dette bidrar til ivaretagelse av et rødlistet kulturlandskap. Kulturlandskap krever skjødsel fra mennesker i motsetning til naturlandskap som det ikke er ønskelig med menneskelig innblanding.

La oss birøktere også fremsnakke de små sauerasene i årets landbruksoppgjør.

Vegard Helland, Kystlyngfestivalen/ Hordaland Birøkterlag

Å satse mer på raser som kan nyttiggjøre seg lyngen i utmarksbeite, gavner miljøet, det bør gavne sauebønder og det gavner hvertfall oss birøktere. Jordbruksoppgjøret trenger å satse mer på miljø, her har de en gyllen mulighet til å satse mer på miljøet! La oss birøktere også fremsnakke de små sauerasene i årets landbruksoppgjør.

Færre sauer på beite i kystlyngheiene, mindre brenning av lyng, mindre attraktive områder å sette ut bikuber på lyngtrekk!

Vennlig hilsen
Vegard Helland, Kystlyngfestivalen / Hordaland Birøkterlag

Jordbruksforhandlinger 2022

Norges Birøkterlag har satt "Birøkt i hele Norges langstrakte land" som sitt hovedkrav, hvor økt kubetilskudd og nøytral markedsføring via opplysningskontorordning for honning, er virkemidlene som skal bidra til å nå dette målet.

Vi har blitt hørt av bondeorganisasjonene!

Vi er svært fornøyde over å bli hørt i jordbruksforhandlingene. Bondelagene inkluderte i sitt samlede krav til staten birøktnæringens hovedkrav. Norges Birøkterlag har satt «Birøkt i hele Norges langstrakte land» som sitt hovedkrav, hvor økt kubetilskudd og nøytral markedsføring via opplysningskontorordning for honning, er virkemidlene som skal bidra til å nå dette målet.

– Bondeorganisasjonene har forstått våre krav, og hvordan kravene sammen bidrar til å sikre birøkt i hele landet vårt, sier generalsekretær Camilla Larsen. Økt kubetilskudd gir birøkteren trygghet i dårlige år, og en markedsføringsordning hjelper næringen med avsetning på birøktens mest sentrale produkt; den norske honningen.

– Jordbruksoppgjøret er et langsiktig arbeid for styret og oss i sekretariatet. Samtidig er det viktig at våre medlemmer og tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag har informert på lokale møter i bondeorganisasjonene, snakket om birøkt og fremmet kravene våre. Det har også betydning at birøktere er medlem i bondelaget eller bonde- og småbrukarlaget.

Nå følger vi forhandlingene tett, og håper staten og forhandlingspartene blir enige om et jordbruksoppgjør som landbruket kan leve med.

Heier på landbruket

Birøkterlaget heier på bondeorganisasjonene som kjemper mot nedbygging av landbruk i Norge i en tid hvor vi hvor bør arbeide for økt selvforsyning. Landbruket opplever betydelig økte kostnader på sentrale innsatsfaktorer som strøm, drivstoff og kunstgjødsel, og samtidig krever mange at inntektsgapet til andre næringer må tettes.

Vi er helt avhengig av å påvirke på grasrotplanet for å nå opp hos bondeorganisasjonene, og mange birøktere har møtt opp på bondelagsmøter lokalt og talt birøktens sak. Dette gir gjennomslag, og vi takker alle tillitsvalgte og medlemmer som har bidratt til dette!

Camilla Larsen, generalsekretær
Økt bifolktilskudd

Kravet om økt bifolktilskudd bunner i at birøkt er en produksjon med store variasjoner i avling mellom år, og avlingen varierer mellom områder som følge av forskjeller i klima, jordsmonn og vegetasjon. Biene spiller en særdeles viktig rolle i økosystemet med hensyn til pollinering, og er også avgjørende med hensyn til spesifikk pollinering av jordbruksprodukter som frukt, bær og frøproduksjon av grønnsaker, kløver og lignende.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom MatPrat og Norges Birøkterlag

Hva kan Matprat hjelpe oss med? Et hovedmål for Norges Birøkterlag er å øke norskandelen av honning og andre biprodukter, og vi har derfor inngått en intensjonsavtale om profilering på Matprat.no’s portal. Gjennom historier, filmer, tekster skal vi påvirke forbruker til å kjøpe norsk honning. Portalen har 60 millioner unike treff på et år, og ca. 50 % av Norges befolkning er innom siden i løpet av et år. Oppsummert er dette en unik mulighet for å sette honning og andre biprodukt på kartet.


Se kravene fra Norges Birøkterlag 2022:

Se kravene som ble levert staten 27.04.2022:

Tilbudet fra staten: https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2022/statens-tilbud-vs-jordbrukets-krav