Blant medlemmene våre finnes det noen hundre personer som tar birøkten med større alvor. Her gjøres investeringer, det tas risiko. Hvordan tenker de proffe birøkterne? lurte vi. Så vi har pratet med noen, og stilt fire spørsmål.
Førstemann ut i Profftanker er Stig Rune Sagberg.
Navn: Stig Rune Sagberg
Alder: 58 år
Hvor: Stange på Hedmarken
Birøkt: Trappet litt ned, nå 200 bifolk.
Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg.
Stig Rune Sagberg
- Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
- Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
- Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
- Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?
I 2032
-Om 10 år har jeg nok fortsatt bier, om helsa holder. Men det blir ikke enklere å være birøkter, sier Stig-Rune, som har vært birøkter på heltid i nær 50 år, hvorav 25 år på heltid. – Trolig vil både sykdomssituasjonen med økende virusproblemer, og klimaendringene gi oss større utfordringer.
Markedsføring må til
-Det var en periode lite tilgang på norsk honning, og da fikk importhonningen innpass. Det er bra at Honningcentralen har hånd om det, men jeg ser at det er vanskelig å løfte salget av den norske honningen etter dette, sier birøkteren, som mener vi må fortelle folk om betydningen av norsk matproduksjon, og at det behøves nok bier til å pollinere. I Norge trenger vi økt matproduksjon for å bli mer selvforsynt.
Vi kan også fortelle mer om floraen vår som gir honningen spesielle smaker. Honning er veldig mangfoldig, det merker jeg veldig godt, sier Stig-Rune, som har bigårder innenfor et område på 2,5 mil, og slynger honningen plass for plass. Han smaker seg fra plass til plass, gjennom bringebær, løvetannhonning, tyttebærlyng og honningdugg-trekk, som kan variere veldig i smak og farge.
Ellers bør vi nok ha en offensiv for å heve kvaliteten på honningen. Det selges både kornet honning og honning med for høy vannprosent der ute. De lokale birøkterlagene bør hjelpe til med å lære bort dette håndverket. Honning med dårlig kvalitet er dårlig markedsføring, og en svært stor del av norsk honning selges direkte.
Klimaendringene skjer fort
Som birøkter er jeg veldig opptatt av naturen, og den har tidligere tilpasset seg klimaet over lang tid. Nå skjer utviklinga så fort! Det er mer vind, det stresser biene. Våren kommer tidligere og tidligere. Tidlig yngling er ikke bra, det gir mer varroa, det sliter på vinterbiene som må hente vatn og ikke rekker tilbake inn i kuben – vi finner de i snøen foran kuben. Sen vår gir best utvikling. Blåbærblomstringa kommer tidligere, den har lett for å fryse og da mister vi et viktig stimuleringstrekk. Villbringen er utsatt for vær. Ved barfrost tørker stenglene ut av sola, de mangler fukt i stengelen. I tidligere tiders snørike vintre hadde vi ikke dette problemet.
Men mildere klima er også positivt, ved at vi får 3-4 uker mer høst. Det er lettere å fôre inn biene i september.
Mine fokusområder
Jeg prøver alltid å drive kvalitetsbirøkt og optimalisere, sier Sagberg. Jeg har fokus på gode dronninger, som jeg bytter i snitt etter 2 år. De som viser seg dårlige etter 1 år byttes. De gode kan vare i 3 somre. Vurderingen gjør jeg mest på mengden yngel, jeg vil ha stor yngelproduksjon. Jeg fordeler også alderen i en bigård, jeg bytter ikke alle dronningene samtidig, jeg tror det er bedre å ha ulik alder.
For å holde middtrykket nede, behandler jeg med oksalsyre på høsten, og så prøver jeg å få til droneskjæring, selv om det er mye jobb. Jeg ser at det har effekt.
Jeg står for det grundige birøkterfaglige, og er ikke så opptatt av tekniske løsninger med slyngelinjer og sånt. Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg, sier Stig Rune.
En kortere versjon av Profftanker med Stig Rune Sagberg er å finne i aprilnummeret av medlemsbladet Birøkteren,3/2022.
På bildet: Stig Rune ved noen av sine "høyhus"(foto: privat).
