Spørreundersøkelsen om vintertap

Den årlige spørreundersøkelsen er nå åpen. Den handler om vinteroverlevelse 2025/2026 og gjøres i regi av det internasjonale forskernettverket COLOSS. Takk for at du besvarer denne innen fristen 31. mai.

Vi kjører vår årlige spørreundersøkelse, og setter stor pris på om du deltar. Dine data er verdifulle, uansett om utfallet etter vinteren har gått bra eller mindre bra.

I den årlige spørreundersøkelsen ønsker vi alle birøktere med, uansett størrelse og resultat etter vinteren. Statistikken gir et viktig kunnskapsgrunnlag.

Nytt i år er spørsmål om hvilken type vinterfôr du har brukt. Ellers handler spørsmålene også om geografisk plassering, bietype, varroaovervåking og -behandling og fôring som kan påvirke vintertapene.

Spørsmål om legemidler

Spørreundersøkelsen gjennomføres i mange land i samarbeid med det internasjonale forskernettverket COLOSS. Derfor er det mange av spørsmålene like mellom landene, og du blir spurt om bruk av en rekke midler mot varroa hvorav mange ikke er tillatt i Norge. Disse skal besvares på linje med øvrige spørsmål.

Nærmest mulig 1. mai

Undersøkelsen er åpen, og vi ber om at du rapporterer tilstanden i birøkten fra din gjennomgang som ligger nærmest opp til 1. mai. Vi vet det er geografiske forskjeller i Norge: noen er allerede i gang i mars/april mens andre må vente nesten til juni. Vi velger 1. mai for å få en oversikt som passer de fleste og som gjør at vi kan få svar på en standardisert måte. Du kan svare helt frem til 31. mai. De første resultatene fra spørreundersøkelsen publiseres i Birøkterens juli/augustnummer. Svarene gir oss statistikk som også har vist seg nyttig i forhandlinger med myndighetene, så vi håper du blir med!

Det tar fra 6-20 minutter å besvare spørsmålene, avhengig av størrelsen på birøkten din.

Foreligger både på norsk og engelsk.

Velg om du foretrekker å besvare spørreundersøkelsen på norsk eller engelsk.

Egen dokumentasjon

Tips: Etter innsending får du mulighet til å ta vare på dine svar ved å skrive ut eller lagre en pdf av svarene dine. Ta vare på det til egen dokumentasjon hvis du ønsker.

Til analyse etter vintertap

Mange birøktere med et betydelig vintertap henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet.

Mange birøktere med et betydelig vintertap 2020/2021 henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet. Det var interessant å se om det var spesielt mye virus i disse bifolkene. Virus kan kun påvises i levende materiale, så det ble tatt ut bier fra flere (så vidt) overlevende bifolk i bigårdene.


Vi undersøkte for de vanligste virusene vi finner i norske bigårder; Deformed wing virus (DWV), Black Queen Cell virus (BQCV) og sekkyngelvirus (SBV).

Mer om de vanligste virusene
  • Deformed wing virus (DWV) – kan gi akutt virussykdom dersom miljøforhold, håndtering og andre belastninger (varroa) er ugunstige.
  • Black Queen Cell virus (BQCV) –viruset er vanlige i norske bigårder, men vi har vanligvis ikke assosiert det med sykdom.
  • Sekkyngelvirus (SBV) – viruset kan gi sykdom etter ugunstig klimaperioder, for eksempel kuldeperioder på vår/forsommer.
Dette fant vi:

I den ene bigården viste analysesvarene svært mye DWV, i så stor grad at man kunne anta at det hadde klinisk betydning. Imidlertid viste analysene ikke så mye DWV i den andre bigården, og for de to andre virussykdommene ga analysesvarene positive svar (virus påvist), men ikke i så stor mengde at man forventer klinisk sykdom.

Som nevnt fikk vi ikke analysert biene i kubene som hadde gått ut gjennom vinteren, så vi vet ikke virusinfeksjonsgraden på disse. Det vi fikk ut av analysen av de overlevende bifolkene er at viruset er tilstede i bigårdene, men det er ikke klare sammenhenger mellom virusinfeksjonsgrad og svekkelse.

Vi har ikke ressurser til å sende mange slike prøver til analyse, men i år prioriterte vi dette for disse to bigårdene.