vintertap Arkiver - Norges Birøkterlag

Den årlige spørreundersøkelse åpner 1. mai. Den gjøres gjennom det internasjonale forskernettverket COLOSS. Vi håper du vil bidra og svare på undersøkelsen. Siste frist er 31. mai.

Vinteren går mot slutten og det er snart tid for å gjøre opp status for hvordan biene har klart seg gjennom vinteren. Vi kjører vår årlige spørreundersøkelse, og setter stor pris på om du svarer på denne. Dine data er verdifulle, uansett om utfallet etter vinteren har gått bra eller dårlig.

Spørsmålene omfatter ikke bare vintertap – bifolk som dør i løpet av vinteren. Det handler også om driftsteknikk, geografisk plassering, varroabehandling og næringstilgang som kan påvirke vintertapene. Spørreundersøkelsen gjennomføres i mange land i samarbeid med det internasjonale forskernettverket COLOSS, og hjelper oss å forstå årsakene til vintertap, ikke bare i Norge, men også på tvers av landegrenser.

Spørreundersøkelsen må besvares digitalt, og det tar fra 6-20 minutter å besvare spørsmålene, avhengig av størrelsen på birøkten din. Spørreundersøkelsen er åpen og vi ber om at du rapporterer tilstanden i birøkten fra din gjennomgang som ligger nærmest opp til 1. mai. Vi vet at det er geografiske forskjeller i Norge: noen er allerede i gang i mars/april mens andre må vente nesten til juni. Vi velger 1. mai for å få en oversikt som passer de fleste og som gjør at vi kan få svar på en standardisert måte. Spørreundersøkelsen er tilgjengelig fram til 31. mai. De første resultatene fra spørreundersøkelsen publiseres i Birøkterens juli/august nummer.

Egen dokumentasjon

Etter innsending får du mulighet til å ta vare på dine svar ved å skrive ut eller lagre en pdf av svarene dine. Ta vare på det til egen dokumentasjon hvis du ønsker.

Hjelpedokument til å ta med i bigården

Hvis du ønsker kan du laste ned og printe ut et hjelpeark som du kan ta med i bigården. Det gjør det lettere å huske til du kan logge deg på foran pc’en. Klikk for hjelpedokument i PDF

Du kan besvare undersøkelsen på engelsk eller norsk, her finner du lenke. De fleste besvarer undersøkelsen på 20 minutter. Vi gjør oppmerksom på at etter 1 time blir du kastet ut av undersøkelsen og må starte på nytt.

Klikk deg inn – undersøkelsen er åpen til 31.05.2024

Du har levert først når du klikker på LEVER SVAR. Takk for at du deltar i undersøkelsen!

HER KOMMER LENKE 1. MAI

Mange birøktere med et betydelig vintertap henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet.

Mange birøktere med et betydelig vintertap 2020/2021 henvendte seg til Norges Birøkterlag med spørsmål om hva årsaken kunne være. To birøktere som hadde utført systematisk varroatelling gjennom sesongen og som kunne dokumentere en betydelig varroainfeksjon i kubene forrige høst, fikk muligheten til analyser via Mattilsynet. Det var interessant å se om det var spesielt mye virus i disse bifolkene. Virus kan kun påvises i levende materiale, så det ble tatt ut bier fra flere (så vidt) overlevende bifolk i bigårdene.

Vi undersøkte for de vanligste virusene vi finner i norske bigårder; Deformed wing virus (DWV), Black Queen Cell virus (BQCV) og sekkyngelvirus (SBV).

Mer om de vanligste virusene

Deformed wing virus (DWV) – kan gi akutt virussykdom dersom miljøforhold, håndtering og andre belastninger (varroa) er ugunstige.
Black Queen Cell virus (BQCV) –viruset er vanlige i norske bigårder, men vi har vanligvis ikke assosiert det med sykdom.
Sekkyngelvirus (SBV) – viruset kan gi sykdom etter ugunstig klimaperioder, for eksempel kuldeperioder på vår/forsommer.

Dette fant vi:

I den ene bigården viste analysesvarene svært mye DWV, i så stor grad at man kunne anta at det hadde klinisk betydning. Imidlertid viste analysene ikke så mye DWV i den andre bigården, og for de to andre virussykdommene ga analysesvarene positive svar (virus påvist), men ikke i så stor mengde at man forventer klinisk sykdom.

Som nevnt fikk vi ikke analysert biene i kubene som hadde gått ut gjennom vinteren, så vi vet ikke virusinfeksjonsgraden på disse. Det vi fikk ut av analysen av de overlevende bifolkene er at viruset er tilstede i bigårdene, men det er ikke klare sammenhenger mellom virusinfeksjonsgrad og svekkelse.

Vi har ikke ressurser til å sende mange slike prøver til analyse, men i år prioriterte vi dette for disse to bigårdene.

Undersøkelse om vintertap