Profftanker med Vegard Helland

Birøkt
Nyheter

Vegard Helland er birøkter med 50 kuber og honningleverandør både gjennom Honningcentralen og eget salg. Han leverer også pollineringstjenester.

Spørsmål:

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?

Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?

Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?

Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Vegard Helland er en engasjert multikunstner, fylkesleder i Hordaland Birøkterlag, og trekker i trådene både for Vossamøtet og NM i honning. Her er hans svar:

Mye mer importhonning om 10 år
Jeg tror dessverre at det er vanskeligere om 10 år, med mye mer importhonning. Nå har vi aktører som kriger mot hverandre. Honningcentralen’s (HC) røktere står mot de som selger egen honning. Men det er ikke dumt for HC at jeg deler ut 10.000 smaksprøver til folk som tror de ikke liker honning. De får smaken, og plukker også med seg honning fra butikken neste gang.

Mens vi kriger, tar andre over markedet, sier han oppgitt. Andre enn oss, som selger billigere, bedre, de er tøffere og putter ting oppi honningen som forbrukerne vil ha. Hovedkonkurrenten til HC er ikke oss som selger selv, det er alle som kan ta inn utenlandsk honning.

Selge mer norsk honning
Jeg tror vi må bli større på eksport, med våre eksklusive nordiske smaker, sier Vegard. En annen sak er at markedsbudsjettet til HC ikke holder, og de er ikke tett nok på forbrukeren. Virkeligheten i dagens marked er at ting skifter fort. Da vinner gjerne de små og innovative.

Alle vi i birøktnæringen må jobbe mer strategisk med honningen, og gjøre den til en felles sak. Vi bør utvikle nye produkter, vise hvordan ulike blomster gir ulike smaker og opplevelser. Norske birøktere trenger å stå sammen og fortelle den samme historien: om de mange unike norske honningene, og om bienes betydning i naturen både som pollinatorer for landbruket og som del av det biologiske mangfoldet. Det er forbrukeren vi må vinne, det er de som skal etterspørre den norske honningen.

Kjempeproblem med lyngheiene
-De gror igjen med stor fart, og lyng erstattes med gress og buskas. Det er en naturlig konsekvens av mindre beitedyr. Sauene liker å beite på ung fersk lyng, derfor ble lyngheiene brent ned jevnlig. Det er også den unge lyngen som gir nektar, og når dyreholdet reduseres, drives det ikke brenning lenger. Her i Bergen hadde vi en kjempebrann i fjor, men det er tryggere med en kontrollert brenning, tidligere generasjoner har erfaring med hvordan det skal gjøres.

Travelt med flere trekk
Jeg jobber hardt for å ta ut de sortshonningene som jeg har grunnlag for, sier Vegard foran årets sesong. Jeg bruker helkasse yngelrom, og alt over det er halvkasser. I Hardanger høster jeg vårhonning, så høster jeg honningen fra villbringebær. Deretter kan det bli lind. Her har vi både lind og parklind. I 2021 fikk vi ikke noe nektar av parklinden, men den vanlige linden ga noe innover i fjordene.

Mitt problem er at trekkene går over i hverandre. Etter pollineringen blir det å hurte og sturte videre. På lyngen er viktig å følge med, der er det lite annet som biene kan trekke på. Jeg kan høste mye med flytende klokkelynghonning, den blomstrer like lenge som den vanlige lyngen.

En kortere versjon av Profftanker med Vegard Helland står på trykk i medlemsbladet Birøkteren nr. 7 (september) 2022.

Profftanker med Vivian Stølen

Birøkt
Nyheter

- Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene. Dette er oppfordringen fra Vivian Stølen.

Vivian Stølen, Grimstad, 67 år, har 80 bifolk sammen med mannen (tidligere 300).

  • Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
  • Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
  • Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
  • Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?
Bra om folk spiser mer honning

Om vi får folk i Norge til å spise mer honning, da kan vi ha det bra som birøktere også om 10 år.

Utfordre en kokk!

Vivian har en enkel men effektiv metode for å vinne nye kunder over til honningen: – Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene.

Flytende honningen en trend

I vårt område er det mulig å høste skogsbærhonning, sier Vivian i Grimstad. Blåbæra blomstrer allerede i april her. Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det kan bli mulig å få tak i den. En må jo ha sterke kuber tidlig, gjerne slik at bifolket står på 2-3 kasser. Skal vi kanskje vandre på pollentrekk i mars-april ned til kysten, der selje og andre tidlige planter blomstrer først. Så skiller det en uke eller to innover i landet, oppover i skogen der blåbæra er. Et annet alternativ er å slå sammen to kuber? Ta vare på dronningene som blir tatt ut, de kan bli ekstra bifolk eller reservedronninger til senere. – Jeg tror vi må utvikle og teste nye driftsteknikker for å lykkes med sortshonningen, sier Vivian.

Jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.

Vivian Stølen
Ansvar for insektene

Jeg og mannen min har erfart selv at vi får mer honning per kube, når vi reduserer antallet kuber f.eks. fra 20 til 10 i én bigård. Hvordan vet vi om de 20 kubene påvirker andre insekter? Jeg ønsker å vite mer sikkert hvordan birøkt skal kunne drives bærekraftig, og ønsker det nye prosjektet til Norges Birøkterlag velkommen.

For egen del er jeg endelig pensjonist og kan fokusere på det som er gøy! Så min utfordring til meg sjøl nå er inseminering av dronninger. Jeg har holdt på med det tidligere, men har hatt en pause på 10-15 år. Vi har buckfast, og med inseminering kan vi velge farslinjen, lage nye kombinasjoner, og kunne velge nye dronninger ut fra det.
Ellers er jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.

Og etter 40 år er Vivian Stølen heller ikke utlært, sier hun.

En kortere versjon av Profftanker med Vivian Stølen står i Birøkteren nr. 5  (juni) 2022.

Profftanker med Eilif Ramberg

Birøkt

- Håper at birøkt er mye det samme om 10 år, og at vi klarer å drifte med de forholdene vi har og ha mulighet til lønnsom birøkt, med lite sykdomspress på biene, og med naturen vår, sier Eilif, som er i oppbyggingfase.

Andre birøkter ut i serien «Profftanker» er Eilif Ramberg
Alder: 39 år
Hvor: Steinkjer
Birøkt: Honningprodusent, 100 bifolk – er i oppbyggingsfase.

  1. Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
  2. Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
  3. Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
  4. Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Vi som birøktere har en kjempejobb å gjøre for å bli mer synlige i landbruket. Vi er usynlig i dag!

Eilif Ramberg

Uro kan ødelegge

Håper at birøkt er mye det samme om 10 år, og at vi klarer å drifte med de forholdene vi har og ha mulighet til lønnsom birøkt, med lite sykdomspress på biene, og med naturen vår, sier Eilif, som er i oppbyggingfase. Uro blant birøkterne kan føre til at vi ødelegger for oss selv, resultatet kan bli danske tilstander med dumpingpriser på honning.

Den krema honningen opp på pallen igjen

Vi er i et generasjonsskifte av honningspisere. Den eldre generasjon bruker honning på skiva og tar ei skje hver morgen. For de unge er det enkelt å klemme på flaska, og den flytende honningen har sin plass, men vi må også løfte den norske krema honningen tilbake på plass.
-Jeg har hatt med folk i butikken som peker på boksen og tror den inneholder en sukkerblanding, sier han. Vi må få forbrukeren til å forstå verdien av den norske honningen igjen, og for å få det til, trengs kunnskap om hva honning er. Jeg tror opplysningskontorordning kan være god hjelp, for å markedsføre norsk honning generelt.

Pollinering et argument for å velge norsk. For noen kundesegmenter teller det at man hjelper norsk landbruk og matproduksjon når en kjøper norsk honning.

Fascinert av faunaen

Etter at jeg ble birøkter for 5 år siden har jeg blitt mer oppmerksom på blomstringstid. Der jeg bor er det 2 mil ned til sentrum. Vårutviklingen hos meg ligger én uke etter, det er utrolig mye som skiller på den vesle avstanden. Birøkteren på Steinkjer er ikke blitt bekymra for klimaendringene ennå, men registrerer rare fenomén, som vinteren 2021 da de hadde 14 dager med 10-12 plussgrader i januar. Da var han på plass og etterfora, og det gikk bra.

Er i oppbyggingsfase

Jeg bygger meg opp som birøkter nå og produserer avleggere for egne bigårder. Jeg kjøpte nye bifolk i 2021, og avlet fram nye dronninger av de. Jeg gikk fra 40 til 100 kuber i fjor, og skal lage 30-50 nye i år. Så har han produksjonslokale, og ny helautomatisk slyngelinje fra Swienty, dette er mitt fokus i år.
Jeg leter stadig etter forbedringer med tankanlegg, lagringsmuligheter, og ønsker meg mer informasjon om hjelpemidler for HMS, løft, frakt fra A til B, og effektivisering av drift.

Ellers mener jeg vi som birøktere har en kjempejobb å gjøre for å bli mer synlige i landbruket. Vi er usynlig i dag! Vi bør markere oss ovenfor bondelaget og småbrukarlaget som sitter med mye påvirkningskraft ovenfor myndighetene. Yrkesbirøkterne er viktig for landbruket, og vi må vise hvorfor.

En kortere versjon av Profftanker med Eilif Ramberg er å finne i mainummeret av medlemsbladet Birøkteren,4/2022. 
På bildet: Birøkter Eilif Ramberg(foto: privat).

Profftanker med Stig Rune Sagberg

Birøkt
Birøkt og samfunnet

Blant medlemmene våre finnes det noen hundre personer som tar birøkten med større alvor. Her gjøres investeringer, det tas risiko. Hvordan tenker de proffe birøkterne? lurte vi. Så vi har pratet med noen, og stilt fire spørsmål.

Førstemann ut i Profftanker er Stig Rune Sagberg.
Navn: Stig Rune Sagberg
Alder: 58 år
Hvor: Stange på Hedmarken
Birøkt: Trappet litt ned, nå 200 bifolk.

Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg.

Stig Rune Sagberg
  1. Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
  2. Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
  3. Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
  4. Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?





I 2032





-Om 10 år har jeg nok fortsatt bier, om helsa holder. Men det blir ikke enklere å være birøkter, sier Stig-Rune, som har vært birøkter på heltid i nær 50 år, hvorav 25 år på heltid. – Trolig vil både sykdomssituasjonen med økende virusproblemer, og klimaendringene gi oss større utfordringer.





Markedsføring må til





-Det var en periode lite tilgang på norsk honning, og da fikk importhonningen innpass. Det er bra at Honningcentralen har hånd om det, men jeg ser at det er vanskelig å løfte salget av den norske honningen etter dette, sier birøkteren, som mener vi må fortelle folk om betydningen av norsk matproduksjon, og at det behøves nok bier til å pollinere. I Norge trenger vi økt matproduksjon for å bli mer selvforsynt.





Vi kan også fortelle mer om floraen vår som gir honningen spesielle smaker. Honning er veldig mangfoldig, det merker jeg veldig godt, sier Stig-Rune, som har bigårder innenfor et område på 2,5 mil, og slynger honningen plass for plass. Han smaker seg fra plass til plass, gjennom bringebær, løvetannhonning, tyttebærlyng og honningdugg-trekk, som kan variere veldig i smak og farge.





Ellers bør vi nok ha en offensiv for å heve kvaliteten på honningen. Det selges både kornet honning og honning med for høy vannprosent der ute. De lokale birøkterlagene bør hjelpe til med å lære bort dette håndverket. Honning med dårlig kvalitet er dårlig markedsføring, og en svært stor del av norsk honning selges direkte.





Klimaendringene skjer fort





Som birøkter er jeg veldig opptatt av naturen, og den har tidligere tilpasset seg klimaet over lang tid. Nå skjer utviklinga så fort! Det er mer vind, det stresser biene. Våren kommer tidligere og tidligere. Tidlig yngling er ikke bra, det gir mer varroa, det sliter på vinterbiene som må hente vatn og ikke rekker tilbake inn i kuben – vi finner de i snøen foran kuben. Sen vår gir best utvikling. Blåbærblomstringa kommer tidligere, den har lett for å fryse og da mister vi et viktig stimuleringstrekk. Villbringen er utsatt for vær. Ved barfrost tørker stenglene ut av sola, de mangler fukt i stengelen. I tidligere tiders snørike vintre hadde vi ikke dette problemet.





Men mildere klima er også positivt, ved at vi får 3-4 uker mer høst. Det er lettere å fôre inn biene i september.





Mine fokusområder





Jeg prøver alltid å drive kvalitetsbirøkt og optimalisere, sier Sagberg. Jeg har fokus på gode dronninger, som jeg bytter i snitt etter 2 år. De som viser seg dårlige etter 1 år byttes. De gode kan vare i 3 somre. Vurderingen gjør jeg mest på mengden yngel, jeg vil ha stor yngelproduksjon. Jeg fordeler også alderen i en bigård, jeg bytter ikke alle dronningene samtidig, jeg tror det er bedre å ha ulik alder.





For å holde middtrykket nede, behandler jeg med oksalsyre på høsten, og så prøver jeg å få til droneskjæring, selv om det er mye jobb. Jeg ser at det har effekt.





Jeg står for det grundige birøkterfaglige, og er ikke så opptatt av tekniske løsninger med slyngelinjer og sånt. Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg, sier Stig Rune.





En kortere versjon av Profftanker med Stig Rune Sagberg er å finne i aprilnummeret av medlemsbladet Birøkteren,3/2022. 
På bildet: Stig Rune ved noen av sine "høyhus"(foto: privat).